I mårra!/I dag. En slags Tørrflue 2012-føljetong.

[Dryflyfool]

Tja. Da er jeg atter en gang oppi dala. Denne gangen sammen med Damen, for ikke å prate om den eldgamle puddelen til Moderen.

Bikkja er grei den. Sliter muligens litt med inkonsistens...inkstni...inkokuleko...ehh, har en tendens til å småpisse her og der. Men hyggelig er den gamle dama. -Bikkja altså.

Sånn rent bortsett fra at hu har heftige utfall mot f.eks. vaderne mine som henger utafor.

Ved nærmere ettertanke har jo også Damen, -ikke bikkja altså, det.

Men jeg vurderer jo ikke veterinærbesøk for det lissom.

Nå ligger Damen, ja hun blonde, og ikke hun med den lettere negroide sveisen, og sover i køya.

Bikkja, ja det er altså nevnte med afro, om noen lurte, ligger i underkøya og gjør sikkert sitt.

Vi kom opp sånn i halvåttetia. Jeg var høflig, spanderte en nyydelig løvstek på nærmeste kafeteria, vippet like høflig innpå et par-tre pils, og kom meg i uniformen.

I håven på ryggen hadde jeg allerede fanget en boksøl. Traff gamle venner på vei til elva.

Og dette, kjære likesinnede, er så mye av greia at det er nesten ikke til å holde ut:

Her treffer man folk man kun treffer èn, eller om man er heldig, to ganger i løpet av året.

Og det er som å bråtreffe en bror.

Å ja. Fisket ja. Det vaka usteady i ei bakevje. Det var vel det folk kaller "ryddefisk". Flytta seg hele tiden.

Jeg ga beng etter noen kast. Satt meg ned og grunnet over Livet.

Det ble litt trist.

Det er en jeg vil ringe til for å fortelle hva som skjer. Han er fortsatt på kontaktlista på mobilen.

Men han er ikke her nå. Han er borte.

Sorry. Kommer positivere tilbake.

[Gjest Oliver]

Fin fin tråd, og flotte oppdateringer

[Nummer 9]

Fantastisk fin tråd og flott skrevet - gleder meg til flere innlegg....

[Dryflyfool]

Vel, altså. På utallige oppfordringer(èn, for å være nøyaktig), så oppdaterer jeg her.

Da jeg var ute for å strø i dag tidlig hørte jeg plutselig et jævlig rammel innenfra stabburet.

Og rundt hjørnet kom puddelen. Og stakk da jeg hilste. Saken er den at den trappa ned fra stabburet er umulig å forsere for alle andre enn topptrente mennesker(Aaaahum!). Bikkja skulle i vaffel ikke komme seg ned der.

Etter en stund så det ut til at hun kjente meg igjen. -Godt tegn.

Etter enda en stund slutta hu å mjaue. Dette må vi vel også ta som et godt tegn.

Det er nå engang rart med puddeler. Opprinnelig ble de brukt til ... Sorry! -Fiske, var det kanskje?

Altså:

Jeg fikk kastet i Damen og meg en hurtig frokost(dog etter å ha hentet en barrista-tilberedt Latte for å opprettholde stabbursfreden, jeg er jo tross alt ikke kappa.), greide å holde meg relativt sympatisk da Hun måtte forberede den enormt lange turen på to kilometer, med pledd til bikkja(Mjau!), bæsjeposer(Hæ? Vi er i Nattturn!), riktige sko for den dramatiske turen gjennom småvått gress, samtidig som hun tok oppvasken fra de forrige leietagerne.

Jeg bare liksom chilla`n.

Vi kom ned til godstrekket etterhvert. Jeg unnskyldte meg, og gikk gjennom skauen, og ut på et par lovendes.

De tok faktisk ikke de fete og fristendes Auriene. De tok de mindre fetterne.

Jeg bandt på en oliven klekker.

Den første som tok var ca. halvkiloen. De neste lå noen hkt. over.

Og så gikk det på den jeg hadde sett meg ut. Den supte forsiktig ned flua, vrikket på hodet, og tok med seg flua i et røsk. -Drittfisk!

