Bambus, en nybegynners tabber og seire.

[Hermann]

Jeg skulle også ønske tråden til Vidar ble åpnet igjen. Jeg forstår jo at Vidar har et registrert firma men det er altså snakk om, tja, er det rundt 10-15 stenger i året? Og det av et såpass spesielt produkt som ei bambusstang. Det leveres vel flere plastikkstenger fra norske "stangpushere" til samvirkelaget i Øvre Rendalen enn Vidars totale årsproduksjon. Men siden jeg er trådstarter her og kun skal bygge til mitt eget bruk, håper jeg at Vidar bidrar med alt han kan og gjerne også bidrar med både bilder av stenger og prosjekter han har.

Hermann

[Rune D]

Jeg må si det er veldig synd at Vidar ikke kan ha sin egen tråd her inne  .

Her er det så mye snikreklame ellers at den lille reklamen han får ut av dette er vel fortjent

Åssen går det med høvlinga da Hermann?

[mendern]

Nå skal vel jeg være forsiktig..men klarer ikke helt å dy meg 

Det kan jo hende at de som er moderatorer hær inne har tilknytning til et firma, og derfor ikke ønsker reklame av annet en det produktet..

Det finnes jo utallige linker inn mot nevnte fabrikat uten at det blir gjort noe med det...

Det hadde jo også vært morro å se hvordan klingene til G......L... blir laget og surret, kansje ikke like morro som å følge Vidar da men..

Eller er de for små...?

[Hermann]

Øvelse gir mester som det vel heter Vel, skal ikke akkurat kalle meg det, men kvartstokken jeg splittet i kveld greide jeg å splitte til rimelig lik bredde. Fornøyd med det. De skal bli bunndel på enten en Powell A eller C-taper. Har også tenkt å arrangere bladknutene etter salige Garrison sin spiralmetode(som Vidar nevnte). Det er i grunnen ganske enkelt, man legger bambusribbene siden av hverandre og javnt i endene. Så forskyver man nummer 2 et par tommer framfor nummer 1, deretter nummer 3 et par tommer framfor nummer 2, nummer 4 et par tommer framfor nummer 3 og så videre. Bladknutene vil da fordele seg som en spiral oppetter stanseksjonen og samtlige bladknuter vil være omkranset av bambus uten bladknute. Vil vel tro det er den beste måten å fordele bladknutene på men det fordrer at stokken er lang nok.

[attachimg=1]

Ellers har jeg ettertrykkelig lært noen ting i dag. For det første, ha nær tilgang til plaster og bandasje. I dag brukte jeg lærhanske på venstre hånda mens jeg høvlet, men bambusen skar seg jammen tvers i gjennom hansken. Blødde som en gris :'(. Jeg har også innfunnet meg med at det blir dårlig med fluebinding på ei stund. Går ikke ann å binde fluer slik henda mine er om dagen .

Dessuten har jeg virkelig fått sann for ord hva gjelder silicia i bambus. Det sliter noe uhyggelig på høvelbladene, så det viktigste verktøyet mitt om dagen(sett bort fra høvler)er min Veritas slipejigg. Utrolig digg verktøy som gjør at du kan stille inn nøyaktig hvor mange grader du vil slipe bladet, samt et opplegg som gjør at du får nøyaktig samme vinkel hver gang. Jeg sliper forøvrig til 30 grader. I tillegg til bladanlegget på høvelen som er 21 grader, blir altså vinkelen på selve skjæret 51 grader(På finhøvelen har jeg også en ekstra egg på 2 grader, tilsammen 53). Det har funket bra og jeg har ikke "flisa" noen bladknuter enda.

[attachimg=2]

[Tommy Jacobsen]

vanvittig kjekt å lese om dine erfaringer og synspunkter. takk takk! 

[Gjest Sjur]

Garrison brukte vel en 1, 5, 3, 6, 2, 4 fordeling av bladknutene? Han la som du sier stripsene etter hverandre kronologisk og forskjøv deretter bladknutene med to tommer (1 5/8'') for hver strips. Ved liming la han så stripsene i rekkefølgen nevnt over. Hoagy (vi er blitt på fornavn nå) skriver:

"Garry's reasoning for placing the nodes in this order in the finished rod was the same as that of the designers of 6-cylinder engines with the firing order 1, 5, 3, 6, 2, 4. Their objective was to displace the explosion (nodes) in the cylinder head (rod) so that the firing would have no imbalancing effect (weakening) on the performance of the automobile (rod).

