Hvorfor går det til h.. med ørreten i kalkede vann/vassdrag på Sørlandet

[Trond Kjærstad]

Sørlandet er surt! Agderfylkene består stort sett av gneis og kvarts. Sure bergarter. Bergarter som ikke gir næring til vann, flora og insekter. Bergarter som har vært her millioner av år. Lenge før noen fant opp begrepet “Sur nedbør”.

Ofte ligger pH i vann og vassdrag på Sørlandet i dag mellom 4,5 og 5,4. Dette skyldes i stor grad langtransportert luftforurensing.  Gneis og kvarts gir lite elektrolytter til vannet som igjen gjør fisken sårbar for pH svinginger.

Laksen døde ut i mange av våre sydligste elver. På 90-tallet begynte man å kalke hoved- og bielver for å få laksen tilbake. Dette har man i stor grad lykkes med. Men for laksen er livet i elva kortvarig. Den svømmer til havs for å spise seg stor på næringsrike byttedyr. For ørreten som lever hele livet i vann og vassdrag vil effekten være helt annerledes.

Når vann og vassdrag kalkes for å få tilbake laksen skjer følgende: Ørreten fortsetter med gytingen og avkommet overlever.

Man skulle kanskje tro at dette var bra. Sett fra en ørretfiskers synsvinkel er dette dårlig nytt. Det jeg ser er at ørreten responderer mye mer positivt på kalking enn det ørretens byttedyr gjør. Vi har i liten grad økt mengden byttedyr for ørreten på Sørlandet etter at kalkingsprosjekter ble iverksatt. Bredden i utvalg av byttedyr har økt marginalt.  (Joda, B. rhodani er tilbake) Vi har bare fått ufattelig mange flere ørreter.

Insektene som lever på Sørlandet er tilpasset det skrinne jordsmonnet og bergartene her sør. De tåler lav pH og har nok aldri lidd noen sur-nedbør død. Fjærmygg kan i utgangspunktet klare seg på lave pH verdier. Det samme kan både L.vespertina, L.marginata, H.fuscogrisea, diverse libeller, vannkalver, ryggsvømmere og vårfluer (byttedyr/ørretmat). Se forøvrig artikkel om “Tilpassningsdyktige krepsdyr” hvor mange krepsdyr lever veldig godt ned mot pH 4.

Kalking av ørretvann har en uønsket effekt. Biomassen av byttedyr i vannet øker ikke, men favoriserer gytende ørreter.  Dette gir overbefolkning; underernærte, småvokste, parasittbefengte ørreter.

Spørsmål som bør reises er i hvilken grad man skal kalke ørretvann/elver. Bør det legges ut mer grov kalkstein i bekker enn ren gytegrus/mergel. Kalkstein må kun legges i bekker som gir ørret begrensede gytemuligheter. Gytemuligheter må heller begrenses enn økes. Man bør unngå å kalke i bekker med gode gytemuligheter!

Tull vil sikkert noen si.

Men så er jeg opptatt av å få stor fisk. Ikke mange.

[Tom Syversen]

Setter dere ut fisk?

Driver dere prøvefiske for å få en viss kontroll over bestand?

Tom.

[Trond Kjærstad]

Det er vel erfaringer gjort over 20 år med ørret og kalkede vann i sør. Noen kalket og andre ukalket.

[Tom Syversen]

Det er vel erfaringer gjort over 20 år med ørret og kalkede vann i sør. Noen kalket og andre ukalket.

Har dere noen kontroll eller ovesikt over bestanden.?

Hva med næring i forhold til bestand og størrelse?

Hvilke erfaringer har derer høstet etter 20 års kultivering?

Tom.

[Trond Kjærstad]

I kalkede vann med gode gytemuligheter er det umulig å ha "kontroll" på bestanden. Mye enklere i vann der det er 20 fisk. Og selvfølgelig er fisken velfødd i vann der bare noen få individer padler rundt :-)

[Trond Kjærstad]

Et vann jeg ble kjent med i 1994: det var satt ut fisk og kalket i gytebekkene. Alt i god mening. Det ble også tatt flere fisk rundt 1,5 kilo kun få år etterpå. Sommeren 2013: det måtte settes 120 garn i vannet for å tynne ut bestanden som hadde vokst over alle bredder. Mye småfallen fisk. Sist gang jeg hadde kilosfisk i det området var i 2005.

