Emil

Det er ikke stort bedre i Trondheim de dagene det er kjipe forhold på veiene. De som kommer med uttrykk som oslofolk, søringer og virkelig mener det bør vel kjøpe seg en eske realitetspastiller. Jeg synes forøvrig at det er litt morsomt med litt vennskapelig harselering på kryss og tvers av landsdeler. Opplever at slike stereotyper har en viss rot i virkeligheten, men er så overdrevet og generaliserende at man skal være bra tynnhuda om man tar det til seg. Jeg blir for eksempel ikke støtt av at du gjør Halvdan Sivertsen til min talsmann, når han i realitet er hærfører for en gjeng tullinger i Bodødistriktet, og slett ikke alt som ligger nord for Dovre. Men som et godt tilsvar på min lettbeinte fornærmelse fikk det meg til å klukke litt på morgenkvisten. Nok om det. Jeg får stadig vekk indikasjoner på at jeg har flyttet til "paradis" og at det er bare å glede seg til våren. Men det er jo jævlig lenge til! Håpet er jo at det faktisk ikke har blitt fiska her på vinterstid og at det er muligeheter for godt fiske da også. Må bare vente litt til de irriterende småsei og makrellbandene forlater området.

Stereotypisk og ofte feilaktig har vi nord for dovre et uttrykk vi bruker på slike dager. "Oslofolk!...." Skal uttrykkes med enten oppgitt eller hånlig ansiktsuttrykk alt etter hvilken fot man har stått opp på. Sent fra min E5823 via Tapatalk

Helt sør på Helgelandskysten er det krise. For min del vel og merke. Egentlig er det jo en fantastisk ting å være ny på en plass, med alt det medfører av utforskning og utfordringer. Jeg har funnet meg noen helt elleville områder med de kuleste tidevannsstrømmene, flotteste buktene og grunntvannsområder, men jeg får ikke så mye som en 150grammer en gang. I strømmene er det sei på hvert kast og i fjæra patruljerer makrellen. Det begynner virkelig å gå på selvtilliten løs. Det er jo så mange ting jeg kan gjøre feil, samtidig som det like gjerne kan være naturlige årsaker til all blankingen. Usikkerheten er uutholdelig. Nei du verden som savner tørrfluefiske. Det kan være så teknisk krevende at man blir hjelpesløs, men på en annen side kunne en godt trent gorilla fått grepet om taktikkeriet. Finn deg en plass, vent, vak, presentasjon, schmokk! Ah...

Det skal gå fint ja, så lenge du har en åpen profil. Eventuelt så kan vi jo alltids bli fjøsbokvenner. Tusen takk forresten! Sent fra min E5823 via Tapatalk

Tenker at det kan være greit å forholde seg til åndsverkloven da det tross er penger involvert i bildet (he he, ordspill-o-rama!) for vår del.

Hei! Jeg sitter og pusler med et lite informasjonsskriv om fisket på min arbeidsgivers eiendom. I den forbindelse lurer jeg på om det er noen som kunne tenkt seg å gi meg rettigheter til å bruke sine bilder av fluer? Dette skal være myntet på de som ikke er så drevne fra før, slik at Streaking Caddis, Daddy Longlegs, maur, et fallskjermmønster, rakkelhanen og andre kjente velprøvde fluer på skog og fjell vil være mer enn nok. Er også interessert i noen klassisk sjøørretfluer. Her jeg helt blank og åpne for forslag fra de som føler seg på anadromt elvefiske. Bildene skal ikke brukes i markedsføring men sendes ut i etterkant til de som kjøper fiskerett. Dersom du har bilder av noen fluer du mener er aktuelle og ikke har noe i mot at jeg benytter de, gi meg et vink. Emil

Jeg fikk et vangen fluebindesett da jeg var 13-14 og der fulgte det med et slikt vertøy. Det ser akkurat ut som det du laget bortsett fra at det har et håndtak som ei dubbingnål i tillegg Sent fra min E5823 via Tapatalk