Flotte jevne strips du har splittet! Hvor brede er de når du starter grovhøvlingen?

Mvh Sjur 

[Hermann]

Ja det stemmer Sjur, etter at bladknutene er forskjøvet som jeg sa, kappes spilene til riktig lengde(+ et par tommer i hver ende), og arrangeres deretter som du sier. 1, 5, 3, 6, 2, 4. Derfor er det viktig å nummerere spilene før man i hele tatt gjør noe som helst. Kjipt å forskyve spilene et par tommer for hver, kappe, og så begynne å lure på hva som er nummer 1 eller 5. Den nybegynnerfeilen har jeg faktisk ikke begått enda men det kommer nok

Kan også legge til at noen som bruker Garrison sin metode, regner ut gjenomsnittsavstanden mellom bladknutene på stokken og dividerer deretter på 6 for å finne hvor mye man skal forskyve stripsene.

Stripsene på bildet er ca. 9-10 mm. De skal som sagt være til en bunnseksjon. Skulle de vært til toppdeler hadde jeg splittet dem en gang til. Mulig Vidar kan gi et godt svar på om bredden er ok for bunnseksjonen på ei 8 fot ørretstang. Uansett, som "Freshman" synes jeg det er greit at stripsa er litt brede, for om det medfører litt ekstra høvling, gir det også større spillerom. Kan da nevne at maks flatemål på bunnseksjonen blir ca. 4.3 mm.

[Hermann]

I kveld fikk jeg beskjed av Elin(Min bedre halvdel)at jeg var gal. Utsagnet skyldes en 50 år gammel Stanley 9 1/2 jeg kjøpte på ebay for 20$ og som kom i posten i dag. Stanley 9 1/2 er som kjent den klassiske høvelen for stangbyggere og særskilt de eldre modellene er ettertraktet. Denne så ut som juling, rusten og fæl, men den hadde orginalt høvelblad så derfor kjøpte jeg den. Ok, det som fikk min bedre halvdel til å komme med utsagnet, "noen later som om de er gale, men du Hermann, du er gal du", skyltes at jeg tilbrakte 5 timer med høvelen på prompebua i en eim av denaturert alkohol og slipestøv. Og det som var frisk luft, ble etterhvert erstattet av cognac, sigar og svette. Og jeg likte det, jeg koste meg i grunnen gløgg i hjel mens jeg pusset på den gamle høvelen. Og den rustne gamle høvelen ble fin den

[attachimg=1]

Bladet ble slipt også. Til det brukte jeg Japansk vannstein. Først 1000 korn for å slipe vekk metallet, og deretter 6000 korn for å polere eggen. Til slutt fikk eggen en omgang med ei lærreim og etter det var eggen så blank at man godt kan lese i speilbildet av den. Og så skarp at jeg godt kunne barbert meg med bladet.

[attachimg=2]

Siden jeg snart er ferdig med å grovhøvle spilene til B8.7 taperinga har jeg også begynt å montere opp "binderen". Den er av Garrison sin modell, men forbedret/forenklet av J. D. Wagner. Jeg har tenkt å montere halve plastrør på hver side av "binderen" som stangemnet skal mates ut til.

[attachimg=3]

[Tommy Jacobsen]

rett og slett hærlig å lese! stå på!

men den bindern der, er det noe du har laget selv?

[Hermann]

rett og slett hærlig å lese! stå på!

men den bindern der, er det noe du har laget selv?

Nix, akkurat denne er fra Wagner men den er enkel å grei å lage selv også. Du finner flere tegninger av den på nett, både den orginale Garrison og andre versjoner bygd på hans. Tom Smithwick har også en som er enkel å bygge. Ellers har du tegning av en mix av Bob Milward/Everett Garrison binder her http://mysite.verizon.net/vzn05zew/rodbuild/TOOLS/tools.htm som jeg tror vil fungere bra. Det enkle er ofte det beste. Vidar Steimler binder jo for hånd. Vil forøvrig tro at det lønner seg å lage en ut av materialer som er greie å fjerne lim fra. Har ikke kommet så langt enda men jeg ser for meg at det vil bli en del limsøl i binderen etterhvert. Hardplast ller aluminium er sikkert å foretrekke. Min er i aluminium.

