Gå til innhold

Tre dager i motvind


Anbefalte innlegg

To timer å kjøre. Hver vei. P3, Svensk P4, P1 og noen låter fra iPhonen.

Kaffe på vei opp, Red Bull på vei hjem etter midnatt. Pontongen på taket, en helvetes masse vindstøy og jekkestropper som måtte justeres hver femte mil.

Jeg drømte om store fisker og solbrente timer i pontongen. Slik gikk det:

Onsdag - jomfrutur, helt alene. 

"Kundemøte litt inn i landet..." mumlet jeg ved lunsjen. "Må nok dra sånn i ett-tida. Ring meg på mobilen om det er noe." Telefonen ringte 18 ganger.

Fant frem til vannet, sjøsatte pontongen og ventet på at vinden skulle løye.

Fikk en 800-grammer helt innunder land. Fikk fisk, men det var litt lite klekking, litt mye vind. Men vannet er fint, det.

Vinden løyet i det jeg stroppet pontongen fast til bilen igjen. Glimrende.

Jaja. Neste gang.

Kjørte hjem og dro på jobb i to dager. Drømte om de litt større fiskene. Ønsket meg tilbake til Dypvannet. La planer sammen med Megleren og Politimannen. Sistnevnte trengte skyss opp til Dypvannet, så da ble kjøreturen plutselig noe å se frem til. To timer i bil med en fiskekompis er egentlig plusstid.

Lødag – Plukket opp politimannen og kjørte i to timer. Politimannen og Megleren (allerede på plass) skulle overnatte ikke en, men to netter. Heldige jævler.

«Jeg må hjem igjen i kveld, sa jeg. «-Hjem til pinse med familien, fikk bare en fiskedag.»

«Jaja,» sa Megleren. «-Neste gang. Neste gang blir du natta over.»

Ventet på at vinden skulle løye. Fikk ingenting. Kjørte hjem.

Jaja. Neste gang.

Søndag - lekte med barna, noe redusert etter bare 4 timer søvn. Toåringer har liten respekt for døgnflueklekkinger. Det har koner også.

SMS fra Megleren rundt kl 1200: «Masse vak, masse fisk, helt konge forhold».

Jaja. Neste gang.

Det er i grunnen fint å gå glipp av noe. Man ønsker seg det liksom litt mer, kan glede seg litt mer og kanskje planlegge litt mer.

Det sier man ihvertfall til seg selv der man går og tråkker med en Fiskars hagesaks i hånda i stedet for en Sage firer.

Jeg må ha sett litt skuffa ut for kl 1530 sa kona: «Hvis du kjører nå, så er du jo fremme klokka seks. Går greit det.»

Undrenes tid er ennå ikke over. Kødder du? Helt sånn uten videre?

- «Nei, hvis jeg kjører nå så er jeg fremme halv seks,» sa jeg over skuldra. På vei ut døra med skoene i hånda.

SMS til Megleren: «Gud hjelpe meg, jeg er på vei». Til Dypsjøen for tredje gang på en uke.

To timer å kjøre. Hver vei. P3, Svensk P4, P1 og noen låter fra iPhonen.

Kaffe på vei opp, Red Bull på vei hjem etter midnatt. Pontongen på taket, en helvetes masse vindstøy og jekkestropper som måtte justeres hver femte mil.

«Du skulle sett for 6 timer siden! Helt syke klekkinger!» Megleren er solbrent, sliten men veldig ivrig etter et helt rått fiske.

«Ja», istemte Politimannen. «–Og nå blåser det mindre enn i går.»

«Ja for faen,» sa jeg. «–Det kan jo ikke blåse like jævlig alle tre dagene.»

Pontongen på vannet. Vinden blåser opp igjen. Å joda. Det kan det.

Ventet på at vinden skulle løye. Fikk ingenting. Kjørte hjem.

Jaja. Neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Ouch Lars Erik, men neste gang så blir der god karma for deg. Helt jævli når man legger ned mye tide en periode og misstimer hele driten. Da blir unnskyldningene der hjemme for fisklaushet bare mer og mer tullete. Føler med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

To timer å kjøre. Hver vei. P3, Svensk P4, P1 og noen låter fra iPhonen.

Kaffe på vei opp, Red Bull på vei hjem etter midnatt. Pontongen på taket, en helvetes masse vindstøy og jekkestropper som måtte justeres hver femte mil.

Jeg drømte om store fisker og solbrente timer i pontongen. Slik gikk det:

Onsdag - jomfrutur, helt alene. 

"Kundemøte litt inn i landet..." mumlet jeg ved lunsjen. "Må nok dra sånn i ett-tida. Ring meg på mobilen om det er noe." Telefonen ringte 18 ganger.

Fant frem til vannet, sjøsatte pontongen og ventet på at vinden skulle løye.

Fikk en 800-grammer helt innunder land. Fikk fisk, men det var litt lite klekking, litt mye vind. Men vannet er fint, det.

Vinden løyet i det jeg stroppet pontongen fast til bilen igjen. Glimrende.

Jaja. Neste gang.

Hehe...(stygt å le). Du har en artig måte å skrive på. Kjenne meg igjen. Ikke alle som tør

å fortelle om mange bomturer... ;D. Denne gang ble det for meg mitt livs fiske:

http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=26303.0

Nok til at jeg glemmer de andre bomturene. Nå trur jeg fæsken er kommet til RÆNA for at bli, GET!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...