Gå til innhold

Sjøørret fiske, en oppfordring.


obbs

Anbefalte innlegg

  • Svar 99
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Rør er ikke bra, men de svømmer gjennom. Problemet er inngang og utgang av røret. Det kan også bli mye kvist og søppel(!) ved innløpet til røret. I tilegg beslaglegger røret god gytebunn. Jeg mener bekker i rør signaliserer et natursyn som er forkastelig. Jeg hater når bekker legges i rør. Grusomt. Men Ruffen, grusing av nevnte bekk kan redde bestanden...........

Jeg har vært å sett i noen av de bekkene som vi har klart å jobbe med. Fantastisk kult å se stor sjøørret gyte på grus vi har lagt ut. Og gleden er stor når man ser yngelen komme frem på våren. Og det på grunn av noe så enkelt som grus.

Drømmen er å få i gang en måte å raskere få gjort disse tiltakene. Det ender fort i en politisk byråkratisk suppe. Og da blir jeg deprimert.

Det er faktisk så mye bra bekker her nede som ville blitt sinnsyke med elvegrus.

Noe overraskende er det at laksen også gyter i noen av kystbekkene her nede. Jeg ser laks i Lonavassdraget, Jåbekkvassdraget, sjølingstadvassdraget, elfiska lakseparr fra Kige! Og den går også visstnok opp i Tarvassdraget. I år så jeg de første laksene i Holumsbekken. Tidligere bare sett sjøørret.

Til neste år blir Kigevannet reparert og tilbakeføres til gammel standard. Gleder meg.

Ja vi vet jo at den svømmer igjenom men gjør alle det? Og blir den hindret i komme opp når den bør? lir det store annsamlinger av fisk ved rørene som igjen er et lettere bytte for rovdyr/fugl? I denne bekken ble det lagt ned 4 store rør og det blir lite i hvert rør. De skal ta flom. To av disse rørene er det slått peler igjennom pga feil så de tettes nok veldig fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nesten ta turen bort, rør er generelt kjipt for fisken. Men ikke helt svart om det er områder igjen av bedre standard.

Hvis det ikke er mye fall så er rørene som regel uproblematisk for fisken. Predasjonen tror jeg ikke blir større pga rørene.

Men det er mye man ikke vet, jeg har bare mine egne observasjoner som grunnlag. Jeg tror den bekken har potensiale. Vet du om noen andre bekker som er slitne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Larvik er vi noen stykker som er medlemmer i Larvikmarkas fluefiskeforening som har startet egen sjøørretgruppe. Vi jobber med å forbedre gytebekker og rydder litt der det trengs. Når det gjelder bekker som legges i rør er det vår erfaring at dersom rørene ikke er lenger en 20-30 meter går ørreten igjennom. Er rørene over 50 meter har vi ikke sett fisk på bekke ovenfor rørene på høsten. Det er den erfaringen vi har gjort oss etter å ha vært i bekker på høsten i mange år. Det er ikke noe forskningsprosjekt men en erfaring vi har gjordt. Kan godt være at det varierer noe fra bekk til bekk.

En annen erfaring er at selv små bekker huser stor fisk. I oktober så jeg en fisk på bekken rett ved der jeg bor som lett bikker tre kilo når den får spist seg opp utover våren. Det er ikke mye som skal til før sjøørreten finner seg tilrette og gyter.

Jeg har vært noen turer på Fyn og fisket og i våres var jeg så heldig at jeg fikk innpass på Fyn laksefisk som er et oppdretsanlegg for sjøørret. Dette er et anlegg som driver oppdrett av fisk som settes ut i elver og bekker på Fyn. Anlegget produserer mellom 450.000 til 700.000 sjøørret i året alt etter hvor mye fisk som skal settes ut. Jeg har blitt kjent med noen dansker og han ene sa at i 1985 hadde man en god sesong dersom man fikk 20-30 ørret i året. I dag kan man med litt hel fange dette på en uke. På linkene under kan dere se noe av det fantastiske arbeidet som legges ned på Fyn og kanskje få litt innspirasjon.

http://www.vandplejefyn.dk/news.php

http://fyns-laksefisk.dk/

Hilsen Anders

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt enig i at du kalder det put and take Marbakken. Det settes ut yngel i bekkene om våren som står på bekken i ca et år før de går ut i sjøen. At det er blitt butikk på Fyn er det ingen tvil om men det at det kommer mange å fisker der er med på å finansiere arbeidet som blir gjort. Selv er jeg veldig glad i en tur til Fyn på våren og de fiskene jeg har fanget bærer ikke preg av oppdrett.

