Bånngjedda

Helt uten at du hadde gjort noe for å provosere det fram!? Tar fram kaffekoppen og lener meg tilbake med fingern på F5. Denne tråden blir lang

Frode, du har ikke skjønt noen ting. Det skal koste å være kar. Synd allemannsretten står såpass sterkt, ellers kunne jeg kanskje tjent noen kroner på den populære stien over hyttetomta mi. Den klipper jeg til og med ned slik at folk skal slippe å få flått på seg. Hvorfor skal det ikke koste en femtilapp å passere? Det koster jo mer for en 0.33 Mack Artic (pføy) på Løkka. Eller for ikke å snakke om en tur på byen. Hvorfor skal egentlig noe i det hele tatt koste mindre enn en tur på byen? 5 timer moro bør koste minst 900 schpenn. Ellers blir det ikke like morro. Eller fint. Sorry for avsporing, bare klarte ikke å holde meg. Makan til kverulant han derre Ruffen. Fortsatt off topic, men litt mer on enn tidligere: Ja til mer åpenhet rundt elvene våre!. Fikk nettopp melding om godt over 12 kilo ørret fordelt på 11 fisker, kakket i favorittelva mi, på et par dager. Største på over 2 kg. Flere kakkere bør få vite om dette, slik at de også blir glade. kakkeren havner sikkert i avisen (igjen), men den lokalavisen har jo altfor lite nedslagsfelt.. eller vent nettutgaven deres ja. Da trenger kanskje ingen å blogge om det, men kanskje lurt å sette opp en plakat for sikkterhets skyld.

Men fortomsmateriale? Når det gjelder fortomsmateriale så er det skrevet tusenvis av innlegg her på siden. Et relativt "ømt" tema Siden du er i startfasen ville jeg ikke brydd meg om fluorkarbon. Vanlig nylonsnøre har funket for de fleste i årevis. Vanligvis sterkere enn fluorkarbon, billigere også (i innkjøp) og ofte enklere å få til holdbare knuter. Fluorkarbon trekker også ned tørrfluer lettere. Siden du sannsynligvis skal fiske en del i sakterennende, krystallklar elv, så ville jeg gått for en rull med 0.15 og en med 0.12. Ville brukt 0.15 som standard og skjøtet på litt 0.12 hvis været er bra og fisken er vrien. Med 0.15 mister du ikke så mange fluer i buskaset. Helt konkret ville jeg valgt denne: http://www.flue.no/products/sa-premium-freshwater-tippet i tykkelse 5X (~0.15) og 6X (~0.12) (ikke start en diskusjon om andre merker nå, SA har godt fortomsmateriale og sær synsing tar vi i en annen tråd ) EDIT: Eller Stroften som ble tipset opp lenger opp mens jeg skrev dette innlegget Da kan du bruke en ferdig 9-fots tapert fortom med 0.15 spiss og skjøtet på 1-1,5 meter ekstra 0.15 på denne. Det er viktig å ikke begynne med for lange fortommer før man får litt dreis på kastingen, synes jeg. Så får du heller skremme et par fisk ekstra fordi du ikke har en lang fortom. Jeg har fått masssse fisk rett nedenfor der du bor på slike "korte" fortommer.

Du kan jo kjøre over broa ved Deset og til Steinvik i Glomma. Ca 10 km å kjøre og masse harr. Men uten vadere blir det kanskje kjedelig...

Det ville nok relativt raskt blitt en av Norges bedre ørretelver med fungerende maksmålsgrense. Vet ikke om det er noen vits i å kakke småfisken heller, for fisken er jo stort sett rimelig trinn. Den kommende storfisken må jo ha noe å beite på siden krøkle og sik ikke lenger finnes i nevneverdige mengder. Marius

Hele veien er det gjedde, men ikke ute i strømmen, som er ganske tung de fleste steder. Har fått gjedde i små lommer der tung strøm har passert rett forbi, men mest gjedde har jeg fått i Karihølen, på østsiden av elva. Det er en del år siden da (rapalamisbruktiden på tidlig nittitall) Sik har jeg aldri fått, kompisen min har vel fått det én eller to ganger i løpet av noen og tjue år. Abbor har jeg fått én gang også. Ellers har jeg sett en del niøyer ved bredden der det er sand. Og Ørekyte, naturligvis. Pål, har du noen formening om forholdene etter at nye Embretsfoss er/blir ferdig? Vil vannspeilet endres på oversiden? For å understøtte mitt inntrykk av elva: jeg har en kompis som fisker hele forsommeren og litt utover med wobler. Han er der veldig mye (har hytte i området) og det er ikke hvert år han klarer å komme over kiloen lenger. Med rapala! Tidligere var det kilosgaranti med rapala

