Gå til innhold

Sjøørret fiske, en oppfordring.


obbs

Anbefalte innlegg

  • Svar 99
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Noen småbekker har stor sjøørret, det har faktisk også med hvor de munner ut...........

Lygna er en relativt stor elv og i den er sjøørreten sjelden over 3 kilo. Den munner ut i kvavikfjorden som  er brakk.

Bekker som renner direkte ut i saltere vann har stor sjøørret.

Minstemålet er fint det- syntes ikke altid størst er best. Og husk hvor mange sjøørret som aldri blir tatt. Allikevel er snittet lavt i sør-norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen småbekker har stor sjøørret, det har faktisk også med hvor de munner ut...........

Lygna er en relativt stor elv og i den er sjøørreten sjelden over 3 kilo. Den munner ut i kvavikfjorden som  er brakk.

Bekker som renner direkte ut i saltere vann har stor sjøørret.

Minstemålet er fint det- syntes ikke altid størst er best. Og husk hvor mange sjøørret som aldri blir tatt. Allikevel er snittet lavt i sør-norge.

Marbakken: Prøv der kvavikfjorden, lyngdalsfjorden og åptafjorden deler seg......................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen småbekker har stor sjøørret, det har faktisk også med hvor de munner ut...........

Lygna er en relativt stor elv og i den er sjøørreten sjelden over 3 kilo. Den munner ut i kvavikfjorden som  er brakk.

Bekker som renner direkte ut i saltere vann har stor sjøørret.

Minstemålet er fint det- syntes ikke altid størst er best. Og husk hvor mange sjøørret som aldri blir tatt. Allikevel er snittet lavt i sør-norge.

Dette du skriver over vedr.mindre ørret ved utløp brakkvann og stor ørret utløp saltvann tror jeg stemmer dårlig Marbakken. I sjøørretboka til Leif Erik Larsen refereres det til det til en detalj i miljøet som er lik for alle områder hvor SØ snittvekt er større enn normalt: nemlig at elva munner ut i et stort brakkvannsbasseng!

Dette gjelder for Driva,Aurlandselva såvel som Emån og Mørrumsån(alle er storørret-elver). Ørret fra indre deler av Oslofjorden har også en merkbart høyere snittvekt enn vanlig Norsk kystørret. Her også er saltnivået temmlig lavt sammenlignet med ordentlig saltvann. Som du sikkert skjønner har dette med at SØ takler saltvann dårlig når temp.kryper under ca.6 grader. SØ må enten oppsøke varmere vann eller vann med lavere saltnivå. De nevnte områder har mye brakkvann og der kan ørreten konsentrere seg om å tygge sild og brisling på dypet i stedet for å gå på sparebluss i den kalde strandsonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen småbekker har stor sjøørret, det har faktisk også med hvor de munner ut...........

Lygna er en relativt stor elv og i den er sjøørreten sjelden over 3 kilo. Den munner ut i kvavikfjorden som  er brakk.

Bekker som renner direkte ut i saltere vann har stor sjøørret.

Minstemålet er fint det- syntes ikke altid størst er best. Og husk hvor mange sjøørret som aldri blir tatt. Allikevel er snittet lavt i sør-norge.

Dette du skriver over vedr.mindre ørret ved utløp brakkvann og stor ørret utløp saltvann tror jeg stemmer dårlig Marbakken. I sjøørretboka til Leif Erik Larsen refereres det til det til en detalj i miljøet som er lik for alle områder hvor SØ snittvekt er større enn normalt: nemlig at elva munner ut i et stort brakkvannsbasseng!

Dette gjelder for Driva,Aurlandselva såvel som Emån og Mørrumsån(alle er storørret-elver). Ørret fra indre deler av Oslofjorden har også en merkbart høyere snittvekt enn vanlig Norsk kystørret. Her også er saltnivået temmlig lavt sammenlignet med ordentlig saltvann. Som du sikkert skjønner har dette med at SØ takler saltvann dårlig når temp.kryper under ca.6 grader. SØ må enten oppsøke varmere vann eller vann med lavere saltnivå. De nevnte områder har mye brakkvann og der kan ørreten konsentrere seg om å tygge sild og brisling på dypet i stedet for å gå på sparebluss i den kalde strandsonen.

