Miljørevisjon av kraftverk

[Sjølvaste Harrkongen]

Tenkte vi kunne lage en egen tråd om dette. Det er rimelig mange vassdrag som rævkjøres av alle disse kraftverkene rundt om.

Nå vet jeg ikke så alt for mye om dette men vet det er mange her som kan dette bedre enn meg.

Men har prøvd og lest meg litt opp på dette og fulgt med i tråden til Bjorni.

Bor jo selv ved ei elv der det kryr av kraftverk oppover elva og dens sideelver.

legger ut noen linker først:

http://www.larsoglars.no/wp-content/uploads/forvaltning1.pdf

http://www.larsoglars.no/wp-content/uploads/hunder%C3%B8rretenFFM20124.pdf

http://www.fiskeguiden.no/fiskeGuiden/index.php?side=NyheterTo&NewsID=1673

Og særlig den siste linken står det greit fortalt hva det hele handler om.

siterer litt fra den siste linken.

Blir gående i elva

Ved å bygge fisketrapper for å hjelpe laks og ørret forbi demninger på sin vandring videre oppover i vassdraget, antok man at fisken etter gytingen ville finne veien ned igjen til innsjøen og havet gjennom tappelukene. Men forskeren Morten Kraabøl i Norsk institutt for naturforskning forteller Fiskeguiden at forskning i Hunderfossen viser at storørret etter gytingen slipper seg ned kun når det tappes vann gjennom overflateluker. I demninger der det kun finnes bunnluker, blir fisken gående i bassenget ovenfor til den utmagres eller rett og slett dør av sult.

De fleste demninger regulerer vannføringen gjennom bunnluker. Det betyr at man må finne ut når fisken etter gytingen slipper seg tilbake til beiteplassene sine i innsjøen eller havet, og så sørge for å slippe ut så mye overflatevann i denne tiden til at fisken kan passere. Sannsynligvis gjelder dette også laksesmolt og ørretunger av storørret som skal ned igjen på oppvekstplassene i sjø og innsjø

ellers er jo dette ett stort problem og som ikke akkuratt øker snittvekten ,blandt de med de gode genene:

Fleregangsgyterne blir borte!

De viktigste sportsfiskeartene som laks, sjøørret, innlandsørret og harr gyter flere ganger i løpet av sitt liv, og trenger derfor å vandre flere ganger både opp gjennom fisketrappa og ned gjennom lukene. Ved å gå fisketrappen uten skikkelige returmuligheter, blir det kun førstegangsgytere, og da relativt liten fisk, som når gyteplassene.

Dersom disse flaskehalsene ved elvekraftverkene kunne løses opp ved å slippe overflatevann i kritiske perioder, vil flere av disse bestandene få muligheten til å gjennomføre naturlige livssykluser med flere gytevandringer gjennom et langt liv Ved å gi fisken i regulerte vassdrag mulighet til å vandre fritt mellom gyte-, nærings- og overvintringsområdene, vil andel av storfisk øke, samtidig som antall gytefisk dermed også øker, sier Morten Kraabøl.

Mens tømmerfløtningen pågikk, var dette ikke noe problem. Fisken kunne slippe seg tilbake gjennom de åpne tømmerlukene. Etter at tømmerfløtingen opphørte på 1980-tallet, går det heller ikke noe vann gjennom tømmerlukene lenger. Dagens fjernstyring av elvekraftverkene har medført at bunnlukene regulerer det meste av vannføringen, og skaper derfor en meget ugunstig barriere for fiskearter som har behov for å vandre både opp og ned forbi kraftverkene.

Nå kommer det viktigste og som jeg kanskje lurer på kan forbigås i all stillhet hvis noen i fiskeforeningen IKKE vet dette?

jakt- og fiskeforeninger må være våkne.

I de nærmeste årene vil flere av de gamle kraftverkene fra 1960- og 1970-tallet komme opp til revisjon. De gamle 50-års konsesjonene har utløpt, og det åpnes for såkalte miljørevisjoner av kraftverkene. Dette bør lokale jakt- og fiskeforeninger oppfatte, slik at de som brukere og representanter for allmennheten kan fremme krav overfor NVE om at kraftverksdriften skal ta større hensyn til fiskens livsvilkår, sier Kraabøl.

