Tilnærming til fisken (ørretfiske)

[Stian38]

Kjedet meg på jobb og har aldri laget en avstemming før. En gang må jo være den første  

Har lagt merke til mange måter folk tilnærmer seg fisket. Hva som er riktig er jo opp til hver enkelt. Det er jo hva man selv har glede av som er riktige måten.

De ovennevnte har jeg vel på en eller annen måte vært gjennom alle sammen (nesten da. Ikke alle  ).

Hvordan tilnærmer du deg fisken? Er det åpenbare tilnærminger jeg har glemt?

(nå ser jeg ikke selv engang hva slags alternativer jeg har skrevet. Ser bare 2-3 ord av dem i de dumt små feltene hvor man skriver inn dette   )

Edit: Har lagt til at det gjelder ørretfiske. Fisker man ørret, laks, gjedde, saltvann Norge, tropisk osv. Blir det jo en hel haug av alternativer  

[Stian38]

Enn så leng har det store flertall, 64% svart: "Finner ut hva fisken har på menyen og prøver så å fiske på den"

Er dere helt ærlig nå gutter? Ikke en eneste liten stripetur over elva med streakin caddis når vakaktivitetet uteblir, men burde ha vært der på en ellers så perfekt sensommekveld? Eller ei superpuppe fordi du så svømmepuppeaktivitet dagen før

1 stk. har svart "Alt Lars Lenth bruker osv." Denne var ment som en fleip. Er jo så mange fordommer der ute rundt denne mannen og hans filmer. Fordommer om at folk prøver å etterligne ham mener jeg. Men svaret er kanskje en fleip også, eller er det han Lars selv som har vært innom og svart på denne undersøkelsen? 

[Oddbjørn]

95% det første på meg. Men har fisken f.eks beitet på Danica på formiddagen og det ikke er noen Danica klekkinger på ettermiddagen har jeg hatt hell med å fortsatt fiske med Danica. Samme har jeg opplevd med Aurivilli.

[Stian38]

Samme her Oddbjørn 

[Gjest Ulv]

Har ikke ørreten vaket innen jeg har montert sammen utstyret er det rett oppi nymfeboksen.. så tålmodig er jeg

[Gjest staffan@epost.no]

da har du mye å lære Claus 90% obsevasjon

[Gjest Ulv]

da har du mye å lære Claus 90% obsevasjon

Kronisk hyperaktiv

[Jan R. Abrahamsen]

Av tre turer i år, ja jeg vet det er lite, så har jeg kun fisket på to av dem. Andre gangen monterte jeg utstyret, ventet på vak, og når det ikke vaket så satt jeg bare å så, før jeg pakket sammen og gikk hjem... 

[Bo Mortensen]

Første brukes til tørrfluefisket.

Anden og tredie fremdeles etter sjø-ørret i Danmark.

Svarede derfor nummer 4

[.JB]

Etter brunørret driver jeg med tre typer fiske:

1. Entomologisk "riktig" tørrfluefiske. Først og fremst.  (Visuelt nymfefiske kan få innpass her, og det blir kanskje noe av dette i år).

2. Kortlinefiske med bl.a. tsjekkernymfer. Eksperimentelt for å utvide horisonten, og lære litt om nymfing.  

3. Panikkfiske med montana, wolly bugger og mickey finn. Når det kniper og forholdene er elendige. Gjerne med noen spiker innabords.

[Tørrbjørn]

Går mye på gammel vane. Ser ingen grunn til å bytte taktikk så lenge man får fisk i kurven.

[Gjest storfemti]

Skal mann fiske eller skal mann få fisk? Velger du det første, driter mann som regel i fargerike nymfer og liker spenninga i å lure fisken til å ta hva den spiser på til enhver tid. Velger du det siste, hiver mann som regel på ei nymfe med en sjokkfarge og pælmer ivei. 2 forskjellige tilnærminger som gir samme resultat, problemet at den ene er så forbanna kjedelig

[Eirik Nævdal]

Glemte denne. En sann historie, fra da eg skulle prøve og lære en kompis tolmodighet under fluefiske.

Vi kom, vi rigget, vi ventet.

Eg ventet litt til, prøvde og spotte, se om det var håp for nymfe på spottefisk.

kompisen gikk i bilen sin, fant frem en spinnerstang, gravde frem noe makk og drog opp 2 beist på kilos+++...

Eg satt meg i bilen min, kjørte hjem og grillet en pølse i ovnen 

Tror nok det er mangen som fiske på måten lenth legger opp til, men det er jo mye samme som i alternativ 1 i filmene altså.

Fordommer?? Gutta er artig og se på. Få som kan nekte på det, selv om bård og lars var bedre

Skitt Fiske

[Frode Granli]

Alt, nr 4 for min del.

[Beate P.]

Jeg tror det hele er et spørsmål om hvordan man måler suksess. Å komme hjem fra tur uten å ha fått fisk betyr nødvendigvis ikke at jeg har hatt en mislykket tur. En av de fineste turene til nå i år var slik. Ingen fisk på land, men jeg bomkroket og blåste flere.

Mine suksesskriterier for en vellykket tur.

Jeg må finne en fisk som vaker (eller en som ser ut som den har tenkt å begynne å vake). Denne prosessen er helt klart den mest tidkrevende i mitt fluefiske. Som regel er det mer venting enn leting. Jeg setter meg ned et sted jeg vet det pleier å være bra og lar meg sluke av naturen. Det hender jeg blir snytt hvis det vaker med en gang. Før jeg har fått samlet meg og fått roen.

