Gavia

Det stemmer. En svært glad mann. Heldigvis er jeg ofte en glad mann. Ler lite, gleder meg mye. Og nå er det ikke lenge før det braker løs i elva igjen. De første på tørt er tatt før april ebbet ut, men det var i stille skogstjern. Takk for kommentaren Staffan. Dert gjør jo ikke opplevelsen mindre hvis en kan glede andre også med klipp fra gode dager med fluestanga.

Jeg er glad jeg aldri har stemt på de partiene som for en del år siden bestemte at vannkraft skal være en vanlig handelsvare. Mener man at energi skal være en handelsvare må det bli slik. Ønsker man derimot at våre vannressurser tilhører det norske folk i fellesskap og bør forvaltes ut fra dette, bør en kanskje tenke litt lenger enn bilpanseret rekker ved neste valg.

Harvefiske med mus funker som bare det. Jeg har hatt mest action i det det skumrer og fram til det blir mørkt. Fisker musa som jeg fisker sc når det regner: Tauer inn så det plasker litt rundt musa. Fisken angriper brutalt. Sist august i Katnosa på Nordmarka f.eks. Har også hatt fine turer til Storflåtan og Heggelivann. Jeg bruker en liten museimitasjon av polygarn. Pelsmus blir så plagsomt tungt å kaste med femmerstang. Denne sesongen har jeg planer om å prøve fra hoftesjarken for å slippe trælet med baksleng i skauen i mørket.

En liten tur i går. En torsk fulgte flua helt inn. Ellers to mindre og et skikkelig stort isflak, men alle slapp før jeg fikk dem helt inn. Den varme kakaoen var god og fuglelivet minner om vår.

Bind den med Swint stålull med såpe - da får du flue som har vaska seg...

Det siste som ble sagt her er viktig. Slate stanga er ikke av de stiveste i klassen så med det snøret er sikkert klasse 6 tungt nok. Jeg har samme stanga og bruker Guideline Coastal som også er et litt tungt snøre for klassen. Det går bra så lange jeg ikke har for mye snøre i lufta med Slate-stanga. Fordelen er at en får til kast av rimelig bra lengde uten for mye snøre i lufta/for mange blindkast.

Til turer med mye gåing og lite vading eller grunn vading bruker jeg også midjevadere. Til de litt drøye fjellturene f.eks. Innen sommeren må jeg ha nye midjevadere etter at det de nåværenede har gjort sitt. De har faktisk overlevd 5 år med mange turer og ikke verdens beste vedlikehold. De er noen rimelige Slate vadere som jeg ikke hadde all verdens tro på. Men sammen med et par SIMMs L2 støvler har de vært på mange og lange turer pluss en del sjøørretturer og har ikke svikta meg før i høst. Støvlene tåler nok en sesong eller to til, men midjevaderne havna i den grønne dunken her om dagen.

Mars: Noen turer etter sjøørret (og sikkert noen torsk) April: Litt tettere mellom sjøørretturene, påsketur med sjøørretfiske og familie ved Oslofjorden, de første gjeddene i Steinsfjorden Mai: Første myggtur til nærvannet, noen tunge gjedder i vann og elv, baetis i nærelva og endelig er det i gang i skogsvannene i nærheten (trapper ned jobbinga) Juni: Mer skogsvann, vulgata, de første litt lengre turene (trapper ytterligere ned på jobbinga) Juli: Fluelyr på vestlandet, siste rest av vulgata på Nordmarka, Finnmark (0 jobbing) August: Til fjells, jungelfiske etter sjøørret/laks, "besøke" slekt på Rena (må nok noen dager på jobben) September: Avslutter laks/sø jungelfiske, rolige fiskedager i marka, jobbe på feltkurs med tid for kveldsfiske Oktober: Fortsatt mulighet for noen myggdager November-februar: litt isfiske (mye jobbing for å begynne å spare opp fritid til neste vår/sommer) Også dukker det alltid opp noen flere muligheter.....

Jeg sier som store Bob: Don't look back!

Dette sitatet fra tmags er det beste som er sagt i denne debatten så langt: "Og til slutt, husk at det kun finnes to typer vadere: De som lekker og de som kommer til å lekke" Det er nesten umulig å vurdere vadebukser uten at det blir for mange ukontrolerbare/ikke relevante faktorer. Men det må være mer en behovet for å ha statusproduktene som gjør at SIMMS brukes av så mange. Mange uten veldig mye penger eller sponsede bukser kjøper SIMMS igjen. Kanskje er de så bra at de forsvarer en høyere pris, kanskje ikke. Mitt hovedpoeng er at edt er så mye som spiller inn når det gjelder holdbarheten til ei vadebukse, at å trekke vidtrekkende sluttninger ut fra de få vadebuksene en desverre rekker å bruke i et fiskerliv, blir lite holdbart. Jeg har hatt alt for dyre bukser som har holdt en halv sesong og jeg har hatt bukser som har overlevd alt for lenge sett ut fra pris. Hittil har ei Vangenbukse vært den som har overlevd mest på min kropp. Det betyr ikke at jeg tror den var av bedre kvalitet enn SIMMs bukser som ikke har holdt ut like lenge. Saken er vel at jeg ikke kan si noe egentlig fornuftig om hvorfor den holdt et år lenger enn lengstlevende SIMMS. Nå har jeg netopp kjøpt ny bukse og gleder meg til å ta den ibruk. Så hva valgte jeg da? Ei bukse som passer meg godt og som jeg trives i. Hvor lenge den varer blir kanskje interessant å se.

