Ad C&R

[BjørnarSkj.]

For det første liker jeg ikke begrepet catch and release. Dette begrepet høres ut som en metode - uansett. Jeg slipper ut fisken overalt jeg mener den har beste av å leve. I og med at nesten alle mine fisketurer går på slike steder, blir det til at jeg prøver å sette fisken pent tilbake så og si hele tiden. Likevel har jeg mine fisketurer der jeg plukker en middag. For eksempel i vann som er på grensen til overbefolket. Hva er vel bedre enn ikke for feite ferske kvartkiloser surret i rømme fra et slikt vann? Fisk har ikke tilgang til min frysedisk - der går iallefall grensen.

Velvel. poenget var: Ska man sette tilbake fisk skal man vite hva man holder på med og være forsiktig. Jeg ser det går en diskusjon i en annen tråd ang dette temaet for tiden også. Der går det på stangklasse.

Likevel vil jeg bemerke et aldri så lite eksperiment jeg har gående i hagen min nå. Jeg var og fisket i et lokalt lite tjern et par uker siden. Fisken var utrolig agresiv den kvelden og nærmest overfalt nymphene mine. Noen ganger er det slik (dagen før bare smakte de forsiktig på og var helt umulige å sette - noen dager er det slik og!)

En pen ørret på ca 4 hg satte nymphen gått bak tungen nederst i en av gjellbuene. Fisken silblødde ut av gjellelokkene. Denne er død tenkte jeg! Jeg hadde et spann i bilen, som jeg skynte meg å legge den i. Tenkte jeg skulle ta den med hjem - steke den - samt fotografere ennå levende myggpupper. 10 min senere var jeg hjemme. Fisken levde ennå, til tross for at det ennå blødde ut gjellelokket når det slo. Jeg er fullt klar over at dette er makabert..men jeg kunne ikke dy meg! Min tomt grenser til en bekk. Der har jeg (av ulike formål ) et bur stående uti. Her satte jeg den ut for å se hvordan dette gikk. I dag er det godt nesten to uker. Den lever i beste velgående, og jeg satte den pent ut i bekken i dag.

Konklusjon. En fisk kan klare seg selv om man kroker den dypt. Jeg hadde (amatørmessig) ikke med meg krokløsertang. Kroken hadde mothake!

[Tore M. Nilsen]

Bjoernar, det er enormt stor forskjell paa stoerrelsen paa fisken. Jo stoerre oerreten er desto mindre taaler den faktisk. Baade av skader, slimskader, melkesyre (de store produserer mer) osv osv.

Og som du sikkert vet saa er ikke EN fisk noe representativt utvalg somman kan trekke noen som helst konklusjon fra  . Saa den eneste konklusjonen her er at DIN fisk overlevde. 

Skal du teste dette saa maa du gjoere det samme med mange fisk i forskjellige stoerrelser. Ikke glem aa fortelle oss hvordan det gikk. Spesielt interessant er det aa see hvordan de paa 2kg+ klarte seg... 

nei, naa tar jeg en tur i en liten lureelv med smaafisk... 

[BjørnarSkj.]

Jeg er klar over det Tmags at størrelse har mye og si. Dessuten er ikke en fisk på 4 hg full av melkesyre når den kommer i min håv

Jeg har heller ikke konkludert med at dette går Tore! Min konklusjon var at en fisk kan overleve, skrev jeg. Det er det stor forskjell på.

Uansett... ser det ikke for ille ut.. Er det dog mulig å unngå barmhjertighetsdrap unødvendig?? Kansje kansje!!

Jeg vil gjenta at dette ikke var et kynisk forsøk fra min side. Meningen var i utgangspunktet å avlive den. Det bel bare slik. Iallefall var det deilig å la den skli ut i kulpen overfor huset! Jeg har ei bru der, hvor jeg bruker å ligge å lurkike på småørreten. Morsomt!

