Utfisking med teiner?

[Gjest Oliver]

Hei.

Har så smått begynt å engasjere meg litt for utfisking med teiner.

I vannene jeg snakker om brukes det i dag garn til dette. Self tar det mye småfisk, men jeg kunne tenkt meg å ha muligheten til å sortere mye mer. Jeg lurer derfor på om det er noen her inne som er med i en eller annen kultiveringsforening som kan fortelle meg litt om effekten ved Teiner.

 

Hva bukes til agn når en fisker ørret med teiner? (Det er dette jeg lurer mest på).

 

Og hvilke teiner bruker dere til dette?

 

Har noen erfaringer med disse?

http://www.dreamtm.no/shop/vare.asp?id=24269&hovedkat=1574&catid=1767

[Ruffen]

Jeg tror helst teiner er brukt mest til abbor her nede. Men det er ikke dermed sagt at teiner ikke fisker ørret.

Har dere prøvd ruser? det er sinnsykt effektivt.

[Gjest Oliver]

Jeg tror helst teiner er brukt mest til abbor her nede. Men det er ikke dermed sagt at teiner ikke fisker ørret.

Har dere prøvd ruser? det er sinnsykt effektivt.

Er du helt sikker på at ruser er SYKT effektivt? Mener du vanlige ruser slike som en bruker i sjøen? Eller spesielle storruser?

Har du refferanser til ørretfiske? Eller er den abbor og føye du mener ?

[Sigve]

Jeg er rimelig sikker på www.nina.no kan hjelpe deg med info om ruser og annet snacks.

[Ruffen]

Jeg tror helst teiner er brukt mest til abbor her nede. Men det er ikke dermed sagt at teiner ikke fisker ørret.

Har dere prøvd ruser? det er sinnsykt effektivt.

Er du helt sikker på at ruser er SYKT effektivt? Mener du vanlige ruser slike som en bruker i sjøen? Eller spesielle storruser?

Har du refferanser til ørretfiske? Eller er den abbor og føye du mener ?

Jeg var veldig aktiv med kultivering og utsetting får noen år siden. Da satte vi ruser i overbefolkede vann og satte denne fisken ut andre plasser.

Det var veldig mye fisk i rusene av og til. Flere hundre tør jeg påstå. Jeg husker ikke helt hvordan alt dette fungerte. Det var de "voksne" som styrte med rusene vi unge var pakkesler og bar fisken rundt. Det var ikke storruser. En av fordelene er jo at du kan sette tilbake de store.

Hvis du vil kan jeg godt prøve å skaffe litt info om hvordan vi gjorde det. Hva type ruser og slikt og hvordan en bør sette de.

At det er effektivt er det ingen tvil om.

 

Ps: Jeg snakker om ørret ja

 

[Gjest Oliver]

Jeg tror helst teiner er brukt mest til abbor her nede. Men det er ikke dermed sagt at teiner ikke fisker ørret.

Har dere prøvd ruser? det er sinnsykt effektivt.

Er du helt sikker på at ruser er SYKT effektivt? Mener du vanlige ruser slike som en bruker i sjøen? Eller spesielle storruser?

Har du refferanser til ørretfiske? Eller er den abbor og føye du mener ?

Jeg var veldig aktiv med kultivering og utsetting får noen år siden. Da satte vi ruser i overbefolkede vann og satte denne fisken ut andre plasser.

Det var veldig mye fisk i rusene av og til. Flere hundre tør jeg påstå. Jeg husker ikke helt hvordan alt dette fungerte. Det var de "voksne" som styrte med rusene vi unge var pakkesler og bar fisken rundt. Det var ikke storruser. En av fordelene er jo at du kan sette tilbake de store.

Hvis du vil kan jeg godt prøve å skaffe litt info om hvordan vi gjorde det. Hva type ruser og slikt og hvordan en bør sette de.

At det er effektivt er det ingen tvil om.

 

Ps: Jeg snakker om ørret ja

 

Blir glad for all info jeg kan få

[Ruffen]

Jeg tror helst teiner er brukt mest til abbor her nede. Men det er ikke dermed sagt at teiner ikke fisker ørret.