Og så måtte vi tydeligvis spise. Typisk kvinnfolk. Damer digger å "gå på tur". Men å sitte å speide etter vak er lissom ikke bra nok.

Etter maten ga jeg Carte Blanc innen kroner og øre, og formelig tvang Damen avgårde på shopping.

Missforstå meg rett, Damen er tøff som fy. Men til en viss grense.

Regnet hølja ned. Nydelig. Aura vaka. Jeg har hatt minst fem dårlige tilslag i kveld.

Men Damen sover søtt ved siden av bikkja, jeg er sengeklar, og alt er egentlig helt innertier.

[Blowfish]

[Dryflyfool]

I dag tidlig skjønte jeg det var på tide med litt seriøs smøring av Damen. Smøg meg avgårde da hun småmumlende om noe med "kjeeedelig",

gikk til morgendusjen. Man kan si mye om meg, men jeg er ganske flink til å tyde subtile tegn. Her følte jeg, etter endel tankevirksomhet, at det var like før hun begynte å miste sansen for spotting og knakandes beskrivelser av døgnfluer. Her måtte det strakstiltak til.

Da hun kom tilbake var innsatsen fra i går høynet med nybakt brownie i tillegg til Latte. Samt shina stabbur. -Noen ganger blir jeg så imponert av meg selv at jeg må tørke en liten tåre fra øyekroken...

Men puddelen da?, tenker nok du nå. Rooolig. Den har det bra. I dag fikk hun løpe fritt over sommerenger med flagrende ører. Aaah, det var et vakkert syn! Har sjelden sett henne så lykkelig. Kan jo være en hjerneskade etter Stabburstrappinsidenten. Men lykkelig er hun. Mellom puddel er jo kjent som gode svømm... -Fisket? Ok:

Jeg fristet Damen med en koselig biltur i solskinnet. Til en annen elv(akkurat det med -elv bakte jeg inn i ønske om å se snøkledde og majestetiske fjelltopper og en skummelt god barrista langs veien. Ække dum, serru.)

Det klekket gode mengder døgniser i den lille og sære elva. Fra smågutta og opp til Auri.

Men vinden. Den jækla vinden! Det ble bare tull. Ok. Vi åt kyllingvinger og ferske osterundstykker og fant ut at alt egentlig var gøtt. Men da tempen i lufta falt tl ti, fes vi noen høydemeter nedover.

Jeg fant en strømkant i "hjemmeelva" hvor det vaket to fine. Men de stod kinkig til. Med litt vinkast innimellom ble det vanskelig å nå inntil halvøya. Bakslengen er heller kke mye å skryte av her. Og jeg suger på vannkast. Kamerat Claes, som plutselig var der, anslo den nærmeste til godt over kiloen. Han hadde rett.

Den tok på kast nr. ørten. Slurpa ned klekkern da jeg så backingen i de midterste stangrinene. Gikk tilværs. Sånn ca. mye over kilon, faktisk. Jeg var dønn sikker på at jeg hadde den. Den var veldig uenig.

Den ligger gode halvmeteren over flata da jeg ser flua slipper. Ser det som slowmo. Kult!

En halvtime senere lurer jeg opp en trøstefisk på 6-7 hkt.

Life is good!

[Dryflyfool]

Jeg beklager på det sterkeste at det har blitt dårlig med oppdateringer de siste to dagene.

For det første skyldes det at jeg var så inni hevletes sliiiten da jeg kom hjem til stabburet i forrigårs.

Jeg hadde nemlig kastet på meg brokk, fluefiskeralbue, synsforstyrrelser, ryggvondt, samt en lei skrytehistorie.

Så jeg valgte å krype til sengs etter et par nystekte fleskepannekaker Damen hadde klar.

Bikkja oppførte seg eksemplarisk hele dagen. Dette har blitt meg fortalt. Sånn rent bortsett fra at hu nå har begynt å mislike røde biler, så tviler jeg på at stabburstrappinsidenten har satt dypere spor.

Mulig jeg roter her nå, men jeg mener det var i forrigårs jeg var ute og smugtittet på de kveldsvakende.

