Planlegger tur til New Zealand 2024 tips tas gjerne imot!

[Kenny Nguyen]

Hey!

Jeg og en kompis har satt spikeren for New Zealand 2024, kanskje blir vi 3 men er vi to som er spikra. Ingen av oss har erfaring med fiske i NZ eller fiske utenlands. 
Så her kunne vi trengt tips og råd fra dere som har vært der!
Skriver litt punktvis under, men kom gjerne med hva som helst. Alt fra "Dere må ha 7x fortom" til et must å ha med "ull genser"
 

• Hvis du skulle dratt igjen, hva skulle du ønske du hadde med deg som du ikke hadde sist du var der?
• Er det  noe spesielt vi må passe oss for når vi er i New Zealand? Som i giftige slanger, edderkopper etc?
• Når burde vi dra? Foreløbig har vi satt desember evt januar eller februar
• Det blir telt mesteparten av tida med kanskje 4-5 hotell dager på 4 uker vi skal være der. Er det noe utstyr vi burde ha i forhold til dette?
  Hvordan håndterer folk klær og hygiene?
• Er det dekning der, og hvordan gjør dere det med kart og navigering?
• Hva kan man ikke dra ut?
• Hvordan klær brukes det? Både syntet og ull? Vits med vadere? Ser at de fleste wet wader, men noen bruker vader
• Hvordan transportere stenger? Får man tatt 4-delt stenger som håndbagasje?
• Hvor liker folk å fiske, South eller North Island?

På forhånd takk til alle råd, tips og triks!

Edited December 5, 2022 by kenny nøng

[Kim Roger]

Oi, nå kjente jeg det kriblet både her og der. Blir både glad og misunnelig når jeg leser slikt. Gled dere! Men ikke forvent storørret rundt hver en sving, slik man får inntrykk av på nettet. Jeg bodde på Sørøya i 97/98 (jobbet som birøkter og bodde hos en familie), og har vært tilbake på ferieturer i 2002, 2006, 2008 og 2019. Som for min del føles like mye som "hjemreiser". Jeg vet derfor ikke helt hvor jeg skal starte, og hva jeg skal ta med, når det gjelder info. Men jeg kan jo visualisere en teoretisk reise og fisketur, i kronologisk rekkefølge fra A til Å:

Når bør man reise: Dette har ingen fasit, og mye vet du helt sikkert allerede. Oktober-desember er vår og tidlig sommer. Da er det ofte kaldere og mye dårlig vær. Spesielt oktober og november handler mye om nymfefiske. Desember-februar er sommer og mer deilig klima som turist. Det er også langt større sjanser for tørrfluefiske. Dette er derfor prime time, og den fineste tiden. Med årene har NZ derimot blitt stadig mer populært. Fra jul og til langt uti januar er det også sommerferie fra skolene på NZ. Det betyr at januar er høysesong for fiskere langs elvene. Samtidig, jo lenger utover sesongen vi kommer, jo mer kroksky og skeptisk blir fisken. Mars-april er det færre fiskere, og fisken er på sitt feiteste. Men også mest kroksky. Dette er også en fin periode for tørrfluefiske, samt gode forhold i elver der ørreten går for å gyte. Et lite minus er lav sol, med tanke på spotting.

Skal du til NZ, bør du også være litt turist. Og som turist kan det være greit å dra i januar/februar. Da er også fisket generelt veldig bra, hvis det ikke er tørke. I februar kan dere også oppleve sikade-sesongen, som er en flott opplevelse. Midtsommer trenger dere også mindre utstyr og klær. Men... personlig velger jeg november og desember, iallfall hvis jeg skal innom de beste elvene for storørret (som sporadisk er et mål). Både jeg og fisken ser færre fiskere (men den er fremdeles ofte vanskelig), og det er færre turister. Ørreten er også aktiv på mat/nymfer, spesielt etter en liten flom. Siden dere skal på deres første tur, ville jeg likevel ventet til iallfall desember. Rett og slett fordi får dere uvær og storflom i tre uker, så er det veldig kjipt. Og det kan skje. Mitt tips er derfor å reise i slutten av november, eller i midten av januar.

Bestille tur: Her bør dere sjekke ulike søkemotorer, jeg bruker stort sett Momondo når jeg reiser langt. Prøv ulike kombinasjoner av dager, men husk at søndag er en dårlig dag å ankomme på, siden mye er stengt. Husk å sjekke Queenstown som ankomst, og ikke bare Auckland eller Christchurch. Det kan være billigere, samt lettere å ankomme (utvalget av turutstyr m.m. er derimot mindre). Nå har jo flyprisene doblet seg, så det blir fort 20 000 kroner per pers, slik det ser ut nå. Men forhåpentligvis går de ned igjen. Husk også reiseforsikring, og helst med fysisk reisebevis med på turen. Ha veldig gjerne en dokumentmappe/et pengebelte (som gjerne kan brukes på innsiden av klærne). EDIT: For å kunne reise inn i New Zealand, trenger dere en innreisetillatelse, såkalt NZeTA. Dette ble innført i 2019, og gjelder selv om man som nordmann ikke trenger visum. Dette bør dere google og ordne før dere reiser.

Bestille leiebil: I 2019 bestilte jeg hos EconomyBookings, og betalte svært lite. Sjekk mange tilbydere, og sjekk flere ganger. Jeg betalte 550 NZD+43 euro, fra 19. november til 13. desember, for en liten corolla. Svært billig, spesielt siden kursen var bedre enn nå (1 NZD var cirka 4 kroner, nå er 1 NZD cirka 6 kroner). Ønsker dere 4WD, så blir det jo mye dyrere. Men det spørs litt hvor dere ønsker å fiske. De fleste stedene er tilgjengelig uten firehjulstrekker. OPPDATERT i 2023: Dere bør finne en liten 2WD til 25 NZD i døgnet. 4WD koster fort 110 NZD i døgnet (for noen dager iallfall). Og les alt med liten skrift før dere bestiller.

Dere bør ha internasjonalt førerkort.

Bestille/ordne overnatting: Den første og den siste natta bør dere ha spikret, og gjerne noen dager til. Lei dere en campinghytte/herberge eller noe, det er både billig og praktisk. Jeg leier ofte campinghytte, hvis jeg ikke ligger i telt ute på tur. Vil dere bo i telt ellers, er det praktisk med et større telt for å bo i, og mindre/lettere telt hvis dere skal i bushen/backcountryen. Spørsmålet er om dere skal frakte med telt, eller kjøpe/leie. Det går an å ta med selv, hvis det tar liten plass og er lett. Det går an å kjøpe og selge når dere er der. Det går an å leie telt fra firma som driver med dette. Sjekk ut alle alternativene. NB: Drar dere om våren, kan det bli kaldt. Sørg for å ha et telt som ikke slipper inn så mye luft under ytterduken. Skal dere i backcountryen, bør teltet være lett og solid, samt tåle regn og vind. Dere kan ellers bo på campingplasser med gode fasiliteter (50-60 NZD per natt for to pers), men også på gratis campingsteder som tilbys flere steder (med toaletter).

Campingutstyr og annet utstyr: Litt av det samme som telt. Dette kan både kjøpes eller leies. Sjekk priser og muligheter på nettet. Men dere trenger jo kokekar, primus, bestikk og tallerkener med mer. Noen ting som er kjekke å ha: Hodelykt, førstehjelpspose, lite tynt tau, duct tape, (lomme)kniv, vanntette poser for ting og tang, overtrekk/glidelås på hele ryggsekken, strømadapter, komprimerte toalettsaker, penn og papir, liten komprimerbar sekk for småturer, antibac, pose for skittentøy med mer... Ha også sovepose/liggeunderlag som tåler temperaturene (0 grader om våren). Jeg har Cumulus X-Lite 400 sovepose (med egne endringer) og Sea to Summit ultralight insulated liggeunderlag.

For min del eier jeg både telt og mye annet utstyr, sammen med en annen nordmann, som vi har stående hos kjentfolk der nede,. Han eier i tillegg en 4WD bil. Men siden han er der og jakter nesten hele sommerhalvåret, kan dere neppe låne utstyret, dessverre. Men er det tilgjengelig når dere reiser, kan dere få låne alt sammen gratis. Det befinner seg sentralt på South Island. EDIT: Jeg har i vinter kjøpt telt, som jeg fremover vil ta med nedover (Durston X-Mid 2 Solid).