Biotop-justerende tiltak fremfor fiskeutsetting

Forhold som vil være naturlig å ta opp i revisjonssammenheng vil derfor være vilkår om terskelbygging (biotopjusterende tiltak), naturfaglige undersøkelser, fyllingsrestriksjoner og minstevannføring. Eldre konsesjoner har også relativt detaljerte vilkår om fiskeutsetting. Disse kan det være ønskelig å revurdere, eventuelt erstatte med biotopjusterende tiltak. Forhold som opprydding, tipper o l kan også tas opp. Vi antar det er fyllingsrestriksjoner og minstevannføring det knytter seg størst interesse til. HRV og LRV er deler av konsesjonen og kan dermed ikke endres. Manøvreringreglementet derimot er en del av vilkårene. Visse fyllingsrestriksjoner kan dermed innføres, som f eks høy sommervannstand eller flomdempingsmagasin. Forslag om minstevannføring kan også vurderes. Det er imidlertid flere steder i Ot.prp.nr.50 (1991-92) (bl.a. s 11, 47 og 110) presisert at dette må vurderes restriktivt dersom det medfører tapt produksjon. Delvis fordi det kan føre til store inntektstap for regulanten, men i første rekke fordi det fører til redusert krafttilgang og følgelig økt utbyggingspress i andre vassdrag. Det må også tas hensyn til at reguleringen har pågått over lang tid og at miljøet har tilpasset seg forholdene.

Når krav er mottatt, vil NVE foreta den nødvendige faglige vurderingen og sørge for at de nødvendige undersøkelsene blir gjennomført. Det forventes følgelig ikke presise forslag til nye vilkår, men en enkel beskrivelse av hva som er utilfredsstillende/ikke fungerer, hvorfor og hvilke type tiltak/endringer det eventuelt kan være behov for. Det vil f.eks ikke være nødvendig å tallfeste et ønske om minstevannføring. Et eksempel på en konkret beskrivelse er at på denne strekningen (en konkret stedfestet strekning) bør det være nok vann til at det blir tilfredsstillende vannspeil for å oppnå et bedre landskapsbilde, sikre gyteplasser eller lignende. Et annet eksempel vil være at med en terskel på et angitt sted kan det her bli en fin badeplass. En nærmere beskrivelse bør imidlertid gis. Kravene må også prioriteres. Krav om at det må slippes en minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannsføring fordi det er vanlig nå, er for generelt. Det er ikke et konkret begrunnet krav og kan følgelig ikke danne grunnlag for en endring av manøvreringsreglement, opplyser NVE.

Hvordan lokale jeger- og fiskeforeninger skal gå frem for å kreve revisjon av reguleringer?

Hvor finner denne lista på kraftverk som skal revideres på nytt?

NVE får Fiskeguiden opplyst at en del vassdragsreguleringer kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år, mens andre reguleringer kan når som helst kreves revidert der allmenne hensyn påpeker et behov for det.

Krav om revisjon når allmenne hensyn tilsier det

NVE får Fiskeguiden opplyst at en del vassdragsreguleringer kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år, mens andre reguleringer kan når som helst kreves revidert der allmenne hensyn påpeker et behov for det.

Rene private interesser (grunneierinteresser) reguleres ikke av vilkårene og gir dermed ikke grunneiere, elveeierlag eller andre som representerer private interesser, grunnlag for å ta opp vilkårsrevisjon. Disse har fått erstatning for sine tap og må gjøre opp sine forhold direkte med konsesjonæren.

Det påligger heller ikke statlige organer å ta initiativ til revisjon av vilkårene, dvs heller ikke statlige organer som fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning.

Revisjonskrav må komme fra lokale foreninger, ikke fra elveeiere og fylkesmannen!

Initiativet bør komme fra lokalsamfunnet, fra de som ser og føler hva som er galt. Det er organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer allmenne interesser, for eksempel frilufts- og naturvernorganisasjoner, velforeninger, grendelag og kommuner, som kan gjøre dette. NVE finner det mest praktisk at krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. I mange tilfeller ønsker imidlertid ikke kommunene å ta initiativ, enten fordi det er kommunen selv som er regulant eller av andre grunner. I slike tilfeller kan en av de nevnte organisasjonene fremme krav direkte til NVE. De som fremmer krav bør imidlertid ha lokal forankring, heter det i bestemmelsene.

