Gå til innhold

Noe er ikke riktig!


Ruffen

Anbefalte innlegg

Duverden dette tok av. Må bare for ordens skyld få minne om at reirplyndring er strengt forbudt. Og joda Ruffen, de hekker her (om du da tenker på sørøstkysten av Norge).

Bestanden på våre kanter har de siste 10 årene omtrent hatt en dobling per år. Blir mye skarv av det og de finnes fra fjord til fjell. En skarv setter til livs snaut 500 gram fisk per dag skal vi tro danske undersøkelser. I sjøen har jeg funnet mest ål og bergnebb i dem men de er jo generelle fiskespisere så de tar vel det som er tilgjengelig. Bergnebbbestanden har forøvrig også økt kraftig i samme perioden ikke alltid så lett å bli klok på dette. Det hevdes at skarv i enkelte elver som ligger nær hekkekolonier kan ta 2/3 av utvandrende laks-/sjøørretsmolt. Så det er opplagt at det å øke jaktpresset på denne arten kan være ønskelig. Jeg har tilogmed hørt havforskningsinstituttet ta til orde for ekstreme tiltak som det å stikke hull på egg.

Rent etisk må man likevel spørre seg hvilken rett vi evt. har til selvtekt i forhold til å forhindre noe som på alle måter må kunne sies å være en naturlig spredning av en art?

Mvh

Rolf JF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Gjest Vindknuten

Naturen er på en eller annen måte alltid i balanse uansett hvor skjevt det ser ut for oss tobeinte.

Joda den er tidsriktig den der. Har vært dårlig latin lenge med predator bekjempelse.

Jeg vil hevde det motsatte, naturen er aldri i balanse, den er stadig i endring. Men litt hjelp har den fått, minken feks kom med båt på første klasse fra amerika.

I det store og hele får naturen stadig mer "hjelp" som regel utilsiktet eller beregnet opp mot økonomiske vurderinger. Men nevnes litt målrettet "hjelp" i form av predatorkontroll så skal naturen ordne alt selv, selv om vi tukler med alt annet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturen er på en eller annen måte alltid i balanse uansett hvor skjevt det ser ut for oss tobeinte.

Min teori: Da tareskogen på Sørlandet begynte å forsvinne for 10-12 år siden forsvant også mye av småfisken som søkte skjul i tarebeltet. Terner og måker søker mat i øvre vannlag og spiser småfisk som nå er sterkt redusert. Dermed har også bestanden av makrellterne, fiskemåke, sildemåke og gråmåke gått kraftig tilbake. Mellomskarven som kommer sørfra fisker på en helt annen måte. Skarven dykker flere 10-talls meter og plukker fisk på helt andre dyp enn de tradisjonelle sjøfuglene våre. På slike dyp er det nok fremdeles småfisk som skarven vet å finne.

De gamle hekkeplassene har blitt liggende brakk. Dermed har skarven rykket inn som ny hekkeart på Sørlandet. Det som er trist er at mangfoldet og spesialistene forsvinner og blir erstattet med enfold og tilpasningsdyktige generalister. :'(

Vil nå påstå at ei gråmåke er en langt større generalist en skarven. I evelusjonen har alltid spesialistene bukket under mens generalistene har klart seg på grunn av sin tilpassingsevne. Kan ikke se at skarven er en utpreget generalist.

At naturen er i balanse uannsett er en påstand jeg ikke er helt enig i. Vi mennesker legger litt for mye på den ene siden av vekta for å kunne kalle det balanse etter min mening. Jeg forstår filosofien din men jeg ikke enig i at det er balanse.

Måka og skarven har som du sier ikke kjempet om maten eller hekkeplasser så jeg kan ikke se at en tilbakegang av måker og terner kan stimulere frem en større bestand av skarv. Hva med fredningen i danmark og andre land? Det er jo der de kommer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duverden dette tok av. Må bare for ordens skyld få minne om at reirplyndring er strengt forbudt. Og joda Ruffen, de hekker her (om du da tenker på sørøstkysten av Norge).