[Vidar Steimler]

Splitting:

Ganger du D/2 med 1,1547 (1,3 av praktiske hensyn)), får du dimensjonen på flaten. Når du splitter, er det økonomisk å komme så nær dette målet som praktisk mulig. Du sparer bambus, og arbeid (mindre høvling). Selvsagt må du legge inn litt margin for sikkerhets skyld. Jeg grovhøvler i tillegg med tapering (i motsetning til Garrison som grovhøvlet parallelle splitter). Det gir den fordelen at jeg forholder meg til maksmål ved tykkeste ende av stangdelene. Om de smalner av noe oppover spiller ingen rolle.

Hvor tett splittingen blir ift endelige mål er i grunnen en treningssak.  Selv tar jeg utgangspunkt i tykkeste mål for den aktuelle stangdel, og splitter tettest mulig inntil dette. For en nybegynner er det alltid lurt å legge inn litt ekstra margin.

Forskyving av bladknuter/fordeling av splitter:

Garrison fordelte spilene i forhold til omkretsen på stokken. Motivet var å fordele splitter i forhold til stokkens "naturlige omkrets". Personlig mener jeg dette er riv ruskende galt! Bambus er et tre (OK gress, da). Sannsynligvis vokser det med omtrent samme forutsetninger som en norsk furu; det tilpasser seg vær og vind. Se på årringene på en gammel furu. De er mye tettere på den ene siden enn den andre. Naturlig nok, fordi treet skal stå i mot en fremherskende vindretning. Dette innebærer selvsagt at treet er mer bøyningsmotstandig på den ene siden enn den andre.

Logisk sett gjelder samme forhold for bambus. Denne planten vokser i et relativt værutsatt område i Kina, og det er ingen grunn til å tro at den oppfører seg vesentlig annerledes enn vår furu i så måte.

Ergo; dersom du fordeler splittene etter Garrisons metode, bygger du en stang som opprettholder bambusens egenskap med en sterkere side (mot fremherskende vindretning), altså en stang med innebygget "rygg".

Derfor foretrekker jeg å fordele spilene slik at "mønsteret" fra stokken brytes, og jeg søker å oppnå en stang som representerer "gjennomsnittet" av sterke/svake sider.

Garrisons rekkefølge for fordeling av bladknuter var, i følge ham selv, identisk med tenningsrekkefølgen for sylindrene på en motor. Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom en motor og en bambusstang.

Binder:

Ja, jeg har i flere år surret for hånd. Hovedårsaken er at min Garrison binder aldri har fungert etter intensjonen. Jobber nå med å få på plass en såkalt ”four-string binder”, som forhåpentligvis løser alle problemer Skal du bygge et fåtall stenger fungerer håndsurring etter liming helt greit.

Galskap:

Hermann, du har en klok kone/samboer! Du er riv ruskende gal, og dersom dette utvikler seg ytterligere skal du være glad for hver dag hun holder ut!

Jeg snakker av erfaring, og er utrolig stolt/takknemlig for min egen bedre halvdel. Du aner ikke hva hun har holdt ut med

Høvelen din er forresten dritfin

[Hermann]

Splitting: Ulf Løfdal sa til meg at jeg skulle splitte i forholdet høyden(Altså bredden mellom indre og ytre diameter på stokken) x 1,3 eller som Vidar sier mer presist, 1,1547. Dette ga ingen mening for meg før det du forklarte nå Vidar. Med andre ord, jeg tar B8.7 taperingens diameter, tja la oss si etter 20 tommer, som er 3,35 millimeter. Dividerer det på 2 og får 1,62 mm.(runder ned til hundredels mm.), og ganger det med 1,3 som gir et flatemål på 2.10 millimeter. Blir det riktig? Du grovhøvler da med andre ord til ca. 2,5 mm.(tenker da +0,5-1mm. ved grovhøvling i forholdet D/2) ved 20 tommer? Men uansett hvordan jeg da regner på det vil den uhøvlede siden(emaljesiden) da få større flate siden man høvler til 60 grader?