Laksefisek er rett og slett en uting! Er vel ingen med vettet i behold som krangler på det Skjønner godt at han måtte sette seg nedpå jeg. Det er ikke rent lite man rekker å gruble over slikt i løpet av 10 år. Tipper det har kvernet rundt i hodet hans både i og utenfor sesong. Slikt kan gjøre noe med både selvtillit og det som verre er. Uten sammenligning forøvrig skjøt jeg min første fugl i stand for bikkja nå i høst. Av ulike årsaker rakk han og bli drøyt 3 år før det skjedde. Minst 2 år på overtid mao. Dette har gått fryktelig innpå meg og det har vært ordentlig trasig. Da fuglen gikk i bakken gjorde jeg det samme. Det ble et mentalt sammenbrudd uten sidestykke. Lå i lyngen og holdt rundt bikkja mens jeg gråt som et barn, haha! Men det er kanskje derfor vi driver med jakt og fiske? Jakter disse vanvittig følelsesladde øyeblikkene. Kanskje først og fremst oppturene, men nedturene er så absolutt med på å forme oss og våre fremtidige opplevelser de også.

To kjappe spørsmål! 1: Er det noen fra helgelandskysten som har peiling på hvor lenge makrellen har tenkt å oppholde seg på disse breddegrader? Trodde virkelig ikke at den skulle holde det gående til langt uti piggdekksesongen. 2: Skulle plukke en krok av typen A. Jensen Seatrout ut av gapet på en småsei i dag. Satt langt nedi så måtte bruke tang. Brakk rett av! Var så vidt borti den. Uflaks? Uvøren? Eller bare en real møkkakrok? Ble egentlig 4 stk det gitt. La gå, det er tirsdag.

De tre siste der så jo helt utrolig gamle og stygge ut, på en fantastisk måte Tipper de rett og slett sjarmerer ørreten i senk.

Morsomt at du endelig har begynt å legge ut noen bilder av fluene dine, Truls! Du har jo snakket lenge om hvordan du fisker med enkle "fiskefangere" som kanskje ikke ligner på en dritt, men samtidig kan utgi seg for å være hva som helst. Må innrømme at jeg har vært veldig nysgjerrig på hva du legger i enkelt, og hvor diffuse de egentlig er. Er jo ingen tvil om at dette er temmelig simple saker sammenlignet med mye av det som florerer på sosiale medier, men jeg applauderer det! Du har jo mer enn nok bildebevis på at de funker som bare juling. Dette er godt å se for oss som ikke orker legge ned en halvtimes arbeid på hver flue. Uten at jeg skal dra det for langt så er jeg temmelig sikker på at man hadde klart seg bra med en zonkerstripe og kuleøyne, uten noe mer mikkmakk. Eller bare spunnet kraftfur i løkke som man surrer rundt kroken som rekeimitasjon. Håper ikke dere som gjør dere flid bak bindestikka tolker dette som et personangrep. Det bunner vel til syvende og sist ut i at jeg er misunnelig på dere som er tålmodige og dyktige nok til å produsere de mest forseggjorte imitasjoner.

