Gå til innhold

Ørret: maks 1,8 kg


GeirD

Anbefalte innlegg

Jeg bare nevner det:

 

Ørreten inneholder mere tungmetaller jo større fisken er. Mattilsynet har satt grenser for omsetning av fisk som inneholder kvikksølv. For ørret nåes denne grensen i gjennomsnitt når den er 1,8 kilo tung.

 

Enda en god grunn til å la de store trofe-fiskene få leve. På bordet bør de helst ikke.

 

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2004/Mars/Mest_kvikksolv_i_stor_fisk/

  • Lik 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok dessverre fortsatt ganske ille.

 

Fra Miljødirektoratet juli 2014:

 

Innsjøene i undersøkelsen ble valgt ut med tanke på at det ikke er direkte utslipp av forurensning til innsjøen. Forurensningene kommer derfor først og fremst fra langtransportert luftforurensning.

  • Gjedde, abbor over 25 cm, og ørret og røye over 1 kg bør ikke spises mer enn én gang i måneden, i gjennomsnitt.
  • Gravide og ammende bør unngå disse fiskeslagene helt.

http://www.miljostatus.no/Tema/Ferskvann/Miljogifter_ferskvann/Tungmetaller-i-innsjoer/

 

Triste greier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EU er jo på banen og skal fase ut bruk av kvikksølv i Europa, men det brukes til mye - som f.eks. sparepærer. Det er nok værre med resten av verden, dessverre. Kvikksølv er det eneste tungmetallet som er flytende ved romtemperatur, og det er følgelig et 'reservoar' av Hg som sirkulærer i miljøet, gjennom vann og luft.

 

Kvikksølv i fisk forsåvidt ikke noe nytt, men viktig å være obs på. 

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvikksølvinnholdet i norsk fisk har økt de siste årene, uten at vi vet hvorfor. Svært mye av kvikksølvet i naturen er langtransportert og kommer ikke fra lokale kilder. Kina og Russland er store kilder, men det er selvfølgelig kilder i alle land. Norge jobber veldig aktivt for å redusere kvikksølvbruken globalt http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2013/Oktober-2013/Signerer-ny-global-kvikksolvavtale/.

 

Hverken kvikksølvinnhold eller kostholdsråd er nytt, dette har eksistert lenge.

 

Kostholdsrådene som finnes er selvfølgelig generelle, og innholdet vil jo variere fra område til område og fra vann til vann. Hvor mye en ørret klarer å oppkonsentrere vil avhenge av hvor gammel den er, hva den spiser, og hva byttedyrene spiser i tillegg til vannkjemien i vannet de lever i.

 

Uansett, å spise mye stor ørret, eller ferskvannsfisk i det hele tatt er helsemessig sett en dårlig ide, så de gjør seg mye bedre i live enn på middagsbordet.

 

Det ligger mye informasjon om kvikksølv og andre relevante miljøgifter på nettsidene til miljødirektoratet (http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Kjemikalier/Miljogifter/Kvikksolv/) og på miljøstatus.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt som svar til trådstarter er at denne grensen like gjerne kan nåes ved 500g. De fleste vann i dette landet har ikke ørret på 1,8 kilo, så en ørret på 500g i nordmarka i Oslo kan være eldre og inneholde mer miljøgifter enn en på 2 kilo i Rena.

 

M

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moonfisher har et godt poeng. Alderen på ørreten er viktig. I tillegg er det store forskjeller mellom forskjellige lokaliteter. Det er funnet svært høye nivåer av kvikksølv i høyfjellsvann, selv om fisken der kun beiter på bunndyr og insekter.

 

Samtidig er det som regel de fiskespiserne som skiller seg ut, siden de er høyere opp på næringskjeden. Og en ørret i Rena tar helt sikkert for seg av annet enn bare svømmepupper. F. eks er sikyngel visstnok en delikatesse i de kretser ... problemet er uansett akademisk for Renaørreten sin del. De store er jo freda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt som svar til trådstarter er at denne grensen like gjerne kan nåes ved 500g. De fleste vann i dette landet har ikke ørret på 1,8 kilo, så en ørret på 500g i nordmarka i Oslo kan være eldre og inneholde mer miljøgifter enn en på 2 kilo i Rena.

 

M

 

Men nå sier jo denne rapporten at, statistisk sett, er det ved 1,8 kg denne grensen nåes. Det statistiske grunnlaget er 679 fisker fra vann med svært ulik karakter og vannkvalitet. Såvidt jeg kan se er det få av fiskene på 0,5 kilo som i dette tallmaterialet har nådd grenseverdien. Så "like gjerne" er jeg ikke helt enig i, selv om jeg ikke vil betvile at det skjer. ......Hvis vi først skal kverrulere ;o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvikksølv er først og fremst et problem i større rovfisk, og særlig i humusrike vann. Det er den organiske formen for kvikksølv, metyllkvikksølv som er farlig når det kommer til fisk. Uorganisk kvikksølv fra langtransporterte forurensinger metyleres av metylerende bakterier rundt siktedypet i en innsjø. Humus er organisk og brukes av bakteriene til å danne toksisk metyllkvikksølv, derfor et større problem i brune skogsvann enn i fjellsjøer. Kvikksølv i vannfasen direkte er av mindre betydning. Tok en ørret på 2,2kg i et skogsvann i telemark for tre år siden, den var 11 år gammel og hadde et kvikksølvinnhold på 3,5 mg/ kilo. 7 ganger over kostholdsrådet! En fjellørret vil aldri oppnå slike konsentrasjoner. Fra det samme vannet er abboren over kostholdsrådet stort sett når den passerer 200 gram. Den største oppkonsentreringen av metylkvikksølv skjer faktisk fra vannfase til første ledd i næringskjeden.