Forskyving av bladknuter: Bambusen har helt klart en rygg som Vidar sier. De to stokkene jeg til nå har splittet har vært forholdshvis rette. Men med en gang jeg har splittet dem har de intatt en rygg. I så måte å forstå at de da straks danner en bue i større eller mindre grad. Jeg forstår ut fra det Vidar sier at målet er å oppnå en utjevning av spilene(at de skal bli rettere)om de fordeles riktig mot hverandre?

Binder: spent på den fire strengs binderen.

Galskap: Jepp

[Gjest Sjur]

Angående den relative plasseringen av spilene i den ferdige stangen, har Wolfram Schott filosofert litt rundt dette i artikkelen "Bamboo in the laboratory" (http://www.powerfibers.com/BAMBOO_IN_THE_LABORATORY.pdf). Les fra s. 22. Jeg mistenker Vidar også har lest denne. Så med Garrisons bladknutefordeling og Schotts spilefordeling må resultatet bli det beste!

Fra min egen erfaring (jeg har splittet en stokk), så blir det å se om det i hele tatt blir igjen nok spiler til å lage en bunn- og en toppdel. Så på min første stang satser jeg på den mindre kjente Sjurs randomiseringsprosedyre.

$20 for den høvelen var da billig, Hermann! Jeg har to 9 1/2 på vei hjem i posten, men måtte punge ut noe mer (og de ser sikkert verre ut). Den ene jeg bød på ga jeg meg på $100. Den var gammel men ubrukt visstnok. Og blå.

Gleder meg til fortsettelsen her. Har du laget deg ovn?

Mvh Sjur

[Vidar Steimler]

Hermann:

Flatemålene har egentlig kun betydning for splittingen, slik at man splitter brede nok spiler.

Etter splitting måler jeg kun høyde på trekantene. Dersom du skal fjerne emaljen etter grovhøvling, må du huske å ta hensyn til dette når du stiller inn formen.

Jeg fjerner ikke emaljen. Det gjør jeg først etter liming, med sandpapir. Dette betyr at mine stenger er svakt avrundet på flatene (bambusens naturlige fasong). Jeg gjør det slik for å ta vare på mest mulig spenstfiber. Dersom du sammenlikner D på en stang jeg bygger, og en stang bygget med nedslipt emaljeflate, vil du se en forskjell i masse (se vedlagte skisse). Den stiplete linjen representerer min byggeteknikk. Dette betyr at mine trekanter ikke er 100% likesidet. Det betyr også at jeg går litt på akkord med nøyaktigheten ved at jeg høvler med en ”rund” kant i formen, og at jeg ikke kan kontrollmåle alle vinklene eksakt. I tillegg er det en liten variabel ved tykkelsen på emaljelaget (som pusses helt til slutt). Tykkelsen på emaljen beregner jeg forresten også, slik at jeg ender på riktige mål når emaljen er pusset vekk.

Som sagt, jeg er sykelig opptatt av fiber, og prioriterer dette foran noen 100-deler feil på endelige mål. Når jeg bygger slik, bør jeg i teorien øke D litt dersom jeg skal kopiere en stang med skrapte flater. Jeg har bygget stenger med økte mål (samme masse), og jeg har bygget med identisk D. Ærlig talt så merker jeg ingen forskjell i praksis. Dessuten bygger jeg sjelden rene kopier lenger. Jeg tror faktisk at høyere innhold av spenstfiber utjevner forskjellen i masse (men har ikke vitenskapelig belegg for det).

Det finnes mange veier til Rom, og dette er altså min

Sjur:

Når det gjelder fordeling av spilene, er dette et godt eksempel på forskjellen mellom Wolfram og meg. Min teori om fordeling av spiler bygger kun på at jeg ser en logisk likhet mellom norsk furu og kinesisk bambus (vær, vind og natur). Denne tilnærmingen hadde jeg lenge før Wolfram (og selvsagt også Bob Millward) lanserte sine vitenskapelige tester.

Jeg er altså ”prøve og feile typen”, mens Wolfram har den vitenskapelige tilnærmingen. Likevel kommer vi forbausende ofte frem til omtrent samme resultat.