Har dere prøvd ruser? det er sinnsykt effektivt.

Er du helt sikker på at ruser er SYKT effektivt? Mener du vanlige ruser slike som en bruker i sjøen? Eller spesielle storruser?

Har du refferanser til ørretfiske? Eller er den abbor og føye du mener ?

Jeg var veldig aktiv med kultivering og utsetting får noen år siden. Da satte vi ruser i overbefolkede vann og satte denne fisken ut andre plasser.

Det var veldig mye fisk i rusene av og til. Flere hundre tør jeg påstå. Jeg husker ikke helt hvordan alt dette fungerte. Det var de "voksne" som styrte med rusene vi unge var pakkesler og bar fisken rundt. Det var ikke storruser. En av fordelene er jo at du kan sette tilbake de store.

Hvis du vil kan jeg godt prøve å skaffe litt info om hvordan vi gjorde det. Hva type ruser og slikt og hvordan en bør sette de.

At det er effektivt er det ingen tvil om.

 

Ps: Jeg snakker om ørret ja

 

Blir glad for all info jeg kan få

Ok skal prøve så godt jeg kan.

[vake]

det med ruser er super effektivt har selv prøvd det i ferskvann,du får bort b fisken + at du en god oversikt på ørreten i vannet.

 

mvh

vake

[Bjørn Huse]

Hallo, drar fram igjen dette spm. fra Henning da vi snakker om samme vatn.

Våren er her snart og det er tid for utfisking, i dette vatnet så har vi tatt ut

ca 1200 stk fisk med gj.vekt på litt over 100g med garn kvart år dei siste ti åra.

Eg føler no at vi stamper litt i "motvind" da resultata av fisk over 500g uteblir

Dersom eg no kan komme med bevis på at storruse fanger ørret effiktivt så

får eg laget med på å kjøpe ei for å prøve.

Spm. er:

Har nokon dokumentasjon på at storruser fanger ørret?

Vatnet er ca 2,2 km2, kor mykje bør takast ut kvart år?

Den fisken som blir fanga har bra kondisjon og er raud og fin i kjøttet.

Veit at det har blitt sett ut fisk fra dette vatnet i andre vatn og

den blir stor (kg+) på kort tid.

Kan det mangle noko næringstoff i vatnet?

Event kan nokon henvise meg til lag/klubber som har gjort dette før.

Bjørnen.

[Gjest Oliver]

Fint Bjørn Håper på mange gode svar her

[Osprey]

Er det andre fiskeslag i vannet? Er det et omfattende arbeid å redusere gytemulighetene?

Rolf JF

[Rodswinger]

Er dette i regi av en forening ?

Har dere mulighet til å leie inn marinbiolog ?

Som oftest dreier det seg om for lite mat,så kanskje de 1200 småfiskene burde vært 3000,5000,12000 ?

Det kan hende dere må ta i mye for å komme "over the edge",sånn at dere kan få sånne 1 kg (++) som kan hjelpe å holde bestanden nede.

Edit :

Ørret som blir predatorer trenger ca 1000 småfisk pr kg/år,det hjelper det,hvis fisken i vannet deres har de genene da,det er nesten alltid noen av dem som har det inne.

[Sigve]

Der kom du meg i forskjøpet

[Bjørn Huse]

Det er ingen andre arter i vatnet, bortsett fra litt stingsild.

Ang. gytemuligheter så er det ei elv, dette er ei typisk flaumelv

som er vanselig å stenge av, ellers så er det 5 mindre bekker.

Bjørnen.

[Bjørn Huse]

Har eit bilde av ein fisk tatt i vatnet i sommer, grei k-faktor

på den.

Dette trur eg er eit eingangstilfelle og at det ikkje finst

mange av denne størrelsen.