 

Tom Aage Aarnes

Engineer

Telemark University College

Department of Environmental and Health Studies

Hallvard Eikas Plass

N 3800 Bø

Norway

tom.a.aarnes@hit.no

Phone (+47) 35952957

  • Lik 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvikksølv er først og fremst et problem i større rovfisk, og særlig i humusrike vann. Det er den organiske formen for kvikksølv, metyllkvikksølv som er farlig når det kommer til fisk. Uorganisk kvikksølv fra langtransporterte forurensinger metyleres av metylerende bakterier rundt siktedypet i en innsjø. Humus er organisk og brukes av bakteriene til å danne toksisk metyllkvikksølv, derfor et større problem i brune skogsvann enn i fjellsjøer. Kvikksølv i vannfasen direkte er av mindre betydning. Tok en ørret på 2,2kg i et skogsvann i telemark for tre år siden, den var 11 år gammel og hadde et kvikksølvinnhold på 3,5 mg/ kilo. 7 ganger over kostholdsrådet! En fjellørret vil aldri oppnå slike konsentrasjoner. Fra det samme vannet er abboren over kostholdsrådet stort sett når den passerer 200 gram. Den største oppkonsentreringen av metylkvikksølv skjer faktisk fra vannfase til første ledd i næringskjeden.

 

Tom Aage Aarnes

Engineer

Telemark University College

Department of Environmental and Health Studies

Hallvard Eikas Plass

N 3800 Bø

Norway

tom.a.aarnes@hit.no

Phone (+47) 35952957

Når sant skal sies ble fisken servert som søndagsmiddag til en hel familie, analysen (otolitter for alder og nakkekjøtt for kvikksølv) ble gjort etter at fisken var fortært. Ingen har fått senskader, men jeg gjør det ikke igjen. Får vel sette det på kontoen for uvitenhet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok en ørret på 2,2kg i et skogsvann i telemark for tre år siden, den var 11 år gammel og hadde et kvikksølvinnhold på 3,5 mg/ kilo. 7 ganger over kostholdsrådet! En fjellørret vil aldri oppnå slike konsentrasjoner.

Du har helt åpenbart mer kunnskap om dette enn meg, men jeg husker bestemt fra et seminar om forsuring og forurensing at en viss Prof. Rosseland hevdet de hadde funnet svært høye konsentrasjoner av kvikksølv og annen langtransportert forurensing i høyfjellsvann. Jeg skal se om jeg finner undersøkelsen han viste til.

 

For øvrig er det jo et åpent spørsmål om grensen som blir brukt i kostholdsrådene er lav nok. Den samme Rosseland lot ikke døtrene sine spise fisk han ikke visste hvor kom fra ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt åpenbart mer kunnskap om dette enn meg, men jeg husker bestemt fra et seminar om forsuring og forurensing at en viss Prof. Rosseland hevdet de hadde funnet svært høye konsentrasjoner av kvikksølv og annen langtransportert forurensing i høyfjellsvann. Jeg skal se om jeg finner undersøkelsen han viste til.

 

For øvrig er det jo et åpent spørsmål om grensen som blir brukt i kostholdsrådene er lav nok. Den samme Rosseland lot ikke døtrene sine spise fisk han ikke visste hvor kom fra ...

Han har sikkert rett. Spørsmålet er om det var høyt innhold av kvikksølv i vannfasen, eller i næringskjeden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har sikkert rett. Spørsmålet er om det var høyt innhold av kvikksølv i vannfasen, eller i næringskjeden.

Det var i ørret, hvis jeg husker riktig. Med forbehold om hvor godt jeg husker det som ble sagt, mener jeg også at de ble overrasket over resultatene, men mente det kunne ha noe med lokal topografi, nedbørsmønstre, nedbørsfelt og geografi å gjøre. Mye langtransportert forurensing som ble magasinert i snø osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er logisk at fjellområder som mottar mer nedbør og er generelt værutsatt også mottar mere langtransporterte forurensinger. Men for at kvikksølv skal metyleres trengs organisk materiale som humus og et gunstig siktedyp der bakteriene kan ligge og metylere. Så forutsetningene for høyt kvikksølvinnhold i næringskjeden er 'bedre' i brune skogsvann enn i klare sjøer. Et slikt skogsvann kan ha mye mindre innhold av kvikksølv i vannfasen, men alikevel så kan innholdet i fisk og bunndyr være høyere. En paralell er sur nedbør og giftig aluminium som fester seg til gjellene og kveler fisken. I næringsfattige fjellvann med lite forvitrbar berggrunn vil en lav pH føre til utlekking av aluminium som dreper fisk. Tilsvarende lav pH i et skogsvann eller næringsrik innsjø vil ikke ha skadeeffekter på fisken. Dette skyldes at  ionestyrken (innholdet av oppløste forbindelser i vannet) er høyere i brune vann, og at disse kan 'utkonkurrere'/ ta plassen til aluminium på gjelleoverflaten uten at fisken kveles. Jeg sier ikke at han tar feil, men jeg ble nysgjerrig. Jeg har en kompis/kollega som er stipendiat og forsker på kvikksølv og selen og hvordan selen i vann kan gjøre kvikksølv mindre farlig. Jeg skal høre med han når han kommer fra ferie om han har noe data fra ulike innsjøtyper vi kan se på.

Tom Aage

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tom Aage: akkumuleres kvikksølvet i større grad i fettvev, eller fordeler kvikksølvet seg jevnt i fisken? Er det for eksempel mere Hg i bukvevet enn ryggmuskulaturen? Og hvilket måleprinsipp bruker dere for kvikksølvbestemmelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...