Nymferigg

[.JB]

Har inntrykk av at det er en del tørrfluepurister blant aktive deltakere på fluefiskesiden. Våger likevel et spørsmål om nymferigg, ettersom vi nå er på vei inn i sommervarmen med sparsomme døgnflueklekkinger, men hvor nymfefiske (inkl. nymfer, våtfluer og klekkere) i strømmende og stille vann kan gi godt fiske. Med indikator/tørrflue i riggen er det dessuten visuelt og morsomt.  Spørsmålet mitt er ganske banalt, men jeg har aldri fått noe godt svar og derfor spør jeg likevel. Ved rigging av nymfefortom med flere fluer, så skal fortommen til flue nr. 2 knytes fast i flue nummer 1 - i krokbøyen. Jeg har bare sett forklaringer av typen " slik skal det gjøres", men undrer om denne fluen da kan fiske og kroke godt? I praksis fungerer det såvisst bra, men alternativet, som intuitivt virker mer fornuftig, er å lage en kort avstikker fra selve fortommen, f.eks ved en tvinneløkke som man klippper i ene enden nær fortommen (blir vel i prinsippet en blodknute), og at man fester fluen i denne, ca 10-15 cm. fra selve fortommen. Hvorfor gjøres det ikke slik? Tipper kanskje at det har noe med kasting og sjansene for tvinn og dårlig presentasjon å gjøre?

 

 

JB   

[Tore M. Nilsen]

Hei JB og velkommen på forumet! 

 

Selv bruker jeg mye nymferigg. Jeg er bosatt i NZ, og her det det som oftest slik at nymfefiskere for 40 ganger mer fisk enn tørrfluepurister.

 

Begge riggene du beskriver fungerer godt, og slik det har utviklet seg her nede har de litt forskjellig bruk. Den første, hvor "dropper" flua knytes i krokbøyen på den første (og tyngste) flua brukes som regel på lengre hold. Her nede går den ofte under navnet "truck and trailer". Samme teknikk brukes på såkalt "dry and dropper" rigg, hvor en tørrflue fungerer som indikator.  Det faktum at det er en sene festet i krokbøyen på lederflua ser ikke ut til å påvirke krokingen i det hele tatt. det er ihvertfall en ganske generell oppfatning, og definitivt min erfaring. Men det finnes også de som knuter dropper flua i krokøyet på flue nr. èn.

 

Den andre riggen brukes mest ved high-sticking/Tsjekkisk nymfing. Altså på kortere hold. Varianter av denne har blitt populære ganske nylig, men de aller fleste har den tyngste flua nederst, i motsetning til rigg nr. én. Konkurransegutta på forumet kan sikkert skrive en lang artikkel om hvordan du kan variere fluene i en slik rigg.

Ett av triksene for å unngå krøll er å ikke la slengen være for lang, samt å bruke et passe stivt materiale.

Jeg bruker begge riggene selv, men i forskjellige situasjoner. Det er lettere å presentere presist med rigg nr. én, mens rigg nr to fisker bedre når du først kommer ned til fisken.

 

Jeg var "tørrfluepurist" før jeg kom hit ned, og jeg har en tendens til å bli 90% tørrfluefisker hver gang jeg besøker hjemlandet (flere og bedre klekkinger). Men etter jeg flyttet hit har jeg lært så mye om nymfefiske at jeg aldri kan gå tilbake til å bli ren tørrfluefisker igjen. Nymfefiske er utrolig omfattende, og det gjør deg definitivt til en bedre allround fluefisker. Så fortsett å være nysgjerrig og utforske denne delen av fluefisket.

 

Noen av medlemmene på dette forumet er Norgesmestere og/eller utgjør eliten av konkurransefiskere i Norge. De kan gi deg et mer utfyllende svar.

[Gjest Henning]

En liten ting eg har tenkt litt på.....

Vist du fisker med 3 fluer...og fisken tar den øverste....Fisken raser ut som en gal, hopper og spretter...