Jaggu! Plutselig var man bosatt i Terråk, Bindal, og med ørsmå marginer på min side kan jeg kalle meg nordlending. Her er det tidevannsstrømmer, fjorder, havgap, bukter, odder og marbakker så langt øyet kan se. Likevel har fiske i søtt vann, jakt og jobb holdt meg borte fra saltvannet de første to månedene. En passe luftetur med bikkja tar meg fra stuedøra og bort til en diger tidevannsstrøm. Det har derfor ligget en tur etter sjøørreten i lufta, særlig nå som det begynner å bli kaldt og guffent ute. I dag tok jeg noen ekstra timer på jobb og dagslyset var allerede historie innen jeg hadde kommet meg hjem, spist middag og lest noen nitriste artikler om potensielle arvtagere etter Høgmo. Sukk! Av en eller annen grunn fikk jeg for meg at min forakt for fiske i mørket og bunnsolide statistikk på 0 nattfangede sjøørret skulle utfordres. Jeg regelrett hater å fiske i mørket. Får aldri fisk og det til tross for at jeg faktisk har klokket inn langt flere timer i stappmørket enn hva det gjennomsnittlig går mellom hver fisk på dagtid. Jeg fatter ikke hvorfor noen i det hele tatt fant på at det liksom er greit å fiske i mørket? Halve gleden med fluefiske er jo det visuelle, om ikke mer! Det å en sjelden gang få oppleve gleden av ha satt ei strøken bukt, for deretter se at den ruller lydløst gjennom lufta og legge flua akkurat der hvor du har tenkt. Eller det å se ørret rulle selvsikkert over tørrflua. For ikke å snakke om strømvirvelen som bryter opp overflata i det nervesystemet ditt akkurat har rukket å formidle noe til hjernen om å gjøre tilslag eller noe i den duren. Dette ender jo som regel opp med noe midt imellom et tørrfluetilslag og et «strip-set», og man snur seg rundt for å se om noen fikk med seg det som på avstand måtte se ut som et jævlig dårlig dansetrinn. Uansett – det var i kveld mørkefiskefobien min skulle til pers. Yr meldte 5ms i fra sør, noe som skulle tilsi at jeg kunne kose meg i lesiden av en fjellknaus, og det var jo slettes ikke så kaldt da jeg tuslet hjem fra jobb. Dessuten skulle jeg reise lett i kveld. Ingen vadere. Bare stanga i hånden, to fluer i lomma og fjellsko på beina. Kjapt inn, kjapt ut, lav innsats og lave forventninger. Det pleier jo å gi positive overraskelser. Rett utenfor døra får jeg den første overraskelsen og den var slettes ikke positiv. Naboen står og skraper is på bilen. Kaldt! I det jeg runder gatehjørnet legger jeg merke til at vinden på langt nær kommer i fra sør men snarere øst/nordøst. Faen! Og det er i hvert fall ikke 5m/s. Kanskje 50?! Dette betyr, mine damer og herrer, at jeg ble tvunget til å stå og kaste baklengs inn i motvind og mørkehelvete. Akkurat slik fluefiske hverken bør eller skal være. I det jeg og bikkja rusler bortover veien under en smellvakker stjernehimmel og nordlys som blafrer, tenker jeg at i kveld skal det skapes magi på tross av ugunstige forutsetninger. Det er jo derfor man trosser gruff og gufs for å fiske sjøørret, er det ikke? Det føles ekstra godt å lykkes når man jobber under kjipe vilkår. Dersom du bare ofrer deg litt får du til slutt betalt i form av en stor slump sølv. Ettersom jeg starter på et nytt avsnitt tipper jeg at dere nå tenker «ah… endelig kommer han til poenget», og at jeg skal fortelle om hvordan motgangen ble snudd til lykkerus i det en smellfeit sjøørret på 3.6 kilo tar flua og gjør noen heftige utras ut i mørket, i motvinden, under stjernehimmelen, med nordlyset som vitne, før den omsider siger inn i håven og jeg danser en seiersdans med bikkja som har stått klar til å dra hjem etter kast nummer 50, selv om jeg lovet han at jeg bare skulle ta ti. Men vet dere hva? Slik gikk det ikke. Jeg hater fortsatt å fiske i mørket og er hellig overbevist om at alle dere som påstår at dere får mye SØ på natta er noen løgnaktige psykopater. Kjente ikke så mye som et lugg. Fikk heller ikke sett snurten av ei bukt, og jeg har slettes ingen formening om hvor flua landet. Jeg er faen ikke sikker på om jeg nådde ut forbi tangbeltet med et eneste kast. Kanskje jeg rett og slett ikke har fisket i kveld? Det vil jeg heller aldri få svaret på. Det er vel kanskje slik det skal være med dette nattfisket? Man vet rett og slett ingen verdens ting før man plutselig står der med en fisk i håven eller flua i fjeset? Nei takk som byr. Jaja. Siden bikkja fikk tømt ryggen fikk vi da noe ut av turen. Det er vel mer enn hva dere kan skilte med etter å ha lest dette innlegget, si? Sorry!