Jeg tror Marbakk har litt rett likevel.  Stor SØ som har levd lenge i sjøen takler saltet bedre.  I rene brakkvansområder opplever jeg at det er større samling av små fisk.  Visst er det store innimellom, men det er ofte på høsten.  Der hvor det ikke er særlig med brakkvann er det mindre konsentrasjon av småfisk, og følgelig (statistisk) relativt flere store SØ.  Så han er nok ikke helt på jordet.  Husk at en SØ-bok nødvendigvis ikke representerer den fulle og hele sannhet.  Den har vel ingen av oss.  Ei heller Marbakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stopp en halv... Store sjøørreter tåler saltvann bedre enn små sjøørreter rett og slett fordi de er større. Det har med overflate kontra volum å gjøre. Evnene til å tåle saltvann er ikke "trenbar". I tillegg styres salttoleransen av graden av smoltifisering som varierer fra sjøørret til sjøørret. Noen sjøørreter tåler ganske enkelt saltvann bedre enn andre. Det er med andre ord som så ofte ellers i livet, enten så har man det eller så har man det ikke :) Likevel er det slik at er det noe som kjennetegner storsjøørretbestander i Norge (og forsåvidt også andre steder) så er det relativt store brakkvannsområder i utløpet gjerne med solide silde- og brislingbestander som kan forlenge sjøørretens vekstsesong.

Rolf JF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det vanlig med stor sjøørret i STORE brakkvannsmiljøer. Bornholmkysten leverer store fisk og der er bekkene små......

Det jeg mener er at de bekkene som renner ut i små brakkvannsmiljøer har mye gytefisk som ikke har beitet på sild, rett og slett fordi fisken ikke vandrer ut i saltvannet. Heller ikke sommerstid. Derimot må fisken som vandrer ut i havet finne seg i å være i havet. Disse finner annen mat og blir større. Dette er mine erfaringer fra sørlandet. Her er det faktisk ganske salt vann, og brakkvannet er veldig brakt innenfor flaskehalsene.....

Noen fisk blir innenfor og er gjerne brune, de utenfor er oftere blanke og har feit sild og tobis i magen. På innsiden er det mer kreps og kutlinger i magen. Men også vanligere med blodrødt kjøtt. Bortsett fra noen sjøørreter som har litt blaut holdning og leverer et oransje kjøtt.

Bendelorm er vanligere på fjordørret. Jævlig mye svaner og konditoriender.

Det er biomassen som avgjør sjøørretens vekst, samt saltbalanseprinsippet. Årsaken til større sjøørret i store brakkvannsbasseng er for det første at det ikke er så brakt at mange av de byttedyra som fisken blir feit ikke er der. De er der og da er det ett fett. I mjøsa blir jo også ørreten stor, større en sjøørreten........

Dessuten er den store ørreten på sørlandet gjerne blek i kjøttet fordi den har spist mye fisk, den har altså klart å beite i saltvannet også i den kalde perioden. Østersjøørret er også blekere i kjøttet pga silespising.

Jeg syntes en 1,5kgs fra et sørlandbrakkvannsmiljø er en overlegen fisk i styrke og kjøttkvalitet. Ikke transmak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i Vikedalselva og fisket for faktisk 18 år siden. Fytte grisen hvor mye smolt det var i nedre deler.

Hvordan står det til med den elva nå?

Dessverre en katastrofe som resten av elvene i dette området. Vikedalselva er foreslått totalfredet for fiske de neste 4 årene av FM! Det finnes omtrent ikke verken laks eller sjøaure igjen i vassdraget. Lakselusa må nok ta det meste av skylda, i tillegg til for høyt fangstpress i vassdraget. Under tellingen mtp. gytebestandsmål i høst fant de kun 92 laks av type vill! Med sjøauren står det enda verre til, fra en fangst på drøye 2 tonn årlig ble sjøauren fredet for 2 år siden, i år fant de omtrent ikke gytefisk av sjøaure! Den tiden du var der sist var vel da luseproblemet for alvor ble et betydelig problem, spørs om ikke all smolten du var prematur  sjøaure som ble presset tilbake til ferskvann pga avlusing som følge av høye lusepåslag......