Hvor ofte henger de andre fluene seg fast i siden/under/rundtom på fisken da? Blir det slik at du først løser den flua som fisken har i kjeften, for så å løse den fra ryggen og den fra magen? eller skjer ikke dette så ofte?

 

Som sagt ..berre en ting eg har lurt litt på :)

[.JB]

Takk for svar Tore!

 

Jeg bruker aller helst rigg nr. 1, med en kombinasjon av gullhode/fasanhalenymfe som flue nr. 1 og en eller annen klassisk våtflue som flue nr. 2 (fiskes oppstrøms med indikator). På kveldsfiske ved vann kan det være morro med en streaking caddis/rakkelhanen og en klekker i enden, selv om tålmodigheten tar raskere slutt dersom fisken uteblir. Det er her jeg først og fremst har tenkt på riggalternativ nr. 2, da tørrflua vil flyte litt friere, og således oppføre seg litt mer naturlig enn med en godt kobberribbet fasanhalenymfe festet i enden.

 

I Norge kan dette være spennende nå utover i juli, og selv om det vel er lite som kan måle seg med klassklart vann og nymfefiske i NZ, så kan det absolutt være gøy i norske fjellelver. Hardangervidda har mye å by på her, og det er fortsatt ganske langt mellom fluefiskerne. Har bl.a. opplevd at lav ettermiddagssol i ryggen kan gi fantastisk gode forhold for å spotte fisk i kulper og på brekk. Synes selvsagt det er helt topp å se en ørret rulle over en tørrflue i juniklekkingene, men å fiske på ørret man faktisk ser/eller skimter noen meter ned i vannet står ikke tilbake for noe. Sånn sett er du heldig som oppholder deg i et drømmeland!

 

PS! Jeg har også fisket etter sjøørrett med Mickey Finn og Bucktails under Puttesundbrua , og tror jeg traff deg der en gang helt på begynnelsen av nittitallet! Har du sluttet å røyke?

 

 

Jørn

 

 

 

[Tore M. Nilsen]

Jørn,

 

Det var nok ikke meg, da jeg ennå har tilgode å ta ett eneste drag fra en sigarett 

 

Når det gjelder fiske er vi 100% på bølgeelengde, og det er alltid hyggelig.

 

Henning, det hender at krok nr. 2 fester seg i fisken, og da som regel i det harde partiet i enten bukfinna eller halefinna. Det er ganske lett å unngå ved å justere lengden på "slengen" i forhold til størrelsen på fisken du fisker på. Høres svada ut, men det er faktisk sant  . Her nede, med mye fisk mellom 1,5-2,5kg er kluet å ha en kort sleng (ca. 15-20cm). Det verste du kan gjøre er å ha en sleng som tilsvarer lengden fra munnen til halen på fisken. Hvis du har "feil" lengde på denne slengen kan du oppleve at dette skjer ganske ofte.

Jeg har aldri opplevd at kroken har feste seg i selve buken eller siden, kun i finnene.

[erdude]

Hei.

Jeg kunne godt tenke meg å prøve dette, da jeg har tenkt til å fiske endel i juli da det er begrenset med klekkinger.

 

Vet dere om det finnes noen steder med illustrasjoner/bilder av hvordan riggen(e) bør settes opp? Har aldri prøvd dette, så greit å ha et bilde/skisse å forholde seg til.

 

 

[Tore M. Nilsen]

Fant denne: http://www.midcurrent.com/articles/techniques/monahan_seeing_double.aspx

 

 

[erdude]

Flotte greier, akkurat noe sånt jeg tenkte meg.

[Gjest Henning]

Jørn,

 

Det var nok ikke meg, da jeg ennå har tilgode å ta ett eneste drag fra en sigarett 

 

Når det gjelder fiske er vi 100% på bølgeelengde, og det er alltid hyggelig.

