Et illsint innlegg om fang og slipp

[Gjest Erik Eikre]

Flott og engasjert innlegg JB! Også Brage sitt syns jeg fortjener stor oppmerksomhet. Kjempebra!

Ellers forstår jeg ikke helt. Er det galt å velge ut hvilke dyr eller fisk som bør leve videre for å ha en bærekraftig stamme? Jeg tror de fleste er enige om at man ikke skyter hvilket som helst dyr eller alle man kan greie under f.eks. elgjakta. Dessverre er det slik at en fisker ikke har samme mulighet som elgjegeren. Ettersom han i de aller aller fleste tilfellene ikke har like god oversikt over byttet må han/hun fange det først og så velge om det bør gå til mat eller leve videre. Elgjegeren kan se byttet og så velge før han skyter. Den forskjellen mener jeg er viktig å få frem.

[Fjellfiskeren Jim]

Norge må bare innse at vi må bli flinkere til å forvalte naturen (arven vår)

vi høster alt som skal inn, men vi gir nada tilbake....

sånn kan det ikke fortsette  

C&H er blitt en nødvendighet, dessverre kan en si, men sånn er det blitt.

vi har enorm innvirkning på elver,vann og sjø.

Hva mattilsynet egentlig mener er irrelevant,  det er ikke noe å forvalte-

når fisken er vekk, sportsfiskere er vekk, fokuset på mangfoldet der ute er vekk.

Da kan en bare brekke stengene sine!

Tror egentlig dette er Norge i et nøtteskall

Vi er god på råstoff og utarme naturen, ja vi er ekte forbrukere!

[Espen Tversland]

Flott innlegg 

[Sjølvaste Harrkongen]

Kan du ikke skrive ett innlegg på VGnett da Jørn, du er jo så flink til og skrive

De fleste som deltar i debatten der inne er jo helt på bærtur...

sitat :

Men i stedet for at sportfiskere slipper ut de

stor, med kanskje skadd munn og svelg, synes

jeg det er bedre å få utvikle et rusesystem for

ørrett, slik at stor og liten ørrett kan sorteres ut.

Ørrett som er for liten kan jo med fordel settes

ut et annnet sted.

[Magne Fjellstad]

Jeg håper at jeg ikke blir skutt for dette innlegget, men selv om jeg ikke er enig med Jørn i alt han skriver, så er jeg enig i det meste. Og jeg må presisere at det jeg skriver  her er helt og holdent min mening, og så får andre ha sine meninger.

Han skriver om det å vise bilder av “kilosfisk” og der er jeg enig med ham. For noen, og da mener jeg noen, er det “trofeet” som teller, det å ha noe å vise fram overfor kjente og ukjente. “Se hvor dyktig jeg er som har greid å fange denne fisken” Akkurat det samme er det med jakt, det skal liksom framheves at den og den har greid å skyte så og så mye. Derfor finnes det heller ingen bilder av meg eller min familie hvor trofeer vises. heller ikke småfisk. Kan også nevne at kona har tatt den største fisken av oss to. Og i 1965 var det vel ikke begynt med C&R enda, det ble fisket for å få seg en fersk fiskemiddag, ja jeg er av den formening at fisk er også mat. MEN OPPDRETTSFISK SPISER JEG IKKE.

Nå vil jeg ikke si at jeg er veldig flink til å praktisere C&R, men fisk som jeg får på kroken som jeg ikke kan, eller vil ta med meg hjem, blir sluppet ut på følgende måte: Løsner kroken fra fiskekjeften mens hoven er i vannet, for deretter bikke på hoven og la fisken svømme ut av fri vilje. Men jeg er også klar over at jeg plager fisken uansett om jeg skal ta den med hjem eller ei.

Fortsatt fisker jeg etter en middag eller tre, det er ikke ulovlig der jeg fisker, men jeg har også lagt merke til at størrelsen på fisken jeg får har gått ned, uten at jeg kan påvise hvorfor. Det er jo en fordel for meg, for som jeg sa til en Dobloug i Hedmark Fylkesadministrasjon en gang jeg ringte for å melde inn merket fisk og han spurte meg om jeg var klar over minstemålet; “En fisk skal være stor nok til at den er nok til middag for meg, men jeg vil heller ikke ha større fisk enn at den er nok til kona og meg”.Jeg vil også bemerke at jeg er født før krigen, så det henger igjen en god del av at en skal høste av naturen.

