Blindkasting

[.JB]

I siste nummer av Flugfiske i Norden så er det en interessant lederartikkel om blindkasting. Den nordamerikanske guiden "Rusty" Vorous blir sitert på følgende "You damned europeans false cast too much!" Kjenner meg nok litt igjen, men da oppstår i hvert fall to utfordringer som må løses:

 

1) Etter Vorours standard kaster "vi" for dårlig og mater ut for lite snøre om gangen.

2) Vi fisker på for langt hold og bør komme nærmere.

 

Pkt. 2 støttes av en del jeg har lest om moderne amerikansk fiskestil, der man går ned i stanglengde og driver mye kortholdsfiske.

 

Har naturligvis flere ganger erfart at fisken har blitt skremt av lange og hyppige blindkast, men alternativet har da vært å vade nærme svært vadefølsom fisk. Så da står valget mellom lange kast eller et forsøk på å vade sinnsykt forsiktig.

 

Når det gjelder kortholdsfiske så merker jeg meg også at amerikanere (i hvert all en del) liker å fiske i sterkt strømmende vann hvor det er mulig å vade seg i gode posisjoner. Sterkt strømmende partier har i hvert fall jeg en tendens til å overse.

 

Har Vorous et poeng?

 

 

JB

 

 

 

 

[Dagfinn Thorkildsen]

Du har et poeng. Nå sitter alle kastenissene og rister på hode av forskrekkelse. Normenn er for amerikanere kjent som gode kastere og dårlige fiskere.

 

dt

[Are Lorentzen]

Hvis det lar seg gjøre så vad nærmere, det er mitt tips. Forsiktig vading med noen pauser så er det overraskende hvor nærme man kan komme fisken. Jeg har flere ganger tatt kilos fisk som står maks 7-8m unna, og skremt x- antall fisk på lange kast fordi flua striper fortere.

 

[Toggi]

Hei JB

 

Tenker du kun her på ferskvannsfiske eller også i sjøen?

Hvis en kaster er flink til å presentere på lengre distanser så vil jeg påstå at det er bedre enn å vade.

 

Var så dum å vade litt i sjøen idag(og jeg var meget forsiktig). Enda så skremte jeg fire til fem fisk på dette. Det er vanskelig å spotte fisken når den står inne på grunnene, selv om hvor gode de "forbanna" brillene mine skal være

 

Jeg er av den oppfatning at det varierer utifra "fiskesettingen". I sjøen tror jeg mer på et lengdekast enn vading, dette erfarte jeg vitterlig idag.

 

Men i stille vann/ elv med f.eks dårlig bakslengs muligheter så er jo muligens vading et must.

Min erfaring er at det skremmer veldig i sjøen.

 

Mitt inntrykk er at mange er for forsiktig med "mating" av snøret, grunnen er nok at mange er redd for å miste kontrollen på kastet og er litt vel forsiktige. Dette på grunnlag av egne erfaringer. Det pleier å hjelpe seg automatisk når man mestrer det å holde mer snøre i lufta. (bedre snørekontroll)

 

Når man opparbeider seg en bedre snørekontroll så kan man da igjen mate mer snøre uten at kastet kollapser, dette gir færre blindkast.

 

Hvis det er noen som ikke forstod alt jeg skrev her så send PM

 

 

[Tore M. Nilsen]

Er nok elv det er snakk om her, Toggi  .

 

Så jeg er enig. Posisjonering er utrolig viktig når man fisker i elv. Ikke bare avstand, også vinkel i forhold til "drivet" og fisken. Kortest er ikke alltid best. Det spørs på strømforhold. Posisjonering er faktisk ett av de aller mest spennende momentene ved fluefiske i elv. Det å kunne forutsi hvilken posisjon som vil gi den beste presentasjonen, OG det beste drivet ('flytet' for dere tørrhuer  ) etter at flua har landet. Det har utrolig mye å si for suksess-raten.

 

Det er en god sekvens i Tørrfluelandet 2 som viser akkurat dette.

 

I innsjø og sjø så er vading en uting, enig Toggi. Det eneste jeg kan tillegge er at det er bedre å kaste i vinkel en rett fram (altså ikke vinkelkast, men kast i vifteform). Fisken kruser antagelig parallellt med strandlinja, og da er sjansen for å "treffe" den større med et kast som er f.eks. 45 grader i forhold til strandlinja, enn et kast som er 90 grader.

