Nakken til far - verdens tryggeste plass :-)

[André_Brµn]

Far legger alltid de dyrebare tinga sine på nakken når han står dypt utvada i elva, har jeg sett.

Jeg tenkte; når han allikevel sitter her rolig og binder fluer, så hvorfor ikke...?  

Så jeg hoppa opp.

Godt og varmt er det her også - nakken til far på ene siden, og vedovnen på andre siden.

Da er det godt å være hund. At far ser litt loslitt ut, bryr ikke meg.

Og dette må vel være tryggeste plassen på jord for en 9 måneder gammel hund.

Hilsen, Milla  

[Olav Haug]

Nydelig pinschertispe du har André! 

[BjørnH]

Heter hunden Loop

[André_Brµn]

Nydelig pinschertispe du har André!  

Takk for det, Olav. Ja, hu er en skikkelig trivelig hund  

Hun har egentlig blitt litt slik som Loke var; trygg og god, og stoler 100% på far. Det er kult når en hund er lydig, samtidig som den vet at den kan gjøre kromspring som dette, for de VET hvor de har far   Det synes jeg er litt moro da  

Man kan ideelt sett aldri veksle mellom godt/dårlig humør til en hund - da blir den usikker og vet ikke heeelt hvor den har deg.

Viktig å være stabil.

[Olav Haug]

Det du sier her er jo sjølve essensen for å få ei god bikkje  Man skal være bestemt, men aldri gå fra smørblid til forbanna, for da veit plutselig ikke bikkja hvor a har deg, som du sier. Jeg ser at bikkja di har det godt  Gleder meg til å få sett den siste filmen din også

[Dryflyfool]

Du Andrè; Har tidligere hørt at denne rasen er usedvanlig gneldrete. Har også opplevd det med noen naboer av svigers nedi Spania. Men, der nede, eller minst i nevnte naboers tilfelle, så var det prat om slett hundehold. Uansett bjeffa disse sånn ca. nonstop.

På den annen side, så har dattera til en kamerat anskaffet seg en sånn, og begge losjerer hjemme hos ham. Når jeg bråbanker på døra, og går rett inn, så kommer det et par-tre småbjiff, litt knystring, og dett er dett.

Det at bikkjer reagerer litt ved ringing/banking på døra er jo helt normalt, og skulle vel egentlig bare mangle.

Men den faller bestandig helt til ro, bortsett at den er så gla`for å se meg at den ligger i fanget på null komma svisj...

Hadde aldri trudd jeg skulle si det, men jeg har fått helsansen for denne bikkja. Selv om Den Gamle, altså kameraten, kaller den for Peanut, etter mulig hjernestørrelse. Dette føler jeg kan være urettferdig ovenfor denne rasen. Mener jeg har sett tegn på annet.

Uansett så liker jeg størrelsen, livligheten, mangelen av overdreven hundelukt, og den småbøllete oppførselen.

Er jeg helt på jordet her?

 

[Dryflyfool]

(En sånn smilefjesunnskyldning for svada på natta)

   

[André_Brµn]

Hei  

Ja, rasen har nok generelt veldig lav terskel for å bjeffe. Og det kan nok korrigeres/ avlæres, men bare til en viss grad, tror jeg. Det er mye "pincher" i lita innpakning her, så jaging av katter, bjeffing og å være "på hugget" ser ut til å være en del av pakka  

Jeg var ei stund litt bekymra for den kattejaginga, og at bikkja skulle bli kvesta skikkelig   For, bare 4-5 måneder gammel, så jagde hun katter med mord i blikket, og jeg tenkte at det blir stygt den dagen en hannkatt snur seg og tar opp kampen, for kattene var ca dobbelt størrelse av henne da, så da hadde nok hunden blitt skamfælt. Men heldigvis mista alle kattene motet av dette illsinte lille krypet som kom så målbevisst mot dem, og løpte i stedet.