 

Henning, det hender at krok nr. 2 fester seg i fisken, og da som regel i det harde partiet i enten bukfinna eller halefinna. Det er ganske lett å unngå ved å justere lengden på "slengen" i forhold til størrelsen på fisken du fisker på. Høres svada ut, men det er faktisk sant  . Her nede, med mye fisk mellom 1,5-2,5kg er kluet å ha en kort sleng (ca. 15-20cm). Det verste du kan gjøre er å ha en sleng som tilsvarer lengden fra munnen til halen på fisken. Hvis du har "feil" lengde på denne slengen kan du oppleve at dette skjer ganske ofte.

Jeg har aldri opplevd at kroken har feste seg i selve buken eller siden, kun i finnene.

 

Dette er nok litt av grunnen til at jeg er litt skeptisk til flere fluer, og litt rart at ingen har snakket om dette før.

Folk snakker om rolig utsetting, med vann på henda, knuteløse håvnett osv, men komenterer ikke at flere fluer kan sette seg fast rundtom på fiskekroppen.

Men dette har dere mye bedre erfaring med en meg, så eg skal ikke kverulere mer på dette

[Flemming]

Vet dere om det finnes noen steder med illustrasjoner/bilder av hvordan riggen(e) bør settes opp? Har aldri prøvd dette, så greit å ha et bilde/skisse å forholde seg til.

 

Tore skrev jo denne for en god stund siden (NB! 2 sider) : http://www.fluefiskesiden.no/modules.php?name=News&file=article&sid=80&mode=thread&order=0&thold=0

 

En liten ting eg har tenkt litt på.....

 

Vist du fisker med 3 fluer...og fisken tar den øverste....Fisken raser ut som en gal, hopper og spretter...

Hvor ofte henger de andre fluene seg fast i siden/under/rundtom på fisken da? Blir det slik at du først løser den flua som fisken har i kjeften, for så å løse den fra ryggen og den fra magen? eller skjer ikke dette så ofte?

 

Som sagt ..berre en ting eg har lurt litt på :)

 

Sjansen for "feilkroking" ved bruk av to fluer eller flere er der, men oftest ved "dypnymfing" vil jeg tro.

 

Jeg fisker av og til med to fluer, men da oftest med lang avstand mellom fluene fordi jeg ofte bruker tørr/klekker e.l.

Det er skjeldent man feilkroker fisken med flue nr.2, med avstander på 1 - 1,5m mellom fluene.

 

Fisker jeg med to nymfer derimot, og spesielt dersom jeg vil ned på bunnen med tungstennymfe e.l., så kan det nok være en liten sjanse for feilkroking fordi den fiskende flua ikke kan være så langt over tyngste flua. Nå er det dessverre (ja, dessverre!) ikke så ofte jeg fisker på denne måten, men når jeg først gjør det så har jeg ikke opplevd å feilkroke fisk. Tipper at de fiskene som blir feilkroket på denne måten er litt større fisk som ruller og hopper etc, og ikke småfisk som kan "taues" rett inn...

 

Tror nok våre dyktige konkurransefiskere er bedre egnet til å svare på andel av "feilkroking" ved bruk av to-tre fluer....

[Tore M. Nilsen]

Jørn,

 

Det var nok ikke meg, da jeg ennå har tilgode å ta ett eneste drag fra en sigarett 

 

Når det gjelder fiske er vi 100% på bølgeelengde, og det er alltid hyggelig.

 

Henning, det hender at krok nr. 2 fester seg i fisken, og da som regel i det harde partiet i enten bukfinna eller halefinna. Det er ganske lett å unngå ved å justere lengden på "slengen" i forhold til størrelsen på fisken du fisker på. Høres svada ut, men det er faktisk sant  . Her nede, med mye fisk mellom 1,5-2,5kg er kluet å ha en kort sleng (ca. 15-20cm). Det verste du kan gjøre er å ha en sleng som tilsvarer lengden fra munnen til halen på fisken. Hvis du har "feil" lengde på denne slengen kan du oppleve at dette skjer ganske ofte.

Jeg har aldri opplevd at kroken har feste seg i selve buken eller siden, kun i finnene.

 

Dette er nok litt av grunnen til at jeg er litt skeptisk til flere fluer, og litt rart at ingen har snakket om dette før.