Når det gjelder garn og trålfiske er jeg av den mening at det er mye mer dyreplageri enn med sportsfiske. Etter at garnet eller trålen er tømt blir jo fisken kvalt på grunn av mangel på surstoff. Jeg vil gå så langt at jeg vil sammenligne det med å holde en person du vil ta livet av tar du og holder under vann til vedkommende har druknet.

Er også enig med Jørn at demninger og jo-jo slipping er med på å ødelegge for fiske-bestanden. Har selv sett tusenvis av yngel innestengt i smådammer i Glomma etter en senkning av vannstanden. Tok det opp med G&L på Lillehammer og fikk til svar at det var en ting de ikke hadde tenkt på. Det ble noe bedre en stund, men har etter 2000 sklidd noe ut igjen.

Men vil også ta med en ting til. Et mindre vann som det ikke blir tatt ut fisk fra, vil over tid bli et mindreverdig vann på grunn av matmangel. Kan bare henvise en undersøkelse som ble utført i og rundt Børgefjell Nasjonalpark rundt 1970 +/-. I Nordre Rørskarvatn , nordre del av parken regnet forskerne med at de ville oppnå meget godt resultat i og med at det ble fisket veldig lite der. Men det ble motsatt; mye og småvokst fisk var det som var. Så et visst uttak må det være, men ikke rovfiske.

Ha en fortsatt god fiskesommer.

Magne Fjellstad.

[Osprey]

Loven sier følgende: ”Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål"

Det er veldig god grunn til å mene at C&R har vært utført av mennesker verden over i flere tusen år. Enten fordi fisken var vært for liten, tynn, feil art eller at man har nok mat. Og slik kommer det til å fortsett i fremtiden også, uansett hva Mattilsynet anno 2012 måtte mene om saken.

 

Mye fin argumentasjon her og at avstanden mellom primæraktivitet og forvaltning til tider synes forbausende stor her i landet er hevet over enhver tvil. Vårt moralske dilemma oppstår likevel ikke i forhold til en praksis som du beskriver og jeg siterer deg på Brage. Problemet oppstår i det øyeblikket fang og slipp blir et prinsipp. Et "sportsfiske" der målet aldri er å spise fangsten. Hva står vi igjen med da? Lek med liv?

At andre deler av forvaltningen ikke holder sin sti ren kan vel vanskelig frita oss for moralsk ansvar?

Mvh

Rolf JF

[Håvard Stubø]

Flotte og lesverdige innlegg av både JB, Magne, Rolf m.fl

[Gjest Brage]

Vårt moralske dilemma oppstår likevel ikke i forhold til en praksis som du beskriver og jeg siterer deg på Brage. Problemet oppstår i det øyeblikket fang og slipp blir et prinsipp. Et "sportsfiske" der målet aldri er å spise fangsten. Hva står vi igjen med da? Lek med liv?

C&R motstanderne liker å spisse problemstillingen slik du gjør, Rolf. Jeg tar et annet utgangspunkt. Jeg mener at mesteparten av det som foregår av C&R i praksis ikke kan sammenlignes med C&R motstandernes sin spissede problemstilling. Mesteparten av fisken som gjennomgår C&R er, og har nok alltid vært, småfisk, tynn fisk, feil art og liknede.

Sånn sett er mesteparten av C&R praksisen ganske stuerein. Når det gjelder den resterende delen av C&R så kan vi godt si at denne foregår for morroskyld og ikke for å fange mat. Det har et element av fyreplageri, det er jeg enig i, men det er ikke mer enn hva du ser om man tar turen innom Zoologiske hager, en hunde oppdretter eller en bondegård som har dyr kun for de besøkende sin forlystelse. Graden av dyremishandling er med andre ord så lav at man må akseptere den som den del av samfunnet. For meg er det ikke et moralsk eller rettslig dilemma, men et spørsmål om å forstå helheten av samfunnet vi lever i.

:)

[Osprey]

Føler ikke at jeg spisser problemstillingen Brage. Forsøker bare å få frem distinksjonen mellom C&R som (fluefiske-)filosofi og C&R som forvaltningsvirkemiddel. C&R er vel og bra når det praktiseres som reguleringsmessige eller selvpålagte minste-/størstemålsbestemmelser. Som du selv er inne på har vi alltid satt ut småfisk og annen fisk som av forskjellige grunner ikke var ønsket. Noe helt annet er C&R- "fanatisme" der man slepper ut alt man får og aldri har til hensikt å spise fisken. Noen hevder til og med dette som en mer edel tilnærming til fluefiske enn den mer tradisjonelle. Da reises noen etiske dilemmaer man som tenkende individer bør reflektere over. Om man kommer til den konklusjonen du antyder at plagen/ulempen vi påfører fisken er akseptabel er da litt underordnet. Det viktige er refleksjonen og vurderingene. Vi vil jo uansett aldri helt klare å leve opp til våre etiske idealer 

At andre dyr/fisk utsettes for verre ting mener jeg fremdeles ikke duger som annet enn trøst for oss selv.