[.JB]

Jeg følger resonnementet ditt Bjørnar, men får litt problemer med begreper som  "barmhjertighetsdrap", samvittighet osv. i slike C&R-debatter. For meg er C&R en forvaltningsform som er det er smart å følge for å bevare storfisk og følgelig en levedyktig stamme med storfisk, enten regelen er påbudt eller man kommer frem til det selv for sine vann, elver og i sjøen for den del. Men for meg dreier ikke dette seg om å spare liv av samvittighetsgrunner. Fisk er også mat, og vi driver faktisk og leker med liv. Det er det bare å innse, og jeg har ikke det spøtt dårlig samvittighet for den stekefisken jeg tar livet av eller de relativt store (er ikke bortskjemt med puddinger i mine vann/elver) som må bøte med livet fordi de blør. Hva med alt oppdrettsfisken vi kjører i oss, kyllingen, storfekjøttet og grisen? Hva slags liv har de og under hvilke omstendigheter ender de sine dager? Blir det for mye føleri er det like greit å slutte med hele greiene. Jeg tror ikke du er en sånn type, men ville bare ha det sagt - ettersom nevnte begrep dukket opp.      

Og en skikkelig fisketur med fisk i panna er faktisk godt for den mentale hygienen. Ikke en sesong uten autentiske opplevelser!

[BjørnarSkj.]

Begrepet barmhjertighetsdrap, ble brukt av meg med et litt skjevt smil om munnen - ironisk drag heter det vel Skulle vel vært demonstrert tydeligere kansje.

Leker med liv gjør vi vel uansett om vi kakker eller ei når vi fluefisker. Har aldri helt skjønt det der med at de som setter tilbake fisken leker mere enn de som edelt kakker.

Menmen - mente egentlig ikke å ta opp den igjen her da. Ville bare bemerke at jeg trodde faktisk (i min dumhet) at en fisk med perforert gjelle var død. Det trenger den nødvendigvis ikke være. Det må iallefall være kjekt å vite for de eventuelle fiskene som følger med på dette forumet

[lassekr]

Gikk på biologi på blindern for endel år tilbake og husker et forsøk på fisk, der man klippet bort endel av gjellene på fisken for å se hvor raskt blodet koagulerte. Det var snakk om sekunder, og det ble fortalt at fiskene har denne evnen nettopp fordi skader på gjellene ellers hadde gjort at de døde raskt. Ikke veldig vitenskapelig forklaring på fenomet du beskriver detta (jeg fullførte aldri ), men fint om det nettopp var noen biologer og ikke slipp-fangsten-fri-synesere som kom med noe her..

[Tore M. Nilsen]

Gikk på biologi på blindern for endel år tilbake og husker et forsøk på fisk, der man klippet bort endel av gjellene på fisken for å se hvor raskt blodet koagulerte. Det var snakk om sekunder, og det ble fortalt at fiskene har denne evnen nettopp fordi skader på gjellene ellers hadde gjort at de døde raskt. Ikke veldig vitenskapelig forklaring på fenomet du beskriver detta (jeg fullførte aldri ), men fint om det nettopp var noen biologer og ikke slipp-fangsten-fri-synesere som kom med noe her..

Man må ikke være biolog for å lese rapoorter utarbeidet av biologer... 

[lassekr]

Gikk på biologi på blindern for endel år tilbake og husker et forsøk på fisk, der man klippet bort endel av gjellene på fisken for å se hvor raskt blodet koagulerte. Det var snakk om sekunder, og det ble fortalt at fiskene har denne evnen nettopp fordi skader på gjellene ellers hadde gjort at de døde raskt. Ikke veldig vitenskapelig forklaring på fenomet du beskriver detta (jeg fullførte aldri ), men fint om det nettopp var noen biologer og ikke slipp-fangsten-fri-synesere som kom med noe her..

Man må ikke være biolog for å lese rapoorter utarbeidet av biologer... 

Nope, men greit at noen påstander er bygget på seriøse referanser. Og med henvisninger.

Edit: Kunne forøvrig blitt en fin tråd med referanser til forskning om emnet.