Hatt noen turer i Ryfylke i høst med hvor luspåslag pr. sjøaure stort sett varierer fra ca 15 til 150 lus pr fisk!! Da er det snakk om fisker på 0,4 til 0,7 kg for det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir mildt sagt forbanna når jeg leser om hvordan oppdrettsnæringen i parspann med politikere raserer lakse- og sjøørrettbestanden i dette landet.

Hvem i alle dager kunne finne på å utnevne en fiskeriminister som er anmeldt i forbindelse med oppdrettsanlegget flere ganger?? Snakker om evneveike politikere. Ingen politikere har min respekt lenger!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest staffan@epost.no

legg merke til at denne næringen ofte ligger i område uten industri. det gjør den utrolig viktig i distriktene, spinn litt rundt eget virke, elektrikkeren f.eks. lever av at det er gjort store vassdragsutbygginger.......slike destruktive sammenligninger kan gjøres overalt. forsvarer ikke oppdretsnæringen, men forsvaret folk ute i distriktene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

legg merke til at denne næringen ofte ligger i område uten industri. det gjør den utrolig viktig i distriktene, spinn litt rundt eget virke, elektrikkeren f.eks. lever av at det er gjort store vassdragsutbygginger.......slike destruktive sammenligninger kan gjøres overalt. forsvarer ikke oppdretsnæringen, men forsvaret folk ute i distriktene

Joda, Staffan.  Riktig det også, en jeg vil nå faktisk vinkle det slik at hvis oppdrettsanlegga hadde kjørt anlegga på land så hadde det blitt mer jobb for "vanlige" folk også, vedlikehold, service, system for renseanlegg og programvareutvikling for landbasserte anlegg. Behandling av avfall etc,  og alt hadde sansynlig ikke blitt noe dyrere for anlegga da med tanke på årlige utgifter for medisinering, rømninger, erstatning av mærer/reperasjoner osv osv....samt da forurensningsproblematikk som idag ikke er ivaretatt på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

legg merke til at denne næringen ofte ligger i område uten industri. det gjør den utrolig viktig i distriktene, spinn litt rundt eget virke, elektrikkeren f.eks. lever av at det er gjort store vassdragsutbygginger.......slike destruktive sammenligninger kan gjøres overalt. forsvarer ikke oppdretsnæringen, men forsvaret folk ute i distriktene

Joda, Staffan.  Riktig det også, en jeg vil nå faktisk vinkle det slik at hvis oppdrettsanlegga hadde kjørt anlegga på land så hadde det blitt mer jobb for "vanlige" folk også, vedlikehold, service, system for renseanlegg og programvareutvikling for landbasserte anlegg. Behandling av avfall etc,  og alt hadde sansynlig ikke blitt noe dyrere for anlegga da med tanke på årlige utgifter for medisinering, rømninger, erstatning av mærer/reperasjoner osv osv....samt da forurensningsproblematikk som idag ikke er ivaretatt på noen som helst måte.

Helt enig...få anlegga på land! Når man vet at det blir spådd mer ekstremvær i fremtiden, så vil landbaserte anlegg fjerne faren for "katastrofer" med rømt fisk og miljøkriminalitet! Som Imago-S sier, så vil dette også føre til flere arbeidsplasser i distriktet og naturen går fri!  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/620469

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/620508

verdt å se begge disse! er nok ikke så helsvart som mange skal ha det til!

IKKE forstå det dit at jeg forsvarer politikerene!! for det gjør jeg så absolutt ikke... men trur ikke det er så helsvart for laks og sjøørreten her i landet. ligger mer bak tallene enn det som kommer frem..

synes det nesten virker som at det er lettere å få SØ enn torsk langs kysten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det var noen her som fikk med seg TV2-nyhetene her idag.  Avfall/kloakk fra oppdretsanlegg i sjøen og Oddekalv sine kommentarer til dette. Noen som ikke mener at denne næringa lever sitt eget liv??  Få anlegga på land....gir meg ikke på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det var noen her som fikk med seg TV2-nyhetene her idag.  Avfall/kloakk fra oppdretsanlegg i sjøen og Oddekalv sine kommentarer til dette. Noen som ikke mener at denne næringa lever sitt eget liv??  Få anlegga på land....gir meg ikke på det.

enig i den! bare å joine facebookgruppa mi:)

http://www.facebook.com/?sk=2361831622#!/group.php?gid=210589264967

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...