Reise/Ankomst NZ: Jeg sender stanga og fiskeutstyret i innsjekket bagasje (ryggsekken). Jeg reiser i lette klær (se lenger ned på siden). Kjøp gjerne et lokalt SIM-kort ved ankomst, som normalt selges på flyplassene. Det er kjekt å ha for lokale samtaler, hvis det trengs, samt for Internett. Og kjør gjerne på venstre side av veien, for en optimal tur. Når dere skal ta ut penger, ta ut "i lokal valuta", og ikke i norsk. Det gir beste kronekurs. Når dere skal kjøpe ting og tang billig, er The Warehouse et godt sted å starte. Det er en kjøpesenterkjede som ligner på Obs!, men er billigere, og som har mange gode tilbud. Her finner dere turutstyr, støvler og veldig mye annet. EDIT: Dere trenger også fiskelisens (sesongkort). Det kjøper dere enklest på sportsbutikker som selger fiskeutstyr. Skal dere litt utenfor allfarvei, trenger dere en lisens for backcountry-fiske i tillegg. Se gjerne etter butikkjeden Hunting & Fishing, de har noen store butikker på sentrale steder. OPPDATERT: Fra 2023-sesongen fjernes ordningen med backcountry-lisens. I stedet innføres en såkalt Designated Waters Licence. Som turist kan du bare fiske maks 5 dager i utvalgte elver i hver region, i løpet av en sesong. Dette er elver som er ekstra sårbare, med høyt fiskepress. Prisen for slike lisenser er for øvrig ganske høy. EDIT 2: Alt fiskeutsyr må være rent og tørt, når man ankommer NZ. Landet har utfordring med algen didymo, en grønske som dekker elvebunner. Fiskeutstyr og sko vil sjekkes ved ankomst. Ikke ha skitt på skoene (de vil trolig uansett bli desinfisert). Feltsåler kan dere ikke ta med, for øvrig. Husk også å rense og tørke utstyr før dere fisker i en ny elv, for ikke å spre didymo.

Klær: Her må dere skille mellom hverdag og fest. Eller rettere sagt hverdag og fiske. Ta med noen klær dere kan sitte på kafé i, hvis turklærne er ganske slitne/stygge. Type klær avhenger av hva dere har allerede, og hvor mye dere vil betale for nye plagg. I tillegg til årstid. Generelt er merinoull bra for både kulde og varme, samt at det lukter ingenting sammenlignet med nylon. Lette og komprimerbare klær er også viktig. Og reiser dere om våren/tidlig sommer, må dere være forberedt på det meste av vær. Spesielt jo lenger sør dere drar. Følgende er hva JEG ville tatt med (vår/tidlig sommer): To-tre tynne merino boxere, to kortermet merinoskjorter 150 gram tykkelse, to langermet merino 150 gram tykkelse (jeg bruker Devold Breeze og Icebreaker Tech Lite II for merinoskjorter), tre-fire par tynne ullstrømper, en tynn merino stilongs, to tynne fleecejakker, der minst en er varm (jeg har Arcteryx Delta LT og RAB Nexus hoody), en lett tur/reisebukse i softshell, en shorts, ei varm lue, en caps, en tynn dunjakke (jeg har Haglöfs Essens LIM, som brukes i stedet for ullgenser når det er kaldt), regnklær som gjerne puster (iallfall jakke), og evt. ei allround jakke til hverdags og reise (jeg har Arcteryx Atom LT, evt. tar med min Bergans Microlight vindjakke i stedet). Ta også gjerne med en buff eller noe mot sandflies (jeg har nylig kjøpt Simms bugstopper hansker, buff og genser, som kanskje hjelper på dem også).

Lista ovenfor er basert på vårvær og fire årstider, men dekker det meste. Så må man selvsagt få plass i sekken også (!). Noen av plaggene jeg nevnte er også kostbare. Men jeg har prioritert veldig gode klær som er ultralette i sekken og veldig komprimerbare. Perfekt for alle fjellturer jeg skulle begi meg utpå, og for reising. Drar dere om sommeren, eller ikke skal i backcountryen, trenger dere neppe alt dette. Men generelt er tynn ull innerst bra, med et pustende mellomlag (og mulighet for litt tykkere isolasjon), samt et ytterlag som stopper elementene. Du vet kanskje litt om dette fra før. Ta også med/kjøp der nede god solkrem, og dekk kroppen med tøy, iallfall i starten. Sola er sterk på NZ, og bør respekteres. For reisen nedover, og ellers, passer det fint med softshell-bukse og en tynn fleecejakke som kan tas av (med tynn merino innerst, som fungerer i alle temperaturer).

Dere trenger vadere om våren og noen steder tidlig sommer, evt. en bukse som tørker raskt når været er bra. Jeg har Orvis Ultralight Waders, som er perfekte for NZ. Midtsommers går det fint med shorts, også vår/tidlig sommer, men helst hvis det er dagstur. Kommer jo an på vær og vanntemperatur. Bruk syntetisk stilongs hvis det er sandflies der. For wet wading med shorts er vadesokker (med gravel guard) og vadesko fint.

Valg av område/region: Denne kunne jeg nevnt tidligere, med tanke på kronologien. Men når det gjelder Nordøya vs. Sørøya, så kan jeg kort si dette: Nord har varmere vær, med tidligere sommer. Sør har mer variert natur, og mindre folk. Nord har mest regnbueørret, som generelt er litt lettere å få. Sør har mer variert villmark, og mer brunørret. Sørøya regnes som mekka nummer 1 for ørretfiske, men begge øyene har glimrende fiske. Selv velger jeg Sørøya, og ikke bare av personlige årsaker. Du har litt flere muligheter, ikke minst hvis du tenker brunørret og fisket du ser på videoer. Sørøya er også finest å besøke som turist, synes jeg.

Sørøya har de sørlige alpene, som strekker seg nesten hele veien nedover øya. Fjellkjeden sørger for et værskille. Vestkysten er frodig og våt. På østsiden er det tørrere og mer vind. Som førstegangsreisende ville jeg satset på å besøke også vestkysten, for å se mest mulig. Det har dere også tid til, hvis været tillater det. En loop med vestkysten, Wanaka/Queenstown, Mackenzie country og nordlige Canterbury er en fin rundtur. Fiskemessig er det flotte muligheter overalt. Praktisk talt. Til syvende og sist blir dere også avhengige av været, og vil måtte tilpasse ruta etter det. For eksempel lønner det seg å besøke vestkysten når muligheten for opphold byr seg. Og kanskje vil dårlig vær presse dere til regioner dere ikke hadde planlagt. Hvor dere reiser, kommer også litt an på hva dere ønsker. Backcountry med telt og flere dager i villmarka? Størst mulig ørret? Mest mulig tørrfluefiske? Bush? Små eller store elver? Med ruta jeg nevnte, har dere muligheten for det meste.

Valg av fiskeplass: Hvor dere fisker bør planlegges litt, og dere bør helst bo noenlunde i nærheten av elva. Ha gjerne en base med flere elver i et område. Vi kan jo se for oss en fiskedag. Dere må først avgjøre når dere skal stå opp. Mange fiskestrekker er populære, spesielt ved broer, og det er førstemann til mølla. Har dere flere muligheter, og ikke stresser, så kan dere ta det litt piano. Men skal dere på et bestemt sted, bør dere stå opp tidlig, og være på plass kanskje i sjutida om morgenen (jeg har vært på plass i sekstida på førsteklasses steder). Når dere parkerer, bør dere legge en lapp i ruta som forteller hvilken retning dere fisker. Oppover eller nedover elva. Generelt, jo lenger dere må gå, jo færre folk har fisket der. Parker gjerne bilen slik at dere kan taues vekk, hvis den ikke starter igjen. Lokalkunnskap er bra å ha. Eller lei en guide for en dag, da lærer dere mye. En kveld på en lokal pub er også fint, for å treffe lokalbefolkningen, og kanskje få noen tips som bonus. Husk også at alle broer er populære plasser å starte fiskedagen. Jo lenger unna allfarvei, jo bedre er som sagt generelt fisket. Til slutt vil jeg også nevne fiske i stille vann, som ofte er oversett. Sett på en dry dropper og vent der ørreten patruljerer. Bruk gjerne små og sorte tørrfluer.

EDIT: De fleste elvene på New Zealand har "the Queens Chain". Dette er offentlige arealer som følger elvebreddene ("dronningens stripe"). Det betyr at man kan fiske fritt langs elvene (med lisens), mens de private eiendommene starter noen meter unna elva. Merk samtidig at noen veldig få elver ikke har the Queens Chain. Sjekk gjerne med DOC (eller prøv google) for å finne ut hvilke elver i området som ikke har offentlig tilgang. For elver uten Queens Chain bør dere spørre grunneierne om å få fiske (dette er stort sett alltid OK). De aller fleste elvene har offentlig tilgang uten problemer, også på private områder. Men siden dette kan variere, er det lurt å spørre grunneierne, hvis dere må passere privat land fram til fiskeplassen. Stopp innom den lokale gården ved elva og spør (eller sjekk gjerne med DOC-kontoret på forhånd, eller i en lokal sportsbutikk). Og forlat alle grinder langs veiene som dere fant dem (det er MANGE grinder på NZ).