Hadde hatt en rimelig grei dag, med opptil flere pene som ble satt ut igjen(Folk må tro vi er gale!).

Dagene før døde alt ut da sola gikk ned.

Men denne kvelden steg fete aurer opp.

Jeg hadde bestemt meg for å overvåke et strekk ikke så mange gidder bruke så mye energi på.

Ikke så rart egentlig, i og med at det er meget bredt, og vakene ser ut som strømvirvler på avstand.

Sånn ca. klokka ti på kvelden vadet jeg ut.

Det som så ut som "sik-vak" fra avstand, viste seg å være noe helt annet.

Jeg må innrømme at der jeg stod midt i elva, vannet var i ballehøyde, så var det like før det kom en teskje tynt...

Først kommer et hue opp av elva. Og så ...1...2...3, så vifter en hale.

Og det stod to til i enkel kasteavstand.

Nå regner jeg med at de fleste som leser mine flåsete innlegg her tror jeg farer med forbasket løgn og fantasihistorier.

Men at aurene som supet ned enten døgniser eller vårfluer var fra to kilo og oppover, det kan jeg love.

Jeg fikk to tak på flua. Den ene satt ikke. Den andre spytta ut flua.

Jeg la merke til at det var en overagressiv oppe litt lenger opp. Den var steady. Men, herreminhatt så langt unna.

Kasta og kasta for å nå over til der den stod. Vi prater tullelange kast og drift.

Så tok den!

Måtte holde fingra unna sveiven, ellers hadde det nok blitt blåmerker og knekk.

Syykt utras!

Og så bråstoppet den.

*Dunk* *Dunk*, og så røyk fortommen...

For å si det sånn, så har jeg pers på 2,5 på tørt. Denne kunne lett ha blitt en ny. Med minst en kilos margin...

Dagen etter var jeg i elva såppas tidlig som 8 om mårran.

Jeg valgte å traske helt ned til Vanskeligstrekket.

Og der viste de seg da klokka passerte 9.

Den første ville ha den grønne klekkeren. Søt sak på 8hkt.

Den neste ville ikke ha en skit av det jeg presenterte. Klekkere hadde funket de siste dagene, men denne var nok på duns.

Det ble en brun-orange sak.

Jeg slet med å få riktig drift der jeg stod i utløpet av en sidebekk. Jeg kunne sikkert gått nærmere, men jeg valgte å slite med bak-kast mellom treklyngene.

Da tok den!

Kiloen akkurat.

Dagen endte med 1 blank, 8 hkt.ganger to, to sjuhektos, og noen kvartinger.

Fett nok.  

[Ruffen]

Fornøyelig lesning dryflyfol. Håper det kommer mer

[Gjest Unknown User]

Fantastisk lesing. Toppers så her i regnet.

[-Lars-]

Ja, dette er en fornøyelig tråd å følge med på 

[Gjest Oliver]

Dette er knall

[.JB]

Fornøyelig og særegen stemme! Ps! Og Grattis med en god dag i elva!

[Dryflyfool]

Nå har jeg lest at alt har vært helt forferdelig dårlig denne sesongen. Man mumler om for kald elv og det meste. Det er jo BS.

I ettermiddag ødela vinden litt. Men aura gikk opp så fort det ble litt mere stille. Da solen gikk ned tok det helt av...

Men dævven så sære de var. Jeg fikk den ene på litt over kiloen til å ta. Men den gikk av.

Like før jeg skulle gå hjem, tok det helt av. Klokka var rundt midnatt. Jeg tenkte litt på puddelen til Mutter, men denga ut det jeg hadde i boksen.

Desverre var en kamerat i nærheten, og jeg tok imot invitasjonen om whisky og det som verre er. Ikke bra.

Spennende hva morgendagen gir.

[Dryflyfool]

Liten oppdatering før jeg fyker i elva etter en kulinarisk opplevelse uten like, egg&bacon:

Etter å ha rista av meg whiskyhuet kom jeg meg i vaderne for noen timer siden. Vinden løyet, og det poppet opp søte små døgniser. Og nesten like søte vårfluer hoppa over flata. Etter litt ekstremvading kom jeg meg til en ny plass. Kastet oppstrøms på en riktig så pen. Den tok, felvsølgelig. Og røyk, selvfølgelig igjen. Smekk ny 0,15 Akron fluo... Idiot som jeg er, hadde jeg ikke testet møkka først. Strekkstyrken god. Men knutestyrken... Fy fa...! Dritt.