Hilsen Anders

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte en e-post til Veterinærhøyskolen ang fjerning av lus på fisk.

Her er svaret :

Hei

Jeg antar problemstillingen er om fisken klarer seg bedre etter utsett hvis lusa er fjernet enn om den ikke er det (?) Hvis den er fisket i en elv er det ikke nødvendig å ta av noe. Lakselusa overlever max 24 timer i ferskvann, så den ramler raskt av. I sjøen er det noe annet, det kommer an på antallet. Noen få lus gjør nesten ikke skade. Men er det mer enn ca 10 på en 500 grams fisk kan den nok få problemer. Lusa kan da skrapes forsiktig av med baksiden av en kniv, et plastkort e.l. Men skraper man for hardt ødelegges slimlaget, og man gjør mer skade enn gavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av innleggene ser det vel ut til at mange har misforstått innlegget mitt lenger opp i tråden.

Jeg har ikke sagt at SØ er truet her sør og øst men hvor intressant er det å fiske små SØ?

Hvorfor reiser vi til Sverige,Danmark,Argentina og flere andre land for å fiske SØ?

Iallefall ikke for å dra opp småfisk!

Godt vi har andre land å dra til og som har skjønt hva det hele dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av innleggene ser det vel ut til at mange har misforstått innlegget mitt lenger opp i tråden.

Jeg har ikke sagt at SØ er truet her sør og øst men hvor intressant er det å fiske små SØ?

Hvorfor reiser vi til Sverige,Danmark,Argentina og flere andre land for å fiske SØ?

Iallefall ikke for å dra opp småfisk!

Godt vi har andre land å dra til og som har skjønt hva det hele dreier seg om.

Det hjelper nødevendigvis ikke så mye å øke minstemålet når det er slik at sjøørreten i Norge stort sett blir gytemoden tidlig, gjerne rundt halvkiloen. Dette gjør at veksten stagnerer. Det er nok mange andre faktorer som også spiller inn. Ta sverige som et eksempel. Fisket i syd-sverige er generelt MYE høyere snittvekt og generelt mye større fisk enn på vestkysten. Selv om minstemålet er det samme og det faktisk ikke er fredet halve året på sydkysten slik som det er på vestkysten

men jeg er enig med at minstemålet godt kunne økt, men jeg tror ikke det er den største årsaken til størrelsen på sjøørreten i Norge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er da ikke interessert i å dra halve jorda rundt for å fiske sjøørret, den i argentina er ikke opprinnelig. Og jeg foretrekker opprinnelig framfor empirisk sjøørret.

Jeg vil ha ekte greier.

Størrelse betyr ikke så mye. Om jeg får en 700g er jeg fornøy, får jeg en diger en er jeg også fornøyd.

Norge har verdens beste sjøørretfiske.

Hvor ellers i verden kan man til enhver tid GRATIS ta en tur å få noe VILL sjøørret.

Nå må vi bare passe på så det ikke blir pasÈ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veksten hos kjønnsmoden sjøørret stagnerer ikke (tolker det som stoppe opp), men reduseres med ca 50%. Tror nok et økt minstemål hadde hatt en virkning da en gjennomsnittlig norsk sjøørret kjønnsmodnes ved ca 45 cm. Et minstemål på 35 cm vil da tilsi at endel sjøørret blir tatt før den når kjønnsmoden alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er da ikke interessert i å dra halve jorda rundt for å fiske sjøørret, den i argentina er ikke opprinnelig. Og jeg foretrekker opprinnelig framfor empirisk sjøørret.

Jeg vil ha ekte greier.

Størrelse betyr ikke så mye. Om jeg får en 700g er jeg fornøy, får jeg en diger en er jeg også fornøyd.

Norge har verdens beste sjøørretfiske.

Hvor ellers i verden kan man til enhver tid GRATIS ta en tur å få noe VILL sjøørret.

