Gå til innhold

NJFF vs Kultivering i Norge


Gjest nicolaj brekke

Anbefalte innlegg

Gjest nicolaj brekke

Jeg prøvde for en tid tilbake å få til en diskusjon på et annet forum om hvorfor vi i Norge ikke klarer å få til et felles kultiveringstiltak når vi har landsdekkende organisasjoner som NJFF med så mange medlemmer og gjennomslagskraft. Desverre kokte diskusjonen bort i NJFF vs NKFF.

 

Kanskje det går bedre her. Paster det jeg skrev innledningsvis den gangen:

 

Det er en ting som jeg stadig lurer på. Hvorfor er det slik at i Amerika, Argentina, Kola, NZ og alle andre steder enn i norge at de klarer å opprettholde et godt fiske i nesten alle elver og det til en overkommelig pris. Mens vi i Norge er fullstendig uten tjangs til å få til noe lignende. Det er jo ikke snakk om noe nytt fenomen at de i andre land har klart å få til en fornuftig kultivering av elver og vann. Det har jo vært slik i årevis. Hvorfor er vi nordmenn så treigtenkte og hvorfor klarer ikke noen å slå knyttneven i bordet og si noe fornuftig som gir gjennomslag. Det irriterer meg bare gang på gang når jeg ser alle nydelige elvene vi har i Norge og nesten alle er fullstendig overbefolket eller forurenset på en eller annen måte. Hvorfor gjør ikke f.eks NJFF (hvor jeg av politiske grunner ikke er medlem) noe mer for akkurat dette. De burde føle ansvar og rope ut! Den kultiveringspolitikken de driver nå er fullstendig latterlig. Det er sånn: "Nå skal hele familien fiske litt i dette vannet fordi det er altfor mye fisk her". Ressurser som gode fiskeelver/vann er så mye mer verdt enn dette. Burde vi hatt nasjonale grunnregler for kultivering? All fisk over 40 cm skal gjenutsettes e.l.? Så fikk heller biologer osv gjøre klart for lokale varianter av kultiveringen?

 

Jeg bare slenger dette ut for å se hva dere andre mener om dette.

 

Nicolaj

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Til NJFF må du nevne stikkordene laks, rotenon, ørekyte og kalking. Da blir det liv i leier'n! Det er ikke bare i spørsmålet om ørretforvaltning de ligger lavt. Elg er viktig, hare er uinteressant. Rypa er status, de andre fuglene er mindreverdige. Dessuten er de sterkt linka opp mot Storting og næringsliv. Dette kunne jo i utgangspunktet vært bra...

 

Det hadde vært fint med en samlende, gjennomtenkt forvaltning av elvene våre, men ni av ti av de biologene og utdannede fiskeforvaltere jeg har snakket med er sterkt for en småfallen ørretstamme. De prediker for store utsettinger samtidig som de anbefaler minstemålsregler i stedenfor maksmålsregler. Dette får meg til å lure på hvor sterkt lenket disse "ekspertene" er til settefiskprodusentene i dette landet? :? Jeg har prøvd å få svar på hvorfor de anbefaler utsetting av oppdrettsfisk samtidig som de anbefaler å ta livet av den kjønnsmodne fisken. Dette er de samme eksperter som NJFF vil henvende seg til for å få hjelp i en eventuell samkjørt, helhetlig forvaltning av elvene våre. Er du fortsatt sikker på at du vil ha NJFF på banen i denne saken? :evil:

 