Men hu er overraskende klok og lettlært, og tar ting kjapt. Det er litt overraskende, i hvert fall trodde jeg ikke de var sånn. Kjempetrivelig bikkje i hvert fall. Veldig trivelig   Tenkte jeg skulle ta henne med på litt fisking til sommeren. Perfekt størrelse til å sitte bak i flyteringen  

[André_Brµn]

Loke var litt for stor til å ha med i flyteringen, og var litt slitsom med det at alt skulle drepes bare det hadde 4 bein og puls   Her koser vi oss imidlertid i telt på fisketur - gutta på tur, og far bruker Loke som pute   Those were the days.

TROR det var bare én person i hele verden som fikk lov til å bruke han som pute  

Loke, og en veldig sliten far.

Ja, besvimende vondt og tungt, men vi kniper tenna sammen 

[Dryflyfool]

Men denne rasen er vel strengt tatt ikke i slekt med sjølvaste Doberman Pinscheren, eller bommer jeg totalt?

Må bare knekke sammen og innrømme at nevnte Dober er en rase jeg aldri fikk sansen for. Loke, derimot, kunne jeg nok vanka sammen. Men det har nok noe med eieren å gjøre her.

De jeg har vært borti, krevde enormt med dominering og tøff oppdragelse. På samme måte som Rotweilere.

Det er ikke noe for meg. Er nok for mjuk.

Er oppvokst med Schæfere. Da de ikke var totalt utvanna og innavla. På den tiden gadd jeg å oppdra store bikkjer. Å gå tur med tre stykker var helt smooth.

På den negative side må nevnes at vi fant hår tilogmed inne i girkassa på en motorsykkel vi hadde...

Nå vil jeg ha en bikkje i grei størrelse. Som hverken skal være en p...-forlenger eller vakthund, men en god tur og -hjemmekamerat.

Men om sjansen er stor for gneldring og mas hele tiden, bør jeg kanskje tenke meg litt om angående rase.

Eller?

Edit: Er jo tross alt Foto&Media-tråden dette, så da smekker jeg inn dette bildet av Moderens puddel, som bør være kjent for de som fulgte mine fiskerapporter forrige sommer:

[attachimg=1]

 

[Stinger Streamdance]

Koselig å ha med bikkja på fisketur.-) Beaglen min har vært en del med og lærte raskt en del knep.. Som for eksempel å sette seg der det blåste som verst (selv om den hadde varm retrett mulighet) og kvine å lage jammer lyder for å få oppmerksomhet av hver ei eneste dame i nærheten..

[André_Brµn]

Men denne rasen er vel strengt tatt ikke i slekt med sjølvaste Doberman Pinscheren, eller bommer jeg totalt?

Joa, det er en felles fjern stamfar bak dem Og når du først vil forske på hundeavl, som er moro. Se på tegningene på alt fra Gordon Setter, Mellompincher, Dvergpincher og Dober   Selvfølgelig avlet i hver sin retning etterhvert. Pincher-rasene er heller ikke gamle i avl-sammenheng, sett i forhold til mange andre raser.

Må bare knekke sammen og innrømme at nevnte Dober er en rase jeg aldri fikk sansen for. Loke, derimot, kunne jeg nok vanka sammen. Men det har nok noe med eieren å gjøre her.

De jeg har vært borti, krevde enormt med dominering og tøff oppdragelse. På samme måte som Rotweilere.

Det er ikke noe for meg. Er nok for mjuk.

Du er dessverre ikke så langt fra sannheten her.

Loke var derimot fra brukslinjer - og det er viktig for meg å understreke. Hva vil det innebære å være fra brukslinjer, kan man spørre?

Jo, først og fremst at de har tykke nerver som overarmene til en voksen mann   Arbeidssomme, kloke, og sansene/evnene har vært det som har bestemt om de skal avles videre på i generasjoner. Ikke utseende.

Bare som et eksempel:

Jeg har vært ivrig i ettersøkshund-trening over mange år (ja, sånn blodspor/finne igjen skadd/skadeskutt vilt, og ikke redningshund altså som er ment for å redde ting. Vi utdanner hunder for å kunne avlive.) og har godkjent noen hunder.

Som et eksperiment, skulle jeg anskaffe en bruks-Dobermann (Loke) for å godkjenne ham.