Nå må vi bare passe på så det ikke blir pasÈ

Det er i hvert fall ingen som slår deg i å prate om fisking - uten å fiske, for det er sjelden det kan registreres at du faktisk har vært ute med stanga.  Jeg har det litt sånn med matlaging.  Jeg er en wannabe-kokk.  Er du en wannabe-fisker Marbakk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veksten hos kjønnsmoden sjøørret stagnerer ikke (tolker det som stoppe opp), men reduseres med ca 50%. Tror nok et økt minstemål hadde hatt en virkning da en gjennomsnittlig norsk sjøørret kjønnsmodnes ved ca 45 cm. Et minstemål på 35 cm vil da tilsi at endel sjøørret blir tatt før den når kjønnsmoden alder.

Mulig jeg utrykte meg feil der ja, mente altså ikke at veksten stopper opp, men veksten bremses/reduseres ja. Ut i fra det jeg har erfart i fra endel bekker og små elver er at sjøørreten stort sett kjønnsmodnes ved ca 35 cm, et stort flertall som gyter er mellom 35-40cm, mange av de større kan også tenkes er andre og kanskje tredjegangsgytere.

Jeg kunne som sagt, godt hatt et høyere minstemål, men jeg tror faktisk ikke det er hovedårsaken. Stangfiske etter sjøørret tar ikke ut spesielt mye fisk. Sjøørret er jo kanskje den enkleste fisken å få kontakt med langs kysten vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det at størrelsen på voksen fisk kan variere mellom vassdrag, og at størrelsen på bekken/elva har innvirkning, men å anta ting ut fra egne erfaringer blir ofte litt tynt.. Undersøkelsene jeg refererer til er gjort i 34 vassdrag med sjøørret, fra sør til nord.

Er klar over at sjøørret ikke er en truet art, men tror at et økt minstemål vil gjøre fisket enda mer attraktivt.

Jeg tror faktisk stangfiske tar ut en god del sjøørret, alene ikke nok til å "velte" bestandene, men at sportsfisket beskatter sjøørreten er det ingen tvil om. En form for fangstrapportering for fisket i sjøen ville gitt oss fler svar, nå blir det bare spekulasjoner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt lillevann, siden oktober har jeg ikke fiska mer enn en tur etter røye.

Men wannabe fisker...........Nei ikke i det hele tatt. Det er som regel fisking 3-6 ganger i uka.

Jeg har fiska så mya at det er vilt til tider. Men har ikke hatt tid i høst, mye musikk, dårlig vær, og vært tilfreds etter laksesesongen.

Har allikevel over 200 sjøørret i år pluss 17 laks..

Hvis du leter litt i fortiden i sjøørrettråden så finner du endel rapporter fra meg, med til dels tallrike fangster.

Jeg er privilegert og flytter inn iskogen like ved alle strendene i Mandal, et gammelt Lordehus...Ingen naboer bortsett fra rådyrene. Da kan jeg fiske jævlig plutselig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det at størrelsen på voksen fisk kan variere mellom vassdrag, og at størrelsen på bekken/elva har innvirkning, men å anta ting ut fra egne erfaringer blir ofte litt tynt.. Undersøkelsene jeg refererer til er gjort i 34 vassdrag med sjøørret, fra sør til nord.

Hvis vi tar for oss SØ på sør-og østlandet varierer ikke størrelsen så mye som eksempelvis Vestlandet og Nord-Norge.

Hvert vassdrag er sin egen genetiske stamme og det er liten feilvandring.

Større vassdrag har normalt en høyere snittvekt enn de minste vassdragene grunnet at ørretsmolten er større ved utvandring og at mer av fisken vandrer lengre(typisk for stor SØ). Senere tilbakevandring er også vanlig. Normalt øker SØ lengden med 15cm første året og er vanligvis over 30cm,andre året er de umodne vel 40cm og tredje året ca.50cm. Selv om veksten avtar med 50% etter kjønnsmodning vil en god mattilgang(sild/brisling) gi en fortsatt god vekst og med et generelt varmere klima også en lengre vekstsesong.Det burde være liten tvil om at SØ-fiske ville være mer attraktivt med et høyere minstemål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det at størrelsen på voksen fisk kan variere mellom vassdrag, og at størrelsen på bekken/elva har innvirkning, men å anta ting ut fra egne erfaringer blir ofte litt tynt.. Undersøkelsene jeg refererer til er gjort i 34 vassdrag med sjøørret, fra sør til nord.