Rolf JF

:)

[Sjølvaste Harrkongen]

Føler ikke at jeg spisser problemstillingen Brage. Forsøker bare å få frem distinksjonen mellom C&R som (fluefiske-)filosofi og C&R som forvaltningsvirkemiddel. C&R er vel og bra når det praktiseres som reguleringsmessige eller selvpålagte minste-/størstemålsbestemmelser. Som du selv er inne på har vi alltid satt ut småfisk og annen fisk som av forskjellige grunner ikke var ønsket. Noe helt annet er C&R- "fanatisme" der man slepper ut alt man får og aldri har til hensikt å spise fisken. Noen hevder til og med dette som en mer edel tilnærming til fluefiske enn den mer tradisjonelle. Da reises noen etiske dilemmaer man som tenkende individer bør reflektere over. Om man kommer til den konklusjonen du antyder at plagen/ulempen vi påfører fisken er akseptabel er da litt underordnet. Det viktige er refleksjonen og vurderingene. Vi vil jo uansett aldri helt klare å leve opp til våre etiske idealer  

At andre dyr/fisk utsettes for verre ting mener jeg fremdeles ikke duger som annet enn trøst for oss selv.

Rolf JF

:)

Jeg hører nok med i gruppen "fanatikere" , men jeg tror nok ikke du burde slå alle under en kam, selv kakker jeg småharr til krampa tar meg, men samtidig får jeg det dere kaller matfisk som jeg slipper tilbake.

Jeg spiser ikke så mye fisk, den fisken jeg spiser kjøper jeg i butikken (sjøfisk) , og skulle jeg kakke all matfisk jeg får så måtte jeg ha en egen fryser for slikt,og ville aldri klare og og orke spise så mye fisk. da velger jeg heller og slippe fisken ut og la matfisken svømme videre til neste mann som vil ha seg en matfisk.

Om man skulle la både etikk og moral gå til hodet på en så må man slutte med alt som har med fiske og gjøre, om man spiser eller slipper ut fisk.

Da det er andre måter og skaffe seg mat på bordet.

Jeg tror heller ikke jeg hadde fisket med fluestang hadde jeg fisket for matens skyld,nei jeg vet jeg ikke hadde det.

[Gjest Brage]

Føler ikke at jeg spisser problemstillingen Brage. Forsøker bare å få frem distinksjonen mellom C&R som (fluefiske-)filosofi og C&R som forvaltningsvirkemiddel. C&R er vel og bra når det praktiseres som reguleringsmessige eller selvpålagte minste-/størstemålsbestemmelser. Som du selv er inne på har vi alltid satt ut småfisk og annen fisk som av forskjellige grunner ikke var ønsket. Noe helt annet er C&R- "fanatisme" der man slepper ut alt man får og aldri har til hensikt å spise fisken. Noen hevder til og med dette som en mer edel tilnærming til fluefiske enn den mer tradisjonelle. Da reises noen etiske dilemmaer man som tenkende individer bør reflektere over. Om man kommer til den konklusjonen du antyder at plagen/ulempen vi påfører fisken er akseptabel er da litt underordnet. Det viktige er refleksjonen og vurderingene. Vi vil jo uansett aldri helt klare å leve opp til våre etiske idealer 

At andre dyr/fisk utsettes for verre ting mener jeg fremdeles ikke duger som annet enn trøst for oss selv.

Rolf JF

:)

Du har nok en dypere og mer nyansert forståelse av diskusjonen, enn det jeg har. Jeg klarer egentlig bare å se det store bildet. Uansett så er det fint og utveksle meninger og jeg har sansen for synspunktene dine.

:)

[Ruffen]

Dr var vel intensjonen å drepe "asian karp" som ikke var ønsket der. Hvis jeg tolket det som sto under riktig.

[Sjølvaste Harrkongen]

haha du har helt rett, så ik det jeg, på mobilen så det ut som brunørret 

leste ik under 

[JoakimS]