Ofte er ikke C&R noe argument i de elvene disse biologene og forvalterne er enerådende, siden de nesten enstemmig anbefaler å sette ut småfisken igjen. Når fiskepresset er så stort at man må sette ut fisk av hensyn til bestanden, høres det vanskelig ut for meg å være for dette og samtidig være i mot gjenutsettig av større fisk. Må man av hensyn til bestanden sette tilbake en viss mengde fisk, kan man vel like godt spare livet til de mest verdifulle eksemplarene. Hvis dette ikke kan gjennomføres, det er mange gode argumenter i mot gjenutsetting av kroket ørret, må vi kanskje regne med en sterkt begrenset tilgang til elvene på Østlandet i fremtiden hvis vi vil ha sterke, levedyktige ørretstammer. Fiskepresset er ikke akkurrat lavt i enkelte elver. Men hva som vil være den beste løsningen for det enkelte vassdrag med hensyn til både fisk og fisker er neimen ikke lett å si. Men at NJFF vil gjøre saken bedre hvis de kommer på banen, det får andre enn meg tale varmt om :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder biologene og hva de fokuserer på skal jeg ikke utale meg, da jeg ikke har hatt gleden av å snakke med en. Men jeg har tittet litt i fagbøker brukt på NLH (høyskolen på Ås) på begynelsen av nittitallet (husker ikke tittel eller forfatter i farten). Der virket det som om hovedmålet med kultivering og beskatning var å få maksimal tilvekst per år målt i tonn per kvadratkilometer. Åltså å kunne maksimere det mulige uttaket. Om dette er forenlig med et mål om å få flest mulig store individer i en populasjon vet jeg ikke, men for meg virker ikke det helt logisk. Kan hende det er denne tankegangen som henger litt igjen, ikke vet jeg :?:

 

Nå skal det sies at nevnt bok har fokus på større sjøer og innsjøer der et for lite uttak sammen med god rekrutering ødelegger tilveksten og kvaliteten på fisken (hvis jeg da ikke husker feil :? ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Hei Anton!

Nå er du inne på noe, for det er jo delte meninger om hva som er det beste sluttresultatet i en fiskeforvaltning. Jeg hadde i mange år gleden av å fiske i noen fjellvann i Hallingdalen. Der var det flere fjellvann som ble disponert av en hytteforening. Det var flotte tjern, med god bestand av ørret opp til tre-fire kilo! Selv opplevde jeg ikke å få større fisk enn to kilo. "Vanlig" størrelse lå på 1,2-1,5 kilo.

 

Da var det at noen lyse hoder blant hytteeierne fant ut at de måtte søke "eksperthjelp" for å få en bedre forvaltning. Argumentet var at det var så mye stor ørret at det var for vanskelig for ungene å få fisk. "Eksperten" kom, og han var helt enig. Han mente at den mest velykkede forvaltningen for å få ut flest kilo ørret pr. år, var å fjerne alle individer over 6-7 hekto. Så her skulle det garnes med stormaska garn! :roll: :evil: :evil:

 

Etter garninga var det utlodding av fangsten. Det var ikke noen hyggelig opplevelse å se alle de praktfulle eksemplarene ligge på rekke og rad. Flere av dem var på rundt 3,5 kilo! Personen de brukte som "ekspert", hadde ansvaret for forvaltningen av produksjonsvann for rakefisk, så han hadde store kunnskaper om hvorda man skal få et vann full av halvkilos ørret. Så nå gjensto kun å sette av en pengepott for innkjøp av settefisk hvert år. Og dette skjedde i småvann og tjern som hadde vært selvproduserende i uminnelige tider! Hurra! I årene som kom ble de store fiskene garnet ut, og nye oppdrettsfisk satt ut. Settefisken var jo nødvendig nå, siden det ikke fantes produksjonsfisk igjen.

 

I dette området var det ikke langt til ødelagte vann med småfallen fisk før dette skjedde. Så argumentet med at det var for vanskelig for ungene å få fisk, var heller dårlig. Det handla mer om stressa byfolk som manglet kunnskap om fisking, og gjerne ville ha en garanti for å få fisk så fort som mulig når de kom opp til hytta seint en fredagskveld. Og sannelig klarte de det. "Kultiveringa" var svært vellykket den :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ørreten

Hei

 

Jeg mener NJFF gjør en utmerket jobb!

Jeg sitter selv i fiskeutvalget i den lokale Jeger og Fiskeforening sammen med to andre, og her gjør vi mye fiskekultivering. Vi setter blant annet ut fisk i vann, driver garnfiske i vann som er overbefolket av sik, for å forbedre vilkårene for ørret, vi har fiskekonkurranser, og driver også med opplæring o.s.v. Hadde flere engasjert seg i lokalforeningene, så tror jeg man kunne nådd langt...