Hvis vi tar for oss SØ på sør-og østlandet varierer ikke størrelsen så mye som eksempelvis Vestlandet og Nord-Norge.

Hvert vassdrag er sin egen genetiske stamme og det er liten feilvandring.

Større vassdrag har normalt en høyere snittvekt enn de minste vassdragene grunnet at ørretsmolten er større ved utvandring og at mer av fisken vandrer lengre(typisk for stor SØ). Senere tilbakevandring er også vanlig. Normalt øker SØ lengden med 15cm første året og er vanligvis over 30cm,andre året er de umodne vel 40cm og tredje året ca.50cm. Selv om veksten avtar med 50% etter kjønnsmodning vil en god mattilgang(sild/brisling) gi en fortsatt god vekst og med et generelt varmere klima også en lengre vekstsesong.Det burde være liten tvil om at SØ-fiske ville være mer attraktivt med et høyere minstemål.

Det kan ikke stemme helt. Vet jo om noen bekker det er mye mer stor fisk og mye større snitt en andre bekker. Bekkene er ikke noe større eller dypere en bekker me mye mindre snitt i. Mener bestemt det er ganske store forskjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det at størrelsen på voksen fisk kan variere mellom vassdrag, og at størrelsen på bekken/elva har innvirkning, men å anta ting ut fra egne erfaringer blir ofte litt tynt.. Undersøkelsene jeg refererer til er gjort i 34 vassdrag med sjøørret, fra sør til nord.

Hvis vi tar for oss SØ på sør-og østlandet varierer ikke størrelsen så mye som eksempelvis Vestlandet og Nord-Norge.

Hvert vassdrag er sin egen genetiske stamme og det er liten feilvandring.

Større vassdrag har normalt en høyere snittvekt enn de minste vassdragene grunnet at ørretsmolten er større ved utvandring og at mer av fisken vandrer lengre(typisk for stor SØ). Senere tilbakevandring er også vanlig. Normalt øker SØ lengden med 15cm første året og er vanligvis over 30cm,andre året er de umodne vel 40cm og tredje året ca.50cm. Selv om veksten avtar med 50% etter kjønnsmodning vil en god mattilgang(sild/brisling) gi en fortsatt god vekst og med et generelt varmere klima også en lengre vekstsesong.Det burde være liten tvil om at SØ-fiske ville være mer attraktivt med et høyere minstemål.

Det kan ikke stemme helt. Vet jo om noen bekker det er mye mer stor fisk og mye større snitt en andre bekker. Bekkene er ikke noe større eller dypere en bekker me mye mindre snitt i. Mener bestemt det er ganske store forskjelder.

Mitt svar er generelt og så klart er det stor fisk i små vassdrag også. Variasjoner er det alltid og jeg kjenner også til småbekker med noen store SØ.

Hvis vi sammenligner med større vassdrag gyter SØ opptil flere ganger her mens den i de aller minste vassdragene gyter kanskje kun en gang og den kjønnsmodnes tidligere også. Ørretsmolten i småbekkene er kun 1-2 år i sjøen før kjønnsmodning/tilbakevandring mens i de større vassdragene  er den 2-3 år i sjøen. I snitt er det derfor større ørret i de store vassdragene enn de aller minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang minstemål for å sikre større sø-bestand:

sakset dette fra njff

"Kjønnsmodning

Sjøørreten blir kjønnsmoden etter den andre eller tredje sommeren i sjøen, hannene gjerne et år før hunnene,

som har mer å hente på å bli litt større. Gytemoden ørret i svært små bekker er mindre enn fisk fra større

bekker og elver. Gytemodne hanner og hunner på i snitt henholdsvis 25 og 35 cm er vanlig i små bekker. I

større bekker/små elver er gjerne samme gjennomsnitt henholdsvis 40 og 45 cm."

en strengere minstemålsbestemmelse vil vel dermed favorisere geografisk... ikke veldig heldig, tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...