Det er forresten uhyre interessant å merke seg at på tross av at fiskestenger har vært bygget av laminert bambus i snart 200 år har ingen gjort vitenskapelige tester på samme måte som Wolfram og Millward. Derfor er Wolfram sine ”papers” og boken til Millward et must for alle som er interessert i moderne splitcanestenger. De avliver faktisk en hel del gamle vedtatte sannheter i bransjen.

Avslutningsvis må jeg si meg helt enig med deg. Garrisons bladknutefordeling kombinert med Wolframs fordeling av spiler er løsningen

Huff, dette ble veldig teknisk, men dere ber om det

Trekant.doc

[Hermann]

Først og fremst, takk igjen Vidar

$20 for den høvelen var da billig, Hermann! Jeg har to 9 1/2 på vei hjem i posten, men måtte punge ut noe mer (og de ser sikkert verre ut). Den ene jeg bød på ga jeg meg på $100. Den var gammel men ubrukt visstnok. Og blå.

Gleder meg til fortsettelsen her. Har du laget deg ovn?

Mvh Sjur

Ja, det var billig men det kommer jo på noe frakt også, desverre. Jeg brukte også som sagt 5 timer i går med å pusse den. Har kjøpt tre 9 1/2 på ebay og betalte 35$ for den dyreste av de. Har også en Lie-Nielsen med slipt spor i såla men de koster jo 200$ direkte fra Lie-Nielsen + frakt. Men, det er en nydelig høvel.

Har ikke fått lagd meg ovn enda. Har litt vansker med å finne passende rør. Tenkte jeg skulle bygge en basert på varmluftpistol ala Frank Neunemann http://www.fneunemann.com/fpwot/index.php?id=33. Noen som har noen tips om hvor man kan få tak i to rør på ca. 160 cm. lengde og med diameter ca. 110-120 mm. på det ene, og ca. 70-80 mm. på det andre. Kan jo alltids bruke ovnsrør men de er så forbasket dyre.

Hermann

[Rune D]

Jeg tenkte også på samme variant av ovn som deg Hermann.

Egnede rør får du kjøpt i byggevarebutikker.

http://www.flexit.no/shop/

Du har vel da altså 125 mm og 75 mm,hvis jeg ikke tar helt feil ...

[Gjest Sjur]

Vidar: Jeg mente ikke å hentyde at du hadde lånt ideen om spileplassering fra andre. Kommentaren var mer i retning av at jeg tror du har lest det meste som er publisert innen fiskestenger laget av bambus. Jeg ser også fram til å få litt erfaringsbasert kunnskap i faget, men jeg er redd det blir en kronglete og opprivende vei å gå.

Hermann: Håper det er greit at jeg spør og graver litt i tråden din?

Mvh Sjur  

[Ruffen]

Først og fremst, takk igjen Vidar

$20 for den høvelen var da billig, Hermann! Jeg har to 9 1/2 på vei hjem i posten, men måtte punge ut noe mer (og de ser sikkert verre ut). Den ene jeg bød på ga jeg meg på $100. Den var gammel men ubrukt visstnok. Og blå.

Gleder meg til fortsettelsen her. Har du laget deg ovn?

Mvh Sjur

Ja, det var billig men det kommer jo på noe frakt også, desverre. Jeg brukte også som sagt 5 timer i går med å pusse den. Har kjøpt tre 9 1/2 på ebay og betalte 35$ for den dyreste av de. Har også en Lie-Nielsen med slipt spor i såla men de koster jo 200$ direkte fra Lie-Nielsen + frakt. Men, det er en nydelig høvel.

Har ikke fått lagd meg ovn enda. Har litt vansker med å finne passende rør. Tenkte jeg skulle bygge en basert på varmluftpistol ala Frank Neunemann http://www.fneunemann.com/fpwot/index.php?id=33. Noen som har noen tips om hvor man kan få tak i to rør på ca. 160 cm. lengde og med diameter ca. 110-120 mm. på det ene, og ca. 70-80 mm. på det andre. Kan jo alltids bruke ovnsrør men de er så forbasket dyre.

Hermann

Du får kjøpt alle mulige slags stålrør hos en hver stålgrosisst. Spør om ikke de har noe liggende av kapp. Har du flaks har de det.

