Gå til innhold

Fiiin gammel årgang


Anbefalte innlegg

Merker at det stadig dukker opp spørsmål om gammelt fiskeutsyr.

Er det ikke på tide at vi samler slike opplysninger i en tråd?

Jeg kan litt, du kan litt, og sammen er vi dynamitt :)

 

Håpet mitt er at mange kan bidra med spørsmål om gammelt utstyr, bilder og historiske fakta.

Selv er jeg spesielt interessert i informasjon om norske stangbyggere.

Vet du, eller lurer du på noe om Vangen, Hørgård, Tobias Moi, Norgaard, EA Olsen, Gaular, Sørum eller Hansa?

Legg ut bilder, spør og fortell!

 

Noe av det morsomste med gammelt utstyr er at det viser seg at de fleste store "nyheter" i markedet faktisk har vært laget før.

 

Håper dette blir en laaang tråd :)

 

For liksom å starte ballet, tenkte jeg å fortelle litt om hvordan fortommen har utviklet seg opp igjennom tidene.

Har du noen gang lurt på hva slags fortom man brukte før man fikk monofilament, og hvordan disse ble laget?

 

Selv om det finnes nedtegnelser om fluefiske fra meget lang tid tilbake, er det vel mer eller mindre opplest og vedtatt at ”Bibelen” ble utgitt av Isac Walton i 1653.

På den tiden var både snøret og fortommen laget av hestetagl, fortrinnsvis fra en sprek hingst.

Tagl fra hopper var lite anvendelig pga unevnelige kroppsvæsker som påvirket kvaliteten.

Snøret var satt sammen av fere tagl som var knyttet sammen og flettet/snodd. Ytterst besto fortommen av 1 eller flere tagl, avhengig av behov for bruddstyrke.

Fra ca 1700 begynte silke gradvis å overta som fortomsmateriale (worm gut).

Silkefortommene ble fremstilt av silkespinnernes larver når de skulle forpuppe seg. I det larven spant seg inn i en eggformet kokong, ble de drept. Kokongen ble brukket, og det flytende innholdet i spinnsekkene ble strukket ut til lengder på 25 – 50cm.  Disse trådene tørket raskt i friluft, og ble så sortert etter lengde og tykkelse.

For å få ekstra tynn gut, ble trådene trukket gjennom stålplater med små hull som høvlet ned gutstrengen. Flere lengder ble så knytt sammen til en fortom (tapert).

Silketrådene ble i hovedsak produsert i Spania.

 

Etter første verdenskrig kom ”Japanguten”, som var et rimeligere alternativ.

Janapgut ble, ikke overraskende, produsert i Japan. Denne besto av tynne silketråder som ble limt sammen til ønsket dimensjon. Japanguten hadde ikke samme kvalitet og holdbarhet som naturguten.

Både naturgut og japangut måtte oppbevares tørt og unna sollys for å holde seg godt. Fortommene ble levert i små poser som dagens ferdigtaperte.

50031_s.jpg

 

Silkefortommene var svært stive og skjøre, og måtte derfor fuktes godt for å bli myke før bruk. Til dette brukte man gjerne en fukteboks som fortommen kunne ligge å bløtgjøre seg i før den ble knytt til snøret.

50032_s.jpg

 

Syntetiske fortommer, laget av ”kull, vann og luft” kom på markedet etter 2. verdenskrig. På tross av dette var det enkelte som fortsatt sverget til naturgut helt frem mot 1970-tallet.

 

Må innrømme at jeg har veldig lyst til å prøve en av mine egne en gang, men det er kanskje litt optimistisk? De er tross alt over 60 år gamle

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

la oss sette gammelt for det som var før innmarsen av carbonfiberstengene rundt 1970  (1972) da jeg fikk min første carbonstang som var den første som fantes i norge som var registrert  fenwick hmg #6....glassfibertida var en fumleperiode mellom to materialer, som også carbontida var....de kunne langt inn i 80 åra skrive om "canekjenslan" i carbonstengene.... (FIN). Diamondback og Scott begynnte å lage stenger etter hva stengene kunne fi i carbon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt historisk perspektiv:

 

Så vidt man vet, var den første splitcanestangen som solgt i Norge en "Hardy Tournament" med stålkjerne. Den ble solgt av L Hagen & co i 1907 og kostet kr 110.-

En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var, i følge SSB, i 1912 kr 995.-