Dette var hard kost å lese. Selv om du ikke ber om det, tror jeg de færreste kan lese dette uten å gi deres sympati. Du har i det minste min. I tillegg tror jeg, uansett hvor frekt det enn er, at dette kan brukes til noe positivt for oss som ikke står midt oppi det. Dette var en real oppvekker som både jeg og sikkert mange andre kan ha godt av. Jeg skal iallfall sørge for å tenke på hvor forbanna greit jeg egentlig har det i dagene fremover. Man får et ganske annet perspektiv på sine egne problemer når man leser slikt.

Dersom du fortsatt har igjen noen på 4-5m hadde det vært kjempespennende å forsøke en slik fortom. En kunne jo alltids ha laget en selv, men når du først er så gavmild er det jo fryktelig lett å utnytte seg av det. Selv om det gnager litt på samvittigheten. Sent fra min E5823 via Tapatalk

Det er nok en fin overlevelsesstrategi som jeg tror mange benytter seg av. At det med fordel kunne vært flere, er en annen sak. Samtidig mener jeg at sosiale medier er en gudegave av en ressurs. Ikke minst for nybegynneren. Det forutsetter dog at man er utstyrt med et sett varsellamper og mainnskjitfilter i str. XL. Nybegynneren uten nettverk i den virkelige verden har jo tilgang på alt han trenger å vite. Problemet er jo alle motsigelsene og feil som blir lagt frem som etablerte sannheter av tastaturfiskere. Jeg må iallfall bytte pære på varsellampene rett som det er, og mainnskjitfilteret er potte tett etter hver bidige tur på internet

Det går ikke en dag uten at det ytres bekymringsmeldinger for rekrutteringen av nye fluefiskere. Internett-etikette, gamle gubber og måling av understell får skylden for at ting har gått/kommer til å gå rett vest. I den forbindelse vil jeg spørre dere som har litt fartstid om hvordan dere opplever tingenes tilstand i dag, sammenlignet med tiden før sosiale medier ble allemannseie og hovedarena for fluefiske på bekostning av skogen? Har syslet med fluefiske i 10-12 år, noe som sammenfaller med den eksplosjonen jeg har forstått de "voksne" opplevde etter Bård og Lars og tørrfluelandet. Men selv jeg synes tilveksten har skutt fart i det siste. Dette skyldes nok den vanlige rekrutteringen av ektefølt interesse og de som jeg opplever som nyervervet fordi fluefiske er tidsriktig. Det må nevnes at min opplevelse av økt antall fluefiskere like gjerne kan skyldes at jeg i flere år surret rundt for meg selv i marka, gikk i min egen (vrang)lære og hadde et avslappa forhold til stor fisk. At jeg de senere år har fartet litt rundt til mer fruktbare områder er nok en naturlig årsak til at jeg møter flere fluefiskere. Men du verden så mange ungdommer jeg har møtt de siste årene. Er det virkelig bare jeg som ikke kjenner på et fnugg av bekymring for rekrutteringen? De som har fluefiskesjuka liggende latent i kroppen kommer til å finne veien til hengemyra uansett, tenker jeg. Anser meg selv som et skoleeksempel. Ikke en eneste fluefiskende slektning eller venn, og tørrfluelandet så jeg som et resultat av å ha blitt fluefisker. Ikke andre veien rundt. Ikke en million skogmenn, surkuker eller troll på sosiale medier kan gjøre noe med genuin interesse. Det er jo faktisk mulig å overse folk også, selv om det ikke virker slik når man ser til FB