Synes det er litt urettferdig å skylde kun på NJFF når man ikke er medlem selv, og egntlig ikke aner hva dem driver med! For å kultivere trengs det mye ressurser. Har egentlig lyst til å spørre Nicolaj Brekke, om han har lyst til å dra opp garn ca 30 ganger hver sommer. Det må faktisk jeg... Mens kilosfisken vaker rundt båten ;)

Så jeg oppfordrer alle til å melde seg inn i foreningen, finne ut hva de gjør lokalt. TIl de som er medlem oppfrordrer jeg til å stille opp og hjelpe til, alt kan desverre ikke gjøres med penger. Hadde alle ofret noen timer i året, så tror jeg fisketilbudene i Norge ville hevet seg drastisk.

 

Og husk på: Mye av insatsen i de lokale fiskeforeningen er frivillig dugnadsarbeid... Hadde også vært flott om flere fluefiskere hadde droppet en fisketur i året, og heller gjort noe med de tenker på hele tiden.

Dere bør faktisk være glad det finnes slukfiskere, for det er de som gidder å gjøre noe. (her snakker jeg fra vår forening, kan selvfølgelig være bedre andre steder i landet ;), eller?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Hei Ørreten!

Jeg er selv med i et fiskeutvalg som er under en jeger og fiskerforening tilsluttet NJFF. Jeg skal ikke påberope meg en veldig stor innsats i de årene jeg har vært med, det har vært mest fluebinderkurs og kastekurs for unger, noe jeg har hatt stor glede av selv. Må dog tillegge at jeg hadde litt konsentrasjonsproblemer den gangen jeg hadde femten unger på plenen og en kamerat ringte og sa: "Nå må du komma til elva, ørreten har gått årets første bærserkgang på aurivilliien!"

 

Lokale foreninger under NJFF gjør mange ganger en kjempeinnsats i nærmiljøet, noen ganger økonomisk støttet av moderforeningen, ofte ikke. Jeg har mange varme tanker om slike som deg og den jobben dere gjør, det var ikke det jeg mente når jeg kritiserte NJFF. Jeg har gjort den samme tabben som jeg ofte gjør, jeg har lett for å kritisere, men glemmer samtidig å rose det som roses bør. :oops: Så fortsett det gode arbeidet du driver med, det er en flott, frivillig innsats som ikke blir satt nok pris på. Flott at du engasjerer deg :D:D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nicolaj brekke

Ørreten: Det er klart jeg generaliserer når jeg formulerer meg slik. Hva som blir gjort lokalt i de forskjellige foreningene er sikkert både bra og dårlige ting. Men det var ikke poenget. Om du skal ta opp enkelt foreninger så kan jeg enkelt komme med mange historier der privatpersoner også har gjort meget stor innsats for å få elver (som jeg primært vil snakke om i denne sammenhengen) i tipp topp stand. Uten å være medlemmer av NJFF.

 

Jeg forstår at byråkratiet i NJFF er fullt av kameraderier, interressekonflikter, korrupsjoner og sikkert mye verre ting. Det jeg etterlyser er en overordnet plan. Om det kommer fra NJFF (som det burde) eller en nystiftet organisasjon, det er meg likegyldig. Norge trenger en plan, og jeg mener det da bør være en organisasjon med makt og innflytelse nok, med ett mål for øyet: Få vassdragene våre tilbake til den stand de en gang var i. Om staten virkelig hadde sett verdien av dette, i form av økte inntekter på fisketurisme så kanskje de hadde fått øynene opp fra laksehølen og sett "gull"fargen mellom prikkene på den norske ørreten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Hei Nicolaj!

Det er en god tanke at det kunne vært et overordnet organ som sørget for best mulig forvaltning når det gjelder ørret, eller alle andre fiskeslag for den saks skyld, men det er vel det vi har i dag? "Alle" med utdanning innen fiskeforvaltning og ferskvannsbiologi er smidd ut av den samme essa, og det er de lag og foreninger henvender seg til med spørsmål om forvaltning. Det mangler ikke på ekspertuttalelser når det gjelder de seneste års forvaltning av for eksempel Renaelva heller. (Jeg bruker Renaelva som eksempel, for der kjenner jeg forholdene.)