Bestanden på våre kanter har de siste 10 årene omtrent hatt en dobling per år. Blir mye skarv av det og de finnes fra fjord til fjell. En skarv setter til livs snaut 500 gram fisk per dag skal vi tro danske undersøkelser. I sjøen har jeg funnet mest ål og bergnebb i dem men de er jo generelle fiskespisere så de tar vel det som er tilgjengelig. Bergnebbbestanden har forøvrig også økt kraftig i samme perioden ikke alltid så lett å bli klok på dette. Det hevdes at skarv i enkelte elver som ligger nær hekkekolonier kan ta 2/3 av utvandrende laks-/sjøørretsmolt. Så det er opplagt at det å øke jaktpresset på denne arten kan være ønskelig. Jeg har tilogmed hørt havforskningsinstituttet ta til orde for ekstreme tiltak som det å stikke hull på egg.

Rent etisk må man likevel spørre seg hvilken rett vi evt. har til selvtekt i forhold til å forhindre noe som på alle måter må kunne sies å være en naturlig spredning av en art?

Mvh

Rolf JF

Er den observert hekkende rundt Kr,sand? Og som jeg påpekte tidligere så er det nok best å følge loven.

Grunnen til at jeg maser om dette er at jeg synes det hadde vært interesant og at jeg aldri har sett hekkende skarv.

Jeg er en del på sjøen så det er i grunnen litt rart jeg ikke har sett skarven hekke hvis den gjør det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturen er på en eller annen måte alltid i balanse uansett hvor skjevt det ser ut for oss tobeinte.

Min teori: Da tareskogen på Sørlandet begynte å forsvinne for 10-12 år siden forsvant også mye av småfisken som søkte skjul i tarebeltet. Terner og måker søker mat i øvre vannlag og spiser småfisk som nå er sterkt redusert. Dermed har også bestanden av makrellterne, fiskemåke, sildemåke og gråmåke gått kraftig tilbake. Mellomskarven som kommer sørfra fisker på en helt annen måte. Skarven dykker flere 10-talls meter og plukker fisk på helt andre dyp enn de tradisjonelle sjøfuglene våre. På slike dyp er det nok fremdeles småfisk som skarven vet å finne.

De gamle hekkeplassene har blitt liggende brakk. Dermed har skarven rykket inn som ny hekkeart på Sørlandet. Det som er trist er at mangfoldet og spesialistene forsvinner og blir erstattet med enfold og tilpasningsdyktige generalister. :'(

Vil nå påstå at ei gråmåke er en langt større generalist en skarven. I evelusjonen har alltid spesialistene bukket under mens generalistene har klart seg på grunn av sin tilpassingsevne. Kan ikke se at skarven er en utpreget generalist.

At naturen er i balanse uannsett er en påstand jeg ikke er helt enig i. Vi mennesker legger litt for mye på den ene siden av vekta for å kunne kalle det balanse etter min mening. Jeg forstår filosofien din men jeg ikke enig i at det er balanse.

Måka og skarven har som du sier ikke kjempet om maten eller hekkeplasser så jeg kan ikke se at en tilbakegang av måker og terner kan stimulere frem en større bestand av skarv. Hva med fredningen i danmark og andre land? Det er jo der de kommer fra.

Vindknuten: Sa jeg at jeg var imot predatorkontroll ???

Og så videre:

Frode: Hvis du ser på skarv og gråmåke, så er gråmåka utelukkende en sjøfugl, mens skarven påtreffes langt inn i landet i mindre innsjøer. Tror aldri jeg har sett gråmåke lenger inn i innlandet enn Kristiansand Dyrepark. I så måte er skarven en generalist. Enig? Jeg er ikke uenig i dette med ubalanse. Saken er vel den at naturen søker å komme i balanse selv også når den er i ubalanse. Dermed tettes "hull" i økosystemet på en eller annen måte - av en eller annen art. Artene reagerer på ytre faktorer. Rypene reagerer f.eks. på predatorpress. Lite press kan bety store kull. Stor rypebestand betyr igjen vekst i predatorbestandene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi nok litt mer på linje banditten :)

Anbefaler å lese linken jeg la ut i forrige innlegg.