Winther sier det så greit som det egentlig er. Bra. Men sånn går det når vi velger oss politikere som mener konkurranse og markedets styring er løsningen på det meste.

Kan lavt miljøengasjement blant sportsfiskere rett og slett skyldes at de ikke er så opptatt av natur? Mange leirplasser etter fluefiskere og andre fiskere kan bygge opp under en slik lei mistanke. Forholder en seg til natur omtrent som mange o-løpere? Det er en arena for å utøve noe en liker å drive med og har behov for å prestere i. Ut over det har naturen begrenset verdi og interesse.

Ikke lett å plukke ut bare tre. Hvis en er fersk må en jo ha med: Pål Krogvold, "Fluefiske fra A til X" Men 3 bøker jeg har tatt igjen flere ganger er: Alf Rønneberg, " Fluefiske i skogens stille vann" Staffan Lindstrøm, "Bare ett kast til" Iacob D. Sømme, "Ørretboka"

Bisverm i hekken... offameg Godt det var i den hekken. Ellers mye utrolig bra makrobilder fra denne Henning. Særlig til å være så fersk i gamet. Men noen har blikk for bilder og viljen og evnen til å løse utfordringene. Det inspirerer, men er redd fisking og levende bilder blir prioritert. Fortsett å dele med oss...[attach=1]

Kommer an på hva som er viktig når en velger redskap. Fisken driter i hva som står på stanga.

Vitenskapen er noe sære greier. Driver og setter navn på organismer uten å først og fremst å ta hensyn til fluefiskerne (de viktigste). Men det er vel ingen fare, det gamle og primitive insektet kommer nok til å hete aurivillii i fluefiskekretser lenge ennå. Ikke så lett med nye ting blandt oss. Fortsatt mange som holder på med bambus selv om det har kommet og gått nye materialer i mange år.

Flest fisker! Da må det bli Klinkhammer, men det er mest på grunn av tre skikkelige "harrmasakre" i Glomma og et utall ørrettasser under bekkefiske. Under det jevne vanlige fisket blir det nok CdC F-fly.

Rosa og hvit reke av etter eller annet slag (sjøl bruker jeg en var. av Pattegrisen), Deceiver og noen livfulle zonkere - trenger man noe mer egentlig? Ikke jeg i alle fall.

Dette er kjempemessig! Skikkelig jobba. Herlig med en ordentlig trå her. Oppløftende å lese selv om det kanskje ikke er en solskinnsak. Også gjorde det at jeg begynte å tenke på Telemark igjen. Lenge siden jeg bodde der og fiska der. Må nok ta en tur eller tre på de kanter til sommeren.

Ikke bare nybegynner som har fått negativ valør her inne. Syns i det hele tatt det har blitt mer sært og mindre vits i å være her mye desverre. Da jeg for alvor begynte å bruke mye tid på fiske igjen etter noen labre år med små barn i huset var dette forumet gull verdt. Men nå blir det lite tid her. Det kan jo være jeg som har blitt for sær også.... Erfaring er fint det, men det gjelder å ikke tro en er ferdig utlært (da er en ferdig og ikke utlært). Erfaring kan jo også være en hemsko. Nybegynneren kan se ting med friske øyne uten å være farget av for mye erfaring og hva som er takt å tone i "menigheten". Det hadde ikke skada om vi som har drivi å veiva med stenger i mange år viste en litt mer ydmyk holdning. Livet er jo alt for kort til å bruke det på å plage andre.

Skal jeg velge 3 som er kjent av flere enn meg må det bli: Alf Rønneberg Henrik Mortensen Pål Krogvold

Var i et tidlig vulgatavann i går og erfarte det jeg ofte har sett i de to tidligvanna jeg bruker. Det klekker hele dagen (9.30 til 21.30) og best klekking varierer. I går kom den 17.30. I det hele tatt tror jeg vulgataen i mange vann ikke kjenner til litteraturen om vulgata. De oppfører seg ubergnelig som dyr. Akkurat som fisken. I går ble det ikke noe bra vaking før etter klokka 20.30. De vulgataene som klekka da kom seg liksom ikke avgårde (6 grader i lufta!) og det oppdaga fisken. Det har klekka såpass de siste dagene at jeg gleder emg til spinnerfallene kommer. Der er det som Rune sier litt mer system i sakene. Jeg bruker som regel en vanlig dun under spinnerfallet. Også etter at fallet er over og det går mot natt plukker ørreten duns like herlig. Virker som det er interessant bare det er stort.

Løsningen når en opplever slikt er vel å ta opp problemet med de som bestemmer i området? De aller fleste (også bønder) er påvirkelige for gode argumenter og saklig faktaopplysninger. Det finnes flere fornuftige mennesker der ute enn en skulle tro....

Hm. Jeg ler svært sjelden, men gleder meg mye. De stundene jeg har vært mest glad lo jeg faktisk ikke. Ikke sikkert jeg smilte en gang. Glede og latter er ikke avhengige av hverandre. Jeg tror jeg satser på gleden.

Å påstå at kloden trenger katastrofer blir feil. Kloden er i kontinuerlig utvikling uansett. Men kloden klarer seg gjennom katastrofer og det kan gi mer dramatiske endringer. Det eneste som er sikkert i naturen er vel at det er fint lite som er sikkert.