 

Når jeg har argumentert mot gjeldende forvaltning der, har ansvarlig forvalter og andre henvist til disse ekspertene, som som ofte har motsatte meninger om hva som er en bra ørretforvaltning enn det jeg selv har. Gjett om jeg har blitt gjort oppmerksom på egne forvaltningskunnskaper sammenlignet med disse guruene :D Hvis jeg hadde fått bestemme hvordan elva skulle forvaltes, hadde det vært mange som var veldig sinte på meg, og slik ville det vel vært de fleste stedene. Jeg synes dette er et veldig vanskelig tema som du skjønner ;) Skulle vi fått til en slik enhetlig ørretforvalting, måtte et stort flertall først blitt enige om grunnregler for alders- og størrelsessammensetning for ørret utfra elvens forutsetninger. Kanskje det er en tanke å forvalte elvene mest mulig tilbake til et naturlig utgangspunkt? Slik det er i dag får nesten ingen vassdrag muligheten til å leve opp til sitt naturlige potensiale hva størrelsen på fisken angår. Tror jeg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det finnes et mye større marked for sportsfiske i land som USA og NZ. Dette tror jeg er hovedårsaken til at elvene har blitt forvaltet med tanke på sportsfiske og investert større summer i. I Norge er det nå en gang slik at grunneiere har fortsatt har en betydelig tykk finger med i spillet. I mange sammenhenger tror jeg ikke disse uten videre er med på hva som helst om det ikke finnes penger å tjene..

 

I tillegg har jo denne problemstillingen et politisk aspekt ved seg. I dag har jo de ulike kommunene hovedansvaret over forvaltningen i sitt området. Og de siste årene har kommunenes midler blitt kuttet samt krav om effektivisering har blitt krevd. Slik at naturvern\ forvaltning har nok noe begrensede midler til slike prosjekter.

 

Så hva man får til i den enkelte elv, henger sammen med fiskeforneninger og ildsjelers innsats, samt grunneieres samarbeidsvilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen!

 

Jeg blir fristet til å kommenter et par ting. Disse fagbøkene som du Anton refererer til finnes det nok mange av. Dette med maksimal tilvekst pr. år målt i tonn pr kvadratkilometer (“maksimal sustained yield” som det så fint kalles i litteraturen) har vært og kan til en viss grad fortsatt være et viktig mål når det gjelder høsting av både fisk, vilt og andre ressurser. Tanken bak dette er at man skal sørge for at bestanden ETTER høsting/uttak skal ha den høyeste mulige vekstraten for nettopp denne bestanden. På den måten får man utnyttet bestanden på den optimale måten. Denne forvaltningsmetoden er fortsatt i bruk, men det finnes selvfølgelig andre nyere og mer avanserte modeller… Jeg vet ikke om dette er et mål for kultivering.

Denne modellen tar nok ikke noe utgangspunkt i at vi skal få frem store individer, denne modellen handler som sagt først og fremst om å maksimere uttaket.

Nok om dette.

 

Jeg er selvfølgelig fluefisker, og først og fremst etter ørret. Jeg skulle gjerne hatt masse stor ørret rundt omkring i Norge. Men, det er et stort men!! Vi mennesker er ikke avhengig av stor ørret, men mange dyr er avhengig av små ørret. Vi har en hel haug arter i Norge som i mer eller mindre grad er avhengig av at en stor andel av fisken er spisbar, og håndterlig. Dette må vi som fluefiskere ikke glemme!!

Ikke misforstå, at folk driver kultivering i en del tusenbrødrevann gjør jo ingen ting, men at man skal prøve å gjøre om den norske ørreten om til en hel haug store individer mener jeg blir feil.

 

Og det du nicolaj sier om at vi må få tilbake vassdragene til det de en gang var er jeg noe uenig i. Når du sier “en gang var”, når mener du da? 100 år tilbake? 1000 år tilbake? 10000? Vi må huske på at naturen er i konstant bevegelse, et tjern som engang huset stor fisk, trenger ikke nødvendigvis være tuklet med selv om det bare er tusenbrødre der nå. Dette tror jeg vi storfisk-søkende fluefiskere har alt for lett for å glemme. Vi må huske på at det var ikke bare storfisk i alle sjøer og vann i gamledager…..

 

Problemet er vel at vi som fluefiskere har helt andre mål på hva en god forvaltning er, enn hva resten av samfunnet har? Ferskvannsbiologer ønsker vel i større grad å forvalte ørreten uti fra dens plass i naturen og næringsnettet, enn for oss fluefiskere?