Jeg synes den er god.

http://www.jaktogfiske.net/id/1192

Glem for all del ikke avsnittet under bildet av fluefiskeren

Ja det var interesant. En ting er helt sikkert jeg skal ut og leite grundig til våren.

Her tror jeg vi må følge med. Kansje begynne og jakte litt igjen.

Til dere som har kunnskaper om dette. Er ikke skarven ganske stasjonær? Jeg vil ikke ha fem skarv rekende rundt med hylende tarmer i et av godvannene mine. Lurer på om det hjelper å skyte de. Kommer vel bare nye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarv er skumle saker og det har kanskje blitt alt for mye av dem. Jeg har lest mye i engelske blader og der har bestanden eksplodert rundt reservoarene. Sikkert fordi at de har gitt fuglene gode oppvekstforhold med massive utsettinger av regnbue. Jeg synes det virker som om det generelt har blitt mindre avskyting/regulering av dyr/fugler som anses for å skape skjevheter i balansen. Det virker som om de som jakter i langt mindre grad "pleier" like godt som før da de tok slikt mer på alvor. Jeg har aldri sett skarv før jeg i sommer så en på settefiskanlegget. Da fikk jeg skikkelig frysninger. Ikke nok at vi skal stri med en alt for stor bestand av hegre... Men heldigvis, jeg har ikke sett den mer enn den ene gangen. Hegre derimot ser jeg alt for ofte og det tar tydligvis aldri slutt på dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hørt om registrerte hekkebestander rundt Kristiansand. Man må huske på at storskarven hekker i kolonier og derfor vil du ikke finne tilfeldige par hekkende selv om du er mye ute Ruffen. Vi snakker ikke om mange kolonier på sørlandskysten, men de som er har vokst raskt siden slutten av 1990-tallet.

Generellt synes jeg synes det er relativt uvitenskapelig å gi skarven skylden for det som har skjedd med fiskebestandene langs sørlandskysten. Skarvene som hekker her er for en stor del trekkfugler og 80-90% av dem oppholder seg bare i våre farvann i 4-5 måneder i året.

Ad måker Flybandit så er det nok riktig det du sier om gråmåka, men se på svartbaken og fiskemåka, de finner man også nesten helt til høyfjellet.

Når det gjelder jakt så finner jeg skarven relativt grei å jakte på. Finner man en god trekklokalitet kan man skyte relativt mange på hver tur. Ikke synes jeg de er de spesiett hardskutte heller selvom noen hevder det. ihvertfall ikke dersom man skyter dem i luften, på vannet er jo alle fugl hardskutte.

Rolf JF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er mye Hegre. Jeg får nok et litt falskt inntrykk av bestanden der jeg bor. Hvordan er den generelle bestanden av hegre nå?

Trond: Du trenger ikke argumentere som en skolelærer. Nei jeg er ikke enig i at skarven er en typisk generalist. Den har etablert seg i flere habitater silk som generalistene gjerne gjør men den er vel en spesialist når det kommer til føde.

Gråmåke var et dårlig eksempel ja skulle heller sagt fiskemåke. Gråmåka finner du flest av på søppla. Fiskemåke har jeg sett på besseggen.

Og måkene eter jo alt fra nyfødte negerbarn til traktorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hørt om registrerte hekkebestander rundt Kristiansand. Man må huske på at storskarven hekker i kolonier og derfor vil du ikke finne tilfeldige par hekkende selv om du er mye ute Ruffen. Vi snakker ikke om mange kolonier på sørlandskysten, men de som er har vokst raskt siden slutten av 1990-tallet.

