Gå til innhold

Bånngjedda

Members
  • Innlegg

    911
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av Bånngjedda

  1. Det var da voldsomt, skævvens. Ikke særlig hyggelig. Synes du skal dokumentere bedre det du mener vi skal ta til ettertanke og slutte å skyte fra hofta mot folk som sannsynligvis er langt mer kvalifiserte enn deg når det gjelder helse og matsikkerhet
  2. Er nok dessverre fortsatt ganske ille. Fra Miljødirektoratet juli 2014: Innsjøene i undersøkelsen ble valgt ut med tanke på at det ikke er direkte utslipp av forurensning til innsjøen. Forurensningene kommer derfor først og fremst fra langtransportert luftforurensning. Gjedde, abbor over 25 cm, og ørret og røye over 1 kg bør ikke spises mer enn én gang i måneden, i gjennomsnitt. Gravide og ammende bør unngå disse fiskeslagene helt. http://www.miljostatus.no/Tema/Ferskvann/Miljogifter_ferskvann/Tungmetaller-i-innsjoer/ Triste greier...
  3. Nei, jeg (han) tok nok ikke feil, men jeg skulle vel skrevet "der i elva hvor han var". Han fikk et par av dem og de var små :-)
  4. Joa, det er nok bedre med 10 enn 20 grader, men spørsmålet var egentlig hvordan dette kan skje uten noe særlig værendring. Det må jo være omveltning i vannmassene i Storsjøen som er grunnen...
  5. Hei, en kompis er i Rena nå og målte 10 grader i vannet i dag tidlig. for to dager siden ble det målt 20! Jeg vet at vindretningen skal ha mye å si for om overflatevann eller bunnvann blir presset sørover og ned i Rena. Men i følge grafen har vinden vært relativt stabil i det siste. Vannstanden har også vært ganske jevn, med bare noen cm opp og ned de siste dagene. I går kveld var det nesten ikke vårfluer å se og bare beskjedent spinnerfall med stort sett småharr som respondenter. Noen som har noen teorier? Marius
  6. Kan være H. fuscogrisea. Tidspunkt, størrelse, farge og bakvinge ser ut til å stemme bra...
  7. Se der, ja. Sånn er det å være blind Jeg hadde nesten gitt opp dette... Takk! Marius
  8. Hei, når jeg trykker på "vis nytt innhold", så kommer kun de diskusjonene hvor jeg selv har deltatt opp. Er det et annet triks for å vise nye innlegg siden sist jeg var innom? Marius
  9. Tråden begynner kanskje å bli gammel, men kom over denne da jeg skal hjelpe en kompis med å lage automatisk persienneåpner: http://www.dx.com/p/high-torque-10rpm-12v-dc-geared-motor-91624 I tillegg trenger du en 12V DC-omformer.
  10. Det er godt:-) Ser at det faktisk ikke er så uvanlig at den tar seg opp i ferskvann: Its habitats include estuaries, lagoons, coastal waters, and rivers http://en.m.wikipedia.org/wiki/European_seabass
  11. Høres merkelig ut... Sikker på at det ikke var Stamsild? http://nn.m.wikipedia.org/wiki/Stamsild
  12. Hvis tekstfeltet du skriver i mister fokus (f. Eks hvis du kommer borti touch padden), så er det standardfunksjonalitet i alle nettlesere at backspace sender deg en side tilbake
  13. Hei, jeg har en kompis som sier nesten det samme som deg - hvert år
  14. Ja, det er risikosport, men jeg tror de fleste gjør det likevel En artig obeservasjon fra St, Hans-helgen: Det blåste helt vanvittig innimellom, men vi fant et stritt strekke uten altfor mye påvirkning fra vinden. Vi satt i forsterstilling bak hver vår stein og hakket tenner, mens vi observerte at det klekket aurivillii jevnt og trutt. Men det var for lite til at fisken begynte å vake ordentlig. Nå og da kom det noen skikkelige vindgufs og da riflet overflaten seg selv på denne strømsterke strekka. Ved hvert vindgufs så poppet det opp store flak med aurivilli. Når det ble "stille" igjen så klekket det igjen bare sånn jevnt og trutt. Utover dagen kom vindrossene stadig tettere og dermed klekket det flak med aurivilli som begynte å overlappe. Det var etter hvert nok til at fisken begynte å vake, og en av de heftigste aurivilliiklekkingene jeg har opplevd var et faktum. Kompisen min ble belønnet med en feit og flott fisk på 1,5, jeg en på kilon, og vi fikk flere rett i underkant. Kanskje det ikke først og fremst er regnet som gjør at døgnfluene klekker, men at det rifler på overflaten? Mønsteret var i alle fall helt tydelig. Ved hver vindrosse spontanklekket det i store mengder. Elva hadde vi for oss selv, da godklekkingen og vakfesten startet kl 15 på søndagen og de fleste hadde gitt opp og dratt hjem (bl.a. en kompis som dro 14:30). Kompisen som dro hjem tidlig trodde meg ikke da jeg ringte og fortalte om bonanzatilstandene. Han forlangte bildebevis. Sendte ham et par MMSer. Jeg fikk aldri noe svar Moralen må være; forlat aldri elvebredden selv om det ser aldri så mørkt ut