Vilkår kan revideres

Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingene, men ved revisjon vil også vilkårene generelt bli modernisert og uaktuelle vilkår vil bli slettet. I praksis vil det likevel ikke være aktuelt å foreta endringer av samtlige konsesjonsvilkår. Dette skyldes bl.a. at flere av konsesjonsvilkårene knytter seg uttrykkelig til anleggsperioden. Videre er behovet for en oppjustering av årlige konsesjonsavgifter, m.v. ivaretatt ved lov av 3. juni 1983 nr. 51, jf. også lov av 12. juni 1987 nr. 62, jf Ot.prp.nr.50 (1991-92) s 114. Mange av vilkårene følger også direkte av loven (vregl §§ 10-14).

å dette betyr altså att feks en fiskeforening må ta iniativ selv og via disse andre bare vil være døfødt?

Nå sitter jeg i fiskestellutvalget i jeger og fiske foreningen her, de er mere opptatt av gaupesporing og leirdueskyting , så der er jeg temmelig alene, og jeg regner med att kanskje flere sportsfiskere kan være alene om noe slikt der en jeger og fiskeforening er i ett.  

burde vi hatt en egen fiskeforening?

og kan man ordne det slikt att man kan ha medlemmer fra hele landet for og ha mest mulig sportsfiskere som man representerer i en slik forening, og kan en slik forening dannes der det trengs ,eller ha flere "avdelinger"slik att man oppfyller kravene om en "lokal" fiskeforening og kravet om att den må ha en "lokal forankring"?

rett og slett en "lokal" forening med medlemmer fra hele landet som kun har som formål for og komme med slike krav overfor NVE om at kraftverksdriften skal ta større hensyn til fiskens livsvilkår ?

[Sjølvaste Harrkongen]

Kan jo skrive litt om det jeg leste i lokalavisen her om dagen.

Dette omhandler "bynære" vassdrag.

Siterer det som står i lokalavisa:

forskerne ved lillehammer avdelingen i Norsk institutt for naturforskning står midt i mesna elva på Lillehammer.

Det kommende året skal eksempler fra elva brukes i ett større forskningsprosjekt for og bidra til å styrke arbeidet med miljørevisjonen av norske vassdrag.

Teamaet er aktuelt. I løpet av de neste 10årene kan konsesjonsvilkårene revideres i 340 vassdrag dersom allmenne interesser krever det.

Vi trenger kunnskap om mer enn biologi , særlig folks holdninger og konflikter omkring elvas naturgoder som verserer i alle bynære vassdrag.

Mesnaelva er ett ideelt eksempel. Den har mange og langvarige konflikter.Vi skal studere konfliktlinjene og foreslå løsninger som kan være overførbare i nasjonale sammenheng, noe som kan være viktig bakgrunnsinformasjon i revisjonsarbeidet sier prosjektleder Morten Kraabøl.

Vannføring

Forskerne skal belyse den varierte bruken av slike elver, fra sportsfiske, friluftsliv og rekreasjon til kraftproduksjon , for og synliggjøre konfliktlinjene.

Sentralt står vannføringen.

det er viktig for mer enn fisken og livet i elva ,også for turgåere og og hytteeiere,ja friluftslivet generelt.

osv osv

Men dette må ihverfall se på som positivt for de 340 andre vassdragene også.  

[bjorni]

I disse dager så instiller vannutvalgene hvilke av de 340 vassdragene, eller konsesjonene, som skal behandles først. Hvor mange fikk med seg at fristen for å komme med inspill til hvilke konsesjoner som skal prioriteres allerede er gått ut?

Har "ditt" vannutvalg prioritert slik DU ønsker?