Men nå har jeg fått tak i fersk(testa), ekte god gammaldags Maxima. Juhhuuu!

En kaffekjeft til, to pils i sekken, og -Pass dere, fiskejævler!

[jebola]

...fornøyelig lesing!

[Dryflyfool]

Takk, jebola.

Det regner og regner. Og regner.

Men er det så nøye a?

Det vaker jo.

Hadde både kaffe og boksøl i fotosekken. Jeg var klar. Har jeg nevnt at det regnet?

Gikk ut på det brede strekket for å se vakene. Som nevnt tidligere er det skjelden folk utpå der, da strømvirver og småkjipt skinn i flata skjuler vakene. Men iogmed at jeg et par ganger har vært borti elvas svar på Bergensbanen her, vippet jeg på plass hetta og vadet på det jeg anser som ballerinalette føtter utover.

Sprutvakene så jeg jo egentlig fra bredden. Men de litt mer forsiktige måtte man nærmere for å se. Tydet på at noen av fiskefantene fortsatt gadd slurpe ned micro-døgnisene. -Liker det.

Under skikkelig drittvær(Les: "Oooh, Himmel!"), liker jeg å binde på Kjempestorestyggeflua. Dette gjerne når det også er litt stressa vårfluer utpå.Den er mørk oliven, har overdreven hackle, og er generelt sett stygg.

Den leverte igjen, gett.

Har handlet et nytt GPX-snøre som på dag 2 begynte å funke. I går var det bare Tull und Getøysen, men nå satt det. For jeg valgte å kadte langt. Kaster helst tåpelig langt unna aura. Med drift som gjør tilslaget mildest talt kinkig. Gøy.

Det vakke sååå ille regn. Det spruta ikke opp igjen, liksom.

Den første jeg kastet på sprutvaket. Jeg trodde det var size på den prikkefanten.

Den tok på andre driftet. Og dro ut.

For en fight!

"Der sittern! Superaura! Oj, mere backing! Ojojoj!", sa jeg høyt til meg selv.

Men plutselig var det noe som skurra...

"F... er den... nei..."

Dro stanga brutalt høyt.

-Flua satt midtskips på en 6-7 hkt. Jaja.

Rasshulltetet ble uansett 6 i håven i kveld. Største 8 hkt. Ingen under halvkiloen.

Pazze.

[Børge]

Bedre resultat enn der jeg ble sittende fast... Men vedder på jeg hadde større spinnerfall en deg Hjelper ikke mye når ikke en eneste ørret er oppe... Neste gang skal du få bedre konkuranse Da stiller jeg med ny dynamo og fulladet batteri så jeg kan kjøre helt frem...

[Dryflyfool]

Dumt at du måtte dra, Børge. Vi tar den igjen.

I dag overtalte jeg en skeptisk kamerat som egentlig liker seg best her nede, til å bli med opp til Fortvilelsens elv.

Det var en enorm klekking, men som nesten vanlig, sløve aurer som ikke skjønte bæra.

Det var for en gangs skyld dønn vindstille. Og så kom regnet. Varme dråper.

Så viste det seg et par fete utpå.

Den nærmeste var schtooor.

Jeg bandt på en mørk oliven sak. Første flytet var for kort. Greit nok.

På andre tok den.

Eller, tok og tok...

Etter mye drittslenging fra bredden var konklusjonen at tilslaget var helt ok.

Men der skremte man nok en mellom 1og 2. ..

Klekkinga var som nevnt glitrende, men det var skitkaldt å stå utvadet i Solar Plexus-dybde.

Er rimelig ivrig, men selv om klædd #2 viste seg, var jeg nesten glad for at hackelet på goflua hadde løsnet. På land!

Kamerat Claes kastet på en enorm, den tok. Men at det går an! Den satt ikke!