Folk snakker om rolig utsetting, med vann på henda, knuteløse håvnett osv, men komenterer ikke at flere fluer kan sette seg fast rundtom på fiskekroppen.

Men dette har dere mye bedre erfaring med en meg, så eg skal ikke kverulere mer på dette

 

Vi/jeg hadde nok snakket mer om det hvis det var en reell fare for fiskens ve og vel. Hvis flua fester seg i en av finnene så er det brått ikke du som har overtaket lenger, for å si det sånn. Så sett fra fiskens ståsted er det nærmest som flaks å regne hvis det skjer  . 

 

Men når det er sagt er det faktisk mer og mer sjeldent at jeg bruker flere fluer. Det har nemlig blitt lovlig med kunstig vekt/søkke i NZ, så nå har jeg byttet ut den tunge nymfa med synkedeig. Ingen grunn til å bruke flere fluer hvis det ikke har en spesifik hensikt.

[Flemming]

Man kan også "feilkroke" på én flue...

 

Jeg hadde en artig opplevelse, med et "skufende" utfall for et par uker siden...

Jeg fisket i et strømmende parti på veldig høy vannstand, og kroket en fisk som dro i en voldsom fart midt ut i elva. Der stilte den seg opp, og var nesten umulig å rikke. Yes, dette må være en flott fisk, tenkte jeg. Snart begynte fisken å dra nedover elva i et rolig tempo, og selv med et kjempepress fra min side var jeg sjanseløs og måtte følge etter den nedover. Den var tung som en tømmerstokk!! Jeg hadde enda ikke sett annet enn virvler etter den da den var i overflata, og nå dro den nedover med meg på slep. Trippende nedover på tå, og med vann opp til brystkassa, var dette en krevende oppgave. Stanga sto i U fasong, og det hvinte i fortommen. Etter å ha fulgt fisken, som gjorde akkurat som den ville, et godt stykke ned over elva, var det nok! Jeg fikk den inn i et roligere område langs land, og presset jeg det jeg maktet. Faen! Jeg hadde glemt håven hjemme! To personer som hadde sett det hele kom til unnsetning med håv, og jeg gledet meg til å få sett dette beistet.. Da den endelig var klar for håving ble jeg en smule skuffet, kan man si. Den "enorme" fisken var en kilosørret som var kroket på midten!! I den sterke strømmen var det derfor umulig å kontrollere den..

 

Kilosfisk er fin fisk det, ikke missforstå, men under hele fighten vokste den i mitt hode, og jeg hadde vel nærmere 4kg i tankene innen den var klar for håven. Det er klart man blir skuffet da...

 

Æhhh... Poenget var altså at man kan "feilkroke" fisk med én krok også...

[Gjest Henning]

Man kan også "feilkroke" på én flue...

 

Jeg hadde en artig opplevelse, med et "skufende" utfall for et par uker siden...

Jeg fisket i et strømmende parti på veldig høy vannstand, og kroket en fisk som dro i en voldsom fart midt ut i elva. Der stilte den seg opp, og var nesten umulig å rikke. Yes, dette må være en flott fisk, tenkte jeg. Snart begynte fisken å dra nedover elva i et rolig tempo, og selv med et kjempepress fra min side var jeg sjanseløs og måtte følge etter den nedover. Den var tung som en tømmerstokk!! Jeg hadde enda ikke sett annet enn virvler etter den da den var i overflata, og nå dro den nedover med meg på slep. Trippende nedover på tå, og med vann opp til brystkassa, var dette en krevende oppgave. Stanga sto i U fasong, og det hvinte i fortommen. Etter å ha fulgt fisken, som gjorde akkurat som den ville, et godt stykke ned over elva, var det nok! Jeg fikk den inn i et roligere område langs land, og presset jeg det jeg maktet. Faen! Jeg hadde glemt håven hjemme! To personer som hadde sett det hele kom til unnsetning med håv, og jeg gledet meg til å få sett dette beistet.. Da den endelig var klar for håving ble jeg en smule skuffet, kan man si. Den "enorme" fisken var en kilosørret som var kroket på midten!! I den sterke strømmen var det derfor umulig å kontrollere den..