Det var det det begynte med.

Vi trente selvsagt mye, men. Jeg behøvde nesten ikke å gjøre noen ting for den bruks-Doberen der. Å dempe farten i sporet var det vi på slutten jobbet mest med. Han tok sporingen som om det skulle vært den naturligste ting av verden. Utkonkurrerte elghunder og det som var, og fikk 1.premie på blodspor, og en særdeles god uttalelse fra dommeren under ei lang fersksporprøve han måtte ta, med kryssende spor av andre individer etc. Grunnen? Ikke min kompetanse, men at han var fra brukslinjer  

Jeg og Loke ble i det små, historiske: Den første Dobermann-hannen som ble godkjent som ettersøkshund i Norge i Norsk Kennelklubb sitt arkiv. Jeg sier det igjen: Grunnen var ikke min spesielle kompetanse, men hans talent/ brukslinje-herkomst.

Baksiden med alt dette, som du også nevner, er at han krevde noe voldsomt. Og hadde et temperament som ikke var egnet til annet enn hard bruk. Men FOR en stabil hund med unger   Datter Amalie kunne henge i ørene hans. Og akkurat her, kommer jo det med tykke stabile nerver inn igjen  

For den som vil lese mer om bruks-Dober og Loke, så er det en link her til siden min:

(Bla litt ned til "Loke (Briskas Xantana)" eller om ettersøkshund i så fall).

http://www.thetroutbum.com/no/friluftsliv/hund.html

 

1.premie, blodsporprøve

og, Dommerkritikk, fersksporprøva:

------------------------------------------------------------------------------------------------------

"Hunden finner spor etter elg etter ca. 1 time.

Fortsetter sporingen i et meget fint tempo og holder seg til samme sporet hele tiden.

Utreder andre kryssende spor, men tar opp igjen sporet vi startet med og følger dette.

En meget god sporhund.

Prøvetid 35 min."

Dommer

------------------------------------------------------------------------------------------------------

Loke og André i Trøndelag  

[Dryflyfool]

Loke var nok en eksepsjonell hund. Heftige resultater der.

Men, igjen, jeg ønsker en mindre bikkje.

Selv om Moderen bestandig leverer puddelen med rosa halsbånd med "diamanter", så har jeg fått sansen for denne krøllete lille dama. Bikkja altså. Vel, ikke det at jeg ikke har sansen for Moderen da. Hun er bare litt ond.

Puddelen er nå 14 glade år gammel, og greier fortsatt å slite ut en ******* på 48.

Men jeg kan ikke ha en puddel!

Imaget som småbarsk motorsykkeldude har allerede fått sprekker.

Jeg vurderte lenge Kongepuddel, i og med at de er steintøffe. Ikke klør jeg av de heller.

Men så var det det med store bikkjer igjen da.

Samt at dårlige venner mente jeg da bare hadde manglet en fet bart og en rosa Harley. Og en venn i thighte skaibukser. Dem om det.

Uansett, så er jeg fortsatt på nett angående mini-pincheren.

Damen maser dessuten om katt, så jeg føler vi kan få til en kombiløsning her.

Da dette fortsatt er Foto & Media-tråden, kaster jeg inn et snapshot av puddelen:

[attachimg=1] 

[André_Brµn]

Dverg-pincher er en veldig trivelig rase, synes jeg - så det anbefales 

Kloke, og som jeg satte som et krav; skal vi ha en liten hund, så må det være en som klarer å følge med i fjellet.

[André_Brµn]

Bemerkelsesverdig få folk som er interessert i hunder her inne.

Men å ha hund er vel selve legemliggjøringen av å ikke bare tenke bare på seg selv 

[Olav Haug]

Jeg har hund. Har vokst opp med hund, og kommer alltid til å ha hund  Kan hende jeg har posta dem før, men legger nå uansett opp et par bilder av bestekameraten min

[Lars Vegas]

Herlige bilder og ei flott frøken du har ervervet i familien André!