Sånn går nu dagan.

I mårra er det himat.

[Dryflyfool]

Dævven dette ble sent! Men sånn det bli når aura knasker spinnere på natta. Okkei, jeg har jo gira ned med å binde noen fluer en time eller så.

Forflyttet meg til Dummeelva igjen.

Hadde en behagelig dag lenger ned, med t-skjortefiske på småpen og storpen fisk.

Ble fem-seks fra fire til sju hkt. Greit med litt regn for klekkinger og sånn, men det er nå engang digg å måtte smøre litt solfaktor på bare armer, samtidig som aura vaker...

Og fikk gleden av å denge på Nemesis.

Men med strålendes solskinn, litt treg drift og sånn, så er det forståelig at klumpen sluttet hele overflateaktiviteten da en overivrig fisker kanskje kom for nær.

Så da ble det tatt en avgjørelse, da Damen ringte og lurte på om jeg kunne tenke meg et døgn til på tur. "Serrei i mårra!", kom kjapt.

Hun ordner nemlig noe på kjøkkenet, serru. Og jeg er bare i veien.

Så synd.

Kom opp rundr halv åtte.Skjedde nada før midnatt. Da kom det sånne tåpelige sipevak oppover. Sånne som ser ut som ansjos i flata.

Og så avslører de seg med plask, eller haler.

For å avslutte og treffe puta, så ble det ingen i håven. Men helvet(+varm drikk på to bokstaver) for et spennende fiske!

[Børge]

Var ganske sikker På at det skulle smelle skikkelig med litt varme etter den kalde perioden som har vært oppi der.

[Dryflyfool]

O Heilage Jul for en dag!

Åpnet i Slitsommeelva på mårran.

Var grei klekking, det viste seg tre-fire med ujevne mellomrom ... og så kom den heeelsikes vinden, igjen.

Etter noen timer med håp, snudde det hele til en sjefsavgjørelse; "Jeg må fløtte meg."

Sjekket yr, og satset på klaff. Fra helt jæklig vind, til vindstille på noen få mil... Og av med fleecen, og t-skjorta på.

Første strekket jeg stoppet på, har relativt rask flyt. Må sitte og konse, finne riktige "refleksområder" og vinkler for å se vak. Varmen hadde gjort godt. Det poppet opp døgniser rundtomkring i strømmen. Og så, -Plask! "Hvorhvorhvor?" Beveget litt på ræ.. og fant ut hvor. Og så tre andre vak på kort tid.

For å skryte litt: Jeg tok alle. Det vil si at jeg røyk to i tillegg. Igjen!!! p-off

I knuta.

-Nok fikk være nok! Jeg smekka på 0.20ognoemer fluo.

Den neste tok som en drøm.

De var fra 5, til 8hkt. Fett.

Flyttet meg til et annet strekk/elv. Dette er riktig så stilleflytende. Da jeg egentlig trodde jeg var på vei hjem, hadde jeg demontert greiene.

Kom frem til elva, og fant ut at jeg hadde glemt snella med femmersnøret som funker til stanga. Men nederst i fotosekken, lå det en annen. -Juuuhuuu!, gammalt firersnøre til en femmerstang som egentlig tror den er 5 1/2! Flinke!

Jeg gadd ikke gå kilometerne tilbake til bilen, og tenkte jeg mått freista han. For sikkerhets skyld, var spiss og det meste røtent.

Da fikk jeg den glimrende idè å kjøre videre med 0.20ettellerannet(Ingen får meg til å bruke dette idiotiske X-systemet! Dill. Dessuten husker jeg ikke nå hvormangeognoenogtjue den er...)som spiss. Og nå i fullt sol-lys, stilleflytende elv, og det meste.

For å få de som er hardcore imitasjonsfiskere til å gå i frø, kjørte jeg videre på med 10-krok. Riktignok tyyynt dressa, men på stilleflytende elv da gitt!

Snaue to stanglengder fortom.

Og da jeg inntok kaffe nr. 20 i løpet av dagen, så jeg noen vak som skilte seg ut. Jeg ga beng i de overivrige, og konsa om de som omtrent bare lagde ringer. Gudene vet hvor mange ganger frasen "Æh. Bare småfisk" har kommet fra erfarne fiskere.