Det er ikke nødvendigvis veldig fiskekyndige de som sitter i vannutvalgene. I ett av våre vannutvalg hadde de knapt nok hørt om storørret, og bekkeniøye visste ingen hva var... All grunn til å følge med på hva som skjer der!

bjorni

[Kai B]

Det er viktig å kome med innspel til vannutvalga slik at planarbeidet blir bra for di elv/vatnet. Det er særs lett at det blir ein overfokusering på vannkvalitet, og det vesentlege nemleg vassføring og vannstand blir bagatelisera. Klart det er viktig med vannkvalitet, men eg syns det er ei veldig overfokusering av dette. Er vassdraget ditt regulert, noko som eg nesten skal garantere har eg nokre råd til deg. Ta kontakt med NVE og få ein kopi av gjeldane konsesjonsvilkår for den aktuelle reguleringa. Dette er særs viktig. Desse vilkåra må du lese nokre titalls gonger for å kunne forstå det som står der. OBS Hydrologiske ord og utrykk har forandra seg frå dei gamle konsesjonane til dei nyare. Dette er særs tunge dokument å tråle igjennom, men det er viktig. Er konsesjonsvilkåra i samsvar med dine erfaringar med vassførig og vannstand? Hvis ikkje er det noko som ikkje stemmer. 

[Magne Fjellstad]

Husker en gang jeg var nede i Kvannhølen i Svenningdalselva et par kilometer sør for Trofors sist på sekstitallet. Der var det en liten vokterhytte hvor det var en person fast stasjonert i hele laksesesongen og han var ute flere timer hver dag og hovet opp laks og slapp over i trappa der.

Magne Fjellstad.

[Gjest Storfeskarn]

Håpe virkelig at tiltak blir iverksatt i Barduvassdraget!

Det vil være en katastrofe om kjøringa av kraftverkene fortsetter som før...

[Sjølvaste Harrkongen]

En fin start på morgenen.

Ett godt eksempel på god gammeldags grønn vannkraft  

[Sjølvaste Harrkongen]

Tok dette bilde nå istad.

Kan ikke være lett og være fisk i denne elva der.

Nå kjører de på vann via turbinrør og demning.

Fint med mye vann, men hva hvis fisken nå blir lokket videre oppover elva mot demningen?

imorgen har de nok stengt igjen slusene og tørrlagt elvestrekningen igjen og tatt livet av enda flere fisker.

[knut]

Ren miljøvandalisme

Utallige slike eksempler i Norge.

Det er nok å ta fatt i når vanndirektivet skal innføres.

[Trond Kjærstad]

Anbefaler folk og lese denne rapporten her:

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/485.pdf

Jeg kan bekrefte det som står i kapittel 2.2.2 om varierende vannføring også vinterstid, hvor plutselig stopp i vannføring nedstrøms demningen medførte "folkevandring" til Hunderfossen. Under isen som la seg om vinteren ble det brått tomt for vann. Folk fant hull i isen og kunne gå i nærmest tørt elveleie under isen, nedstrøms demningen og plukke storørret. I følge min far ble det tatt MYYE grov ørret slik. Selv fikk han en på 6,5 kg i Hunderfossen før kraftverket ble bygget.

[Thomaso]

Kraftstasjon nord for Otta har potensiale for å ødelegge veldig for ett av de finere partiene i hele elva.

Og den planlagte kraftstasjonen på Vinstra vil jo ødelegge tomta til svigerforeldrene mine. Blir nok fint med en 4 meters jordvoll på utsiden av stuevinduet.

Hva kan gjøres for å stoppe utbygging av elvene våre? Sivil ulydighet??

[Thomaso]

De virker veldig bestemt om at det skal bli kraftstasjon på Vinstra. Alle møtene som svigerforeldre har vært på så truet de med ekspropriering hvis noen skulle prøve å gå imot.

Er vel noen gamle venner i AP gjengen som styrer med dette, så da er vel veien til tilatelser kortere. Er vel eidsiva som vil bygge ut både i rosten og vinstra.

Blir det utbygging begge steder, så pakker jeg sekken, og flytter utenlands!

[Sjølvaste Harrkongen]

Her har du kåja kraftverk.

skal lese litt og se, kan sjekke du også thomas.

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=6007&type=11

sitat fra fylkesmannen i oppland :

Fisk I tiltaksbeskrivelsen finnes et punkt som omhandler fiskepassasje. Det nevnes at man i

produksjonssimuleringene har brukt 0,5 m3/s som vannføring i passasjen om sommeren.