  15. Hei, det er nok ikke for tidlig, men avhenger nok litt av vannstanden, men det ser ut som den er glimrende nå. Jeg hadde 55m3/s på Nervold i uke 26 for noen år siden og det virket veldig gunstig. En del døgnis og fine, vakende fisk langs land http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0151.00015.000/uke.gif
  16. Generelt godt med døgnfluer i Vefsna, næringsrik og god pH. På sørsiden av Stillelva går det en vei helt inntil elva, men den egner seg best for bil med god bakkeklaring. Fin fisk alle steder jeg har stukket hodet ut gjennom vegetasjonen, men litt følsom for vannstand. Er ikke sikker på når vannet blir blakket, men etterhvert som snøen i fjellet smelter bort, så blir et par av sideelvene melkefarget, derav navnet til en av dem; Melkeelva. Oppover i Susendalen er nok ikke problemet like stort. Flott og vill elv verdt å få med seg før laksen evt. slipper til igjen.
  17. 2150g, 58 cm, K-faktor ca 1,1
  18. Enig i at det ikke dekker alt, men den dekker nok veldig mye. Sliter kanskje litt på buzzer-, streamer- og tsjekkerfronten (og kanskje på de særeste vårflueklekkingene). Det skal nevnes at han kompisen var litt mer enn snittet innbitt på sine gode dager. Han tvinget nærmest fisken til å ta flua, uten at jeg helt skjønte hvordan det fungererte. Tar noen på seg jobben, i vitenskapens tjeneste, å kun fiske med Superpuppan denne sesongen? De skal se slik ut: strl 20-10, oliven bakkropp med lilla thorax. Grizlyhackle. Så gjør du opp regnskapet mot kompisene dine i november og poster erfaringene her på forumet. Garanterer deg en litt annerledes sesong og du skal ikke se bort i fra at du noen ganger må ned i kjelleren for å hente motivasjon. Men hva gjør man vel ikke i vitenskapens tjeneste. Jeg skulle gjerne bidratt, men jeg fisker så lite at jeg aldri ville oppnådd statistisk signifikans. Dessuten har jeg noen høytfytende duns alá Herman jeg må teste ut
  19. NetjoN: Nja, vil ikke en strukket overflatespenning egentlig tåle mindre, sånn teoretisk sett? SuperDry dip er notert, blir vel en tur på Nordisk før helgen. Tom: Joda, det er jo greit nok at fisken sannsynligvis oftest ønsker seg en klekker. Men når jeg binder en tørrflue vil jeg gjerne at den imiterer en flue oppå vannfilmen, så får jeg hele binde en klekker hvis jeg ønsker dét i tillegg I praksis er det jo veldig praktisk hvis fisken tar til takke med en halvdrukna dun, da. Jeg har en kompis som mener at han kun trenger én flue i forskjellige størrelser: Superpuppan. Den dekker alt fra vårfluer, spent spinnere og klekkere. Men det er jo litt kjedelig da... -Marius
  20. Det er veldig vanskelig å sette døgnflueklekkinger i system, men de liker høy luftfuktighet og regn. Likevel; når alt stemmer så sitter man ofte på bredden og sier til kompisen "Hvorfor klekker det ikke nå?" Etter 20 år med forsøk på å sette dette i system har jeg ikke kommet så mye lenger... Parametre: vanntemperatur, døgngrader/årssnitt, batometertrykk, luftfuktighet, lufttemperatur? (ja, hvordan vet døgnisene det...), syklus (slik som smågnagere), pH, vannstand osv osv. Noen år sier man at klekkingene bare "brenner ut". Det blir ikke noe særlig. Om dette er kun pga dårlig vær eller om det er dårlig vær i forbindelse med dårlig syklus (på linje med "ikke smågnagerår") vet jeg ikke. Min regel for å treffe sånn noenlunde: 1. Lær deg når de forskjellige artene pleier å klekke (Sulphurea kan klekke i mai i små vassdrag, mens Rena kan ha gode klekkinger i juli) 2. Legg på noen dager (før gutset jeg alltid på at klekkingene var i gang litt tidligere, hvis forholdene var gode. Veldig ofte bommet jeg. Nå har jeg lite tid å bruke...) 