 

Mvh

Gulars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det du sier Gulars.

Men tiltak som forhindrer overfiske, samt tar vare på reproduktive individer har nok ingen skade effekt på resten av vassdragsfaunaen. Men en slik plan bør jo selvfølgelig bli utredet i samsvar med undersøkelser av elvens reproduksjon samt oppvekstvilkår.

 

Men det er som du sier, at det å bringe frem størst mulig fisk i et vassdrag ikke nødvendigvis er "riktig" forvaltning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nicolaj brekke

Jeg har prøvd å peile det jeg mener mot elver og ikke så mye vann. Om man skal diskutere vannene i Norge så må vi diskutere i flere generasjoner fremover. Norge har jo enormt mange flere vann enn både New Zealand, Patagonia osv. Gulars: Jeg vet ikke om det var store forskjeller mellom bestandene om det er 100, 1000 eller 10000 år siden. Poenget er at ingen kan benekte at mange elver i dag lider av forsuring fra jordbruket, overfiske, gammel fangstkultur (ja vi har faktisk mange i Norge som tror at de må ta opp all fisken de får, fordi de er "veidemenn"), ståsnører, garnfiske, slukfiske, markfiske osv. (De sistnevnte tok jeg med for å provosere litt.) Alle desse faktorene er med på å ødelegge balansen i elva. Dette er faktorer som ikke går under tanken om at naturen er naturlig forandring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Nicolaj har rett når han sier at vi ikke har tatt vare på elvene våre. De har blitt forurenset, demmet opp og tappet ned og blitt utsatt for knallhard beskatning av de største individene.

 

Alle elver huser ikke en bestand av store fisker i god kondisjon, og har heller aldri gjort det. Derimot er det noen ganske få elver der forholdene ligger til rette for større individer. Disse elvene, synkende i antall, opplever et så stort beskatningspress av sportsfiskere at det i stor grad påvirker alderssammensetningen hos ørreten. De aller fleste sportsfiskere håper å få stor fisk, man vel si at det er muligheten til å få disse store eksemplarene på kroken som gjør at så mange fisker i disse elvene. Det er sannelig ikke mange tilreisende sportsfiskere som tilbringer sin tilmålte tid hver sommer langs Julussas bredder. Hele veien fra der Julussa renner ut i Renaelva og flere mil sørover (elva renner sør-nord!) er det en tallrik bestand av ørret som i størrelse og kondisjon står langt tilbake for ørreten i Renaelva.

 

Elver som Hemsila, Renaelva og flere er allerede "forvaltet" i stor grad av alle disse fiskerne som i en årrekke har tatt ut ti-tusener av fisk. Mange av disse elvene er også i en årrekke "forvaltet" av kraftutbyggerne. Av grunneiere og forvaltere har det i mange år vært en aksept for å ta ut de store individene, altså de kjønnsmodne fiskene og spare ungfisken. Jeg lurer på hvordan elgbestanden hadde klart seg hvis det de siste 30 årene kun hadde vært lov til å felle produksjonsdyrene? Nå skal ikke jeg ha noen mening om hvor stor elgbestad vi skal ha i Norge, men for bevaring av en stor elgbestand virker det lite hensiktsmessig å gjøre sitt beste for kun å ta ut de beste produksjonsdyrene. Det hadde vel ført til en forholdsvis liten elgstamme med en veldig lav slaktevekt.

 

Så kan det jo diskuteres hva slags alderssammensetning ørreten i elvene skal ha. Hvis en forvaltning fører til en skjev alderssammensetning, der gamle individer er i et stort flertall, vil dette også være feil. Men at forvaltningen av for eksempel Renaelva de siste tredve årene har vært drevet godt ut fra den forutsetningen at ørretbestanden skal ha en mest mulig naturlig alders- og størrelsessammensetning, virker mer enn tvilsomt. Og slik er det vel i de fleste elvene som er så populære blant sportsfiskere at grunneierne har vært nødt til å drive en eller annen form for forvaltning. At den norske grisen er ødelagt helsemessig fordi den gir mer penger i kassa med en for den skadelig lang rygg, kan brukes som et av mange skrekkeksempler på hvordan det går når "ekspertenes" råd brukes som et absolutt om hvordan dyr og fisk skal forvaltes. Politiske utsagn som "En bærekraftig utvikling" og "AS-Norge" har ikke ført til en god nok hensynstagen til naturen vår.