Valg av taktikk. Når jeg har funnet fisken må jeg velge strategi. Det avhenger selvfølgelig i stor grad av hvor fisken står og hva den spiser. Er det klekking på gang vet jeg som regel hva som står på menyen, men er det lite og variert insektaktivitet konkluderer jeg ofte på syltynt grunnlag. Det gir en slags trygghet i å høre seg selv si ”den tar garantert døgnflueklekkere”. Da er det på en måte vedtatt.

Hvis jeg er i harmoni med meg selv (eller er midt i en tekopp) lar jeg gjerne fisken vake en gang til. Nå estimerer jeg størrelsen. Det er egentlig greit at fisken ikke avslører at den er stor i måten den vaker på. Vet jeg at det er en svær fisk forsvinner harmonien, og hjerteklapp og ukontrollerte skjelvinger begynner å gjøre seg gjeldende. Jeg kaster og presenterer hundre ganger bedre når jeg innbiller meg at det er en liten tass jeg skal bryne meg på.

Kasteposisjon. Før jeg inntar kasteposisjon krysspeiler jeg stedet der fisken står. Det er utrolig lett å miste oversikten når du har flyttet deg fra stedet du så fisken først. Kan jeg holde ”linja” når jeg inntar kasteposisjonen er det en stor fordel. Å posisjonere seg på høyde med fisken er å foretrekke. Kaste et par meter oppstrøms og la flua flyte over. Enkelt og greit. Hvis fisken tar på første flytet er det supert, men litt skuffende også. Det beste er en skeptisk fisk som gjerne henger under flua på et par flyt og som til slutt, etter flere fluebytter, tar på den første flua du prøvde. Da er jeg lykkelig! Størrelsen på fisken er ikke det viktigste, men at den er stor gjør selvfølgelig opplevelsen større.

Ting som senker kvaliteten på turen.

- Krangling med ektefelle før avreise.

- At jeg må være hjemme til et bestemt klokkeslett.

- At jeg lar meg stresse av sær fisk og i fortvilelsen binder på en stor streaking caddis eller humpy, selv om jeg ser fisken tar mygg.

- Nordavind

- Minnebrikka til kamera står i pc-en hjemme.

Så for meg blir det altså alternativ 1.

[Stian38]

Veldig bra svar Beate. Hadde du vært kvinne skulle jeg spurt om du ville gifte deg med meg. Men jeg misstenker at du er mann 

[Beate P.]

Vi hadde blitt et vakkert par Stian!

[ΛΛЯDΛHL]

Jeg tror det hele er et spørsmål om hvordan man måler suksess. Å komme hjem fra tur uten å ha fått fisk betyr nødvendigvis ikke at jeg har hatt en mislykket tur. En av de fineste turene til nå i år var slik. Ingen fisk på land, men jeg bomkroket og blåste flere.

Mine suksesskriterier for en vellykket tur.

Jeg må finne en fisk som vaker (eller en som ser ut som den har tenkt å begynne å vake). Denne prosessen er helt klart den mest tidkrevende i mitt fluefiske. Som regel er det mer venting enn leting. Jeg setter meg ned et sted jeg vet det pleier å være bra og lar meg sluke av naturen. Det hender jeg blir snytt hvis det vaker med en gang. Før jeg har fått samlet meg og fått roen.

Valg av taktikk. Når jeg har funnet fisken må jeg velge strategi. Det avhenger selvfølgelig i stor grad av hvor fisken står og hva den spiser. Er det klekking på gang vet jeg som regel hva som står på menyen, men er det lite og variert insektaktivitet konkluderer jeg ofte på syltynt grunnlag. Det gir en slags trygghet i å høre seg selv si ”den tar garantert døgnflueklekkere”. Da er det på en måte vedtatt.

Hvis jeg er i harmoni med meg selv (eller er midt i en tekopp) lar jeg gjerne fisken vake en gang til. Nå estimerer jeg størrelsen. Det er egentlig greit at fisken ikke avslører at den er stor i måten den vaker på. Vet jeg at det er en svær fisk forsvinner harmonien, og hjerteklapp og ukontrollerte skjelvinger begynner å gjøre seg gjeldende. Jeg kaster og presenterer hundre ganger bedre når jeg innbiller meg at det er en liten tass jeg skal bryne meg på.

Kasteposisjon. Før jeg inntar kasteposisjon krysspeiler jeg stedet der fisken står. Det er utrolig lett å miste oversikten når du har flyttet deg fra stedet du så fisken først. Kan jeg holde ”linja” når jeg inntar kasteposisjonen er det en stor fordel. Å posisjonere seg på høyde med fisken er å foretrekke. Kaste et par meter oppstrøms og la flua flyte over. Enkelt og greit. Hvis fisken tar på første flytet er det supert, men litt skuffende også. Det beste er en skeptisk fisk som gjerne henger under flua på et par flyt og som til slutt, etter flere fluebytter, tar på den første flua du prøvde. Da er jeg lykkelig! Størrelsen på fisken er ikke det viktigste, men at den er stor gjør selvfølgelig opplevelsen større.

Ting som senker kvaliteten på turen.

- Krangling med ektefelle før avreise.

- At jeg må være hjemme til et bestemt klokkeslett.

- At jeg lar meg stresse av sær fisk og i fortvilelsen binder på en stor streaking caddis eller humpy, selv om jeg ser fisken tar mygg.

- Nordavind

- Minnebrikka til kamera står i pc-en hjemme.

Så for meg blir det altså alternativ 1.

takk for dette av en eller annen grunn får dette meg til å føle meg mer normal...