 

Ellers så er nok nordmenn kjent for å være glad i å kaste ja  . Men mitt inntrykk er at det går kjappere for en gjennomsnitlig nordmann å bli en like god fisker som en gjennomsnitlig amerikaner, med litt veiledning, enn det er for en amerikaner å bli like "allsidig" som en nordmann. En bedre kaster har i utgangspunktet et større arsenal. Det for bli en kandidat til årets "synsepris". 

[Toggi]

Hei

 

Da missforstod jeg

 

JB, send meg PM hvis jeg skal slette tråden. Jeg skreiv mest basert på sjøørretfiske

Beklager det altså!

 

Det var IKKE ment som avsporing.

[Gjest nicolaj brekke]

Hei

 

Da missforstod jeg

 

JB, send meg PM hvis jeg skal slette tråden. Jeg skreiv mest basert på sjøørretfiske

Beklager det altså!

 

Det var IKKE ment som avsporing.

I alle dager Toggi. Er folk her inne så hårsåre pga en misforståelse eller er det bare du som er så utrolig godt oppdratt:))

[Tore Litleré Rydgren]

Jeg tror nok også vi nordmenn har noe å lære om "fiskefluekasting". Jeg har hatt gleden av å fiske sammen med mange gode fluefiskere fra ulike nasjonaliteter og har registrert at de legger mye mer vekt på presentasjonskast enn nordmenn og svensker. De kaster gjerne kortere med lavere linehastighet (det er en forutsetning for å manipulere lina i lufta) enn vi er vant til.

I fjor sommer hadde jeg med meg en fyr som kun fisket tørt og bare med Cdc fluer (det var ikke Terje, men en østerriker  ). Først trodde jeg fyren var helt dust, for når han kastet så lot han aldri lina strekke seg ut lufta hverken foran eller bak slik at det ble en bitteliten "piskesnert" hele tiden. Etterhvert kom det frem at han gjorde dette bevisst for å tørke cdcfluene. Han hadde ganske enkelt lagt seg til en kastestil med innlagt cdcfluetørking. 

[Gjest FlueJimFlue]

Følte meg ikke truffet" de fleste Usa folk kan jo ikke kaste

lett å bli mesunnelig da

[Gjest FlueJimFlue]

Var litt ment som en spøk da

joda de strekker nokk fluesnører der også mister

 

Men en del sant er det nokk i det

[Norway]

Utgangspunktet for denne tråden er jo påstandene om at vi europeere blindkaster for mye, mulig det...

Mine erfaringer med ulike stang-aksjoner har ledet meg til følgende påstand.

Stenger med typisk "amerikansk aksjon", dvs der stangtoppen gjør mesteparten av arbeidet trenger flere blindkast for å mate ut de nødvendige snøre meterne, sammenlignet med "europeisk aksjon" som jo tradisjonelt har en noe dypere aksjon.

Er det bare jeg som er av denne oppfattning?

[Toggi]

Utgangspunktet for denne tråden er jo påstandene om at vi europeere blindkaster for mye, mulig det...

Mine erfaringer med ulike stang-aksjoner har ledet meg til følgende påstand.

Stenger med typisk "amerikansk aksjon", dvs der stangtoppen gjør mesteparten av arbeidet trenger flere blindkast for å mate ut de nødvendige snøre meterne, sammenlignet med "europeisk aksjon" som jo tradisjonelt har en noe dypere aksjon.

Er det bare jeg som er av denne oppfattning?

 

--------------------------------------------------------------------------------

Hei

 

Den teorien er vanskelig å vurdere, synes snøre profil har mye å si jeg. Ofte er det slik at jo bedre teknikk man har jo færre blindkast.

 

Det er bare min erfaring. En kort klump lader stanga raskt uansett aksjon satt litt på spissen.

Hvertfall med et snøre som f.eks Loop opti eller Guideline Presentation.

[Norway]

At snøreklumpen har noe å si i forhold til antall blindkast er jeg enig i, det samme gjelder for hvor god en kaster er.

En god kaster har jo lettere for å hente ut de dypere kraftreservene i bunnen.

For min del fisker/kaster jeg bare med DT snører etter elve- og innlands ørret. Det er kanskje noe av grunnen til at jeg liker stenger med en dyp og kraftfull aksjon. Mine cane stenger med parabolsk aksjon legger ut godt med snøremeter i både baksleng og framsleng. Av samme årsak liker jeg Loop sine greyline stenger også, selv om jeg har solgt alle tre.

Ved visuelt fiske er det også en god tommelfingerregel å ikke blindkaste over fisken. Som regel går mine blindkast bak fisken, og kun den siste framslengen legges et par meter forran, flua altså 

[-Lars-]

Har vadet meg utrolig tett innpå ørret i elv !