 

Kilosfisk er fin fisk det, ikke missforstå, men under hele fighten vokste den i mitt hode, og jeg hadde vel nærmere 4kg i tankene innen den var klar for håven. Det er klart man blir skuffet da...

 

Æhhh... Poenget var altså at man kan "feilkroke" fisk med én krok også...

 

Hehe. Flott historie Flemming

Men jeg tror kjangsen for feilkroking er MYE større med to fluer en en flue Men så er jeg litt sta og da:)

[Gjest Erik Eikre]

Muligens kommer jeg med noen flere betraktninger senere. Min påstand er at sjansen for feilkroking er større ved tørrfluefiske enn ved nymfefiske, så nå har dere mer å diskutere. 

[Gjest Henning]

Hehe

Her kom mannen jeg har ventet på

Har du ført stattestikk av dette Erik? Vist noen hdde sagt til meg at dette er testet av en person, så hadde jeg tippet deg.

Tingen er berre den at vist fisken tar den flua som er nermest stang, og den andre henger etter å dingler, har eg følelsen av at den dinglende flua vil hukke seg fast  rundtom på fisken Ser dessuten ikke vitsen med å fiske med en haug av fluer. Blir liksom for likt på oter fiske

"hmmmm...hva tar denne fisken da?...tror eg slenger på 6 fluer så har jeg større kjangs for at den skal ta"

Blir som i når vi var i Rena og jeg ikke fikk en fisk til å ta....Da sa jeg til Terje at eg skulle ta så mangen flyt med Spent spinner at fisken trodde det var spinnerfall (men jeg brukte self kun EN flue da )......Fisken tok flua til slutt den

 

Skjønner at jeg sikkert har trødd litt i salaten nå, men noen må jo få fart på diskusjonen

[Tore M. Nilsen]

Jeg er helt med på det du sier jeg, Henning. 

Jeg vil aller helst unngå å bruke mer enn én flue. Jeg har faktisk hatt den diskusjonen med en fyr her nede som påsto at hans rigg var mer puristisk enn min dobbelrigg. Hvorfor? han brukte tørrflue som indikator over hans to nymfer, mens jeg brukte andre typer indikatorer (uten krok). I hans øyne fisket han med tørrflue, mens jeg fisket med nymferigg  :-\.

 

For min egen del skal alle fluer ha en hensikt utover det å være en ekstra attraktor (siden jeg ikke er konkurransefisker). I tillegg prøver jeg å fiske så entomologisk riktig som mulig. Det er der jeg starter. Hvis forholdene tilsier at jeg bør fiske med tørt, så gjør jeg det. Hvis det mest fornuftige er å bruke én nymfe med en viss fortynging (eller uten) så gjør jeg det, osv. osv.

Dobbelrigggen startet for min del med at det var ulovlig med kunstig fortynging, uten det som var en del av flua. Når fisken står klistret til bunnen og beiter på vårfluelarver i str. 16 har du dermed et problem. En tyngre flue foran "hovedflua" var/er løsningen på problemet. Denne flua har en dobbel funksjon som attraktor på leie dager, men det er sekundært for min del.

 

Feilkroking, eller dobbelkroking som det egentlig er, kan du i stor grad unngå hvis du har litt peiling. Men det ER en uting hvis du ikke vet helt hva du driver med. Og det er faktisk verre hvis fisken tar bånnflua, da den fortyngede flua dermed står i spenn. Kjører du fisken med lav stangføring og slengen har feil lengde vil denne skrape langs siden på fisken, og sjansen er tilstede for en stygg dobbelkroking.

 

Jeg kunne fortsette å forklare "hvorfor og hva og dermed" i det lange og det brede, men jeg ser ikke helt vitsen med å forsvare det jeg driver med. Jeg har brukt mye tid på å finpusse fluefisket mitt for å gjøre det så skånsomt men effektivt som mulig, og det er en evigvarende prosess. Hvis du noen gang kommer hit ned så kan vi diskutere det mer i praksis  .

