Hvor sikkert er varselet? yr.no

[Sigve]

Dette fikk meg til å smile i en ellers trist og regnfull dag.

 

Hvor sikkert er varselet?

Langtidsvarselet viser den mest treffsikre værutviklingen. Det er merket med fargekoder som viser sikkerheten for hvert element i varselet: vær, temperatur og vind hver for seg.

 

Ganske sikkert

Noe usikkert

Usikkert

 

Etter en liten sjekk på yr.no ser jeg at gul går igjen en hel del

 

Sigve

 

[fishe]

Synes yr.no stemmer veldig bra om sommeren jeg. Ikke fullt så godt om vintere. I fjord sommer planla jeg 3 fisketurer ved å sjekke været på yr.no og det stemte veldig bra. Noen ganger skulle man ønske det ikke stemte men. 

[havard]

Jeg liker den greia der, merker at jeg ikke blir så sur når de ombestemmer seg lenger, hehe

[Gjest Pål Andersen]

Værmeldinger av denne typen er i beste fall "kvalifisert synsing". Opplever at ikke været pt. der jeg er stemmer engang..

[Eirik Nævdal]

Det fine med yr er at med en gang det blir forandringer i luften, kommer det på yr.no.

Andre sider som pent.no og storm.no henger etter. Opplever ofte pissregn ute, menst storm.no viser stor sol..

 

[omland]

Jeg har ofte sett avvik på symbolene og tekstvarslet. Gjorde en henvendelse på dette til yr.

 

Han anbefaler å se på tekstvarslet (er metrologens uttalelse).

 

Interesserte kan lese svaret jeg fikk:

 

Hei, og takk for tilbakemeldinga.

 

Innholdet på yr.no kan grovt sett deles i to, en del hvor rådata fra en numerisk modell ("Hirlam") er lagt ut i symbolform, og en del hvor disse dataene, i tillegg til mye annen informasjon, er bearbeidet av en meteorolog og presentert i form av et tekstvarsel.

 

En numerisk modell prøver å gjenskape atmosfæren i øyeblikket for så å forutsi utviklingen videre. Modellene er imidlertid ikke er perfekte etterlikninger av atmosfæren, til det er atmosfæren alt for komplisert.

Atmosfæren er et "kaotisk" system, og små variasjoner i utgangstilstanden kan gi store forskjeller i prognosene etter en tid.

Utgangstilstanden kan være unøyaktig på grunn av feilaktige eller manglede observasjoner, noe som vil forplante seg videre i prognosen og gi feile varsler. Andre ganger er atmosfæren mer forutsigbar, og modellenes varsel bedre.

 

Tekstvarslene "meteorologens varsel" som ligger ute på yr.no, er skrevet av en meteorolog og gjelder et større område (som regel et helt fylke).

Meteorologen benytter seg av "Hirlam" i tillegg til flere andre tilgjengelige modeller, og gjør vurderinger ut fra sin fagkunnskap og erfaring.

En varslingsmeteorologs jobb ligger i det å bruke sin erfaring og fagkunnskap til å tolke flere modeller og andre informasjonskanaler, velge den som han/hun har størst tiltro til, for så å ta høyde for de feil og mangler modellene måtte ha. Resultatet av tolkningen er et varsel i tekstform.

 

Mye av forskningen på Meteorologisk institutt går på å forbedre beregningsmodellene, slik som HIRLAM. Bedre modeller vil gi bedre varsler, både værsymboler og meteorologens varsel.

 

Det er nå satt i gang et prosjekt på MI som vi håper vil forbedre innholdet på yr.no betraktelig. Som tidligere nevnt legger vi ut rådata i symbolform, samt et meteorologtolket varsel. Prosjektet som er satt i gang har til hensikt å bruke varslingspersonell tidligere i "varslingskjeden".

Med det mener jeg at meteorologer går inn i varslingsprosessen tidligere, velger den modellen han/hun vil foretrekke i den gitte værsituasjon, for så å justere den valgte modellen før den blir lagt ut på yr.no. På den måten vil alle symboler på yr.no vil være meteorologkorrigert og det vil være langt større samsvar mellom tekst og symboler. Målet er å få det til i løpet av 2009, men da dette er noe som knapt nok er forsøkt i verden tidligere, gjenstår det mye arbeid før vi får det til.

 

Så på bakgrunn av det overnevnte vil jeg til slutt komme med en oppfordring. Når du ser på varslene på yr.no, bør du vurdere tekstvarselet og symbolene sammen. Dersom det er stort sprik, bør du legge mest vekt på meteorologens varsel.

 

Håper dette kan forklare noen av de manglene som kan oppstå.

 

[Sigve]

Noen som vet hvor Mac får sitt værvarsel ifra??

 

Det stemmer mye bedre enn yr sitt. Særlig her i Stavanger eneste minus er at det ikke er vindstyrke.

 

Sigve

[Rennestraum]

Jeg bruker storm.no, synes det treffer bedre en yr, spesielt når det gjelder vindstyrke!