Drammenselva har tapt seg mye siden 90-tallet, synes det er blitt altfor mye smått. Tror elva har problemer med fisketrykket, at Rapala kombinert med utbyggingen av Gravfoss II-kraftverket har desimert den gode bestanden av stor ørret som var der tidligere. Jeg husker vi fikk helt blanke ørreter, nesten som sjøørrret der. Disse var muligens fra den nedstrømsgytende stammen i Tyrifjorden. Disse blanke har jeg ikke sett på snart 20 år. Men så fisker jeg heller ikke så mye der lenger. Har også en fangstdagbok fra en gammel fluefisker som fisket der på 60-80-tallet. Den er ganske drøy... Jeg var forøvrig en god bidragsyter når det gjalt å tømme elva med Rapala tidlig på nittitallet. Husker vi tok helgeturer og fikk 8-10 kilo fisk med snitt på rundt kilon. Alt ble selvfølgelig kakket og tatt med hjem i plastposer. Veldig apetittelig etter en helgs fiske... Stor ørret finnes fortsatt, men mange standplasser som tidligere var bankers har vært "tomme" i årevis. Elva er veeeldig næringsrik, så med litt strengere forvaltning tror jeg den kunne blitt meget bra etter få år. Spørsmålet er om det er ønskelig og gjennomførbart. C&R og Rapala er ikke så veldig forenbart og mange i åmotsområdet bruker elva som rekreasjon/familiefiske.

Jeg har ledd mye av kompis Inge sitt ansiktsuttrykk når kajakken detter av taket http://www.youtube.com/watch?v=RIrML4uLRnc Bra vi så og si var alene på veien, kl. 05 langs Snåsavatnet. Forøvrig må jeg få takke trailersjåføren som stoppet og informerte oss om at vi hadde mistet en kajakk 100m lenger bak. "Åja, er det den som ligger der?" spuirte jeg og pekte. "Ja" svarte han. "Takk" sa jeg og fortsatte å ta av det ødelagte kajakkstativet. Uvurderlig informasjon Note to self: Ikke kjøpe flere kajakkstativ på Europris (evt. senke farten).

Små og middels store Black gnats har holdt for min del, men jeg har aldri opplevd at fisken blir selektiv på enkeltindivider. Disse fluene gir vanligvis et takknemlig fiske, siden litt striping ofte trigger fisken litt ekstra. Det gjør det lettere å ta fisk som står litt kinkig til.

I flere elver jeg fisker i, er det hilaraene som skaper det beste fisket. Jeg har flere ganger sett stor ørret få over fra døgnfluer til disse fluehauene når vinden løyer. Jeg mener også at ørreten foretrekker hilarabefengte døgniser, da de sannsynligvis ikke letter med det første... Er dette samme flue som svenskene kaller "forsknott"? Marius

Det ser ut som en skarabid, kanskje Cetonia aurata eller Potosia cupre? http://no.wikipedia.org/wiki/Cetonia_aurata http://no.wikipedia.org/wiki/Potosia_cuprea -Marius

Klekker aestivalisen ute på vannet? Den pleier vel å svømme til land/gress? Har vært på fint spinnerfall av det jeg tror er aestivalis, men aldri sett klekkinger ute på vannet. Pleier den ikke å klekke litt senere på sommeren også? En kompis mener bestemt at det var aurivillii i Holselva for en ukes tid siden, forresten... Marius

Dette er nok veldig artsavhengig, noen arter klekker tidlig morgen, mens andre klekker når det er som mørkest. Noen sikkert om dagen også. Har vært ved elv hvor ingenting skjedde hvis det blå himmel om natten. Kanskje var det for lyst. Straks det skyet over (dette var over flere dager), så begynte klekkingen i voldsomme mengder.

Tre rapporter i dag: to fra Østlandet og en fra midt-Norge, forteller samme historien. Grei vannstand, noe klekkinger, lite vak og iskaldt vann...

