RolvS

En sånn stripping-anordning kunne vel flyte ved siden av bellyen på et vis?

Gleder meg til neste

Litt apropos... En kar jeg fisket med i helga hadde hos forhandler fått anbefalt SA MPX - som i følge SA er en half-size heavy - i klasse #6 for sin nye og relativt raske #5’er. Med noen strofer om «lade disse nye raske stengene» på kjøpet. Det fungerte (selvsagt) helt greit, og ettersom eieren ikke hadde fisket voldsomt lenge er det supergreit med litt overlining for ekstra feedback. Det er vel her, da, diskusjonen blir litt spennende: Er denne nye raske stanga egentlig en sekser? Eller er snøret egentlig et femmersnøre? (Har med vilje utelatt stangspesifikasjoner...

Litt relatert til Runes post, kan jeg avsløre at jeg i dag tok årets første stillevannstur inn i Aurskog Hørlands dype skoger, fra klokka tolv til fem. Jeg så ikke noe til noen andre forum-medlemmer, men masse dansefluer, ingen døgniser, totalt tre vak og ellers absolutt ingenting å skrive hjem om. Grattis med kongefisk, Rune!

I tillegg til hva Tore til slutt påpeker her, er den beste løsningen på snøreproblematikken å ha nok stenger i forskjellige klasser, slik at man alltid har en stang som passer det nye snøret...

Hvem lager linene for LTS, Guideline, Vision, Loop? (Vet Airflo lager noen av Guideline-tingene - polyurethan er vel en giveaway - men ikke alle?)

Grattis Truls! Har ikke kommet meg ut selv enda - og å grunn av hvordan 'omkringliggende forhold' ser ut nå, kan det ta en stund før det skjer...

I enhåndsuniverset har nok livet blitt enklere ja. Har myst litt på klassifisering av switch-stenger. Der er vel kaoset størst? Noen bruker tohåndsversjonen av AFTM (som er logiskt da det tross alt er entohåndsstang,) noen er klassifisert etter enhånds (som er logiskt fordi den skal kunne brukes som enhånds) og noen - guideline er vel i denne campen(?) - bruker noe midt i mellom(som er logiskt, fordi det da blir snittet av en og tohånds... Og da har vi ikke begynt å snakke om skagit enda.

Vi trenger ikke dra helt til Rio Grande. GL Presentation i klasse #5 har 8.8m klump som veier 11g. Etter AFTM-standarden[1] er dette snøret ett sted mellom #6 og #7. Fario er ikke så ulik - 12g over 10m. Har ikke lyst til å kappe fario-linene mine, så vanskelig for meg å si hva de første 10yards veier. Ikke noe galt i det - linene er litt overvektige, og du drar ikke mye mer vekt med overheng og mer ute av ringene sammenlignet med hva som skjer med et DT snøre. I «gamledager» husker jeg stenger merket med to lineklasser. En for DT og en for WF. 6/7 sto det fx på den første stanga mi (en Lamiglass jeg brakk på første tur.) WF-snørene er blitt tyngre, og stangprodusentene har gått over til å bruke bare én merking. Alt passer, johoo! Blir det mer eller mindre forvirrende, dette, om stangprodusentene droppet AFTM-klassifisering og heller oppga gram/grain-vekt? [1] Semirandom link om AFTM standarden: http://www.sexyloops.com/beginners/lesson2/aftm.shtml

2004 er jo en liten stund siden. Hva har endret seg siden da? Har f.x. kastelengden en femmer-stang designes for endret seg? (Yelllwstone Anglers rod-shootouts bruker lengdene 25ft - 45ft - 70ft - den siste 21.noen meter - som kriterier. Snører stemmer ofte(re?) dårlig med AFTM-standarden - en femmerklump på ti meter fra Guideline veier fort 12 gram for eksempel (Presentation - 8.5m, Fario - 10m.)

Hadde gleden av å bli guidet gjennom Sid av Andreas Andersson på Skogmuseet ved Elverum under fluefiskedagene i dag. Stor stas! Veldig hyggelig kar. Nå trenger jeg bare binde ett par hundre til, så blir det bra...

Tenkara til under tollgrensa på ebay (denne er 360.)

Blir spennende å høre hva du finner Jarle!