Valg av fiskeutstyr: Dette har dere sikkert ganske klart når dere reiser. Men uansett, jeg anbefaler utstyr i #6. Det er all round, og takler det meste. For mindre spring creeks og lettere fiske kan dere også bruke både #4 og #5 (mange bruker femmer også på tyngre forhold/fisk). Men sekser er nok mest allsidig. Som du vet, er fisket visuelt, og ørreten er sky. Mye handler om gode presentasjoner. Da gjelder det å bruke lang og tynn tapert fortom (1,5-2 ganger stanglengden, og noen ganger lenger). Jeg anbefaler 0.15/5X som standard. For skikkelig stor fisk, eller tyngre nymferigger, bruker jeg 3X eller 4X. Edit: Knyter du på flere fluer, bør de festes med tynnere sene jo lenger ut mot den siste flua du kommer. Ryker snøret, vil det ytterste stykket med flue ryke først, og du slipper at hele riggen forsvinner. På Nordøya er det mer vanlig med polyfortommer, enn på Sørøya. Selv har jeg aldri brukt det, men ser fordelene ved nymfefiske. Så kan det være greit å ha utstyr som også tåler litt vind, i tillegg til å presentere bra. Et tyngre og et lettere fluesnøre er fint. Du kikket også på SA Amplitude Smooth Infinity, som jeg også går for. Tror det blir bra til mye (neste gang tar jeg også med en femmerstang med lettere snøre i tillegg). Reiser man alene, er det smart med back up-stang i backcountryen. Er dere flere, er det ikke så viktig. Men varier gjerne oppsettet dere imellom. Kjøp gjerne også en håv med vekt, hvis dere ikke har.

Å finne ørreten i elva: Denne er vanskelig, men også hele sjarmen med fisket på New Zealand. Som du jo vet. Bruk gode polaroidbriller, og se etter skygger som ligner fisk. Dette kan være enkelt, og det kan være vanskelig, alt etter elva. Men generelt er det ofte vrient. Dette vet du sikkert mye om allerede, men her gjelder jo det samme som ellers. Man må først tenke hvor det er naturlig at fisken står. Den ønsker jo tilgang på mat, tilgang på skjulested, og å bruke lite energi. Nært steiner, i strømkanter, på brekket, i roligere lommer, i dypere kulper... Se etter strukturer på elvebunnen, spesielt i større og striere elver. Her finner man ørreten, og her bør man kikke litt hardere. Hvis jeg ser noe som ligner fisk, ser jeg først på retningen skyggen står. Står den ikke i 90 grader mot strømmen, så går jeg videre. Regel nummer en er at fisken må stå rett motstrøms, hvis den står rolig. For det andre kan det lønne seg å se ved siden av skyggen, og ikke bare rett på skyggen. Det gir et annet perspektiv, som kan være til hjelp. Til slutt må du bare kikke en stund, og se om det rører seg. Og kanskje presentere flua uansett. Noen ganger er det en stein. Andre ganger går du videre, og ser at "steinen" svømmer av gårde. For øvrig, det lønner seg også å blindfiske hotspoter i elva, og ikke bare fiske på ting du ser. Ellers bør man ta naturen til hjelp, det er lett å skremme ørreten hvis du ikke har noe bak deg. I ly av busker, fjell eller trær er det lettere å stalke fisken. EDIT: Det kan være praktisk å være minst mulig synlig. Hvite klær/T-skjorte er i så måte langt mer synlig enn naturfarger. Til slutt kan jeg nevne at regnbueørreten ofte liker litt mer strømmende vann enn brunørreten. Er det mye regnbueørret i elva, se litt ekstra godt etter i strykene også.

Fisketeknikk: Dette kommer jo helt an på. Midtsommers går det mye i tørt. Dry dropper rig er vanlig, med en nymfe hengende fra krokbøyen på tørrflua (som flyter godt). Valg av flue er mindre viktig enn presentasjon. Men hareørenymfe og Pheasant Tail er mest brukt. I større elver, og tidlig i sesongen, bruker jeg ofte rigg med tre fluer. En kraftig tørrflue, en kjempetung stor nymfe, og en bitteliten nymfe i krokbøyen på den igjen. Overraskende ofte tar fisken den minste flua. Avstand fra tørrflua til nymfa varierer. I mindre elver kan det være 20 cm. I større elver kan det være langt over en meter og mer. Mellom den store og lille nymfa bruker jeg kanskje 10-20 cm. Man kan også bruke nappindikator, noe som er praktisk, siden man kan regulere avstanden til flua. Jeg anbefaler New Zealand Wool Strike indicator. Til slutt, og som du også ser i videoer: Det er ofte viktig å komme ned til ørreten, spesielt i større elver og kulper. Det er fort gjort å bytte flua 10 ganger, når ørreten kanskje ikke har sett en eneste en av dem... Det er det geniale med to nymfer, den største fungerer godt som vekt.

NB: De to viktigste tingene for å få ørret er dette: Å oppdage fisken, og å kunne kaste på den. Det å trene kasteteknikk har dere mye igjen for. Jeg anser meg selv som en middels fluekaster (og fluefisker), med en varierende kasteteknikk. Men jeg merker klart forskjell fra når teknikken er bra, og når teknikken er dårligere. Det handler om å kaste presist, og å kaste i vind. Jo bedre dere takler disse to tingene, jo mer fisk får dere.

EDIT: Fluevalg: Jeg kan si litt mer om fluevalg, som ble etterspurt nedenfor i tråden. Når det gjelder New Zealand, hører man "alltid" at presentasjon er viktigere enn flua. Og man får inntrykk av at imitasjonsfiske er overflødig. Dette er ofte korrekt, men samtidig en sannhet med modifikasjoner. Det folk flest forbinder med New Zealand, er å gå langt ut i villmarka, langs elver med få fisker (men store). Slike typiske backcountry-elver finnes det mange av. Og ørretene her er ofte opportunistiske, noe som betyr at en typisk attraktor-flue generelt fungerer bra. Disse er fine som standard fluevalg mange steder, når det ikke klekker noe spesielt, eller når man starter fiskedagen. På NZ er f.eks. den lokale Blowfly et populært mønster, som imiterer noe som ligner en forvokst blå husflue. Mitt go to-mønster på NZ (tørrflue) er derimot Humpy, med gul eller grønn kropp. Typisk attraktor-flue, som også flyter godt. Men det er mange mønstre som vil fungere som attraktor-fluer, naturligvis. Ha med noen slike, det vil si fluer som ørreten legger merke til, og som gjerne takler litt strøm.

I elvene i lavlandet er spillereglene ofte litt annerledes. Typisk stilleflytende elver og bekker, mye vegetasjon, og gjerne mer fisk. Her er det oftere vak på klekkinger (gjerne små døgnfluer), og tidvis mer selektiv ørret. Ikke minst i de sørlige delene, med elva Mataura som dronningen av dem alle. Det samme gjelder i stille vann, der ørreten gjerne vaker på fjærmygg. Da hjelper det ofte lite med en blowfly i enden av snøret. Det skal nevnes at ørreten i villmarka kan også bli selektiv. Det gjelder kort sagt å ha med "litt av hvert" av fluer, man må ofte bare prøve seg fram, hvis fisken og omgivelsene ikke gir noen hint om hva fisken vil ta. Noen ganger liker fisken flua di, andre ganger ikke. Men sørg for at fisken SER flua di, før du bytter den. Og hvis fisken ikke tar, når det ikke klekker, kan det like gjerne være presentasjonen som feiler (som oftest), eller at fisken sover/bare er uinteressert. Eller at den nylig har blitt fisket på av andre fiskere.