Unngår man å sende bølger over hodet på'n og ikke kaver for mye kan man ofte nesten pirke borti fisken med stangtuppen ! Dette gjelder især fisk som er opptatt med å beite !

Har litt dårlig erfaring med vadesko med pigger i sålene her ! Disse lager støy om man vader på steinbunn !

Noen blindkast kan det uansett ofte bli, feks for å tørke flua, men unngår man at snøre/fortom slår ned i vannet i fremkastet, er min erfaring at det ikke skremmer fisk som er fokusert på mat 

[Norway]

Som en liten kuriositet kan jeg kanskje nevne at Charlez Ritz hevdet at hans egen "parabolic-taper"

reduserte blindkastingen med hele 30% i motsetning til typisk amerikanse tørrflue-taperinger.

Dette er riktignok skrevet for en del år siden.

[Sigve]

Som en liten kuriositet kan jeg kanskje nevne at Charlez Ritz hevdet at hans egen "parabolic-taper"

reduserte blindkastingen med hele 30% i motsetning til typisk amerikanse tørrflue-taperinger.

Dette er riktignok skrevet for en del år siden.

 

"Snakker" vi ikke om blindkasting som i å bare legge flua ut på elven/vannet og se hva som skjer. Hvis ikke har jeg lært noen nytt i dag og.

[Norway]

Slik jeg har forstått det så brukes vanligvis blindkasting om alle kastebevegelser som utføres for å få flua til å lande der du ønsker.

Blindfiske derimot handler om å fiske tørt eller vått etter ørret som ikke vaker eller viser seg. Synes Bjørnar Skjevdal beskreiv det godt da han kalte det "ventefiske". Altså et fiske en bedriver mens man venter på at fisken skal vise seg, dvs. vaking.

[.JB]

Ja, det var det Norway skriver som jeg mente.

 

Har erfart at jeg har blindkastet mye uten særlig nytte på lange kast. Dette tror jeg ganske bestemt har hatt med taperingen på snøret å gjøre. Har hatt hele belly'n og baktaperingen i lufta, samt running line på utsiden siste stangring. Resultatet blir at running line-delen gir knekk i strekket og snøret mister hastighet. Bedre å gi seg når baktapering tar slutt, og heller skyte ut resten/det man klarer. Da er det en fordel med snører der running line har egen farge, så man stopper i tide. Kom over denne problemstillingen i en utgave av Flyfishing and Flytying for noen år siden, og det er har slått meg hvor ofte dette faktisk inntreffer.  Anyone else?

 

Presiserer at jeg langtfra er noen superkaster, men stemmer alt så legger jeg ut hele snøret, 25-30 meter.

 

 

EDIT: Litt vanskelig å skjønne første setning med to skrivefeil.

[Toggi]

Hei JB

 

Det du sier virker veldig fornuftig. Man trenger jo ikke noe mer overheng enn klumpen. Hvertfall i teorien, men hvis man kun skal ha klumpen å skyte resten så får jo snøre en solid fart. Mye runningline skyter i stor hastighet. Snøre profiler har endel å si, noen tåler mer overheng enn andre p.g.a forskjellig oppbygning av baktapering.

 

Jeg liker best å kaste med snører som tåler litt overheng, mer snøre i lufta og skyte mindre.

Det er kun min egne erfaring. Det funker for meg, roligere overrrulling. "Mykere" presentasjon.

 

Håper ikke det ble for komplisert for noen her.

[Toggi]

Hei igjen

 

Det snøret har en spesiell profil, kort klump og lader utrolig kjapt. Veldig brå overgang. Sammenlikn det med Highwatern du he he. Da får du sjokk, det kan du ha ekstremt med overheng på. Det krever en god teknikk ja. Et snøre jeg liker godt er ridgeline tactical, det skyter bra med kun klumpen ute og det tåler overheng. Vil si at det er en kombinasjon av god teknikk og snøre profiler.

 

Med en god teknikk så kontrollerer man det meste vil jeg påstå. På trange plasser og til kortere kast så er presentation helt genialt.

[Toggi]

Det viktigste er at du er fornøyd JB.

Drar du fisk på turer, er en glad og lykkelig mann så gjør du virkelig noe rett.

 

Alle har noe å hente på teknikk, man blir aldri ferdig utlært. Og heldigvis for det!