 

At de totale antall kilo med levende ørret i ei elv vil være høyest med en jevnstor bestand av halvkilosfisk, og gjennom dette gir muligheten til et størst mulig årlig uttak i antall kilo er ikke en god begrunnelse for hvordan elvene våre bør forvaltes. Synes jeg! ;) Her er det så absolutt mulig at mitt syn er farget av håpet om å kunne presentere tørrflua mi for stor ørret! Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisverdig initiativ, Nicolaj!

 

Dessverre er det liten sjanse for at NJFF kan bidra noe særlig mht den problematikken du tar opp. Nå meldte jeg meg ut av foreningen for noen år siden, i likhet med andre av "politiske" årsaker, men jeg følger da litt med i hva de bedriver gjennom å sjekke websida deres m.m. Ikke en gang når det gjelder laksefise,som i motsetning (?) til ørretfiske er big business, synes de å gøre noen særlig prisverdig innsats. Det er noen tråder rundt omkring angående dette. Hvorfor er det slik? Spør ikke meg.

 

Mht forvaltning synes jeg Nicolaj har et poeng når han henviser til at en rekke andre land synes de å få til dette på en helt annen måte enn vi gjør her hjemme.

 

En nasjonal forvaltningplan her måtte ta utgangspunkt i en differensiert forvaltning, la småfisk- og familievassdrag ha sin plass, samtidig som man vurderer hvilke vassdrag som har kvaliteter for utvikling av en stamme som er attraktiv å fiske på for folk som oss, folk som drar lange veier for å finne drømme-elva.

 

Og her er det sannsynligvis massevis av elver som etter min mening skriker etter tiltak. Blandt flotte elver som kan ha betydelig potensiale kan jeg nevne øvre del av Rauma, Sjoa, Einunna og mange flere, flotte vassdrag som dersom det ble gjort noe for å opparbeide en interessant bestand kunne avta for fiskepresset i de populære elvene alle snakker om og søker til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jostein Berg,

At de totale antall kilo med levende ørret i ei elv vil være høyest med en jevnstor bestand av halvkilosfisk, og gjennom dette gir muligheten til et størst mulig årlig uttak i antall kilo er ikke en god begrunnelse for hvordan elvene våre bør forvaltes. Synes jeg! Her er det så absolutt mulig at mitt syn er farget av håpet om å kunne presentere tørrflua mi for stor ørret! Hva synes dere?

 

Disse "ekspertene" du henviser til, hvem er de?

Det du sier om at noen såkalte "eksperter" mener at man skal ha mest mulig fisk i elven uavhengig av størrelse, tar selvfølgelig feil.. Og dette mener nok heller ingen forvalter som tar seg selv og jobben seriøst! laugh.png' alt=':lol:'>

 

Forvaltningsprinsippet burde være enkelt. Det skal ikke overbeskattes (dvs. uttaket er større enn reproduksjonen), stor fisk i elv bør bevares slik at man kanskje oppnår en selvtynningseffekt (kanibalisme), men et hovedpoeng i forvaltningen burde være å opprettholde den naturlige balansen i elva. Og en elv krever en helt annen type forvaltning en et vann!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Hei Pål!

Noen har utdannelse innen naturforvaltning og andre er forskere og biologer ved NIVA, NINA, Norsk Havforskningsstitutt mm. Forvalterne i Renaelva har egen relevant utdannelse og henvender seg til ferskvannsbiologer og andre i de ovennevnte organisasjoner og andre steder.