Det er mye innen jakt og fiske som er "galt" å utøve hvis man ikke har peiling, men helt OK hvis man er dyktig. Buejakt f.eks. (ihvertfall i teorien. Jeg vet ingenting om buejakt...).

[Gjest Henning]

Eg prøde med mitt innlegg å framprovosere et godt svar. Ja.....Trenger vel ikke forklare mer at jeg er godt fornøyd med svaret

 

Tight lines Tmags

[.JB]

Ja, ja, innlegget førte i hvert fall til debatt om mangt. Feilkrokingsdebatten lar jeg ligge, for jeg fiske sjeldent/aldri med mer enn to fluer på riggen og har som tidligere nevnt ikke opplevd problemer med feilkroking. Det er mer interessant å forfølge Tmags sitt stikkord om entomologisk riktig fiske.

 

De senere årene har tørrfluefiske tatt skikkelig av, og mange sverger på at de aldri skal knyte på noe som synker. Selv synes jeg det er litt fortvilende å se alle som ligger i lyngen, leser bøker, soler seg og grilller pølser i påvente av klekkinger (som ofte uteblir i tilstrekkelig monn til å fremkalle regelmessige vak) - når fisken jakter frenetisk på klekkere og nymfer, hvilket ofte avstedkommer sporadiske vak. Her nærmer vi oss raskt gamle ideologiske spørsmål, som herrene Halford og Skues har debattert før - og jeg respekterer absolutt begge standpunkt. Forstår de til og med. Fluefiske er for tross alt en individuell greie der man finner størst behag ved å gjøre det slik man mener det bør gjøres.  Mitt poeng er imidlertid at imitasjoner til riktig stadium presentert på riktig vis faktisk er fryktelig morsomt , og nær den visuelle opplevelsen som tørrfluefiske gir. Dette har fint lite med blindfiske, streamere, mark og sluk å gjøre! Ser vel oftere at tørrfluefiskere begynner å blindfiske når tålmodigheten tar slutt (imitere spinnerfall er i hvert fall kreativt  om ikke entomologisk forsvarlig). Alt i alt flere burde forsøke nymfe®, i hvert fall før de sverger til tørrfluer og 90% venting bare for å være moderne (i Hemsila skal man være forsiktig med å plukke frem nymfeboksen...). Det kan vel også tillegges, om det betyr noe, at nymfefiske gir flere og større fisk. Men det er et barbarisk og urafinnert argument, som jeg ikke tillegger vekt - og det er heller ikke derfor jeg rigger nymfer.

 

Håper puristene kommer på banen, så vi får litt å diskutere mens vi venter på at flommen skal legge seg (har bundet nok Sawers Pheasant Tail og Gold Ribbed Ears Hare for en stund).

 

 

 

Jørn   

 

[Gjest Henning]

Hehe. Flott innlegg.

Jeg er tørrfluefisker, men skjønner godt at folk fisker med nymfer. Og ja, det er mer entomologisk riktig å fiske på alle stadier. Men jeg er berre så oppslukt i tørrfluefiske at jeg ikke orker tanken på nymfing. Kall synet mitt gjerne snevert, men jeg har så det holder med mitt fiske.

Vist jeg hadde vert i ei lita elv, der du ser fisken tar nymfer på bunn, ja da hadde eg fisket med nymfer. For da blir jo fisket MINST like visuelt som tørrfluefiske. Og MER entomologisk riktig. Pluss at det er mye vanskligere, og da blir vel gleden når det klaffer desto høyere. Når en fisker med tørrflue, ser en jo flua hele flytet. Når du nymfer etter fisk på bunn, så må du jo vite når fisken tar flua di. Dette er jo mye verre en å se når fisken suger ner en tørrflue. Det er ikke det at jeg ikke skjønner at dette fisket ikke er intresant, men det er berre blindfiske med nymfer på en fisk som aldri er oppe, eller streamer for at en absolutt MÅ få fisk jeg er imot Direkte kjedelig

 

Ville sett den tørrfluefiskeren (slike som meg) som ikke hadde hatt det morro i ei krystallklar elv i NZ med nymfe. Tror ikke det finnes så mangen av de her i landet

[Tore M. Nilsen]

Bra sagt, Jørn.