Her er flere av fluene jeg har i boksen, og hvorfor:

• Humpy tørrflue. Fordi du trenger som sagt noen attraktor-fluer, som gjerne flyter godt. Humpy, Blowfly, Royal Wulff.... det er veldig mange flere å velge blant. Jeg har noen slike mønstre.
• Adams tørrflue. Fordi den er veldig populær også på NZ (ikke minst som parachute), med god grunn. Et standard døgnflue-mønster, som gir et mykere inntrykk enn en større attraktor-flue. Det er fint i mindre og mer sakteflytende elver. En Adams som go to-flue er et godt valg, gjerne i mindre størrelser (og gjerne som parachute).
• Kakahi Queen tørrflue. Fordi hvis fisken blir selektiv i noen elver (gjerne tidlig i sesongen), kan det hende ørreten beiter på originalen til denne flua. Det er en litt større døgnflue med litt gult i vingen. Jeg burde sikkert hatt en nymfe/klekker av flua også, men det bruker jeg ikke. Tror ikke det er så utbredt heller.
• Dad's Favourite tørrflue. Fordi dette er et lokalt mønster som fanger mye ørret. Den imiterer en lokal døgnflue, men med sin rødbrune fremtoning er den generelt fin, også når fisken ikke er selektiv på originalen.
• Willow Grub-imitasjon. Fordi fisken gjerne tar et spesifikt insekt som klekker ut av bladene på willow-trærne, og som faller ned på vannet. Ørreten kan bli selektiv på slike, så en eller annen utgave av disse bør du ha.
• Manuka Beetle-imitasjon. Et insekt som også faller på vannet, og er populær ørret-mat. Beetles finnes også som brune og sorte. Gjør et google-søk, og sørg for å ha noen i boksen.
• Cikade-mønster. Kan gi utrolige opplevelser når ørreten tar cikader, som skjer utover i sesongen (februar er prime time). Cikadene kommer i ulike størrelser og farger (mest grønt/brunt), ha gjerne et par utgaver.
• Fjærmygg-imitasjoner. Pupper, klekkere, tørt... ørreten kan bli selektiv i stille vann. Da er det obligatorisk å ha noen slike. Når ørreten vaker i stille vann, er smått og sort ofte bra. Det gjelder ofte ellers også. De siste par årene har jeg utvidet fjærmygg-samlingen min, og ser fram til å eksperimentere med nye mønstre på NZ.
• Som nevnt rett ovenfor, ha med noen ulike stadier av fluer. Jeg har alltid med noen klekkere i ulike størrelser, helst i brunt og sort. Og gjerne en med litt bling, når de andre feiler.
• Noen vårflue-imitasjoner, i tilfelle man fisker på vårflueklekkinger. Det gjør definitivt jeg. Mest brukt for min del er Deer Hair Sedge og Pheasant Sedge (ligger i fluedatabasen), samt at jeg har en puppe og en klekker. Jeg har derimot ofte brukt kun March Brown våtflue under vann, noe som fungerer godt.
• Hare & Copper nymfe. Fordi den fanger mye fisk, og er min favorittnymfe. Ørreten på NZ liker ofte litt duse fluer, spesielt de større og mer kresne fiskene.
• Pheasant Tail nymfe. Fordi den også fanger mye fisk. PT og Hare & Copper er de soleklart to mest bruke nymfene på NZ. Det er det en grunn til. Boksen min har en variasjon med og uten kulehoder.
• Noen store og tunge steinflueimitasjoner. Bruker de ofte som vekt når jeg fisker dry dropper i større/striere elver, og har en mindre flue i krokbøyen. Men de fisker også godt på egen hånd. Fungerer i større grad som attraktor-nymfer enn som match the hatch.
• Mrs. Simpson streamer. Fordi den imiterer noen vanlige små fiskearter, og er generelt et bra streamer-mønster.
• Flua jeg har glemt. En flue jeg er tom for, og som jeg ikke husker 100 prosent hvordan var laget. Den er liten og svart, og helt utmerket til stille vann og sakteflytende elver. En av de aller beste fluene jeg har/hadde i boksen. Sort og tykk kropp, og et tynt bundet grzzly-hackle. Det er alt. Bruker den når fjærmyggen er ute, men også ellers. Skal prøve å spore opp originalmønsteret.

Dette er i stor grad hvordan flueboksene mine ser ut. Man trenger egentlig ikke veldig mange mønstre, og ofte er listen ovenfor litt overkill. Sørg også for å ha fluer som synker raskt, altså er fortynget. Copper John er bl.a. populært for det. Og ha fluer i litt ulike størrelser. Generelt er små insekter på NZ gjerne mørke, mens store insekter er gjerne grønne. Noen fisker også med maur-imitasjoner, men det har jeg nesten aldri gjort, og sjelden savnet. Mulig det er bare meg. Jeg har heller ikke fisket med soft hackle-fluer, men disse fungerer garantert godt. Ørreten, spesielt de kresne, liker tynt dressede fluer, og da er soft hackles glimerende. De illustrerer også "liv" på en god måte. Skal nok binde et par utgaver til min neste tur.

Konklusjon: Adams, Humpy, cikade, fjærmygg i ulike stadier, Pheasant Tail, Hare & Copper, en willow grub og en Manuka Beetle...og  du er svært langt på vei! Så kan jeg legge til at du får kjøpt fluer i sportsfiskebutikkene der nede, så det er lett å tilpasse boksen når du kommer dit.  OPPDATERT: Kan også legge til at Blue Dun er en fin tørrflue mange steder, og en eksakt imitasjon i flere elver i lavlandet (jeg har derimot aldri fisket med den).

Hva mer? Det er mye mer, men jeg kommer ikke på det akkurat nå. Husk at NZ er et sivilisert land. Hvis dere vil mangle noe, får dere kjøpt det der nede. Husk å ta vare på tingene deres, både i leiebilen og på teltplass. Ta gjerne med en liten hengelås, hvis dere skal bo på herberge og trenger locker/skap. Det meste av lokal informasjon finner dere også på Internett, så lenge dere har lokal SIM. Ta også med nok plass på minnekort. Ellers er det lite å være redd for, som du spør om. Mange fugler i bushen er også fascinerende tamme. Men husk at noen fugler kan stjele tingene deres. Ellers gjelder de vanlige reglene for reise. Ikke bli for fulle og dumme. Men nyt reisen, for den blir fantastisk.

EDIT: Trenger dere lokal info om turer utenfor allfarvei, er DOC-kontorene praktiske. Disse finnes mange steder. Department of Conservation (DOC) forvalter natur m.m., og kan bistå med informasjon om backcountry-turer (de har bl.a. flere hytter tilgjengelig). Ellers er som sagt sportsbutikker med fiskeutstyr fine for lokal informasjon. Ellers forvaltes og reguleres fisket (og noe jakt) av New Zealand Fish & Game, som er ganske likt Norges Jeger- og fiskerforbund. Fish & Game har også regionale kontorer og lokale ansatte som kan gi info, hvis dere trenger det.

Hva kan dere forvente av fisket? OK, denne bør jeg nevne. Jeg har, som nevnt i en annen tråd, kjennskap til en fluefisker som besøkte NZ to ganger, uten å få en eneste fisk. Det var riktig nok også familieferie, men likevel med ganske mye fisking. Jeg tipper at han ikke fikk fisk fordi han hadde for tykk fortom, og at han bare fisket på lett tilgjengelige steder, og i høysesongen med mye folk. Og generelt var lite kjent. Dette var også før dagens allsidige info på nettet, som gjør alt enklere i dag. En annen nordmann jeg hørte om, fikk også kun én ørret på tre uker. Så det er ikke alltid lett. Men... det kan også være lett. For enkelte andre som reiser nedover får bra med fisk. Kort sagt, folk har gjerne svært ulike opplevelser og fangster, noe som har flere årsaker. Så hva skal man forvente?

Dere kan få dager med mange ørreter, og flere dager uten napp. Det varierer etter fiskeplass og forhold. Generelt kan dere kanskje satse på å få en fisk hver per fisketur/dag, og ha det som et mål. Blir det ingen fisk, er det likevel en flott dag. Og flere fisker blir en bonus. Jeg tenker at det er fint utgangspunkt. Hvis forholdene og strekningen er god, kan dere få mange fisker på en dag. Det er ikke unormalt. Men som sagt, det er vanskelig å forvente noe som helst. Noen elver har mye fisk, og mange har større ørreter, men det er lengre imellom dem. Så det avhenger av elva også. Men jeg tenker at et greit mål for dere bør være å få fisk på hver tur/dag. De aller fleste ørretene er mellom 1 og 2,5 kilo. Typisk størrelse er rundt halvannet kilo. Får dere over 2,5 kilo, bør dere være veldig godt fornøyde. Igjen, dette avhenger av hvor dere fisker, for enkelte steder er snittvekta to kilo. Men som sagt, generelt er over 2,5 kilo definitivt bra fisk, og kan være en bonus, hvis dere fokuserer på vekt, og ønsker størst mulig ørret også. Troféørret er generelt fra 10 pund (double figure), som er 4,5 kilo, og en magisk grense for mange. Og som de fleste aldri opplever, heller ikke de fleste lokale... 

Jeg kunne sagt mer om fisket i de ulike regionene, for det varierer også litt. Men generelt er det bra fiske overalt. Jeg har selvsagt også mye lokalkunnskap, og kjenner mange elver, steder og strekninger, inkludert "hemmelige" plasser å fiske. Lokalkunnskap er ofte alfa og omega. Den lokalkunnskapen kan jeg heller gi deg privat, iallfall noe av den. Av ulike årsaker kan jeg ikke dele alt, spesielt ikke om det aller beste fisket (eller det som er lite kjent). Men når avreise nærmer seg, kan jeg naturligvis bidra med en del tips om hvor dere bør fiske, på detaljnivå. Det får vi komme tilbake til.