Å velge snøreprofiler som passer ditt behov og din stang er alfa og omega

[Tore M. Nilsen]

Som en liten kuriositet kan jeg kanskje nevne at Charlez Ritz hevdet at hans egen "parabolic-taper"

reduserte blindkastingen med hele 30% i motsetning til typisk amerikanse tørrflue-taperinger.

Dette er riktignok skrevet for en del år siden.

 

Heisann Norvêge 

Regner med at du snakker om cane. Det vet jeg ikke så mye om.

 

Når det gjelder grafittstenger så blir det feil å generalisere. De fleste store merker har modeller med totalt forskjellige aksjoner for å dekke de flestes behov.

 

Ellers så har vel Jørn og Toggi dekket emnet godt synes jeg.

Det er overraskende hvor mange tråder det dukker opp ala: "Hvilket snøre til Sage XXX" osv.. Jeg har aldri skjønt meg på disse trådene, da jeg alltid velger snøre etter det fisket jeg bedriver. Akkurat som om snørets eneste oppgave er å belaste stanga riktig.

Jeg tror dette fenomenet er direkte knyttet til temaet i denne tråden. Tror mange kunne hatt god nytte av å sette seg litt inn i snøreprofiler. Eller hur grabbar? 

[Toggi]

Hei tmags

 

Her er jeg helt enig! Det handler om å finne snøre profiler som passer din teknikk og behov. På en annen side passer jo ulike profiler til forskjellige former for fiske.

 

Egentlig passer de fleste snører til en Sage slt hvis snøre vekt passer i forhold til stangas ccs målinger.

Det handler om smak og behag.

 

At en person kan si at det snøret passer den stanga.. PUNKTUM. Det blir feil på bakgrunn av individuelle behov og kasteteknikker. Her er jo vi alle LITT forskjellig.

 

Så jeg er fortsatt for å PRØVE FØR DU KJØPER.

[Tom Larsen]

Har hatt hele belly'n og baktaperingen i lufta, samt running line på utsiden siste stangring. Resultatet blir at running line-delen gir knekk i strekket og snøret mister hastighet. Bedre å gi seg når baktapering tar slutt, og heller skyte ut resten/det man klarer.

 

Da er det en fordel med snører der running line har egen farge, så man stopper i tide.

 

Som Toggi skriver, har dette mye med baktaperingen å gjøre. En langsom avsmaling på baktaperingen gjør det lettere å kaste med mye overheng. Det å bruke mye overheng kan være ønskelig der man enten trenger litt ekstra lengde på kastene, eller som Toggi skriver, om man foretrekker å blindkaste med hele lengden ute framfor å skyte den siste biten. Jeg opplever selv at når jeg kaster med en Joan Wulff signature (omtrent samme snøre som Triangle Taper) så får jeg denne "knekken" med bare et par meter overheng (mer enn et par meter av klumpen utenfor toppringen). I sommer kastet jeg litt med en tofarget Ashima long belly på en Streamstix, som Micke blomberg hadde med under NM i casting. Dette snøret var helt eksepsjonelt i motsatt henseende, her gikk det fint å blindkaste med et sted mellom 5 og 10 meter overheng.

 

For de som er litt mer enn alminnelig interessert i fluekasting (les: skikkelige kastenisser), kan det være nyttig å trene litt med ekstremt overheng og snører med brå baktapering. Dette er ingen behagelig kombinasjon, men det er mulig å få til. Det skal mye mindre til før blindslengene kollapser, og man må være veldig nøyaktig med alle detaljer i teknikken for at det skal gå. Jeg ville ikke brukt mye tid på slik kasting, men det kan være nyttig å prøve innimellom for å utfordre seg selv.

 

JB, både Joan Wulff snøret og Ashimaen har forskjellig farge på klump og skyteline.

[Lillevann]

Blindkaste for mye - hva er det?

Fluefiske handler om mer enn å få snøret ut.  Det handler i tillegg om snørekontroll, estetikk, gleden av å beherske å ha mye snøre i lufta, fine bukter, etc.  På gufsete dager med vind kan det være om å gjøre å dunke snøret ut, på andre dager kan det være en nytelse å stå i solnedgangen ved et stille vann - med mye snøre i lufta og bare kose seg.  Kasting (herunder blindkasting) er jo endel av opplevelsen!  Tung klump, tynn skyteline, en gang over hodet og denge snøre ut - vel onde tunger kan si at man da nærmer seg fluefiske på linje med det som kan utføres med slukstang og kastedupp.  Jeg sier ikke det selvfølgelig, men prinsippet er faktisk veldig mye det samme.