Handlet F3W med ekstra spole en gang rett før jul. Har samme erfaring som Jarle. Grei skuring, levert på posten med sporing på billigste alternativ. Me happy camper (og Danielsson-eier.)

Jeg ble gjort oppmerksom på at fjellsport har noen og, men det ser ut som de kanskje pumper ut det de har igjen? (veldig grom pris) https://www.fjellsport.no/catalogsearch/result/?q=cortland

Hvorfor fører «ingen» Cortland fluesnører? Skitt fiske har noen liner i noen få klasser, men ellers er det langt i mellom gitt! (Første lina mi var cortland 333 DT #6. Den var knallgul ) Litt trist at ingen fører 333 for eksempel - grei line til halve prisen av hva resten koster...

Kjapp kikk i et vann jeg ikke har vært før i helga. Kun kort tid igjen nå. Til tross for is har veien dit blitt mye kortere... Så helt forgjeves var det ikke.

Jeg røyk også på en medium McLean på Camp Villmark. Jeg er dog fortsatt litt bekymra for om den er stor nok for de digre fiskene jeg ser for meg å få.

Siste FF&FT faktisk. Leste på flyet i dag tidlig... Fin artikkel! Howard Croston virker definitivt som en duganes fluefisker... (Greit blad, selv om artiklene i bladet framstår som litt «sponset» ) Og rosa kulehoder er bare gromt å ha i boksen! Her er vårens work-in-progress:

Den butikken jeg besøkte, hadde bare disse over. Men sist jeg var innom fant jeg noen mindre; disse: http://panduro.com/nb-no/products/smykker-accessoirer/perler/rocaillesperler/perlemiks-sma-rocailleperler-311778 De fungerer nok til en «orntlig» glass bead buzzer - men jeg kjøpte ikke. Feiga rett og slett ut.

There are three kinds of lies: lies, damned lies, and statistics. Jeg skal ikke vurdere i hvilken grad utvalget er riktig eller ikke, men jeg kan driste meg til å påpeke hvordan tallene sannsynligvis bør leses; grafen er angitt som prosent pr år. Altså, av alle to-ords kobinasjoner hentet fra utgivelser i 1985, gis andelen «fly fishing.» Spiller liten rolle at det ble publisert færre bøker i 45 enn i 85 - tallene er relative til alle bøkene som ble gitt ut samme år og for et gitt ord-par kan det gjerne være høyere frekvens i 45...

Google books er et corpus av «all engelskspråklig litteratur.» (selvsagt ikke alt, men veldig mye...) Tallene reflekterer hvor populært (evt lukrativt) det var å _skrive_ om fluefiske, relativt til annen litteratur, over tid. Og det ser ut som det hadde en oppsving - ordene «Fly fishing» - akkurat rundt år 1900. Frekvensen er ikke på samme nivå igjen før i år 2000. Dette kan være på grunn av indekserings- eller tellemetode, eller så var det faktisk skrevet mere (relativt sett) om fluefiske rundt år 1900 enn resten av de siste 200 årene. Mer analyse trengs for å slå fast hva som er tilfelle, fx fra en alternativ kilde. Dersom det siste er tilfelle, hadde det vært veldig interessangt å vite hva grunnen var.

Oi, takk for deling! I de dataene er det jo grei support for at fluefiskegenet «hopper over» en generasjon (Noe jeg ikke har bedre referanser til enn et sleivspark fra Lars Nilssen i «to i Norge ved to av dem.») Selvsamme Nilssen skriver i boka Øretten om regnbueørettens eksplosjonsartede utvikling på østkysten av USA rundt 1900. Ettersom statistikken er fra bøker, kan det være en sammenheng der? Flere bøker om temaet på grunn av økt «ressurstilgang»? Vel så spennende å se den jevne stigningen fra åttitallet! Hvorfor har det vært så lukrativt å skrive bøker om fluefiske (eller bøker hvor det er naturlig å skrive om fluefiske?)

Naturtro steinflue.

Inspirerende @jak! Går igjennom samme fase her, med en sjuåring som er bestemt på å prøve fluefiske til sommeren. Kanskje en slik tenkara stang er verdt en test før vi starter med snelle osv. En kjapp sjekk på ebay gav mange forslag.