Sa jeg at jeg var misunnelig? Blir nok bra dette, skal du se. Husk også å være litt turister, og ikke fisk absolutt hele tiden, men se dere også litt rundt. Det fortjener både dere og New Zealand. Dere kan garantert glede dere, for dette blir nok en tur dere aldri vil glemme :). Iallfall så lenge dere ikke forventer Trippin on trout hver dag, for det er ganske langt fra hverdagen for de fleste ørretfiskere. Men fisk blir det, og helt sikkert en flott tur. Jeg gleder meg allerede til å lese rapportene her på fluefiskesiden, når den tid kommer.

Kim Roger

Edited November 6, 2023 by Kim Roger

[Kenny Nguyen]

Jesus Christ @Kim Roger du er en legende as! La ut dette i håp om brødsmuler, og så kommer du å bare peiser på alt som trengs!
Nå hadde jeg satt av flere timer for reasearch og med dette sparer du oss for mange timer og leting. 

Kommer absolutt til å sende deg noen pm! Dette var helt gull altså, tusen takk mann!  

 

[Testicular Momentum]

@Kim Roger Dette er jo mangler jo bare et par bilder fra å være en offisiell artikkel her på siden lol.

[Kim Roger]

Bare hyggelig 😄. Jeg blir lett revet med når jeg starter på New Zealand-sporet, skjønner du 😄. Er vel på grunn av slikt vi har FFS også, å få svar på spørsmål. Så det er bare fint. 

[Kenny Nguyen]

@Kim Roger Hey! Vet du om vi må ha visum eller er NZeTA nok?

[Kim Roger]

@Kenngu Trenger ikke visum, det holder med NZeTA.

[Bjarte Austvik1]

Slutter meg til takksigelse for mye bra info @Kim Roger. Skal selv på min første og livslangt etterlengtet tur til NZ Sørøya. 3 uker i jan-feb 2024. Om ok @Kenny Nguyen så utvider jeg spørsmålet ditt til også omhandle fluer. Hvilke fluer er et must å ta med? Etter å ha trålet hundrevis med filmer og artikler, er mitt inntrykk at det i liten grad er samme imitasjonsfiske som vi er vant med her hjemme, men mer bruk av ulike atraktorfluer, eventuelt i kombinasjon med nymfer bundet i rigg. Samtidig ser jeg at ofte, her som der, at man sjelden får mange sjanser på samme fisken, før den stikker. Så derfor; supertakknemlig for fluetips. 

[Olof Lilja]

Så kult!
Fiske på NZ er utrulig morsomt men ofte utfordrende.
En ting vi fikk litt "styr" med var at utleier av bil krevde engelsk dokumentsjon (oversettelse) av all info på førerkortet for å leie ut. Enten fra politi eller autorisert oversetter.

Vet ikke om det bare var dem som var vanskelig men det ordnet seg til slutt.

 

Sånn ellers så liker jeg personlig nordøya bedre en sydøya. Men det går nok mest på personlige preferanser og hvor hellet er størst.

 

[Kenny Nguyen]

@Bjarte Austvik1 Selvfølgelig er det ok! Så utfyllende og bra info Kim har kommet med så kan denne sikkert etterhvert endres på tittel til noe ala "Første gang til New Zealand, les her!"  Når skal du reise forresten?
Jeg er også nysgjerrig på samme spørsmål, per nå har jeg planer om å binde opp pheasant tail, pheasant tail UV, Hare and copper, York, Pole position, tricky situation, royal wulff, UV prince nymph, Cicade, Maur fra Tommy Solberg, biller, Golden caddis nymf, CDC caddis, fire forskjellige softhackle, forskjellige wolly bugger og streamere med cone eller fortynga.

@Olof Lilja Hvorfor likte du Nordøya bedre, sånn av nysgjerrighet bare

[Kim Roger]

@Bjarte Austvik1, @Kenny Nguyen og @Olof Lilja: Da har jeg oppdatert innlegget med info om fluer. Har også lagt til et avsnitt om Designated Waters Licence (DWL). Det er en ny ordning, som skal erstatte backcountry licence i villmarka. DWL begrenser fisket i utvalgte elver i en region, man kan totalt fiske 5 dager i hele sesongen (i disse elvene i en region). Det skal avlaste trykket i de mest sårbare elvene. For øvrig, spennende med tur, Bjarte. Det blir nok bra.

[Bjarte Austvik1]

Kenny Nguyen skrev (På 13.8.2023 den 15.59):

@Bjarte Austvik1 Selvfølgelig er det ok! Så utfyllende og bra info Kim har kommet med så kan denne sikkert etterhvert endres på tittel til noe ala "Første gang til New Zealand, les her!"  Når skal du reise forresten?
Jeg er også nysgjerrig på samme spørsmål, per nå har jeg planer om å binde opp pheasant tail, pheasant tail UV, Hare and copper, York, Pole position, tricky situation, royal wulff, UV prince nymph, Cicade, Maur fra Tommy Solberg, biller, Golden caddis nymf, CDC caddis, fire forskjellige softhackle, forskjellige wolly bugger og streamere med cone eller fortynga.

@Olof Lilja Hvorfor likte du Nordøya bedre, sånn av nysgjerrighet bare

Vi er 5 stk, 19 jan-9 feb. Får 19 dager elvelangs. To har vært der før, men ellers er vi førstereis. Målet er selvsagt å treffe 100%, men atskillige år etter stor ørret her på bjerget og Island, har lært meg at slike forventninger forutsetter god planlegging og en god porsjon flaks. Har kikket mye på den nye ordningen for backcountry fiske, med designatet rivers. Kan åpne sjansen for å finne noe som ikke er ihjelfisket all tid  vi reiser high peak season. Samtidig er det vanskelig å finne ut av hvilke elver back country som er mest trafikkert med helikopter. Vi er litt old School der og tenker gjøre som her hjemme, sele på sekken og… 

Ellers ser det ut som du har funnet et godt utvalg med fluer der. Jeg kjenner ikke alle. Må lese meg opp. Og ikke minst sjekke mer på fluene til Tommy Solberg👌

[Bjarte Austvik1]

Kim Roger skrev (På 14.8.2023 den 0.26):

@Bjarte Austvik1, @Kenny Nguyen og @Olof Lilja: Da har jeg oppdatert innlegget med info om fluer. Har også lagt til et avsnitt om Designated Waters Licence (DWL). Det er en ny ordning, som skal erstatte backcountry licence i villmarka. DWL begrenser fisket i utvalgte elver i en region, man kan totalt fiske 5 dager i hele sesongen (i disse elvene i en region). Det skal avlaste trykket i de mest sårbare elvene. For øvrig, spennende med tur, Bjarte. Det blir nok bra.

Hjertelig takk @Kim Roger for fantastisk bra info om fluer👌 Det er jo bare å sette seg ved stikka. De nye reglene om designated rivers hadde jeg allerede fanget opp. Det vil mulig kunne øke sjansen for at vi kan finne ok fiske uten andre i samme området. Håper det.
 

 Cicader tenkte jeg kanskje er lettest og best å kjøpe lokalt på NZ? 
 

Lengde på fortom skjønner jeg er en nøkkel til suksess. Har aldri fisket med fortommer på 20fot+. Til presentasjon av tørrfluer m/u dry dropper rug; Bruker du en tapert 15’fot, tippetring og level spiss i aktuell lengde ut til flua? Eller bygger du den opp annerledes? Har du anbefaling på merke/produsent som har gode taperte i slik lengde? Mange synes jeg er for tykke i buttenden. 

[Kim Roger]

@Bjarte Austvik1 Bare hyggelig. Cikader er greit å kjøpe lokalt ja. Når det gjelder fortommer, er det mange muligheter og ulik praksis rundt omkring. Jeg varierer lengden litt etter hvor jeg fisker, men er generelt en enkel sjel i så måte. Et vanlig oppsett for min del er 12 fot tapert fortom ned til 4X eller 5X, og deretter blodknute og kanskje 5 fot tippet. Stort sett mono. Jeg bruker 4X tippet i kraftigere elver med potensielt stor fisk, ellers er 5X standard. Jeg fisker nesten aldri lengder over 20 fot. Oppsettet mitt ligger ofte på 16-18 fot.

Jeg har aldri prøvd tippetring, men har vurdert å sjekke det ut. Ser jo at flere bruker det. Har heller ingen preferanser for merke, med tanke på best tapering. Så der må du sjekke med noen andre :).