 

Igjen for min egen del: Den største forandringen hos meg etter jeg ble en ivrig nymfefisker er hvordan jeg leser elva, erfaringene som følger over tid, og opplevelsene som fester seg i ryggmargen. Litt svevende forklart, men saken er den at jeg kan gå langs en elv å se partier som nesten skriker "fisk", selv om ingenting viser seg i overflaten. Før gikk jeg kun og spediet etter vak, når går jeg og ser etter strømkanter. Når jeg så presenterer en nymfe over disse partiene, og fisken sitter så er følelsen langt bedre enn de gangene jeg tar fisk på tørt. Og dette er ikke blindfiske!

 

Jeg blir NESTEN like opphisset over å se et "hot" strømparti som vak (OK, nydelige head and tail vak er det ingenting som slår, men allikevel). Det er faktisk rutine her nede å uttrykke "oojjj, se på det partiet der!" (på engelsk) når man vandrer oppstrøms. På siste tur landet jeg rundt 45 fisk på to og en halv dag. Hadde jeg ventet på vak hadde jeg fått null.

Også jeg setter tørrfluefiske høyest. Spesielt her nede hvor klekkinger foregår sporadisk og sjeldent i store nok mengder til å trigge fisken til å se opp. Og det er dager hvor jeg kun fisker tørt, selv om jeg vet at jeg reduserer fangst-statsen med rundt 70%. Det ER en estetikk i tørrfluefiske som gjenspeiler selve essensen i fluefiske. Men å være uten nymfefiske? Aldri!

Men det er stor forskjell på Norge og NZ mht. nymfefiske, det må være sagt. Ikke nødvendigvis pga. vannkvaliteten, for elvene er ikke alle krystallklare (det er faktisk ganske sjeldent her i nord). Det er mer pga. fisketetthet. Så du får mye raskere feedback når du prøver ut teorier. Du lærer antagelig mer om nymfefiske på 4 uker her nede enn på 4 år i Norge  .

[Sjølvaste Harrkongen]

JB: har du noen forslag på noen godfluer som funker bra på en sånn nymferigg?

 

Eller Tore ell Pål om dere har....til harr

[Stig Vivelid-Nilssen]

Heisann,

 

Jeg heter verken Tore eller Pål men drister meg til svare deg likevel

 

Til harr kan man med fordel fiske nærmere enn på ørret, og ha mer kontakt med nymfene...harr kan ta fluer uten at du egentlig merker at de bare siger bakover i strøm med flue i kjeften......

Derfor tsjekkisk nymfefiske greit å prøve seg på.

 

Fluer som kan være like god som noen: Red Tag/Green tag med tungsten gull hode./også red tag uten mye fortynging som øverste av tre fluer (da en puppe på vei mot overflaten).Krok 10-14....og gjerne mindre til de ufortyngede.

 

Hareørenymfe godt fortynget og med tungsten hode (blir en kjekk husbyggende vårfluelarve under forhold hvor lysere steinbunn/smågrus er fremtredende)Krok 8-14

 

Olivengrønne vårfluelarve/også med hot spots av rødt eller chartreuse belte midt på kropp på kurvet krok (bly på hele kropp)og ryggskjold. Gull og kobber rib er flott på slike. krok 8-14

 

Samme variant i beige utgaver er også en interessant flue

 

 

 

Og det kuleste av alt til den tiden vi er på vei inn i nå:

Micronymfer!!!!

 

Små, enkle døgnfluenymfer og vårfluepupper med tynne kropper, spe halefibre og litt flash dubbet thorax. tungsten hoder i gull,sølv og kobber 1.5mm- 2,3 mm. krok 16- 20.