Edit: finnes mange slike eksempler.

[Frode G.]

Hmm. For det første så var det fiskedødt her for noen tiår siden. Så det argumentet faller på stengrunn.

Og hva med alle de vannene som bare vannet og ikke gjytebekken blir kalket.

Jeg vet ikke Trond og jeg er veldig villig til å lytte men jeg tror fremdeles vi burde kalke litt i vannene.

I Bergvann var vi oppe i 8 tonn på det meste, nå er det et til to.

Jeg har tro på kalking men et langt hardere fokus på utsettingen. Det er jo faktisk det vi har gjort i det siste.

Men vi trenger litt tid for å se resultatet. Men jeg tror vi burde fortsette å kalke.

Jeg tror og det er vel egentlig hevet over en hver tvil om at ørreten gyter på stille vann i langt større grad en antatt.

Det var og mannen i fra fylkesmannen enig i.

Spennende tema dette.

God debatt Trond

[Trond Kjærstad]

Ja, jeg synes temaet er spennende. Kanskje ikke for andre enn oss her i sør?

I det store og hele var det dødt Frode, men jeg pløyer meg gjennom den ene rapporten etter den andre og får opplysninger om "stedegen fisk" som har overlevd sur nedbør, så jeg gir deg delvis rett Jeg nevner ingen navn her, men at disse bestandene har vært gjennom en genetisk flaskehals i forhold til pH-død er sannsynlig. Austheia var annerledes enn Vestheia osv.  

Ingen tvil om at kalkingen har satt fart på vannene våre her i sør. Poenget mitt er at biomassen hva ørretens byttedyr angår, ikke har samme rasende utvikling som ørretbestandene. Da blir det skjevheter.

Vet jo veldig godt hva som var i Kvina før de flyttet kalkdosereren oppover elva. Fluekompisen fikk uvanlig mange 2 kilos på det strekket hvor du nå får uvanlig mange 150 grammere.

[Trond Kjærstad]

Men jeg tror vi burde fortsette å kalke.

Jeg tror og det er vel egentlig hevet over en hver tvil om at ørreten gyter på stille vann i langt større grad en antatt.

Det var og mannen i fra fylkesmannen enig i.

Spennende tema dette.

God debatt Trond

For det første må det være et mål. Skal vi lage vann for familieturer eller for ørretnerder? Jeg tror mye gir seg ut av det. F.eks. hvor, hvordan og hvor mye det kalkes.

Ørret gyter på stille vann. Ingen tvil om det, men betingelsene må være til stede som f.eks i Vegår. (Gytegrus i skvalpesona på rett dybde). Hvorvidt ørreten lykkes med å gyte på stille vann er like avhengig av pH som gyting i bekk. Surt smeltevann vil om våren legge seg under isen og vil kunne desimere yngel i gytegropa om yngelen kommer i kontakt med det sure vannet.

[Trond Kjærstad]

Ta eksempelvis linsekreps. Et viktig byttedyr for ørreten. Den trives helt ned til pH 4,5 og har ingen signifikante bestandsvariasjoner på pH >4,5. Hjelper det da å kalke? Blir det mer linsekreps om vi kalker enda mer? Dette er hentet fra NINA:

http://flybandit.files.wordpress.com/2013/10/e-lamellatus-201310.jpg

[Anders Wennevold]

Har deler av min oppvekst nord i Froland og fisket i våre vann siden jeg gikk barbeint, den gangen manglet det ikke på hverken Aure eller Tryte ikke ble det kalket heller. Vi fanga yngel på bekken og flytta de over til tjenn som ikke hadde gytebekker og fin fisk fikk vi. På tidlig 70`tallet skjedde det en forandring..... Tryta ble borte omtrent over natta og noen år etter forsvant Auren. Husker godt mutter`n tryna på ski og den hvite dressen hennes ble helt rosa, antakelig av svolvel. Vanna lå i brakk noen år, så begynte vi og kalke pluss at vi la ut skjellsand. Satte så ut Aure og fikk opp en flott bestand og det har vi den dag i dag ( fisk opp mot 3 kg ), men vi holder på og kalke fortsatt 

[Frode G.]