Generellt synes jeg synes det er relativt uvitenskapelig å gi skarven skylden for det som har skjedd med fiskebestandene langs sørlandskysten. Skarvene som hekker her er for en stor del trekkfugler og 80-90% av dem oppholder seg bare i våre farvann i 4-5 måneder i året.

Ad måker Flybandit så er det nok riktig det du sier om gråmåka, men se på svartbaken og fiskemåka, de finner man også nesten helt til høyfjellet.

Når det gjelder jakt så finner jeg skarven relativt grei å jakte på. Finner man en god trekklokalitet kan man skyte relativt mange på hver tur. Ikke synes jeg de er de spesiett hardskutte heller selvom noen hevder det. ihvertfall ikke dersom man skyter dem i luften, på vannet er jo alle fugl hardskutte.

Rolf JF

Er vel ingen her som skylder på noe som helst i vannene langs sørlandskysten? Bekymret for hva som kommer er kansje mer rette ordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er mye Hegre. Jeg får nok et litt falskt inntrykk av bestanden der jeg bor. Hvordan er den generelle bestanden av hegre nå?

Trond: Du trenger ikke argumentere som en skolelærer. Nei jeg er ikke enig i at skarven er en typisk generalist. Den har etablert seg i flere habitater silk som generalistene gjerne gjør men den er vel en spesialist når det kommer til føde.

Gråmåke var et dårlig eksempel ja skulle heller sagt fiskemåke. Gråmåka finner du flest av på søppla. Fiskemåke har jeg sett på besseggen.

Og måkene eter jo alt fra nyfødte negerbarn til traktorer.

Jeg vet ikke hvordan totalen er med hegre, men det er for mye å se her jeg bor. De finnes i svært mange vann, uten at de er noen stor trussel der. Det er verre med bekkene som de plyndrer. Jeg har ganske god tilgang på hegrefjør, lovlig skutt også. Tipper vi tar 10stk pr. år i anlegget og det minker ikke... Slitsomme kryp som stresser fisken volsomt...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

får håpe snart isen legger seg i vannene nå, da må jo skarven forsvinne fra vannene.

får ligge klar til våren med børsa ruffen :)

er jo skarv oppe i bygglandsfjord, og det er jo jaggu nærmere 10 mil fra sjøen!!

Vi får følge loven trond :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt om skarvejakt:

Det er riktig at skarven beskattes lite og jeg tror det er flere grunner til det. For det første er sjøfugljakt komplisert i den forstand at man må ha tilgang til båt på en tid da de fleste båter ligger på land. Kort jaktidsramme. Det er ofte dårlig vær i den aktuelle perioden. Det er få steder det er tillatt å sitte og poste. Reglene for hvordan motorbåt kan nyttes under jakten er også utformet på en måte som vanskliggjør jakten. Feks er det slik at du kan ta motorbåten ut på et tillatt skjær og rigge deg til, men skulle du være uheldig å skyte en som falt ned på vannet (det gjør de gjerne) så har du ikke lov til å hente den med motorbåten. Til sist er det mange som synes at skarv som mat ikke er allverden.

RJ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hørt om registrerte hekkebestander rundt Kristiansand. Man må huske på at storskarven hekker i kolonier og derfor vil du ikke finne tilfeldige par hekkende selv om du er mye ute Ruffen. Vi snakker ikke om mange kolonier på sørlandskysten, men de som er har vokst raskt siden slutten av 1990-tallet.

Generellt synes jeg synes det er relativt uvitenskapelig å gi skarven skylden for det som har skjedd med fiskebestandene langs sørlandskysten. Skarvene som hekker her er for en stor del trekkfugler og 80-90% av dem oppholder seg bare i våre farvann i 4-5 måneder i året.

Ad måker Flybandit så er det nok riktig det du sier om gråmåka, men se på svartbaken og fiskemåka, de finner man også nesten helt til høyfjellet.