Da mener jeg selvfølgelig årslønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

og en liter melk 4 øre! Ikke ødelegge, nå.....i 1969 gikk jeg stolt ned il Albert Bøe faren til (Anette Bøe, skiløpersken)  i Sandefjord pruta ned en Hørgård Lillemor fra 220.-

til 180.-.....gamle Johan Lysaker var grei mot meg....dette var min første ordentlige fluestang.....Til den stanga kjøpte jeg en Finnstadsnelle....brukte mono bakline og fikk tak i en Ashaway flueline som jeg lærete å grease med Hørgårds snørefett....på dette utstyret fikk jeg mine første ørreter i mine åer hjemme i Andebu.....Det var tider det.....det var tider som alt var en utfordring, selv den minste ørret......selvlært i kastinga med slikt slarkete utstyr også......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Må innrømme at jeg har veldig lyst til å prøve en av mine egne en gang, men det er kanskje litt optimistisk? De er tross alt over 60 år gamle

 

 

Gut holder seg sterkt ganske lenge om det ikke råtner eller ødelegges av sollys. Bruker det som øye på mine klassiske laksefluer og har fisket med fluer bundet med øye av ganske så gammel gut. Kroken bøyde seg før guten røyk ihvertfall.

 

Her er en national geographic artikkel om gut: http://www.feathersmc.com/images/T_K_N_G_Silk_gut_2.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, ble helgen brukt til et lite silkeeksperiment.

Forsøkte å legge en gammel fortom i fukteboksen, men den forble like stiv.

La den så lenge i vann, uten at det hjalp noe bedre.

Min lille drøm om ørret på canestang, silkesnøre og naturgut ble derfor utsatt.

Må nok innse at de gamle fortommene forblir museumsgjenstander.

 

Noen som vet om det går an å få tak i nye "worm gut" fortommer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Ja verden er gal....tenke seg til at jeg er en av dem som uten blygsel kan kjøpe lynledere som det tar kort tid å lage for mange tusinger!

 

Det er så gøy med denne caneinteressen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, ble helgen brukt til et lite silkeeksperiment.

Forsøkte å legge en gammel fortom i fukteboksen, men den forble like stiv.

La den så lenge i vann, uten at det hjalp noe bedre.

Min lille drøm om ørret på canestang, silkesnøre og naturgut ble derfor utsatt.

Må nok innse at de gamle fortommene forblir museumsgjenstander.

 

Noen som vet om det går an å få tak i nye "worm gut" fortommer?

 

Dette synes jeg hørtes merkelig ut. De gamle gut strandsene jeg har er ihvertfall lett å mykne opp. Er avhengig av å mykgjøre de før twisting, ellers vil de sprekke. Kanskje fortommene dine har blitt utsatt for sollys og blitt ødelagt på den måten?

 

Er noen få i USA som har silkelarver som kjæledyr for å produsere gut. Så det bør være mulig å skaffe fersk gut. Da må man knytte fortommene selv. De som gjør dette bruker det som regel til øyer på blindeye kroker, så de lager den nok ikke tynn nok til ørretfiske.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akuratt den canestanga der fikk jeg VELDIG lyst på :D........ Er den til salgs eller ? :)

 

nope  ;D ;D

 

Det skal sies at denne stanga nok ikke har noen stor samlerverdi da hverken tube eller pose er originalt, samt at den er fullstendig restaurert. Som fiskestang derimot tror jeg den kommer til å få relativt høy affeksjonsverdi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, dukket opp en restaurert 1948-modell Winston cane i posten i dag. 8,6 foter i klasse 5/6, vekt 4 1/4 oz Et RIO Selective trout klasse 6 gikk så det sang. Skal få lagt ut et par skrytebilder etterhvert.

 

Hva slags snelle skal man ha til et slikt vidunder??????

 

Riktig fin stang. Ser ut som om den er pent restaurert også.

Valg av snelle har vært diskutert før. Det handler vel mest om smak og funksjonalitet, men det skader jo ikke å kombinere med noe som står i stil med stangen?

Vedlagt et bilde av en Young Valdex. Denne ville jeg ha valgt.

Den er produsert ca på samme tid som stangen, og har et design som skiller seg ut fra datidens modeller.

Problemet er at de kan være vanskelig å få tak i.

For ordens skyld; min er ikke til salgs ;)

post-2403-13949858034451_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...