Begynner selv å bli klar for å anskaffe ny hund igjen, men med tre jenter under samme tak (og da er ikke jeg inkludert  ) så får vi se an hvor det bærer først Men at det kommer et firbeint familiemedlem igjen er helt sikkert. Må bare være trygg at vi får gitt den all tiden og treningen som kreves. Skal ikke ta for lett slikt

[thomasmart]

Her er min turkompis. 5 år gammel Gordon Setter, Utrolig trygg med barna rundt seg. Ligger mye trening bak det å få en god fuglehund. Min fungerer best på fjellet der jeg har litt mer oversikt over hva han gjør i fuglestuasjoner enn i tette skogen.

Thomas

[.JB]

Bemerkelsesverdig få folk som er interessert i hunder her inne.

Men å ha hund er vel selve legemliggjøringen av å ikke bare tenke bare på seg selv 

Mmmh... Teller kone, to gutter, katt og hest? 

[Andreas L]

Bemerkelsesverdig få folk som er interessert i hunder her inne.

Men å ha hund er vel selve legemliggjøringen av å ikke bare tenke bare på seg selv 

Mmmh... Teller kone, to gutter, katt og hest? 

[Robban]

Blei jo litt sånn minnetråd åsså dette.

Hatt noen hunder opp igjennom, men dette var min beste kompis.

Han kom merkelig nok inn i familien som en omplaserings hund.

Falt pladask ved første øyekast, men fant fort ut hvorfor han ble omplasert. Den var et nervevrak av en hund som tidligere ikke hadde hatt det bra.

Var mye jobb med noe omvendt hundesykologi med denne karen her, men det virket.

Han ble aldri helt frisk med tanke på sperasjonsangst, men gode minner hadde vi selv om pappa vadet og han ikke fikk svømme, hans store hobby . Funket dårlig med vakende fisk.

Husker godt en episode i røros da han bare måtte knytes til et tre fordi harren vaket . Store harr

Hylinga da tiltrakk seg dansker fra koppang som kom heseblesende, slår du hunden , slår du hunden?

Med litt forklaring rundt området separasjonsangst og at pappa måtte fiske litt i fred så ble det mye latter.

Danskene gikk ned minst 5 kilo og jeg fikk et par fine harr.

Mange gode minner med Shiro og at arbeidet(mye arbeid) med en feilholdt hund faktisk går ann. Det gir litt extra, når man lykkes med mye , men ikke alt .

Her jager vi harr i gudbransdalslågen

[attachimg=1]

[-Lars-]

Bemerkelsesverdig få folk som er interessert i hunder her inne.

Men å ha hund er vel selve legemliggjøringen av å ikke bare tenke bare på seg selv 

Mmmh... Teller kone, to gutter, katt og hest? 

Og jeg har hatt hund, to stykker til og med . . . Håper det kvalifiserer til å være en som ikke tenker bare på meg selv  

Kan om nødvendig poste bilde av meg selv, evt med hund jeg også, men da må jeg scanne noen papirbilder først  

[Raymond Eilertsen]

Liker tråden

Flotte hunder, André, Olav, Thomas og Robban.

Her er min dame, 5 år gammel Gordon Setter. Kaller henne bare frøken ADHD, flink på jakt og en fantastisk turkompis.

Glad i fisk er hun også. Ikke få fisker hun har blåst for meg de siste årene... Av og til har jeg måtte brukt samme løsning som du, Robban, men jeg har heldigvis sluppet hylinga (så lenge hun ser meg...)

Sorry for litt mange bilder (stolt matfar... )

Raymond E.

[André_Brµn]

Oi, her var det mange flotte hundebilder - moro å se

Robban - det å ta til seg en omplasseringshund synes jeg er noe av det fineste en kar kan gjøre. Gi den en ny start, på et vis. Og jeg er sikker på at den fikk et godt hjem med deg ja 

Raymond - fy flate, en utrolig flott samling bilder av Gordon'n   <<l

[Olav Haug]

Herlige rekke med bilder av ei finfin frøken, Raymond! Aldeles nydelig den omplasseringsvofsen din også, Robert. Bra den kom til et godt hjem