Mest 18-20.

Man har nesten ikke tro på disse små og tynn dressede fluene, men tro meg: de virker

 

Fisk dem gjerne sammen med tradisjonelle større mønstre.....

Eller bare to/tre små fluer der man tror fisken beiter på disse nymfene.....kanskje til og med en ørliten klekker som øverste oppheng....spennende, spennende og meget gøy.

 

Fest en indikator (gjerne 5 cm oransje backing) mellom tapert fortom og spiss....kast 5-10 meter skrått oppstrøms hvor du tenker fisk står.....reis stang høyt...få mestmulig line ut av vann...følg nøye med på den innfettede backingbitene, og fortom forøvrig.

Det er til dette fisket det er aller, aller kjekkest med en lett stang med god lengde. #3 og #4 i lengder 9'- 10' (ja, gjerne en 9'6 om man har )

 

Ved siden av buzzerfiske i vann er denne nymfemetoden det desidert morsomste fiske som kan bedrives.

Krevende, men akk så givende når beveger seg i strømmen som en hegre på jakt etter svar: liker den kobberfarget hode, eller er det gull den favoriserer idag.

 

Glemte èn ting: tynn fluor fortom en fordel til micronymfefiske.

Opphengere lages med kirurgløkke, ca 10-15 cm tafser ut fra hovedline.

Ca 60-100 cm mellom fluer (avhengig av hvor man fisker)

Den tyngste flua (ankerflua som skal sørge for strekk i forfom) ytterst.

Kan godt fiske halvstor husbyggende mønster ytterst og to micro ovenfor i klassisk harrstrøm med 50-100 cm vann.

 

 

Lykke til

 

Stig

 

[Sjølvaste Harrkongen]

Tusen Takk skal du ha stig 

 

det med micronymfene hørtes spennende ut

 

 

 

 

[Petter L]

Hei.

 

lurer litt på hvordan dere fester nymfene..  bruker dere vanlig slukknute eller løkke (i så tillfelle hvilke løkkeknute?)?

Er det noen situasjoner/mønstre som avgjør hva man velger?

 

Er nybegynner innenfor nymfefiske, så alle svar mottas med stor takk! Har vel blitt tre turer til nå på stille vann med glassline uten den helt store suksessen, men det har gitt skikkelig mersmak!

Vil lære mer slik at jeg kanskje til slutt kan forstå hvorfor fisken tar/tar ikke nymfa

 

Petter

[Håvard Stubø]

På tidlige, trege vårdager i fjellet fisker jeg ofte med en relativt stor (10/12), buskete, steinflue-aktig tørrflue med en lett, diskret utseende fjærmyggpuppe (18/20) bundet i krokbøyen på tørrflua. Fjærmyggpuppen henger vanligvis 1 - 1,5 m under tørrflua. Denne riggen kan fiskes både statisk og med bevegelse, og kan være ganske effektiv. Tørrflua lokker noen ganger fisken opp fra dypet, og den den lille fjærmyggpuppen svever hele tiden like over bunnen. Teknikken er spesielt effektiv i stille/svært sakteflytende vann. Denne teknikken har mange ganger gitt fisk på "umulige" dager - dager med litt for lav temperatur og litt for mye vind. Det er kanskje ikke så rart at dette ofte fungerer - tidlig på sesongen i fjellet er det jo ofte sporadisk vaking etter steinfluer, og fjærmyggpuppene er jo alltid rikt representert i fjellfiskens diett.

 

Det eneste som kan være problematisk med denne metoden er når en stor fisk tar tørrflua. Under landingen av fisken har jeg nemlig flere ganger opplevd at fjærmyggen fester seg i steinene, og da mister man gjerne fisken umiddelbart. Vet ikke om det er så mye å gjøre med dette utover å kjøre fisken så hardt man tør når den kommer inn på grunna. Selv om jeg kjører fisken meget hardt, mister jeg en og annen stor fisk pga at endeflua setter seg i steinene.