Stod lenge å ventet på at de jeg var i tvil om kanskje kunne avsløre seg. Egentlig en tålmodighetsprøve når man egentlig har lovt å dra seg himat. Og med frykten om plutselig vind/vakstopp/klekkestopp i bakhue.

Men i dag var jeg flink. Nesten. En på "bare" rundt 4hkt. lurte meg. Men heldigvis hadde jeg slagplanen klar.

Jeg hadde jo på overkill spiss, og fikk ansjosen opp i flata, og surfet inn fort som fy, slik at de nedenfor og utenfor kanskje skulle slippe traumatiske sjokkreaksoner.

Det gikk bra.

De tre på rad viste seg igjen etter et kvarter eller to.

Den ene hadde avslørt seg med et slags overivrig "snøft". Den var stor. Veldig stor.

Men den stod sånn til at jeg måtte over de jeg antok var noe mindre for å nå den med smooth drift.

Og jeg hadde mine mistanker om at de andre ikke var sild, for å si det sånn...

For å toppa heile driden, kom det igang enda et par innafor. Også disse fristende.

Og der stod jeg halveis utvadet, med et krakkelert firersnøre fra omtrent da Solskjær var supersub eller tidligere.

På den underklassifiserte femmerstanga. Har jeg nevnt 0.20ettellerannet spiss?

Jadda.

Men med tullekasting hekta jeg først opp tre kraftplugger. 6-8hkt.

Så da var småtassa unnagjort.

"The Fab Three" kom igang igjen.

Jeg måtte vade passe nært, iogmed at oppsettet funket omtrent som en burka i New York dagen etter Dagen.

Den første av Gullrekka som tok, greide å snike seg akkurat under kiloen.

Den andre ga sesongen en mening.

Måtte vente en god stund før den var på G igjen. Den stygge olivengrønne flua så nå helt jæklig ut.

Men jeg tenkte å fullføre prosjektet med fæl og stor flue, tjokk spiss, og det meste.

Haletrådene, -fire! :o, var nå redusert til en vase, som kun kunne friseres litt med klipping. Det endte opp med to som stod glimrende og overdrevet lange ut i ytterkant, og en halv i midten. Hackelet måtte jeg stadig skyve ned på vingen. Dette, ventende på en sesongtopper ... hva gir du meg?

Fikk vadet meg nærme nok til at presentasjonen ble mjuk.

Den slurpa ned, og gikk til værs.

Sterk som en bjønn, og rund som en gris!

Det smalt i ringene da det krakkelerte snøret dro ut. (Flott, med tanke på at man har med seg fem stenger, og tre sneller med grei kvalitet i bilen

Første gangen jeg så den klart i vannet, så jeg at flua satt skummelt til. Måtte dempe presset bittelitt.

Inn i håven gled det en klump på 1.3. Pluss. For vekta var ikke justert riktig. Men med 1.3, da streken ligger gøtt under null etterpå, med våt håv, ... Tja. Og så begynte jeg å justere. Au.

Etterpå prøvde jeg å nå den siste. For den viste seg to ganger en halvtime senere. Men for et mas! Uansett hvor raskt jeg prøvde å denge, så døde snøret dønn. Og her var lange kast eneste mulighet.

På et av slitsommekastene, var den etter akkurat da flua begynte å stripe, og snudde igjen. Flua løfta seg.

Jeg gjorde en teskje tynt, for denne var nok større, snudde ryggen til elva, og fes hjemover.

-Juli, dere!

 

     

[jebola]

Gratulerer!

En dag for historiebøkene...

[Alexander Røisland]

En fryd å lese om fisketurene dine

I min bok har du nesten tatt over stafettpinnen etter Per Tørmoen, som døde altfor tidlig ifjor. Hans artikler var alltid et høydepunkt i diverse fiskeblader.

Keep up the good work <<l

[Børge]

Det beste er om du flytter opp i dala, så vi kan få daglige oppdateringer sesongen igjennom!

[Kim W]

Artig lesning, Dryfly!