Gå til innhold

Fluefiskeprat for oss fluefiskere.


Kim W

Anbefalte innlegg

Har dere lagt merke til at det finnes enkelte fisker som er mer utspekulerte enn andre ?

Enkelte ganger finner jeg fisk som tilsynelatende ikke har overlatt den minste ting til tilfeldighetene når det gjelder å plassere seg slik at den er ufiskbar. Som om den vet mer om fluefiske enn jeg liker tanken på  ;D

Fisk som står slik til at man pokker ikke får lagt ut flua på den, uansett hvordan man posisjonere seg. Enkelte ganger hadde det ikke hjulpet om man kunne kaste både med høyre og venstre arm, eller mestret vannkast i alle varianter heller.

Og når du kommer så nærme som i det hele tatt mulig, så er det fortsatt ikke plass til den snørebukta du trenger, uten at du hekter i et tre eller kjerr  :P

Slike fisker burde man heller bare beundre, og vie den respekt de fortjener for sin genuinitet . . .

Problemet er at de ofte er store, og vaker hyppig. Umulig å ikke bli litt frustrert, også  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Prøver å vekke denne koselige tråden igjen!

 

Begynnelsen av juli: I sommer opplevde jeg noe jeg aldrig har opplevd tidligere. Jeg hadde klart å legge fiskeuka til akkurat den uka hvor det var som varmest med solskinn hele dagene. Det var altså varme av den typen der det oppleves som ubehagelig med vadere på. Litt merkelig når man tenker på hvordan resten av juli ble værmessig. Klekkinger i elva var veldig labre, og det var litt tidlig for gode vårflueklekkinger. For all del, mygg og spesielt knott var det bra med utover kveldinga. Dagene ble brukt til å fiske småfisk og koke kaffe. Vi venta på aurivilli, men den lot vente på seg.

 

Da hele uka hadde gått og de fine klekkingene fortsatt hadde uteblitt, så stod vi å vifta etter harren til sent på kvelden. Ganske seige forhold. Vi bestemte oss for å bytte plass og prøve ett sted til før vi pakka sammen. Vi dro fra et stilleflytende parti til et sted med strøm og urolig overflate. Og her så vi det endelig! Klokka var rundt 23 på kvelden og temperaturen hadde sunket til "jakke på"-temperatur. Helt uventet så vi mengder med lysolivne døgnfluer flyte med strømmen nedover. Og fisken hadde begynt å vake! Vi hadde et fint fiske i en times tid før vi måtte dra.

 

Er dette noe dere har opplevd? At døgnfluene klekker så sent på kvelden? Dette var duns og ikke spinnere altså. Har ikke ubegrenset med erfaring på ulike døgnfluer, men er ganske sikker på at det var aurivilli. Kan dette være et resultat av at dagene var for varme for disse til å overleve, men at tiden på året presset frem klekkinger til den kaldere tiden på døgnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ei uke i stabbursdalen i år, ei uke som var preget av nordlig vær, med litt vind, regn og tåke. Dette ga egentlig ett mye bedre fiske enn jeg trodde. Dro selvfølgelig fra noen nymfer, blant annet hareørenymfe. Midt i rgnskuren, vaket det en fisk like ved en stein i den store kulpen jeg stod i, akkurat når nymfa landet 10 meter på oversiden. Da nymfa drifta ned mot steinen, sa det pang, og 12 min etterpå satt jeg ny pers på flue, 1,28kg nydelig sprek og feit ørret. Og denne smakte utrulig godt ett par timer senere :)

Dagen etterpå var det null vak, men hadde bestemt meg for å fiske tørt, og slengte på en Black gnat str 14. Etter en times tid uten noe aktivitet, var det ett vak, som jeg måtte nå på ett eller annet vis. Så med masse hell, muskler og banning, klarte jeg å legge rio darten min strakt ut noen meter ovenfor vaket, ett kast på ca 20 meter. Merket at farioen min(#5 8,6") var på bristunktet over hva jeg klarte å håndtere.. Var vel ikke stanga det var feil på faktisk, var vel mere meg og kastinga mi. Gnatten driftet mot der det hadde vaket, og "slurp", der forsvant flua, snøret ble dratt ut i ei helsikkes fart, knarringa fra min imago Gaia var nyyyyydelig. 10 min etterpå landet jeg min største på tørrflue, 0,83 :)

Også denne smakte utsøkt:)

Faktisk, hele turen smakte fantastisk godt :)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...