Når det gjelder jakt så finner jeg skarven relativt grei å jakte på. Finner man en god trekklokalitet kan man skyte relativt mange på hver tur. Ikke synes jeg de er de spesiett hardskutte heller selvom noen hevder det. ihvertfall ikke dersom man skyter dem i luften, på vannet er jo alle fugl hardskutte.

Rolf JF

Er vel ingen her som skylder på noe som helst i vannene langs sørlandskysten? Bekymret for hva som kommer er kansje mer rette ordet.

Nei nå misforsto du meg, jeg tenkte mest på nedgangen i torskebestanden som mange prøver å gi skarven skylden for. Det føler jeg er for dårlig dokumentert.

I innlandsvannene er jeg som deg mer usikker på hva som egentlig er problemet, men nå det blir endel av dem i gytebekker og elver for laks og sjøørret er jeg mer bekymret.

RJ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt om skarvejakt:

Det er riktig at skarven beskattes lite og jeg tror det er flere grunner til det. For det første er sjøfugljakt komplisert i den forstand at man må ha tilgang til båt på en tid da de fleste båter ligger på land. Kort jaktidsramme. Det er ofte dårlig vær i den aktuelle perioden. Det er få steder det er tillatt å sitte og poste. Reglene for hvordan motorbåt kan nyttes under jakten er også utformet på en måte som vanskliggjør jakten. Feks er det slik at du kan ta motorbåten ut på et tillatt skjær og rigge deg til, men skulle du være uheldig å skyte en som falt ned på vannet (det gjør de gjerne) så har du ikke lov til å hente den med motorbåten. Til sist er det mange som synes at skarv som mat ikke er allverden.

RJ

??? ??? Er du sikker på det siste? At du ikke kan hente de i sjøen. Høres veldig rart ut rolf. Dette har jeg aldri hørt før.

Skarvejakt kan være latterlig enkelt når du finner de rette plassene og har det rette været. Har skutt mengder under rette forhold. Vi leverte til fiskebrygge før.

Fikk 35 kr skarven ;D Hold nesten til bensin til båten ;D. Tror neppe du får levert lengre.

Når det gjelder kjøttet så legger jeg det i en bolle og heller over kulturmelk og setter det i kjøleskapet et par dager. Heller av melken, vasker kjøttet og koker det lenge.

Minst et par timer i sausen. Da blir det veldig bra, ikke mange som hadde gjettet på sjøfugl tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er sikker på det siste. Bakgrunnen for at det er slik er at folk ikke skal kunne påberope seg ettersøk når de skyter fra motorbåter.

Edit: Regelen er at motorfartøy ikke kan benyttes under jakten, og henting av skutt vilt er en del av jakten. Motorbåten kan dermed altså (i teorien) ikke benyttes før alle fuglene ligger på land og jakta dermed kan regnes som avsluttet.

Ellers er jeg enig i oppskriften din men vil gjerne føye til at nøkkelen til suksess er at fuglen gjøres opp raskt etter den er skutt og at alt fett fjernes. Er det ungfugl (hvite i brystet) kan de greit steikes uten å gjennomgå melkekuren din, synes jeg da :)

Mvh

RJ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vindknuten

Kan alt for lite om fugler generelt og kystarter spesielt. Ønsker ingen art utryddet men denne mellomskarven bekymrer meg.

Spesielt eksplosiviteten i bestandsøkningene enkelte steder, også fordi den ikke har vett til å holde seg på kysten  ;)

 

Har vansker med å se at Norge har ett spesielt artsansvar for mellomskarv.

Ett par spørsmål til de av dere som har mer interesse og ikke minst kunnskap om fugler.

Jeg ser at Mellomskarv er definert som en underart (sinensis) og ikke som egen art, betyr dette at storskarv og mellomskarv forvaltes under ett her hjemme?

Ett til. Siden de hekker i kolonier, har de da ett ganske omfattende næringssøk? Geografisk omtrent hvor stor radius i km fra kolonien kan de hente mat fra?

Skarv i Rena 2008

Har aldri sett mer enn en og en, men har snakket med flere som har sett opp til fire samtidig, også hørt om observasjoner i S Osa.