Du kjenner ingen rørlegger da? Hør med han i tillfelle. Eller en sveiser/platearbeider.

[Hermann]

Takk Rune og Heffalompen for gode tips. Jeg er litt usikker på Neunemanns ovn faktisk, men den ser jo veldig grei ut å bygge, så det blir nok en sånn til å begynne med. Usikkerheten min baseres på om denne type ovn gir lik nok varme i hele lengden. Vi får se

Og Sjur, synes det bare er morsomt at du spør. Jeg lærer like mye av det som du gjør

Men nå skal jeg steke kalkun, godt nyttår alle sammen.

[Tommy Jacobsen]

Du får kjøpt alle mulige slags stålrør hos en hver stålgrosisst. Spør om ikke de har noe liggende av kapp. Har du flaks har de det.

Du kjenner ingen rørlegger da? Hør med han i tillfelle. Eller en sveiser/platearbeider.

njaaa... ser egentlig ikke heilt for meg att hverken stålgrosister eller rørleggere har rør til dette formålet.

Stålgrosistene har typisk sveisekvaliteter, og det blir vel i tykkeste laget.

Rørleggere har vel i hovedsak plastikk rør når du snakker om disse dimensjonene.

Jeg ville heller henvendt meg til en ventilasjonsmontør, og fått tak på noe de kaller spiro rør.

disse kan du få i litt forskjellige kvaliteter, men menst normale er galvaniserte tynn-plate.

Det må være ideelt for formålet tenker jeg.

Dem har faktisk også ferdig isolasjonsruller til å tre rett uttpå rørene også, med plastikk ytterst. Da blir det jo svært så profesionelt.

Spiro i galva tynn plate koster ikke all verde.

tror faktisk litt oppegående tre-vare forhandlere har også.

[Gjest Sjur]

Men nå skal jeg steke kalkun, godt nyttår alle sammen.

Regner med du kjører 190 grader i 16 minutter, og snur etter 8?

Godt nyttår!

[Vidar Steimler]

Vidar: Jeg mente ikke å hentyde at du hadde lånt ideen om spileplassering fra andre. Kommentaren var mer i retning av at jeg tror du har lest det meste som er publisert innen fiskestenger laget av bambus. Jeg ser også fram til å få litt erfaringsbasert kunnskap i faget, men jeg er redd det blir en kronglete og opprivende vei å gå.

Hermann: Håper det er greit at jeg spør og graver litt i tråden din?

Mvh Sjur  

Om så var, Sjur, så spiller det ingen rolle. Jeg har nemlig lånt veldig mange andre ideer av Wolfram

Ville bare få frem at det finnes flere metoder for problemløsning. Mine er definitivt ikke av det forskningsbaserte slaget, med mindre "success by accident" kan sees på som forskning blant praktikere?

Metall ventilasjonsrør, som er nevnt her tidligere, egner seg ypperlig til Neunemanns varmluftsovn.

[Hermann]

Liten pause her mens kalkunen står i ovnen. De fleste store oppfinnelser kom til ved tilfeldigheter eller rrøve/feile metoden. For eksempel Valium som kom til da en Polsk forsker skulle finne opp en ny malingstynner. Da han skulle vise frem forskningsprosjektet sitt, sovnet alle forskerkollegane hans.

Ellers heller jeg litt mot prøve/feile/lykkes metoden jeg også. Ta for eksempel splitting av stokken. Det finnes jo drøssevis av forskjellige fremgangsmåter for dette. Mer enn nok til å gjøre en nybegynner totalt forvirret. Jeg valgte derfor rett og slett å bare starte en splitt i stokken som jeg forlenget videre med henda mens jeg holdt stokken mellom bena. Trodde faktisk det skulle gå rett i dass, men det gjorde det ikke.

Hermann

[Rune D]

Åssen går det med høvlingen Hermann ?

Regner med det kommer noen bilder snart ...

[Hermann]

Åssen går det med høvlingen Hermann ?

Regner med det kommer noen bilder snart ...

Det går bra, men jeg begynte i en 3 mnd. praksis på et sykehus på mandag så jeg har måttet legge bambusen litt på hylla denne uken til jeg får litt oversikt over turnusen min. Men til helga kommer det helt sikkert noen bilder.

Går det bra med filinga da?