Bjørnen

[attachimg=1]

[jak]

Hei,

dersom dere har fisket i 8 år uten at fisken øket snittstr betraktelig så er det svært sannsynleg at uttaket er for lite. Effekten av utfisking bør vises tydeleg etter 3-5 år. For vatn med berre aure reknar ein med ein årleg produksjon på 3-5 kg pr ha. Ettersom dette er ein vestlandssjø er nok kanskje 3 kg/ha relativt rett. Uttaket av fisk bør vera opp mot dette. Kva er snittvekt på fisken?

Det er jo to måter å gjera dette på, den enkle som er å fiska masse med garn/ruser og håpe at uttaket er stort nok, og den litt meir avanserte som er å utarbeida ein forvaltningsplan for vassdraget. I utgangspunktet er det ikkje noko hokuspokus å tynne i eit aurevatn, men det kan vera greit å veta om det ein gjer er i nærleiken av det som kreves.

Kva strategi har dåke valgt no, småmaska garn, garn av ulik maskestr, elfiske i gyteelv/bekk?

Har dere vært i kontakt med kommunen sin miljø/naturforvalter, fylkesmannen sin fiskeforvalter eller norges jeger og fisk. Her kan det være kunnskap å hente og hjelp å få. I tillegg ligg det kanskje ein del mulighetar til å søka pengar til tiltak og utstyr.

Håper dere får det til, heier på alle som tar tak og prøver å kultivera nokon av dei tallrike småfiskvatna som er på vestlandet. Dette burde det vera mykje meir av! Gje oss oppdateringar undervegs!

mvh

Hobbykultivør :-)

[Bjørn Huse]

Hei og takk for svar, vi har kun brukt garn så langt (30 omfar),

vi har eit godt sammarbeid med komune og får dekka utgifter til garn.

Det som vi no har merka at det er mindre fisk pr. garn enn tidlegare,

Har eit inntrykk av at vi tar ut den største fisken som er i vatnet,

da vi alltid får ein del fisk på 200 - 250g.

Derfor vil vi prøve med ruse for da å kunne "sile ut" og sleppe ut igjen

den fisken som det er litt størrelse på.

Snittvekta var da vi begynte 95g, vi har vært oppe i 122g for to år sidan,

men har no gått litt tilbake og ligg på 115g

Du skriv 3kg/ha, 1km2 er 100 ha.

Vatnet er ca 2,2 km2, vi skal da ta ut ca 660 kg/år.

Til no så ligg vi på ca 200 kg/år, har litt igjen ja

Kan det være ein reknefeil her eller???

Bjørnen.

[Rodswinger]

Neppe,det må taes ut mye !

Og dere kan vel fiske med enda mer finmaskede garn? (er litt usikker på omfarbetegnelsen,lenge siden jeg satt meg litt inn i det).

Altså;i Ekso(linken under her) taes det enkelte år opptil 30 000 fisk i året,også der har de holdt på i 10-11 år,men resultatene har først blitt veldig synlige siste årene.

Det høyeste antallet er yngel(beiter ned mikrofaunaen) som er tatt på el-fiske i grunnstryk,noe som hos dere skulle bli gytebekker på tidlig høst,yngelen står ofte en stund i fødeområdene der den er trygg for predatorer(les:foreldregenerasjonen).

Det kan hende at ikke all fisk gyter i bekkene,men i vannet,et oppkomme under vann kan være nok til at noe av fisken gyter her,mener jeg å ha fått med meg et sted ifra.

Og da er dere tilbake til garn,ruser.

Garnutynningen fanger stort sett fisk fra 50-150 gram(møkkajobb),det hender det går større fisk i,men disse sitter da gjerne i munndeler og lar seg som oftest løse greit ut,garnene må derfor ikke stå for lenge,da det tyder på at dette er fisk som muligens har jaktet på de mindre i garnet.

Enhver fagmann må rette på synsingen min her,for jeg er bare legmann.

