Mårn !
Å, dette er slik en koselig tråd.
Mye bedre enn Facebook. For der er det altfor mange som legger inn sånne alvorlige tankerekker til .. ettertanke, lissom. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke folk der heller kunne lagt inn litt varmere beskrivelser av hvor utrolig flott livet deres er, jeg.
Kanskje plusset på med et hyggelig sitat med tilhørende illustrasjon av teddybjørner og hjerter eller no sånt, kopiert direkte fra internettet?
Hvorfor ingen der har tenkt på å f.eks. dele ting som "Del om du er glad i sønnen/datteren/kona/mannen/bestemor/hunden din", går over min forstand.
Denne tråden derimot ...
Så da føler jeg for å fortelle at denne dagen allerede har vært full av begivenheter.
Ikke bare er høstfargene på sitt mest fantastiske, men presskannekaffen jeg åpnet dagen med var også fantastisk god.
I dag hadde jeg store planer, så jeg måtte forberede meg med nevnte kaffe og sigaretter på verandaen. Jo da. Jeg vet det er veldig dumt å røyke. Jeg prøver å kutte ned om dagen, men jeg var altså bare så spent!
For i dag skulle det komme en kar helt nede i fra Sarpsborg for å kjøpe Toyotaen min.
Helt fra Sarpsborg! Jeg bor på Langhus i Ski kommune, så da er det lett å skjønne at dette ikke dreier seg om en svipptur akkurat.
Da jeg ringte ham i går, etter å ha funnet en annonse i Østlandets Blad, under "Bil ønskes" på "Bruktmarkedet", kjente jeg at jeg var utrolig forventningsfull. For annonsen fortalte at denne personen kjøpte "Alt av bil".
Det var ikke satt begrensninger ved hverken skade/manglende EU-godkjenning/avskiltning, eller noe.
"Finnes det faktisk så snille folk?", tenkte jeg.
For å toppe hele stasen svarte han med en slik jovial Østfold-dialekt.
"Det årnær sæ" var begeret som fikk dråpen til å falle på plass.
Så for et par timer siden kom han hit.
Alle forventninger ble innfridd. Han brydde seg ikke om smådetaljer.
"Ehh, altså, det venstre bakhjulet sitter litt fast, husket jeg på å nevne det på telefonen?", ble møtt med "Det årn..."
Og da jeg måtte beklage at bakluka ikke kunne åpnes akkurat da, kom det samme svaret.
Som tidligere nevnt, det er noe usedvanlig beroligende med den dialekta der.
Det nærmeste jeg kan sammenligne med er om Sigbjørn Johnsen skulle komme med en skikkelig kjip beskjed til Folket, type "Jeg må meddele at vi nok må trekke alle i Norge 75% skatt kommende år, men det går så bra så", men på sin dialekt, med hatten litt på snei. Koselig hadde det vært.
Som dere nå sikkert har forstått har det allerede vært en begivenhetsfull dag.
Camry`n gikk av tunet på hengeren til den hyggelige karen.
Jeg er litt tom nå, liksom.
For prutinga ble tøff.
"Hva tenkte du deg for bilen a?", startet han med.
"Hva ser du for deg a?", svarte jeg.
"Tja, er ikke lett å si", svarte han.
"Vel, noen lapper bør jeg kanskje få?", repliserte jeg.
"Hva med et tusen?", prutet han.
"Å Dævven!", tenkte jeg.
"Greit da?", spurte han(Beklager at jeg ikke greier å gjenta rette dialekten her!), "for da sleper jeg den direkte til nærmeste høgger".
"Får gå for denne gangen da."
Så nå kan jeg melde at jeg i løpet av få timer har blitt ekstremt mye mer populær i nabolaget.
Det gir slik en godfølelse altså.
Folk applauderer.
Skjønt, jeg likte den gamle avskilta Toyotaen jeg. Og Fatter hadde ikke kjørt mer enn en million km. med den i drosja.
Mårn du.