 

Jeg har selv hatt stor glede av å snakke med noen av disse. De er veldig kunnskapsrike, og deler gjerne av sin kunnskap til de som spør! :D Men enn så lenge henter altså forvalteren av Renaelva og sikkert andre steder støtte til sin argumentasjon og forvaltning nettopp fra disse stedene. Jeg mente det ikke så negativt som det må ha sett ut som da jeg skrev "eksperter". At disse personene besitter stor kunnskap om det som foregår under overflaten i elver og vann er udiskutabelt! ;) Allikevel mener jeg at det foregår mye dårlig rådgivning til lag og foreninger. Hvis da ikke for eksempel Elveeierlaget i Åmot har spurt: "Hva slags fiskeregler og annen forvaltning skal vi ha i Renaelva hvis vi ønsker å sette ut oppdrettsørret for hundretusener i året for all fremtid og samtidig ha flest mulig individer under kjønnsmoden alder?" Da har i så fall rådgiverne til forvalterne av Renaelva gjort en god jobb. :roll:

 

En ting er sikkert, dette er ikke enkelt for noen av aktørene, det være seg forvaltere, elveeiere eller sportsfiskere! Men jeg tror at alle som følger de debattene som er om forvaltningen av elvene våre vil lære ganske mye på veien. :D:D Og jeg må få tillegge; det er jo enkelt for meg å ha sterke meninger så lenge jeg ikke må stå til ansvar for dem med ei mulig ødelagt elv som resultat!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Vi trenger et eget Sportfiskeforbund i Norge slik de har i Sverige og mange andre land! Et sterkt forbund som ikke trenger å ta hensyn til jakt når det skal argumenteres for et fiskesynspunkt. Et forbund med fiskekonsulenter som ikke er oppdratt med samme gamle lærebok, men som tenker nytt og moderne. Et forbund som også så (de skjulte) verdiene i innlandsfiske (ørret/harr/gjedde etc) og ikke bare i laks. Et forbund som kjemper 100% for sportsfiskere, være seg på stortinget (lobby) eller i offentlige debatter og private spalter.

Et forbund som appellerte til (ørret)fiskere slik at man gadd å melde seg inn…. :D

 

NJFF gjør en kjempejobb på mange fronter, lokallagene bidrar med tusenvis av dugnadstimer, og det står respekt av dette. De gjør en kjempeinnsats for barn og rekruttering, og de har så mange medlemmer at de faktisk kan utøve et visst press på de folkevalgte…

Det jeg ikke liker, er at de samme folkene må prioritere mellom flere interesser, og da ser det (dessverre) ut til at jakt og laks blir den interessen som opptar mest tid og ressurser. Mulig jeg tar feil, men det er i hvertfall den oppfattelse jeg har. Vi trenger et forbund som ser på ørretfiske-kultivering på en litt annen måte enn å ”kalke litt her, og sette ut litt ørret der”, for å sette det på spissen... :?

 

Det er selvfølgelig opp til hvert enkelt lokallag hvordan de forvalter sine ressurser, men av det jeg har sett så er det få lokallag som tør prøve noe annet enn det som har vært gjort i ”alle år” (dvs sette ut småfisk i vann der det allerede er mye småfisk, og opprettholde minstemål som regel). Unntakene finnes, og Rune Stokkebekk er en av de få som har turt å gå i mot ”gamlekara” i lokalforeningen for å få til mer tidsriktige og virkningsfulle tiltak. All ære til han for det, men det er dessverre for få som er som Rune…

 

Å kultivere et vann er på mange måter lettere/mer oversiktelig enn å kultivere en elv, men mange vann er avhengige av settefisk dersom muligheten til reproduksjon er liten. I elv derimot må da 1.prioritet være å ha en elv som klarer reproduksjonen for egen maskin. En sunn elv er en elv som har en god bestand av- og gode levevilkår for- både yngel, mellomstor fisk, og stor fisk. Alle er de viktige på sin måte, der de små skal stå for tilveksten og de mellomstore og store skal stå for reproduksjon og uttynning av egne (kannibalisme) og konkurrerende arters yngel (sik, abbor, ørretkyte etc)..

 

Jeg synes derfor tiltak som minste- og mak-mål på ørret og harr (samt dagskvoter) er en GOD forvaltning av en elv. Vi skal kunne høste litt, men de dagene vi høstet uhemmet og ukritisk er vel forhåpentlig snart forbi. Det er HER jeg savner initiativ fra NJFF :evil: !!! Et rent Sportfiskeforbund hadde garantert engasjert seg slik som dagens økende fiskepress fremtvinger nødvendigheten av å tenke nytt. Det finnes flere sportfiske-konsulenter der ute uten tilknytning til NJFF. Disse har ofte sett og lært av det som skjer i utlandet, og vil i større grad (mener jeg) kunne bidra med erfaringer fra de som faktisk lykkes med å skape en elv med en ”riktig” (i mine øyne) bestand.