[jak]

Hei,

årleg produksjon på 3-5 kg/ha er ein tommelfingerregel, men baserar seg på resultata frå mange utfiskingsprosjekt og kva som gav resultat. For altevatn i troms så la ein seg på 1-3 kg/ha, sjølv om dette er eit aure/røyevatn og normalt ville ha 2-3 dobbelt av eit reint aurevatn, og det fungerte. Det eg er rimeleg sikker på er at uttak på rundt 200 kg/ha er for lite, basert på at snitt str på fisken ikkje har auka. Dersom dette skulle vore nok ville str på fisken 2 og 3 dobla seg i løpet av få år. Kanskje burde det fiskast ut ca 400 kg/ha i 2-3 år og sjå om dette ville gjeve resultat?

At snittvekta av fisken stagnerar kan vera fordi det vert fiska kun med ei maskestr, som fangar selektivt fisk i eit intervall. Det kan og forklara kvifor det er mindre fisk i denne str som går i garna, fordi denne størrelsesgruppa no har blitt beskatta over fleire år. Ved å nytte garn med mindre og større maskestr enn det som dere bruker no så ville nok snittvekta endra seg, og ein hadde funne ut om det er ein del fisk som no er for stor til å gå i garna evt om det er fryktelig mykje småfisk. Vert det tatt noko stor fisk på stang i dette vatnet?

Er dete eit vatn som det vert fiska mykje i av andre, både sporsfiske eller med garn av grunneigarar. Eg meiner jo at i slike vatn burde det vera fritt farm for garnfiska for alle som har lyst så lenge dei ikkje brukar for stor maskestr. Men dette sit langt inne hos enkelte grunneigarar veit eg, desverre. Det ligg jo ein del pengar i eit godt kultivert fiskevatn, sjå på Ekso som solgte for 50.000,- i kort i 2010, du får korrigera meg rodswinger dersom eg ikkje er heilt rett.

Storruser har jo den fordelen at dei kan stå ute heile sesongen og krev kun tilsyn 1-3 gonger i veka. Har ingen erfaring med slike men veit dei er brukt i ein delk utfiskingsprosjekt. 

[Bjørn Huse]

Hallo og takk for svar, det som eg skreiv i forrige innlegg om 200 kg/år er for heile vatnet, ca 2.2ha.

Det er nokre grunneigara som fisker litt med garn (store masker) men dei får ikkje noko å snakka om

dei heller, sleng ein og annan sjøørret.

Det er ein del folk som fiskar med stang/oter som synest fisken er bra, vi snakker da ca 300g som i og for seg

er bra i forhold til 100g som er i dei fleste vatna rundt om her...

Da som er grunnen til å skifte taktikk er at EG meiner at etter så mange år med utfisking og arbeid

så burde vi sett resultat, det burde vært muligt å få ein del fisk på 500g og slengere på kiloen.

Når dette skjer så kan vi kalle det eit vellykka prosjekt.

Det er og ein ting og da er om det mangler næringstoff slik at fisken fysisk ikkje kan bli større??

Bjørnen.

[Gjest Oliver]

Er helt brennsikker på at det ikke er problem med næring i dette vatnet. Det har alle form for biotoper. Sand, gress, dypt, grunnt ja alt.

I dette vatnet er det ALT for mye fisk, og all yngelen som kommer i stim ut fra bekkene "støvsuger" alt som har med insekt å gjere.

Ei mygglarve kommer ikke 10 cm opp fra bunn før den blir tatt av ein minifisk.

her må det kjøres på med uttak. Du vet hva JEG mener om vannet Bjørn Håper bare at noen "proffer" kan understreke det vi har misstanke om.

[jak]

Eg er heilt enig med bjørnen i at etter 8 år utan at det her er ein markert auke i fiskestr så er det på tide å endra taktikken. Er ikkje proff men er rimeleg sikker på kvifor fisken er liten, basert på praksis og interesse. Snakka med nokre nekjente av meg og dei er enige om at det høyres ut som om det er tatt ut for lite fisk i vatnet.