Så en gang en flott ørret trosse cm-dypt vann over en sandbanke for å overfalle uskyldige små ørekyter utenfor et lite drensrør. Den hadde knapt plass til å snu, og store deler av ryggen var over vann på vei ut og inn over sandbanken. Midt på dagen. Da mørket kom gikk jeg med lommelykt langs land. Ørekyta sto omtrent tørt for å unngå haiene som cruiset utenfor. Plogene kom regelmessig innover grunna. Veldig artig syn. Litt senere samme kveld ble en 50 grams ørret jaget opp på tørt land samme sted. Den lå og sprellet på tørre sanda til den ble lempet ut i death zone igjen. Etter noen minutter hadde jeg 1150g haiørret i håven, tatt på en feit wholly bugger. Har mange ganger fisket på plogende ørret, men jeg klarer som regel konsekvent å nappe flua ut av kjeften på den. Er rett og slett for spennende. Tror det har noe med ryggmargreflekser å gøre. Umulig å kontrollere

Har aldri fisket på dem selv, men en bellygjeng jeg traff der oppe fikk noen beist litt utpå. Siken er jo nesten tam, men de alvorlig store vil jeg tro at det er en fordel å fiske etter litt utpå. Får masse sik i Isterfossen også, og kanskje særlig i Galthåen et det store mengder sik opp til 1,5kg++. Det var i hvertfall. Lenge siden jeg har vært der. Et natts drøfting med belly en julinatt i håen kan være en artig opplevelse. Skien vaker mellom svømmeføttene Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

MEn klarer du å slå'n Julius Y. da? Begynner å bli på tide

Har fått rapporter som tyder på at fisket tar seg opp nå. Bra aktivitet lenger nedover vassdraget sen kveld og natt. Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Og så har du vulgatafiske etter gigantsik, men det er vel altfor tidlig ennå. Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Eller du kan titte på kart.nve.no og klikke deg inn på nedbørsfelt og krysse av for kun vassdragsområde. Da vil du kunne se vannskillet. Værskillet følger vel hovedsakelig vannskillet.

Bestilte og testet Best of China-stanga, klasse 5. Jeg foretrekker vanligvis roligere og dypere stenger, men trenger også en som har punch nok til de store elvene og litt toppaksjon til kajakkfiske. Stanga har en veeeldig bra finish og ser langt dyrere ut. Den har (etter min mening) flott kork og snellefeste (har skjønt at dette er en kopi av Orvis eller no', men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om utseende på en fluestang). Relativt smalt håndtak/kork, akkurat som jeg foretrekker. Den kaster veldg langt. Jeg manglet ved flere anledninger 1 meter før backingen var i første ringen med grønt SA XXD. Dette med overrulling av fortom på 1,5x stanglengde. Dette har i alle lengder aldri jeg vært i nærheten av tidligere, men så har jeg stort sett tregere stenger. Siden jeg ikke er *så* kjent med SA XXD, så kan jeg ikke bedømme vannkasting og presisjon, men det virket greit. Konklusjon: Masse stang for pengene, litt for kjapp og toppet for meg, men ingen "pinne". Testoppsett: Kolbotnvannet, fra flytebrygge 30 cm over vannflata. Vindstille. 4-5 år ubehandlet/usmørt SA XXD. Forøvrig: massiv fjærmygglklekkinger på Kolbotnvannet. Nesten ikke overflateaktivitet. Hva har skjedd med morten?

Skålefoss burde vel også gå greit, eller går det rør utenom? Se vedlegg for plassering av Skålefoss målestasjon

Vet ikke hvor godt det hjelper, men det hjelper i alle fall på humøret: Ta en trykkflaske med godt trykk og noe brennbart i. Stå stille til du bare ser og hører whitenoise. Rygg sakte mens du torchen jævelskapen i et brennende inferno. Dette får i alle fall tilfredsstilt den lille hevneren i deg. Gjentas 2-300 ganger til knottbestanden er tynnet ut nok til å puste uten å få knotthoste. Huff jeg både gleder og gruer meg til Trøndlagen. Sviknottens vugge.

Min største ørret oppførte seg likt. God aurivillii-klekking, men kun sulphurea og/eller dalecarlica ble tatt. Så det skjer, men jeg har bare opplevd dette den ene gangen.

Aha. Lurer på hvor mange som febrilsk prøvde å trykke på HER