 

Dessverre skjer det vel ingen ting før grunneierne selv ser potensialet i en elv som har mange storørreter. Fisketurister vil jo som kjent fiske på stor ørret, og dersom en grunneier kunne overtales til å se lønnsomhet i en annen kultivering enn dagens, så ville de nok kunne påvirke forvalterne til å legge opp mere fremtidsrettede kultiveringsmetoder. Dette ville hele lokalsamfunnet rundt elva dra nytte av gjennom tilreising. Baksiden av denne medaljen vil kanskje være høyere kortpriser, men det er vel kanskje prisen vi må betale for et bedre fiske… :roll: I hvertfall frem til det er så mange gode elver på Østlandet at konkurransen om de beste elvene ikke blir så stor…

 

Nå har jeg skrevet alt for mye her.. For å oppsummere så er jeg skuffet over at dagens fiskeforvaltere ikke jobber mer for å skape elver med balanse av stor og liten fisk slik at man kan spare penger i stedet for å holde liv i elva ved kunstig åndedrett (utsetting), og så er jeg glad for at så mange ressurssterke personer nå begynner å engasjere seg for å få til kultiveringstiltak som minste- og maks-mål (+ baglimit) på fisk for at vi skal kunne fiske på stor fisk også i fremtiden. Måtte vi bli hørt av de rette instansene… ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig Flemming!

Ideen om et sportsfiskeforbund hørtes bra ut.

 

Er selv skuffet over mye av dagens forvaltning av ferskvann i Norge. En sportsfiskeretta forvaltning er det vi mangler. Men vi kan nok ikke gi forvalterne skylden alene for dette. Tvert i mot. Men hvordan skal man gripe fatt i en slik sak for å få gjennomslag for dannelse av Norges Sportsfiskeforbund (NSF) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Hei!

Hadde det vært mulig å få til et sterkt FISKE-forbund her i landet, ville stiftelsesdatoen av denne blitt min andre nasjonaldag! (på lik linje med den som er 20. mai når Renaelva åpnes!) ;) En forening som kun jobbet med fisk og fiskers rettigheter slik Flemming skrev. Der vil i hvertfall jeg være medlem! Ikke vet jeg hvilke tanker folk har gjort seg om dette tidligere, men jeg vil i hvertfall oppfordre de som føler seg kompetente å vurdere dette meget seriøst! :!:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med gode forslag og fromme ønsker som vi har sett i denne tråden, dør kanskje også denne debatten ut?

 

Det er nemlig langt fra første gang jeg opplever debatter som frakjenner (med rette) NJFF sentralt enhver evne/vilje til å ta tak det vi er opptatt av, og videre tar til orde for at det trengs en ny organisasjon for å gjøre jobben NJFF ikke vil gjøre.

 

Er problemet at tiden vår er så begrenset at alle prioriterer det vi kan til aktiv fisketid, og ikke har kapasitet til å drive organisasjonsarbeid? Derfor engasjerer vi oss i slike debatter (særlig på vinterstid ;)), men vi gjør ikke noe mer - og hvem av oss skulle egentlig gjøre det, ta initiativet og starte etableringen av en organisasjon? Ikke jeg, sa reven, og ikke jeg, sa haren - ja, dere husker det eventyret?

 

Det er vel slik det er?

 

Derfor har jeg gått rundt og håpet NJFF - som med sine ressurser er den som BURDE gjøre noe - skulle komme på banen, og få inn folk med initiativ og kompetanse til å drive fram arbeidet for en nasjonal forvaltningsplan for vassdraga våre. Men så mye pepper NJFF har fått på ulike fora den siste tiden, uten å reagere eller søke dialog, virker det som de gir jamt f - de er ikke interessert - (eller de synes folk som skriver på fora som dette er noen store tullinger som det bare er å overse?)

 

Så derfor, hvis noen vil "prove me wrong" og sette i gang med konkret arbeid for en ny organisasjon kan dere sende medlemskort til meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...