Gå til innhold

Miljørevisjon av kraftverk


Sjølvaste Harrkongen

Anbefalte innlegg

Bare helt utrolig at slikt forslåes i år 2012.

Dette kan da umulig gå igjennom hos NVE eller myndighetene.

Vanndirektivet sier dette kort sammenfattet:

Rammedirektivet for vann skal bidra til å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre en bærekraftig bruk av vannressursene. En rekke direktiver er fastsatt med formål å beskytte vannforekomstene. Rammedirektivet for vann danner en overbygning for alle disse direktivene. Samtidig får direktivet en videre rekkevidde ved å gi grunnlag for å fastlegge overordnede rammer for de aktiviteter som påvirker miljøet i vannforekomstene.

Direktivet omfatter alt ferskvann, grunnvann og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Landet skal deles inn i nedbørfeltdistrikter som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsoner. Én myndighet skal utpekes som ansvarlig for gjennomføringen av direktivet i hvert nedbørfeltdistrikt.

I hvert nedbørfeltdistrikt skal det innen 2009 utarbeides en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Som grunnlag for arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram skal miljøtilstanden i vannforekomstene kartlegges og klassifiseres, og det skal gjennomføres overvåking på nærmere angitte parametere. Forvaltningsplan og tiltaksprogram skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.

Forvaltningen skal baseres på miljømål som er definert i forhold til både kjemiske og økologiske parametere. Siktemålet er å opprettholde/oppnå såkalt "god tilstand" i alle vannforekomster innen 2015. Når nærmere angitte vilkår er oppfylt, kan fristen for måloppnåelse utsettes eller det kan fastsettes mindre strenge miljømål. For vannforekomster som er sterkt preget av samfunnsnyttig menneskelig virksomhet, f.eks. vassdrag utbygd til vannkraftformål, havner og kanaler (”sterkt endrede vannforekomster”), gjelder mindre strenge krav til økologisk tilstand.

Direktivet skal også beskytte vannmiljøet mot forurensning fra miljøgifter. Utslipp av såkalt ”prioriterte farlige stoffer” skal opphøre innen 20 år. Utslipp av nærmere andre ”prioriterte stoffer” skal gradvis reduseres.

Alle interesserte skal gis mulighet til å delta aktivt i gjennomføringen av direktivet. Alminnelig høring med minst seks måneders høringsfrist skal gjennomføres på flere stadier i arbeidet med forvaltningsplan for nedbørfeltdistriktet. På forespørsel skal det gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som brukes i planarbeidet.

Det pågår et kontinuerlig arbeid med tolking og videreutvikling av rammedirektivet for vann gjennom en felles europeisk implementeringsstrategi. Norge deltar fullt ut i dette samarbeidet, bl.a. gjennom ulike arbeidsgrupper og styringsgrupper, samt i halvårlige møter i det uformelle samarbeidet mellom de såkalte ”vanndirektørene”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg egentlig ganske trygg på att NVE ukritisk ikke godtar en slik voldtekt av elver nå i 2012.

Det er de gamle med slike utdaterte vilkår jeg er mer bekymret for.

Men inne på NVE sine sider, får man hentet ut all informasjon om de konsesjonene man vil gå inn og se på ,eller må man kontakte NVE for og få hentet ut mere ?

er det noen som kan si hva som er spesielt og uvanlig med konsesjonen kraftverket har i våla, eller hva er forskjellen på denne og den de feks har i hunderfossen ?

hvis jeg forsto det riktig er det slik nå idag att det ikke er mulig og forandre vilkårene deres før man har omgjort hele konsesjonen de har nå idag til en annen før man kan gå inn og ta en miljørevisjon av vilkårene deres.

Jeg lurer på om alle kraftverkene bygd på slutten av 80 tallet har en slik spesiell konsesjon. hmm

Det må være ett eller annet på den tiden som gjorde dette spesielt, da de som ble bygd tidligere feks 60 tallet faktisk ikke er så uproblematiske som denne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Håper du få hjelp fra andre langs elva pluss njff. De som ikke vil hjelpe til fordi de tror det betyr mye arbeid tar feil. Er man mange fordeles bare samme oppgaver på flere. Man inspirerer hverandre. Omverden får ikke det feilaktige inntrykket av at her er det en enspora fanatiker som prøver å redde verden. Vi har sett at det nytter, selv med få personer. Men det går definitivt mye lettere med samarbeid.

God helg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar en timeout nå fra dette temaet.

Så får vi se etter 18 des. hva som skjer.

Bare og slappe av og forbrede seg på den politiske motgangen jeg ble advart mot.

Uansett så skal vi begynne ta en dugnad i elva, hente tilbake fisken som blir innestengt oppi disse pyttene oppover mot demningen.

Det som bekymrer meg er att disse 100 grammerne som burde være i elva der ikke finnes, smolten,til og med når det var bibio ,da det var bra over alt.

Var det ikke noen ørret og få i den elva der.

Ble fortalt att den gangen de hadde slik dugnad på 90 tallet, var det også mange 1,2 og 3 somringer oppi der som var innestengt.

De er viktige og holde i live og få dem ut igjen i elva nedenfor kraftutløpet.

For de er det ikke mange av i den elva der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Ser ofte nevnt passering gjennom kraftverks-turbinene som en mulighet for fisken til å komme nedover. Riktignok nevnes noen ganger at fisk kan bli skadet. Glem den muligheten - se bare på hvordan den mest brukte turbinen i norske kraftverk fungerer:

http://ndla.no/nb/node/54748

..vannet ledes inn til turbinen gjennom røret som omkranser turbinen, se sirkel på venstre og høyre side.

Inn mot turbinhjulet sitter en krans med stillestående ledeskovler, mange, med liten avstand, som gir vannet fart og retning inn mot skovlene i turbinhjulet. Etterpå renner vannet ned i midten. Klaringen mellom de stillestående ledeskovlene og skovlene i det roterende turbinhjulet er minimal, og fisk som måtte komme denne veien klippes effektivt i to eller flere deler..

Dersom dette framheves som en passasjemulighet, så er det bare et forsøk på å føre uvitende folk bak lyset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Francis turbiner er for større fallhøyder og brukes ikke i store elvekraftverk.Her brukes Kaplan turbin.

Norges største Kaplan turbin i Solbergfoss sluker hele Glommas vannføring og sjansen for fisk å overleve her er nok betydelig større. Denne turbinen kan sluke hele 630 m3/s og er formet som en stor skipspropell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...