Gå til innhold

Quiggley Cripple - suksessvarianter?


Eirik Rusten

Anbefalte innlegg

I dag la jeg ut en artikkel Pål lagde for noen år siden i Fluedatabasen. Det fikk meg til å tenke. Jeg har jo en ganske stygg variant som jeg har brukt med relativt stort hell en del ganger, og tenkte å sjekke hvilke andre varianter som finnes der ute.

Her er varianten jeg bruker en del:

 

Hvilken varianter av denne fluen bruker du, og hvorfor og når? :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt ganske så godt fiske med en mørk brun variant under vespertinafiske. Noen få hacklestrå eller 'pyntebånd'fibre til hale, mørk brun kropp, cdc eller rådyr i mørk grå til vinge og mørk brunt hackle.

I ett bestemt vann fisker den bedre enn de fleste andre imitasjoner. Andre steder fisker den spesielt godt tidlig i klekkingen.

Har også laget en liten variant som fjærmygg, hvit antron hale, svart kropp, grizzly hackle og mørk grå cdc vinge

Endret av Truls
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cripples er ikke noe jeg bruker mye og det at fisken tar masse cripples og blir selektiv på det her er utopi med de klekkinger vi har i norge som er ganske sparsommelige. Men, bevares fisken er dum og tar det meste, presentasjonen er og blir KING i de fleste tilfeller så kommer flua..  De fleste ting som henger i filmen signaliserer sårbarhet og ser ikke ut til å stikke av og dette appelerer jevnt over godt til fisken. 

Derimot så imiterer cripples fint mygg og døgnfluer som klekker i filmen og har nymfeslepet fremdeles på kroppen. Selv om så og si ingen insekter klekker rett opp av vannet. 

Variantene med hackle har aldri blitt noen go-to flue for min del, derimot uten hackle og bare litt hare eller ekorn i thorax har jeg mer sansen for. F.eks slik som denne under fra kompisen i Spania, Miguel Blanco. Denne lurte en flott fisk når jeg nettopp var der og jeg har fisket med tilsvarende fluer her hjemme ved et par anledninger. Dette blir vel nesten mer en shuttlecock egentlig.. grensen går vel med eller uten hackle... eller skal slepet også med?

MOlive (midge and olive)

Krok: 14-22
Tråd: Grå.
Slep: Kikertfarget silke eller tilsvarende.
Rib: Oliven/brunoliven silke eller bred tråd.
Vinge: 2 cdc fjør.
Thorax: Harehøremix

image.png

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Litt spennende dette med klekkinger og krøplinger.

Jeg har tilbrakt mye tid i vannkanten under døgnflueklekkinger, i ren nysgjerrighet, uten å fiske, bare fordi jeg synes det er fascinerende å se hva som skjer. Noe av det som har slått meg er hvor lite som skal til for at insektene får vansker med å gjennomføre klekkingen, og derfor blir såkalte cripples. Litt vind som lager små bølger mot land, kan være nok til at insekter blir slått over ende, og ikke klarer å frigjøre seg fra overflatefilmen. Det virker riktignok som fluene har en vannavvisende overflate når de presser seg ut av nymfehuden, men hvis en vinge legges ned på vannoverflaten, blir den nærmest sittende fast der.

Ved litt ugunstige forhold har jeg registrert at andelen insekter som mislykkes i klekkingen kan bli så høy som 30 - 40 % innenfor et område jeg klarer å observere gjennom en klekkeperiode. 

Og disse krøplingene flyter rundt i alle former og fasonger. Noen har en vinge de ikke får løs fra vannet, noen har begge vingene sittende fast og flyter som spent spinnere. Andre ser ut til å ha druknet i forsøket på å frigjøre seg fra nymfeskallet, og noen får ikke brettet ut vingene. 

Det er først og fremst innsjø-arter jeg har sett på, og da særlig Leptophlebia vespertina. Disse klekker jo ofte i store mengder, både fritt ute på vannet og i strandkanten hvor de klorer seg fast på steiner og vannplanter.

Når det gjelder å binde imitasjoner av disse insektene, blir det i mange tilfeller umulig å skille mellom krøpling og klekker. Jeg tror vel at nettopp det er grunnen til at et mønster som Qigleys Cripple er så effektivt; det er jo en klekker med noe ekstra hackle eller hår på. Og om fisken oppfatter den flua som en vellykket eller mislykket klekker, er jeg ikke sikker på om fisken har noe bevisst forhold til selv engang. For å se om klekkeprosessen har stoppet opp eller er i gang, må du nok ha mer tålmodighet enn det virker som fisken har når den er på matjakt. Klekking tar tid. Jeg vil si at de fleste vespertinaer nok bruker bortimot halvannet minutt på å presse seg ut av nymfeskallet.

Dette er bare mine observasjoner og tanker. Men på bakgrunn av dette bruker jeg bare varianter av klekker-mønstre i stedet for cripple-imitasjoner. Men igjen, alt er vel bare varianter av det samme?

  • Lik 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...