Synd at det ikke funket mot knotten. Da jeg satt oppi knotthelvete ble jeg ikke plaget før det ble for mørkt til å ha solbrillene på. Da gikk de rett i øynene på meg ettersom jeg droppa å kline middelet på øyeeplet... For hver gang jeg blunket måtte jeg pelle et hekto knott ut av øynene. Var bare å ta på seg brillene og lytte etter vak! Sent fra min E5823 via Tapatalk

Nydelig fisk, Roar! For min del har det blitt mye utforsking med heller mager uttelling i det siste. Mye pene områder, men drømmefisket man håper på har uteblitt. En og annen minneverdig fisk har funnet veien til nettmaskene selv om snittstørrelsen har sunket jevnt og trutt siden sesongstarten på 2.5 kilo. Føles ekstra deilig når kilosgrensen endelig bikkes. Det å sette opp teltleir, bruke to uker langs bankerselva, og vinsje de inn er én ting. Det å lykkes en gang i blant med påfølgende blandingsrus av å treffe på slump og det å være god, det er noe annet!

Når vi i disse dager ser Skævven slå ut i full blomst på et annet sosialt medium, er det helt feil av meg å kjenne på et ørlite savn? Sent fra min E5823 via Tapatalk

Jeg bruker 3M ultra thon insect repellent. Inneholder 34% DEET så den må kjøpes nett. Plages ikke av mygg og knott. Eller, knotten blir fæl til å sette seg i øynene da det er det eneste området på hodet som ikke smøres inn. Ser ikke poenget med å ofre helse og utstyr med disse 99%greiene når det åpenbart holder med noenogtredve. Har brukt det på huden i en ukes tid uten å ha tatt skade av det, enn så lenge. Men folk er jo forskjellig. Ellers bekjempes faenskapet med klær. Liker å ha en hettegenser tilgjengelig slik at det kun blir trynet og nevene som er utsatt. Sent fra min E5823 via Tapatalk

Diskusjonen raste på FB for en stund siden. Der kom bl.a. dette frem. "Sitterer Rune Stokkebekk fra guideline etter noen PM'er Du kan godt sitere meg på dette i gruppa: Hei, Jeg er ikke medlem i den gruppa fluefiske i norge, så innlegg om dip. Det er ikke stanset i tollen, det er ikke bestilt av GL siden vi ved en internkontroll avdekket at det ikke var i henhold til reglene. Innholdet er ikke ulovlig men det kreves kork med barnesikker lukking. Sånn er fakta." Om du kommer over dry dip i butikkhylla er det bare å hamstre. Håper dette med korken løser seg snarest. Har bare ei halv flaske igjen, og det rekker jo til å dyppe én dancia-imitasjon med chenille...