En genetisk flaskehals er som regel noe som dukker etter lang tid. Det vil si at for mange dyr stammer fra samme genetiske linje. Geparden er inne i en genetisk flaskehals har jeg lest. Ørreten har kort generasjonssyklus men at dét det dannes en genetisk flaskehals på 20 år var nytt for meg. Men noe ekspert er jeg jo ikke på dette området overhodet.

Det må vel være reproduksjonen vi vil til livs eller hva? Et vann med lav reproduksjon og høy ph må være bedre en et vann med lav ph og lav reproduksjon ?

[Trond Kjærstad]

Det må vel være reproduksjonen vi vil til livs eller hva? Et vann med lav reproduksjon og høy ph må være bedre en et vann med lav ph og lav reproduksjon ?

Halleluja

[Trond Kjærstad]

Vanna lå i brakk noen år, så begynte vi og kalke pluss at vi la ut skjellsand. Satte så ut Aure og fikk opp en flott bestand og det har vi den dag i dag ( fisk opp mot 3 kg ), men vi holder på og kalke fortsatt  

Hehe. Jeg tror eierene av dette vannet er litt mer enn normalt interessert i fiske Tynner dere eller er det dårlige gyteforhold? Fisk på 3 kg er drømmefisk på Sørlandet.

[Trond Kjærstad]

Laksen i Nesheimvassdraget har i følge forskere vært gjennom en genetisk flaskehals av nevnte grunner. Kort generasjonstid gir raskere tap av genmateriale. Når jeg sier det samme om stedegen ørret på Sørlandet er det antagelser basert på lakserapporten fra Nesheimvassdrget.

[Anders Wennevold]

Vanna lå i brakk noen år, så begynte vi og kalke pluss at vi la ut skjellsand. Satte så ut Aure og fikk opp en flott bestand og det har vi den dag i dag ( fisk opp mot 3 kg ), men vi holder på og kalke fortsatt  

Hehe. Jeg tror eierene av dette vannet er litt mer enn normalt interessert i fiske Tynner dere eler er det dårlige gyteforhold? Fisk på 3 kg er drømmefisk på Sørlandet.

Dette er våre private vann Trond . Setter finmaska garn jevnlig og den store fisken har vi freda. Dette er som er vanskelig tilgjengli for andre enn oss.

[Trond Kjærstad]

Dette viser jo at det ikke er umulig selv på Sørlandet

[Anders Wennevold]

Min bestefar brukte kaustikksoda på bekkene etter at fisken hadde gytt for og ta knekken på rogna. Dette hadde lite eller ingen innvirkning på insektslivet, tok ikke mange årene før vi hadde en flott bestand. Flytter også større fisk fra vann til vann. 

[Trond Kjærstad]

Hehe. Skitne knep Anders. Skitne knep kan funke de og

[Anders Wennevold]

Det funker og alt er lov i kampen mot for mye småfisk  , dette ble gjort i 4 år på rad og vannet ble forandret fra småfallen til et flott storfiskevann  ps. bør nok gjøre dette i stillhet og ikke markedsføres 

[rbk01]

Jeg synes å kjenne igjen dette fra fjellene i Eggedal. Der har det vært brukt store penger på å kalke med helikopter hvert år de siste 10-15 åra. Jeg har ikke fisket der lengre enn de siste 10-12, men merker at det har blitt mer fisk og at den har blitt betydelig mindre i vann og tjern med gode gytebekker. Jeg vet ikke om i hvilken grad man sjekker PH-verdier og foretar bestandsvurderinger i de enkelte vann, men etter hva jeg kan se, synes det som at det er bevilget penger til kalking og at det er for vanskelig å omdisponere midlene til andre tiltak som kanskje hadde vært bedre.