3. Flytt deg i vassdraget (2 km lenger opp kan det være en lokal klekking) 4. Ha alternativ plan (skal du i et stort vassdrag, så se deg ut noen mindre sidevassdrag f.eks) 5. Reis fra vinden (Over vannskillet kan det være helt andre forhold samme dag. Små klekkinger på vindstille dager kan gi store opplevelser ) Vil en tidlig vår ha påvirking på klekketider? Tja, noen tidlige år med tidlige vårer har det ikke hatt noen som helst innvirkning. Andre år (som i år) med veldig tidlig vår og mild vinter på østlandet har f.eks vulgataen vært ca 1 uke tidligere enn normalt i vannene jeg har bommet på (jmf "Legg på noen dager" Jeg skulle på klekketur og fant ut at spinnerfallene allerede stort sett var over...) Min erfaring er at tidlige vårer kanskje fører til litt mindre intense klekkinger. Sene vårer kan gjøre at ting eksploderer når forholdene stemmer. Innvirkning på klekkestart: vet altså ikke, men jeg observerer at nordover i Norge har du ofte tidligere klekkinger i elver som kommer fra magasiner hvor det slippes bunnvann. Teorien er at nymfene modnes raskere i 3-4 graders vintervann enn i temperaturer nærmere null (døgngrader). Lenger sør i landet kan det kanskje virke motsatt? Husk også at tidlig på året (juni) kan vanntemperaturen variere med 5 grader samme døgn i ikke-regulerte vassdrag. Maks vanntemp er gjerne rundt 23-tiden på kvelden. Disse varme dagene med veldig varierende vanntemp har jeg stort sett hatt dårlige klekkinger. Men vet ikke om det er noen sammenheng med den varierende vanntempen. Kanskje var det klar himmel og lav luftfuktighet? I en del år ble klekkeinfo fra Hemsila mer eller mindre spredd som universelle sannheter i miljøet ("Aurivillien klekker mellom kl. x og y"). Jeg traff en gjeng i Rena som mente at det som klekket så ut som aurivillii, men kunne ikke være det, siden et nesten var midtnatt I juni har jeg opplevd døgnflueklekkinger til alle døgnets tider i f.eks Midt-Norge. Noen baetisklekkinger har kun skjedd om natta, osv. Ikke lett detta her
  21. Flotte fluer, Hermann! Jeg har ikke så veldig mye tid til å eksperimentere lenger, men jeg ser for meg at de fluene står langt mer naturlig på vannet. Nå får jeg jo fisk på parachute også, så det ser ikke ut som ørreten bryr seg nevneverdig. Men kanskje i de aller kinkigste situasjonene er det lurt å prøve "samme flua", bare med tradisjonelt nedklippet hackle... Halen er nok viktig, ja. Men i front synker flua fortsatt godt ned i filmen. Ingen stor nyhet (visste jo dette fra før), men artig å bli minnet på hvor dypt den faktisk flyter. Hvorfor har parachute tilsynelatende blitt mer populært enn klassisk hackle? Jeg synes ikke de er lettere å binde og jeg synes de er en dårligere imitasjon. Kan det være fordi du dekker klekkerfasen og dun-fasen med samme flue, tro...
  22. Jeg er ingen mester bak bindestikka, men fluene funker. Jeg satt sammen med sønnen min og bandt fluer her om dagen og han ville se hvordan de så ut på vann. Vi fylte en ren kopp med rent vann fra springen og slapp fluene oppi. Jeg var ganske overrasket over hvor tungt disse fluene flyter, så jeg bandt opp en flue til med mer "nedoverpekende" parachute. Slapp oppi, samme resultat. Jeg tørket fluene og duppet de i en sånn permafloat-lignende væske (etiketten er borte), tørket de igjen og slapp flua. Liten forbedring, men fløyt fortsatt tungt i filmen. Prøve så å sette inn en av de andre fluene med noe gel, blåste litt på dem og prøvde igjen. Fortsatt sank kroppen til flua nesten 2/3 ned i vannet. Er det virkelig slik!? Jeg begynte å fable om klassisk hackle og fluer høyt på filmen igjen. Husker at jeg likte veldig godt en variant som Andre Brun hadde, en aurivillii med klassisk hackle (hvis jeg ikke husker feil). Artig hvis noen har noen tips eller erfaring rundt dette. Bryr fisken seg? Tar den parachutes som klekkere? Flua var bundet slik: 16 krok Tiemco 101 krok(ikke helt sikker, men 16-krok 1xf krok i alle fall) Fiber fra hackle som haletråder Super fine water proof dry fly dubbing Grade 1 Grizly-hackle CdC-vinge -Marius Edit:skriveleifer
  23. Dette finnes det nok ingen fasit på. Nicco (flue.no) tok en ørret i juni med en rusten gammel dobbeltkroka flue fra sesongen før Sent from my HTC One S using Tapatalk 4
  24. Bånngjedda

    ?

    Hva med 14 skagit da? Finner ikke skala høyere enn 12 :-)
  25. Bånngjedda

    ?

    7+7+2=14 Sent from my HTC One S using Tapatalk 4
×
×
  • Opprett ny...