Edited August 17, 2023 by Kim Roger

[Kim Roger]

Da har, som meldt i flere måneder, værfenomenet El Niño ankommet New Zealand. Dette er en kraftig El Niño, som kommer med flere års mellomrom. Det var slik i 97/98 også, da jeg bodde der. Med tanke på styrken også denne gang, vil nok forholdene bli ganske like: Svært mye regn på vestkysten av Sørøya. På østsiden av fjellene blir det veldig mye og kraftig vind. Der blir det også veldig tørt. I noen områder, som helt i sør, får man litt av begge deler. Kort sagt mye dårlig vær. For oss som fluefiskere betyr dette blant annet følgende: Mye nedbør gjør vestkysten ofte ufiskbar. På østsiden av alpene, som inkluderer veldig store områder, vil ekstra mye vind gjøre spotting og kasting vanskeligere. Tørke betyr også lavere elver og mindre oksygen. Spesielt i mindre elver kan fisken trekke ut, og ned til større elveløp. Lave elver gjør også fisken vanskeligere å få. Og er det veldig tørt, bør man heller ikke fiske på den i små elver. Hva bør man ellers være oppmerksom på? Vel, et tips er (åpenbart) å oppsøke elver som ligger mer i ly. Samtidig er det smart å være tidlig ute ved elva, fordi vinden normalt tar seg opp utover dagen. Ellers blir jo kasteteknikk ekstra viktig, samt at man i større grad bør blindfiske.

Nå hørtes dette ganske negativt ut. Men for all del, sesongen vil by på mange fine fiskedager også, med både vindstille og optimale forhold. Men generelt vil det trolig bli litt mer utfordrende enn vanlig. Jeg reiser for øvrig nedover om 3,5 uker, som blir 8. november. Flyr hjem 17. desember. Håper virkelig forholdene blir bedre enn sist, i 2019, da de verste flommene på 70 år ødela mange muligheter. Begynner å glede meg ganske mye nå, merker jeg.

Edited October 14, 2023 by Kim Roger

[Kenny Nguyen]

Gull info som alltid @Kim Roger
Dette her hadde gleppa for meg, men da skal vi være forberedet så godt vi kan.
Med at du reiser inn tidligere, det blir vel tidlig sommer i nov-des?
Blir ikke det kaldere? Hvordan kler du deg da egentlig?
Ser på youtube at de lokale går med bobblejakke, men fremdeles wet-wading utstyr på underkroppen. Er ikke det jævlig kaldt!?

[Kim Roger]

@Kenny Nguyen November og desember er sen vår/tidlig sommer ja. Vær og temperatur avhenger litt av hvor du befinner deg. Det er generelt varmere jo lenger nord du kommer. Utover november kan det ofte være fine temperaturer på dagtid, men forskjellen er størst på kveld/natt/morgen. Da kan det tidvis være litt kaldt. Når det gjelder klær, så står det beskrevet en god del i info-posten min ovenfor. Tynn merino innerst, en god og lett fleecejakke, og en skalljakke ytterst. Så har jeg med en lett dunjakke i tillegg, alternativt kan man ha med ullgenser. Når det gjelder vading, så bruker jeg tidvis mine Orvis Ultralight Waders om våren, eller jeg bruker en lett bukse som tørker fort. Kommer litt an på temperatur både i vann og på land, samt hvor mye vind det er/tørketid. Blir litt blanding for min del, også med shortsen når forholdene tilsier det.

Edited October 16, 2023 by Kim Roger

[Kenny Nguyen]

Hey folkens! 
Denne rapporten skulle kommet for lengst, men klarte å slette alt det jeg skrev. Av frustrasjon tenkte jeg bare å drite i hele rapporten. 
Jeg klarer ikke det heller, fordi turen ikke blir helt komplet uten en rapport! Så jeg skrev hele på nytt
 
Motivasjon for å skrive hele på ny er at jeg ønsker å dele erfaringen, opplevelsen, info, utfordringer, inspirasjon og kanskje mest at det skal være til nytte for noen.
Liker å starte med  en veldig kort oppsummering som bare får ut kort og effektivt hva jeg tror er mest relevant. Etter den korte oppsummeringen, skriver jeg da full rapport med mest mulig detaljer. Med fokus på å få frem ting jeg tror gir verdi. Tips! ChatGPT kan også hjelpe med å oppsummere!

Kort oppsummering
Gikk turen etter forventning? Ikke helt, de fleste NZ elvene er drevet av regn og ikke fjellvann noe vi fant ut alt for sent. Vi fikk kjenne på det da vi var der, de 4 første dagene etter ankomst fikk vi bra vær. Men da også rett etter en lang tørke, så elvene var nesten uttørka. Uten erfaring visste vi ikke hva og hvilke elver eller vann vi burde lete etter ved forskjellige forhold. Vi ble å fiske etter egne teorier, kanskje mer nedstrøms? Kanskje mer oppstrøms, vi prøvde begge deler uten særlig suksess. 4 dager med leting, testing og feiling kom uværet hvor estimert 500mm på 24 timer bøtta ned på vestkysten som påvirket utrolig mange elver. Over natta ble mange elver for store og grumset, og det ble på nippet til evakuering. Vi ble da å jage bedre vær og forhold, det ble mange timer i bil.

NZ går mye av fisket på å se fisken. NZ har ikke klekkinger som i Norge, så de avslører seg sjeldent i form av vak. I Norge får vi ikke trent så mye på å spotte fisk, så vi slet virkelig å se fisk i NZ. Klarte vi å spotte dem, så var det ofte for sent da fisken spottinga kom av at fisken ble skremt. Når de ikke ble skremt men hadde en aning over at vi var i nærheten, ble de vanskelige og oppførte seg merkelig. Eller kanskje riktigere skrevet som de skal når de aner noe overvåker.

Men fisket var ikke umulig, bare veldig vanskelig da mye muskelminne fra Norge tok mye overstyr. Sant skal sies at jeg heller ikke er noe ekspert på elv fluefiske i hjemlandet. Så jeg var ikke god nok til å lese elvene, finne hotspots, se hvor det kan være bra etc.

Nå høres det kanskje ut som en dårlig tur, men misforstå meg rett.
Det var en knall tur hvor jeg lærte og opplevde utrolig mye. Det å kaste seg i noe nytt og ukjent, nye utfordringer, få små suksess skritt etter skritt er utrolig artig og driven for meg.
Så hva kunne jeg gjort for at turen kunne gå mer til forventning? 

1. Planlagt enda nøyere for hvilke elver og vann både de kjente og ukjente jeg skulle fiske. Hvordan de fiskes, hvordan de blir påvirket av været, andre elve tarmer, og innsjøer.

2. Spart opp og tatt seg råd til guide for par dager. Det ville spart oss for masse tid, og de guidene ville sannsynlig kunne svart på alt mulig slags spørsmål. Hvor vi burde dratt hvis det var dårlig vær, hva vi burde fiske med til hva, når må en innse å kaste inn håndkle, hva vi skal se etter når vi spotter etter fisk etc. 

3. Ha et telt som er freestanding, og luftigere. Jeg tok med Helsport Ringstind 2 og det gikk greit, men merket frustrasjon da jeg må ha feste punkter. Noe som ikke alltid er enkelt selv på campingplasser. Det håndterte også luftfuktigheten dårlig og fikk en del kondens i innerteltet. Ikke rart da Ringstind er mer ment for norskt vær. Det ble mange netter med fuktig pose, ikke sååå trivelig. Jeg tok med Ringstind fordi det er det telte jeg stoler mest på og letteste jeg har.. 

4. Trene mer før avreise. Å være i god form er stor fordel, ikke bare NZ men uansett fiske mener jeg. De gangene jeg klarte å snike meg bra i NZ og fisken aldri ante noe som helst nærvær av meg tok de nesten alltid flua. Dermed konkludert at god sniking er nesten like viktig som presentasjon. 
Til min overraskelse var det å snike seg mer slitsomt enn jeg hadde trodd. Og da jeg var sliten ble snikinga klønete og slurvete. Fokuset ble også ikke på topp, naturligvis resulterte det i skremt fisk, sliten og ukomfortable fiskedager.

Full rapport

1 uke: Avreise fra Gardermoen gikk smurt, og vi hadde bestilt passelige mellomlandinger, men her kan jeg anbefale å finne 1 time ekstra mellomlanding. Vi måtte løpe ved mellomlandingen i London.

Tips! Kjøp en liten hip pack som kan romme mobil, pass, ørepropper, øyemaske, lader med kabel. Disse koster masse på flyplassen, og uten blir det mye styr. Jeg hadde ikke dette og fikk kjenne på alt unødige styret.

Kjøp med nakkestøtte, disse koster også masse på flyplassen!

Last ned Timeshifter appen, og følg den for å unngå jet lag! Denne gjorde turen utrolig mer behagelig!

Ingenting spesielt ved selve flyvningen, enn tipsene over. Ha på chille og behagelige klær, ikke vent til du virkelig må på do før du går. Gå når du kjenner du må litt!
Med appen Timeshifter timer den slik at vi sover mesteparten av reisen, og timer perfekt slik at vi ankommer NZ uten Jetlag. Viktig da vi skal kjøre på feil side av veien med en gang. 
Ikke bare starter vi å kjøre på feil side, men også i en ukjent by. Viktig da å være opplagt!