Jens

[idar]

interessant dette!

kanskje noen kan forklare litt om hvilken effekt kalking har på vannkvaliteten? Jeg tenker: selv om det kalkes mye, kan det være kjemiske stoffer fra f.eks. forurensning som fortsatt er der og eventuelt kan påvirke næringsgrunnlaget, yngel, eller kan sammensetningen av kjemikalier/baser/oksygen/nitrogen osv påvirkes til det verre med kalking?

[Trond Kjærstad]

Kjemien i dette med kalking er vel ikke problemet. Slik jeg oppfatter det, er det mer at insekter/bunndyrsfauna er tilpasset det skrinne jordsmonnet vi har på Sørlandet. Når pH i vannet øker, formerer fisken seg mange ganger raskere enn hva bunndyrsfaunaen gjør. Dette skjer om det kalkes eller ikke, bare pH stiger. Den bunndyrsfaunaen vi har her hos oss responderer ikke i samme grad på pH økningen som fisken. Dette gir mye fiskeyngel som beiter ned bunndyrene. (Får legge til at dette er mitt inntrykk). Det funker jo ikke slik at straks vi begynner å kalke har vi aurivilli, rhodani, vulgata etc i vann og vassdrag.

Fikk en mail fra Tovdal i dag hvor de driver med tynningfiske. Flott tiltak, men du skal ha stamina som et esel for holde på med dette. Vet ikke sikkert om denne delen av elva kalkes, men pH har steget i øvre deler de siste årene og ligger nå i overkant av 5,2. Ørreten er gytemoden når den passerer 50 gram. Tynningsfiskere tok ut 30.000 fisk i fjor. Fisken gyter i hovedvassdraget og på tilførselsbekkene. Det fiskes med ruser, småmaska garn, not og strøm på gytebekker.

Jeg var der i fjor på beste steinfluetida og så ikke ett eneste vannlevende insekt. IKKE ETT! Helt tydelig at fisken prioriterer gyting foran vekst.

Sørlandet har jo historisk sett vært et bakhøl, hva ørret angår. Iakob D.Sømme nevnte vel Sørlandet i et avsnitt i "Ørretboka". Ikke mye flatterende: småfallen og mager. Nå hadde vel ikke Sømme hele og fulle oversikten, men dette var Sørlandet i grove trekk. Det stemmer nok i grove trekk i dag og.

Nitrogen er en ny trussel som skaper hodebry. Både pga.dette også visstnok skal gi forsuring, men også tilgroing.

[idar]

kanskje det er slik at vi bare må innse at ikke alle vassdrag/vann egner seg for ørret? Når selve livsgrunnlaget,(næringsgrunnlaget), ikke er der blir det jo håpløst. Jeg vet om flere vann som er karrige myrvann,(midtnorge), der ørretbestanden er som åler å se til, og insektlivet virker magert. Der er det også få fisker. Og i f.eks. finnmark er det jo en rekke vann der det bare er kvitfisk. Og det er det vel sikkert en grunn til?

Jeg har egentlig ikke mye peiling på dette, men ut fra det som skrives så blir det for meg logisk å se på dyrelivet i vanna.

Hvorfor er insektfaunaen så svak? Hva kan gjøres for å styrke den? Analysering av bunnforhold og dens dyreliv osv.

[Trond Kjærstad]

Næringsgrunnlag og tilgang på gyteplasser er nok det som begrenser vekst. Tidligere i høst la jeg ut en film "Flight Mode" som er filmet i et vann på Sørlandet. Her har fisken ikke tilgang på gyteplasser, bestanden er begrenset, mattilgangen er god OG pH ble sist målt til 4,7. Vannet ligger i område med kvarts og gneis. Altså sure bergarter med lite mineraltilførsel. Det forteller meg at det er muligheter selv her sør, men det handler veldig mye om sted.