Problemet her er vel som i så mange andre vestlandsvatn, nemleg at det er for lite næring eller for mykje fisk, to sider av same sak. Eg trur heller ikkje at det er eit næringstoff som manglar. Eg kan ikkje huska å ha høyrd om at det er næringstoff som gjer at fisken ikkje kan bli større, anna enn at det er lite næringstoff generelt som gjer liten produksjon av mat. Ettersom vatnet ligg +10 m så tipper eg og at dette var sjø for mellom 5-10000 år siden. Dette gjer at ein i lausmassane rundt kan ha ein del kalk i form av skjell og kalk/salt avleiringar. Er det jordbruksareal rundt vatnet, der avrenning gjødslar vatnet?? Dette er i allefall positivt i eit næringsfattig vatn.

Høyres ut som eit spennande vatn iallefall, ut frå beskrivelse av biotopane. Som henning skriv så trur eg at uttaket er for lite og at stort uttak er vegen å gå. Kanskje grunneigarane vil hive ut eit par småmaska garn i tillegg til dei stormaska...

Er det fiskekort i vatnet i dag?

[Bjørn Huse]

Her eit bilde av vatnet...

http://kart.finn.no/?lng=5.76403&lat=59.84931&tab=search&zoom=15&mapType=finnvector&activetab=search

Det er fiskekort i vatnet, sesongkort 100 kr,- ikkje akkurat hemsila, men berre vent

Bjørnen.

[Bjørn Huse]

Område: Opsangervatnet

Områdetype innsjø

Areal (m2) 2 270 000

Kommune (fylke) Kvinnherad (Hordaland)

UTM 6637900 nord, 316800 øst, sone 32

Beskrivelse 

Høyde over havet, meter 8

Største lengde, meter 3800

Største bredde, meter 1100

Volum, m3 1.5436e+07

Snittdyp, meter 6.8

Total strandlengde, meter 9500

Sandstrand, meter 1100

Steinstrand, meter 800

Fjellstrand, meter 700

Strand med vegetasjon, meter 6900

Nedslagsfelt, areal km2 27

Høyeste punkt i nedslagsfeltet, moh 772

Antall andre sjøer i nedslagsfeltet 1

Grunnfjell (% av nedslagsfeltet) 20

Sedimentære bergarter (% av nedslagsfeltet) 70

Løsavsetninger (% av nedslagsfeltet) 10

Kommentar om geologi Berggrunnen er beskrevet som omdanna kambrisk-silurske sedimentbergartar. I øvre områder finnes granitt og et tynt lag med morenegrus. I lavlandet er det avsatt leire og morenegrus. Dette er blitt satt til 20 % grunnfjell, 70 % sedimentære b.a. og 10 % løsavsetninger.

Jordbruksareal (% av nedslagsfeltet) 11

Barskog (% av nedslagsfeltet) 51

Løvskog (% av nedslagsfeltet) 9

Blandingsskog (% av nedslagsfeltet) 4

Vier og buskvegetasjon (% av nedslagsfeltet) 4

Bart fjell eller lyng (% av nedslagsfeltet) 9

Myr (% av nedslagsfeltet) 4

Bebygget areal (% av nedslagsfeltet) 7

Industriareal (% av nedslagsfeltet) 1

Antall personer som bor i nedslagsfeltet 1000

Menneskelig påvirkning: Gruvedrift N

Menneskelig påvirkning: Industri Y

Menneskelig påvirkning: Jordbruk Y

Menneskelig påvirkning: Kloakk Y

Er vannet regulert? N

Regulert vann: Høyeste vannstand -1

Regulert vann: Laveste vannstand -1

Paavirkn Industri: Sør-Norge Aluminium tilfører tungmetaller gjennom kjølevatnet. Jordbruk: 12 gårdsbruk, ca 1000 mål innmark har drenering til vatnet. 35 bustader bidrar med tilsig gjennom grunnen. Hovedkloakkledning går ut i sjøen.

Kommune KVINNHERAD

Største dyp, meter 32

Her er tekniske data over vatnet, ser at størrelsen som eg skreiv (5 km2) er

feil

Bjørnen.

[Oddbjørn]

En jeg kjenner hadde gode resultater med Nyco i gytebekken etter flere år med labert resultat med uttynningsfiske med garn.