Vi leide bil via Apex car rental, som faktisk henter oss på flyplassen og kjører oss gratis til leiebilen. Apex kan trygt anbefales!

Rask inspeksjon av bilen sammen med Apex, men anbefaler å filme også selv bare i tilfelle.

Etter rask matbit, innkjøp av gass, noe utstyr, mat og drikke kjørte vi avgårde. 
Tips! Kjøp med sandfly middel og allergi tabletter, du kommer til å bli bitt og de klør noe jævlig.

Ble ikke noe fiske dag 1, på morgenen ble det litt fiske i en elv som jeg ikke husker hva het. Ingen  fangst og vi kjørte videre nordover mot Motueka River som første destinasjon.
Elva er ryktet til å huse grei antall, men ikke særlig størrelse. Noe som var planen da vi tenkte å varme opp i denne elva etter en lang vinter. 

Det er ganske mange "campingplasser” i NZ og de er billig ca 100kr natta. Er som regel en do i nærheten eller på plassen. Det blir 3 dager her i Motueka, solkrem på med engang og det blir også 3 fisk landet på meg. Alle tatt med NZ rig.
Veldig lav vannstand i elva, og vanskelig fiske trolig pga varmen og lavt vannstand.

Første NZ fisken i Motueka, deilig med wet wading!

Vi bestemmer oss for å kjøre videre mot vestkysten, da planen er å ta runda i sørøya.
Ved ankomst til AirBnb lader vi opp til neste tur inn til bushen om par dager.
Ved innreise til bushen Totara møter vi vanvittig regn, og skilt med “4x4 only” så lei en høy bil med 4 hjulstrekk! 
Heldigvis letter regnet akkurat når vi har pakket sekken og vi kan gå inn uten å bli kliss våt. Det blir null fiske da elva er massiv og helt mørk.

Dagen etter har fargen på elva klarnet litt, og vi gir det godt forsøk uten hell. Vi spotter ingen fisk, og heller ikke noe vak. Det blir mest tullpreik i leiren med håp om at det kommer seg dagen etter.

Elva er nå klar, men vi sliter fremdeles med å finne fisk. Det blir mye blind fiske uten noen resultat, men vi er heldig med været. Vi fisker oss ish 10km oppstrøms og så 10km nedstrøms uten noen ting. Det blir dessverre ingen fisk her, og vi pakker sekken for neste område som er mot Queenstown.

Uke 2: Det blir en fin leir ved stillevann som vi får testet noen få kast uten noe særlig resultat. Det vaker noe i vannet, men langt utenfor fluekaste hold.

Vi er ikke vant med at elver er så lett påvirket av regn, på kort tid har regnet som traff vestkysten påvirket mange flere elver utover landet. Vi forsøker noen tilfeldige elver, men uten noe særlig resultat.
Det ender med at vi finner en større spring creek som huser en del ørret, men som er ufattelig lett skremt.

Det blir heller ingen fisk her, og vi får nå spikret vår mistanke om at fiske i NZ ikke kommet til å være noe lett.
Det blir å teste ut stillevann i et ellers nydelig område, men dessverre null fisk.

Spring creek som huset masse fisk, de ble skremt da jeg dro fram kamera!

Vi kjører innom Ahuriri i håp om at været og elva bedrer seg. Ved ankomst regner det kraftig i par timer før det letter. Jeg tar sjansen og stikker til en elv i nærheten hvor jeg tar min første regnbue.
Fin liten 100g men absolutt ikke hva vi kom for. Det blir ikke noen flere, og neste par dagene blir det hvile. Vår uflaks følger etter oss, og det blir varslet 500mm på 24t kommende dag i vestkysten. Yes, 500mm! Dette påvirker selvfølgelige Ahuriri og elvene er oversvømte! 

Å vente på at elva balanserer seg er bare bortkastet. Vi bestemmer oss for å teste ny stillevann etter tips fra selveste Vebjørn Kielland. 
Så mye uflaks som vi har, er kanskje ikke overraskende at dette følger oss hit også. Temperaturen synker raskt når vi ankommer, og vi må på med hansker. Resultatet er lite aktiv fisk som ikke er interessert i noen ting.
Jeg finner en kulp som har knytning til elva, hvor det går en 3 kilos som patruljerer og jager all andre fisk som kommer innom kulpen. Forsøket å fiske på den i 3 timer, men den er kun interessert i å jage andre fisk.


Uke 3: Snuta går mot Fiordland national park, vi stikker innom Mararora River bare for å se hvordan fargen i elva er. Det er mørkt, og ting ser ikke lovende ut.
Når vi ankommer Fiordland er elva like mørk som Mararoa, skikkelig kjipt men vi setter uansett leir. Det blir å utforske hoved elva en dag for å bare sjekke, men vi ser fort at vannet er for mørkt og elva for stri. Neste dagene blir å heller utforske spring creeks.

En av de er krystallklare og jeg spotter svær ørret, men klarer ikke å presentere noe før den blir skremt. Jeg lister meg oppover og spotter en annen som også er ganske fin. Idet jeg legger ut flua på den, svømmer det ut bak den igjen en vanvittig svær ørret fra det skjulte gresset. Det er den største ørreten jeg har sett noen sinne, og anslår vekt mellom 6-7kg. En ekte trophy trout!

Denne tar seg nedover, og har sannsynlig blitt skremt av fluelina. Fisken jeg hovedsakelig kastet på viser null interesse. Jeg gir opp og tar heller et nytt forsøk i morgen, konkluderer jeg.

Under denne kom seilte trophy ørreten seg nedover etter kastet mitt!

Fisken viser å være veldig på’n. Den sjekker ut alt som lander på vannet. Og det gir kompisen mulighet til å prøve seg. 
Han velger å korte ned distansen fra indikatoren enda mer etter observasjon av meg, og det gir resultat. Han får napp, men ryker tilslaget. Vi sjekker fortommen og det er rett og slett dårlig knute, latskap straffer seg!

Praktfull national Fiordland!


Dagen etter setter vi kursen videre mot Ahuriri, men tar en tur innom den velkjente Tekapo kanalen, bare for å være innom og samtidig ta hvile natt der. Vi klarer ikke å lure noen her, men ved campen i et stillevann får vi sett 6 store ørreter beite i glassklart vann på morgenen. 
Det er litt av et syn, litt irriterende at ingen av dem vil ta, men likevel vakkert å se på.

Det er så stille og klart vann at det ser ut som de flyter i lufta?

Uke 4: Starter med en spring creek fra Ahuriri, da på vei hit kunne vi se at elvene enda ikke hadde kommet seg.
Været er varmt og når vi ankommer ser vi at det er 3 fiskere på andre siden.
Vi lar disse være og antar de fisker oppstrøms som alle her helst vil. Dermed går vi nedstrøms på vår side.
Det er en utrolig klar og fin springcreek, og vi spotter noen fisk. Vi observerer at de svømmer mye opp og ned, relativt fort. Vi klarer ikke å finne noen mønster enn at de svømmer opp og ned og flytter seg mye. Jeg bestemmer meg for å sikte meg inn på en fisk, og når den har svømt ned, ta et kast når den snur. Det er et vanskelig kast mellom to trær, men jeg nailer faktisk kastet. Fisken smeller rett på med to andre bak seg, de var på hugget!
Den gjør et hardt ras oppstrøms, og jeg har null sjans på å stoppe den. Jeg må tenke fort, og nesten stuper ned for å sjonglere stanga mellom trærne. Overraskende går det, og fisken fortsetter 10m oppover før den stopper.
Det landes en fin regnbue, det var mer slike jeg så for meg!

Vi står og feirer litt før det plutselig kommer en fisker løpende ned til oss. Han freser ut masse spørsmål som hvordan vi kom oss hit, om vi var klar over at det var privat område, om vi var guider etc. 
Vi er ydmyke da vi ikke er på hjemmebane, og svarte ærlig for det vi kunne. At vi så ingen skilt på vei inn da vi kjørte, ei eller når vi gikk. Og etter vår research ikke privat, dessuten også tipset fra noen andre. Fiskeren gir seg med å mene at han vi fikk tips fra sannsynlig har meldt fra til grunneier. Det blir en stor demper for kompisen som blir litt ukomfortabel.
Jeg roer han ned litt og spotter fisk for han oppover, som han får fisket på for å distrahere han litt.
Han får kroket men som dessverre glepper når den svømmer seg fast i noe gress.

Jeg spotter 4 fisk som han får fiske på alle, men skremmer dem alle.

Det blir bare den ene som jeg er nøgd med, før vi pakker ned og reiser innover til Ahuriri.

Det var disse vi var ute etter!

Det er siste uka og begynner å kjenne at vi trenger mer fisk. Vi begge føler noe flauhet over at vi ikke har klart å kroke mer fisk. Her i New Zealand, paradis og ørreteldorado!
Samtidig irritert over været og trøster oss med det.