[attachimg=1]

post-0-13949869634359_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan alt for lite om fugler generelt og kystarter spesielt. Ønsker ingen art utryddet men denne mellomskarven bekymrer meg.

Spesielt eksplosiviteten i bestandsøkningene enkelte steder, også fordi den ikke har vett til å holde seg på kysten  ;)

 

Har vansker med å se at Norge har ett spesielt artsansvar for mellomskarv.

Ett par spørsmål til de av dere som har mer interesse og ikke minst kunnskap om fugler.

Jeg ser at Mellomskarv er definert som en underart (sinensis) og ikke som egen art, betyr dette at storskarv og mellomskarv forvaltes under ett her hjemme med?

Ett til. Siden de hekker i kolonier, har de da ett ganske omfattende næringssøk? Geografisk omtrent hvor stor radius i km fra kolonien kan de hente mat fra?

Skarv i Rena 2008

Har aldri sett mer enn en og en, men har snakket med flere som har sett opp til fire samtidig, også hørt om observasjoner i S Osa.

Mellomskarv er bare en underart ja og forvaltes etter de samme retningslinjer som storskarven. Når det gjelder næringssøkets geografiske rekkevidde vil det opplagt variere med om fuglende er hekkende eller ikke hekkende men vi snakker jo uansett om mange kilometer om ikke mil vil jeg tro. Har også registrert at storskarven har blitt et vanligere syn i Rena. De første single fuglene så jeg vel for 6-8-10 år siden, men de har blitt vanligere ja.

RJ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 35 år siden var skarven kun tilstede på en liten vinnomsust klint i Nordjylland, kaldet Skarveklinten - såvidt jeg husker.

Vi børn fra København var villt fasinerte over denne fremmedartede fugl.

Idag - ca. 15 år etter fredningen - finnes skarv i hele Danmark.

Jeg fisker lite i Mattrup Å. Et lite sideløb til Gudenåen.

På en strækning af Gudenåen har en skarvkoloni etablert sig og på 6 måneder udryddet al fisk i området.

Vi fik sidste år lov til at skyde 40 skarv men trods intens jakt er det bare lykkedes at skyde 5 skarv.

Som André skriver, er den veldig sky og mye mistenksom.

En fiskekompis fra Jylland, som er biolog, fortalte at skarven trenger 2 kg fisk om dagen bare for at holde sig i live.

Får skarven lov at etablere sig i Rena, trenger vi ikke bekymre os om militær, trasséer, hvit fosfor, gjedda-population, fisketurisme eller vannregulering. Bygge av gytebekk, fisketrappe eller omløpsbekk vil være spild av penge.

Fisken vil være væk hurtigere enn vi kan sige CDC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt info fra Danmark:

http://images.google.dk/imgres?imgurl=http://www.samsoenaturskole.dk/upload_grafik/Skarvkoloni.jpg&imgrefurl=http://www.samsoenaturskole.dk/artikel.asp%3Fid%3D70&usg=__oq9Ftl7EUy9jsB4TMYodPVFEE0o=&h=188&w=250&sz=16&hl=da&start=18&tbnid=iJO5xqDzE0KD5M:&tbnh=83&tbnw=111&prev=/images%3Fq%3Dskarvkoloni%26gbv%3D2%26hl%3Dda

Bestandsudvikling

Mellemskarven har været en del af den danske fauna i omkring 7000 år. Efter at være blevet udryddet i 1870'erne genindvandrede arten i 1938. På grund af kraftig beskydning frem til totalfredningen i 1980 blev bestanden holdt i skak på trods af meget gunstige yngleforhold i Danmark. Efter fredningen steg bestanden kraftigt, men siden 1993 har bestanden af skarver i Danmark ligget nogenlunde stabilt på 36.000-41.000 par.

Kilde: Dansk Ornitologisk Forening

PS. Før fredningen i 1980 var der under 1.000 par i Danmark

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...