Det finnes uendelige mengder stoff om når, hvorfor og hvordan du fisker med streamer, nymfer osv. Både her inne og i litteraturen. Søkefunksjonen på forumet eller google gir deg mye bedre svar enn hva jeg kan gi. For en nybegynner kan det virke som en monumental oppgave å løs på all teorien som finnes. For ikke å snakke om det å sette den ut i praksis. Jeg foreslår at du skaffer deg noen små zonkere(sjekk fluedatabasen på ffs) eller wooly buggers i duse/mørke farger. Dette bør gå greit å lempe ut med stang og snøre i #4. Når du først har fått lagt en minizonker eller w.b. ute på vannet kan du nesten ikke gjøre noe galt. Om du setter deg ned og tar en joik eller trekker inn så raskt som du makter kommer du til å få fisk uansett! Gitt at du gjentar dette mange nok ganger og at det er fisk i vannet. Med mindre du er helt tilbakestående og har hukommelsen som en gullfisk, noe jeg velger å tro at du ikke har, kommer du til å legge merke til at enkelte måter å trekke inn på er mer givende enn andre, selv om dette kan variere fra tur til tur. Etter hvert som du får litt fisk, og det kommer du til å gjøre med en mini-zonker, vedder jeg skjorta mi på at du legger merke til små detaljer om inntrekket, plassen du fisker på osv. og blir nysgjerrig på hvorfor noe funker bedre enn det andre. Du kommer til å lage dine egne teorier og det vil virkelig forundre meg om du ikke begynner å gå løs på litteraturen, litt etter litt, for å se om det er noe sammenheng med dine egne teorier. Vipps, så sitter du i klisteret og det er ingen vei tilbake. Plutselig har du lest rubbel og bit om streamerfiske og er blitt en real mink. Frem til du finner ut av det så prøv å variere inntrekket ditt så mye som mulig. Rykk og napp, jevnt, sakte, raskt, legg inn korte pauser, legg inn lange pauser. Prøv å ikke gjør det samme inntrekket to ganger, før du har kroket den første fisken. Drit i joike-metoden, selv om jeg har fått fisk på den også Å "stripe" flua vil si å trekke flua langs overflaten slik at den lager litt krusninger. Om du striper den jevnt og trutt danner den en V på samme måte som en båt som cruiser bortover. Det å stripe flua må ikke forveksles med å "strip'e" flua som man ofte hører i forbindelse med streamerfiske. Dette er et fancysmancy engelsk uttrykk som har sneket seg inn blant verdensvante fluefiskere. På norsk kaller vi det inntrekk eller noe slikt. Om fiskeguide eller fiskekompis står å hyler "du må strip'e raskere" er de ikke NØDVENDIGVIS interessert i at du skal rive av deg vaderne i hui og hast. Det kan være at de mener et raskere inntrekk vil gjøre susen.

I helga kjørte jeg et flyttelass opp til Rørostraktene. Jeg cruiset i 20-30km/t oppover langs Glommas bredder og speidet etter vak for å gjøre turen litt mer begivenhetsrik. Plutselig så jeg en pen fisk som rullet i overflata i det som faktisk var et innbydende stykke elv. Dro en brekksving over i veiskuldra samtidig som jeg tok på meg vaderne. Brekket er ganske slapt og med 30km/t hadde jeg god tid til å få på meg bunaden før bilen kom til en full stans. Med mitt nyervervede brukte barrio slx snøre la jeg et knippe underhåndskast på hele lina + 10-15m backing på tvers av hele Glomma. Det var ganske lurt av meg, for på motsatt bredd sto det en rekke fine ørreter. I løpet av noen timer landet jeg fire smellvakre ørreter fra 800 til 1200 gram. Dessverre ble denne svært så hyggelige opplevelsen overskygget av harr... Flere harr som vaket rundt en grense som tilsynelatende gjør det legitimt å fiske etter den. Vi snakker om kilosgrensen. Jeg skal innrømme at jeg synes det var kult å få min første kilosharr fordi jeg trodde det var noe respektabelt ved det. Etter å ha klokket inn mer enn 40min fisketid på Østlandet har jeg etter hvert skjønt at vassdragene i denne delen av landet faktisk koker av kilosharr. Og de vaker villig. Sjarmen med stor harr er forsvunnet som dugg for solen. I den forbindelse lurer jeg på om du har noen tips til hvordan man kan fjerne harr i fra Glommavassdraget? Er det noe jeg kan gjøre som privatperson eller må det et fylkeskommunalt inngrep til? Tilleggsspørsmål: Hva er det som feiler svensker? De har tydeligvis en nedarvet trang til å starte øverst i ei elv, for så å løpe med strømmen midt i dyprenna og dælje tungmetaller helt til de har tatt fiskelysta fra alt som kryper og går langs elva.

Hvorfor er det vanskelig å bidra? Selv liker jeg at bågene ligner på fisk

Ønsker å kjøpe denne boka. Noen her inne som har ei til overs? Kan jo kjøpe den via bokhandler eller amazon, men da tar det gjerne lengre tid enn ved en rask avklaring her inne