[Gjest nicolaj brekke]

Du kan jo melde deg inn her. TOk en 10 dagerstest og den var nedslående for å si det mildt.

http://www.facebook.com/group.php?gid=33828773717&ref=ts

 

[Ruffen]

Jeg bruker yr veldig mye i jobbsammenheng og jeg synes det fungerer på korte varsler (time for time)

 

[omland]

Jeg mener også YR fungerer meget bra. Men les tekstvarselet. Ikke se

på symbolene. Gjelder spesielt langtidsvarselet.

[fishe]

Er nok en del forskjell fra hvor man befinner seg i landet å.

[Gjest staffan@epost.no]

Norge og Chile er de vanskeligste landene å melde vær......Met.institutt regnes som de som har den beste metodikken på verdensbasis

[Bånngjedda]

Modellen til Yr.no tar ikke høyde for fenomenet "inversjon", derfor kan de bomme ganske heftig på tempvarselet vinterstid.

 

Marius

[Gjest staffan@epost.no]

siden du kan det ordet, kan du kanskje også forklare det.....er det tempraturforskjell lokalt.....temp i bunnen av en dal kontra temp oppe i dalsida?

[Sigve]

Det som får meg til å lure på hva som skjer er når ute regner det oppover, trærene ligger vannrett og på yr er det sol. Selv den time for time tingen sier at det er sol.

 

S

[Ruffen]

Det som da skjer er at du husker at du bor på vestlandet og at alt er som normalt.

[havard]

Takk for at du delte det, Omland! Nyttig å vite!

 

[Gjest Pål Andersen]

Noen som vet hvor Mac får sitt værvarsel ifra??

 

Det stemmer mye bedre enn yr sitt. Særlig her i Stavanger eneste minus er at det ikke er vindstyrke.

 

Sigve

 

 

http://www.accuweather.com/

[Sigve]

Det som da skjer er at du husker at du bor på vestlandet og at alt er som normalt.

 

Sant nok men det finnes jo en hel haug av målestasjoner i rogaland og vestlandet forøvrig.

[Ruffen]

Det som da skjer er at du husker at du bor på vestlandet og at alt er som normalt.

 

Sant nok men det finnes jo en hel haug av målestasjoner i rogaland og vestlandet forøvrig.

Litt særiøst. Som jeg har nevnt tidligere så vet jeg at yr stemmer ofte veldig bra på kort sikt da jeg bruker det veldig ofte på jobb.

Nå gjetter jeg, det kan hende at det er lettere å forutse været i kristiansand enn der du bor??

Det er vel kjent for at været er ustabilt på vestlandet. Kansje det er noe i det.

[Palmer]

Hvis jeg lurer på hvordan været er nå. Iallefall vind trykk og litt slik bruker jeg denne. Sikkert gammelt nytt for dere men. http://vaeret.net/

Ellers funker yr's time for time her i østen synes jeg.

[Bånngjedda]

siden du kan det ordet, kan du kanskje også forklare det.....er det tempraturforskjell lokalt.....temp i bunnen av en dal kontra temp oppe i dalsida?

 

Ja, noe sånt. Jeg er ingen ekspert og jeg hadde dårlig tid, derfor dårlig forklart

 

«Inversjon» vil si at temperaturen øker med høyden. Slike forhold er ganske vanlige i vinterhalvåret. De blir mest markert når det er lite skyer og lite eller ingen vind nær bakken. Når det i tillegg er snødekt mark blir det ekstra kaldt nær bakken på de kaldeste stedene.

 

http://www.yr.no/nyheter/1.6396266

 

Marius

[Gjest Pål Andersen]

Hvis jeg lurer på hvordan været er nå. Iallefall vind trykk og litt slik bruker jeg denne. Sikkert gammelt nytt for dere men. http://vaeret.net/

Ellers funker yr's time for time her i østen synes jeg.

 

En annen sikker metode er å stikke trynet på utsida døra

[Gjest erland fjell]

Du sier noe Andersen, en konsekvens av alle værmeldingene er at folks evne til å forutse være selv er mye dårligere enn før, husker den gamle bonden på fjellgåden ved hytta som sto på trappa om kvelden og fortalte nøyaktig været for dagen etter, gjerne et par dager framover også. Han så det på solnedgangen.

 

Naturen selv reagerer lenge før oss på værforandringer, lurer noen ganger på om små trykkforandringer som vi ikke merker kan være det som utløser f,eks insktklekkinger - uten at det er annet enn en ren spekulasjon jeg liker å tygge litt på.

 

Problemet for meteorologene er at noen værtyper kan meldes med sikkerhet for lang tid fremover, 8-10 dager, mens andre knapt kan meldes for et døgn en gang. Jeg gjorde en god del research på Metorologisk Inst. for noen år siden og lærte litt om vær da. For ti år siden mente de at den viktigste utvilingen ville komme på mer lokale og detaljerte varsler, og det har absolutt slått til, men de baserte seg fremdeles mye på modellene som gamle Bjerkenes la fram ganske tidlig i forrige århundre. Det tørste problemet er å forstå og forutse skydannelse, mente direktøren i et intervju....