Ahuriri er som på Youtube, det er meget!
Vi finner oss en fin leir og når kvelden kommer får vi stjernehimmel, fullmåne i fantastiske omgivelser. Og med det blir vi enig at det nå faktisk ikke gjør så mye å ikke få fisk i Ahuriri, skulle det skje.

Vi våkner til vakkert vær og ting virker veldig lovende. Vi utforsker opp over elva og kommer til grus-ras midt i veien. Vi kan se det er oppkjørt, og tenker det er sjukt at folk faktisk kjører gjennom slikt. Det er ikke annet enn å teste Toyota RAV’en sin offroad egenskaper, og jeg må si det går på håret.

Tips! Lei en høy offroader! Høyere en RAV så er du safe!

Elva er fremdeles noe mørk og litt stri, men vi finner partier vi kan fiske.
Det er mange her, og vi må gå en del for å finne et parti vi kan fiske.

Når vi endelig finner et parti kommer vi over en som vader voldsomt opp og tvers elva.
Det blir blind fiske 2 timer oppstrøms uten noe særlig napp. 
På vei tilbake møter jeg en annen fisker, han halv roper ut “Hi mate, catchin anything!?” 
Stemmer virker kjent, og når jeg kommer nærmere så er det søren meg selveste youtube’er Trout Hunting NZ Gareth!

Vi slår an en prat før han spør høflig om å fiske partiet vi står ved. Jeg melder an med glede så lenge han ikke har noe imot publikum. Han går målrettet ut og vader over andre siden, setter opp kamera. Smeller ut en blowfly og kroker en 2,5kg regnbue på tørt også på første kast!
Fyren er altså på ekte god, vi ble imponert!

Han kommer opp igjen og vi får masse tips på hvordan spotte fisk, hvor vi bør fiske etc.
Han byr på øl og er bare utrolig jovial fyr, veldig kontrast til andre fiskeren vi møtte i springcreeek’en!

Vi tar oss tilbake til leir for en matbit, og så drar jeg alene ut igjen.
Mange fiskere har dratt for dagen, som gir meg mulighet for et strekke ikke for langt unna camp.
Jeg er heldig og spotter en fisk av at den vaker. Den står helt klistret inntil land.
Jeg steller meg nesten i spagaten ut på en busk som stikker litt ut, og får til et ok kast i vinden.
Klassisk strl 14 Adams flyter over fisken uten noen reaksjon, før den plutselig snur og svømmer nedover. Den følger, følger, følger og rett foran beina mine tar’n flua. Jeg hopper bakover for å raskest mulig få inn løs snøre og effektiv tilslag, og det funker!

Den skyter seg nedstrøms, jeg løper etter og rett på snørra med ansiktet først! Vet ikke hvordan jeg fikk det til, men under fallet peker stanga faktisk opp. Jeg reiser meg fort og håper den sitter, og det gjør den faen meg!
Jeg får landet en tynn brunørret, men fremdeles en Ahuriri ørret som mange Kiwi’er mener ikke er bare bare.

Dagen avsluttes med den, og jeg er egentlig ganske nøgd.

Tatt på tørt i disse omgivelsene er helt magisk!

Neste morgen får vi like pent vær, det er skikkelig varmt men noe mer vind.
Vi flytter oss nå nedover elva, dessverre er det et eldre par der før oss. De informerer at de skal fiske oppstrøms. Vi er litt lei at vi alltid må fiske nedstrøms, men det er da sånn når man ikke er førstemann til mølla. Så vi fisker oss nedstrøms.
Det er ekstremt vanskelig da fisken er veldig lett å skremme.
Vi fisker oss ca 3 timer nedover, før kompisen kaster inn håndkle pga masse vind.

Da er så mye vind at jeg angrer på at jeg ikke heller gikk med 7# stanga.
Det er ikke annet enn å tilpasse seg, så jeg forsøker best evne å fiske uansett.
Jeg spotter og fisker på en fisk som står ca 5m unna land, jeg klarer ikke å kaste noe ut til den.
Taktikk endres til å gå oppstrøms, kaste ut og bare la flua flyte ned til den. Dette uten indikator da den bare blåste vekk.

Til min overraskelse funket det, og en ny tynn fisk ble landet. Det var helt ok fisk å få, artig å kunne få fisk gitt vinden. Men ikke fullt så artig med så tynn og sliten fisk.
Neste fisk så mye bedre ut, denne spiste og var aktiv. Vinden hadde løyet litt, men jeg antar den fremdeles lå rundt 12 m/s. Det var løyet nok til at jeg kunne kaste med indikator. Prøvde samme taktikk bare nå med indikator. Jeg ser fisken stige, men aldri at den tar nymfa. Den fortsetter å stige, og blopp….den tar indikatoren. Hva i hel…..okei, så jeg sveiver inn fort og fester på en blowfly. Det blir et ræva kast i denne vinden, men fisken er interessert. Den bommer bare dessverre på flua!
Jeg slenger ut flua igjen, og da er den plutselig ikke interessert lenger.
Nå blåser det opp igjen, og jeg får ikke ut 1m en gang. Jeg også kaster inn håndkle for vinden.

Det er ikke rart Ringenes herre ble filmet i NZ!

Vi blir å vente på at vinden skal roe seg, men den gjør ikke det før på kvelden. Selv da er det ganske mye, kanskje 10-12 m/s. Jeg klarer ikke å vente mer, 7# blir rigga og på med streamer.

Jeg ser en svær fisk hoppe ikke langt unna land.
Så da løper jeg bort med og denger en tan craftfur sjørret flue, som jeg svinger over. Vet ikke om det er samme fisken, men det smell på nesten i overflata!
Utrolig morsomt, og fisken hopper flere ganger. 
Med 7# får ikke fisken noe særlig spillerom, og jeg lander den fort. 2kg NZ ørreten er nå tatt, og jeg er nøgd for dagen!

Største hittil, gøy å dele slikt med kompisen!

De neste dagene inntreffer også møkka været igjen, det er rett og slett utrivelig kaldt og surt.
Vi ser ikke vits å ligge her 1 ekstra dag bare for å ligge i telt og fryse, dermed drar vi inn mot byen en dag tidligere.

Turen ender med det, og det er helt greit. Vi begge koste oss masse, og selv om jeg ikke får med alt det gode. Så tro meg vi koste oss masse!
Jeg får bare ikke til å skrive om masse fisking når vi helt ærlig ikke fikk så mye fisk. Det er mye mulig jeg legger til litt bilder og endrer litt på rapporten underveis  

Edited September 9 by Kenny Nguyen
Added pictures, spelling corrections.

[Kim Roger]

Herlig med rapport :). Alltid interessant å lese fra NZ. Det gikk litt som fryktet angående været da, med El Niño som ikke gjorde fisket noe lettere. Og det er jo utfordrende nok fra før, som dere fant ut. Også fint med rapporter som gir et mer balansert bilde av NZ, sammenlignet med diverse videoer på YouTube. Er mange som reiser ganske tomhendt hjem, når det gjelder fangster.

Nå er dere uansett litt mer rustet til neste gang, på alle måter. Og som du påpeker, en NZ-tur er jo utrolig fin i seg selv. Kjekt å få tatt "runden" på Sørøya, og bare oppleve å være på tur. Et innspill/spm.: Dere fisket tidvis nedstrøms, slik jeg forstod det, fordi dere måtte gå nedstrøms. Dere kunne vel også gått nedstrøms (litt fra elva), og fisket igjen oppover? Det hadde trolig vært mer fruktbart.

Takk for rapport!

Edited September 6 by Kim Roger

[Kenny Nguyen]

@Kim Roger
Det som er farlig er at vi begge vet at ting bare kan gå oppover i NZ fra nå av. Vi har kanskje opplevd NZ på sitt verste vær messig, i alle fall som mange kiwi'er har påstått. Møtte på en som fortalte om sitt verste sesong hittil, og slet med å få fisk sjøl. Det gjør at vi begge er veldig gira på å dra tilbake!

Samtidig vet vi at det fremdeles er masse å lære, Vebjørn Kielland som også var der gjorde det meget bra tross været! Utrolig dyktig fisker, så han anbefaler jeg alle å sjekke opp youtube kanalen hans "Slow rise media"

Vi fisket mye nedstrøms mest pga andre fiskere. Kompisen jeg var med er ikke noe morgenfugl, så vi var som regel aldri først til elva. 
Når jeg dro for meg selv så gjorde jeg nettopp det du beskriver, går ned slik at jeg får fisket oppstrøms. Det var vel sånn jeg fikk mine fisker, å bare gå veldig mye hehe

 

[Jarle TL]

Takk for knallbra turrapport! Veldig interessant å lese om opplevelsene dere har hatt 😃