Fylkesmannen mener at det også må utredes eventuelt større vannslipp til fiskepassasjen for å sikre

gode muligheter for fisk til å passere anlegget. Videre er det ikke, i denne sammenheng, spesifisert

hva som menes med sommer. Det må forventes at det kan være behov for drift av fiskepassasjen

gjennom store deler av året. Dette må utredes. Under overskriften "forventede konsekvenser for

naturmiljø" nevnes nedvandring av fisk. Man skriver her at fisk vil kunne passere gjennom kraftverket.

Sannsynligheten for at dette vil skje avhenger av plasseringen av inntaket. Er inntaket plassert for dypt

kan fisk ha vansker med å benytte dette som vandringsvei. Passering av anlegget via turbinene vil,

uavhengig av inntakets plassering, gi økt fare for dødelighet sammenlignet med passasje via flomluker

eller lignende.

Det nevnes ikke hvilke typer luker som er planlagt å benytte ved konstruksjonen av dammen. Valg av

luker påvirker også fiskens mulighet for nedstrøms vandring forbi anlegget. Undersøkelser har vist at

fisk gjerne passerer over luker ved overflatetapping. I anlegg hvor man bunntapper later dette til å

ytterligere vanskeliggjøre nedstrøms fiskevandring. Fylkesmannen forventer at tiltakshaver sørger for

å ivareta fiskens mulighet for både oppstrøms og nedstrøms vandring hele sesongen gjennom.

Også anleggsarbeid i forbindelse med utbyggingen kan medføre problemer for fisk i området. Det er

ikke spesifisert i meldingen når gravearbeidene i vassdraget vil foregå. Det bør eventuelt utredes hvor

lang strekning som kan bli påvirket, for eksempel gjennom tilslamming av rogn, og hvor stor en slik

skade forventes å bli.

forum for

natur og friluftsliv

Oppland

de har også gjort sitt for og hindre dette.

http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-18-580664.PDF

Tror de vil få ett problem der....

[Sjølvaste Harrkongen]

slenger ut noen bilder rett nedstrøms harpefossen.

storfiskkulpen ,der fisken blir sperret inne og mest sansyneligvis sulter ihjel.

[Sjølvaste Harrkongen]

fisketrappa.

[Sjølvaste Harrkongen]

en gammel tunnel, der vi hørte stor fisk plaske.

[Magne Fjellstad]

Hvordan skal fisk komme seg opp i denne kulpen du har tatt bilde av? Det er jo ei tørrlagt steinrøys, og alle vet jo at fisken må ha vann rundt seg for å komme fram. Og opp.

Jeg bare rister på hodet.

Magne Fjellstad.

[Magne Fjellstad]

Se der ja, Tore, nå har du greid å få en del til å løfte på "ræva" og bli med på dugnad. Men det er langt fram til et vellykket resultat, men med NINA og sjefen sjøl fra Opland Jeger og Fisk har du allerede en god støtte. Så jeg vil bare ønske dere alle "GOOD LUCK". Og får du med deg grunneiere på laget har dere langt på vei allerede vunnet. Det vil bli et massivt press på og mot konsesjonsreglene.

Magne Fjellstad

[Gjest Pål Andersen]

Bare å stå på. Endringer må skje NÅ da det er for sent når nye konsesjoner blir gitt. 30 år til neste mulighet. Og det er bare brukere/brukerorganisasjoner som kan påvirke dette...

[Gjest Pål Andersen]

På høring nå..

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/

Velg Fylke...

[Sjølvaste Harrkongen]

Men det som er positivt da er att vålaelva står som nr 2 på prioriteringslista hos fylkesmannen.

Så når de er positive der så kan de også hjelpe oss ,og det skulle de når det gjelder regulanten

[Sjølvaste Harrkongen]

legger inn ett par linker, sikkert kansje vært lagt ut før men.

kopier og lim inn.

m.nationen.no/artikkel/?art=7371578

m.nationen.no/artikkel/?art=6642521

[Gjest Pål Andersen]

Men dette er vel ren katastrofe ?

http://www.fiskeguiden.no/fiskeGuiden/index.php?side=NyheterTo&NewsID=2138

[Sjølvaste Harrkongen]

Vi får håpe Landssamanslutninga av

Vasskraftkommunar ( LVK ) , som har klaget

staten inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA vinner igjennom der.

Lov og håpe,men jeg har trua der

[Gjest Pål Andersen]

Nå erre f... nok for å si det sånn...