[.JB]

Kan fortsatt bli en fin tråd med referanser til forskningen dette. Beklager avsporingen, men det var trådstarter som trykket på noen bokstaver som fikk meg til å tenne på alle plugger, rasere bindekroken, knekke et par stenger og drikke en halv flaske whisky før jeg svarte, og sporet det hele av. Sorry!  

 

PS!:

Leker med liv gjør vi vel uansett om vi kakker eller ei når vi fluefisker. Har aldri helt skjønt det der med at de som setter tilbake fisken leker mere enn de som edelt kakker.

Helt enig. Men sliter man med samvittigheten fordi man leker med liv, så hjelper det heller ikke å kysse fisken, si "takk for fighten kamerat" og tro man er "god". Jeg knerter ikke fisk fordi jeg nyter av å drepe, men fisk er mat, og det er ikke det spor unaturlig å ta for seg litt. Det er det motsatte som er unaturlig, men som likevel kan ha sine gode grunner!  

[Lillevann]

Jeg følger resonnementet ditt Bjørnar, men får litt problemer med begreper som  "barmhjertighetsdrap", samvittighet osv. i slike C&R-debatter.

Dette er jeg hjertens enig i.  Jeg kan ikke noe for det, men mange av disse "behandle fisk"-trådene, samt kommentarene dersom det dukker opp et "ugunstig", bilde gir meg assosiasjoner til amerikanske hollywood-fruers forhold til kjæledyr - hvor dyrene opphøyes til nærmest overmenneskelige vesener.  For utenforstående fremstår dette som sykt, og sannsynligvis er det sykt.

Alt liv skal behandles med respekt, men man må ikke glemme at det nå engang er slik at fisk er fisk, enten det er BØ eller en sild i en not på en sildetråler.  Sunn forvaltning for å kunne dyrke egen hobby er vel og bra, men ikke kom trekkende med motiver av "edel" karakter.

[Tore M. Nilsen]

Det diskuteres visst C&R i to tråder nå. Det begynner å dukke opp noen sitater i den andre tråden. Det går mest på kjøring av fisk, hvor lang tid osv.

Her er et annet sitat fra en av de samme rapportene (P. Reiss, BS.(a),  M. Reiss, PhD.(,  J. Reiss, BS.©.(a) CEO, Acute Angling, Inc.; ( Dept. of Material Science, Univ. of Maryland;© Lab. Supvr., Dept. of Neurobiology, Rutgers Univ)

Two factors predominate when considering the causes of angled fish mortality: the hooking location, and the degree of physiological stress suffered by the fish.

Hooking location - This factor demonstrates the largest source of variation in mortality observed in the studies and experiments reviewed.  It is consistently shown that deep-hooking (hooking in the gills or gullet) causes relatively high mortality, up to 35% when accompanied by bleeding, whereas normal hooking (lips or jaw area) consistently causes minimal mortality, which is consistently less than 5% and often less than 1%.

[ΛΛЯDΛHL]

Jeg fisker ørret med flue fordi det er ufattelig gøy. Jeg bryr meg om ørretten fordi det er vanskelig å praktisere ørretfiske uten den. At jeg skader ørreten under utøvelse av fisket er et dilemma jeg aksepterer, og ikke bruker mye tid på å fundere over. Utfallet av en slik tankeprosess vil enten være å fortsette med fluefiske eller stoppe. Svaret gir seg selv, og mer er det ikke å si om den saken.

[Tore M. Nilsen]

Jeg fisker ørret med flue fordi det er ufattelig gøy. Jeg bryr meg om ørretten fordi det er vanskelig å praktisere ørretfiske uten den. At jeg skader ørreten under utøvelse av fisket er et dilemma jeg aksepterer, og ikke bruker mye tid på å fundere over. Utfallet av en slik tankeprosess vil enten være å fortsette med fluefiske eller stoppe. Svaret gir seg selv, og mer er det ikke å si om den saken.

Men du vil vel ikke påføre mer skade enn nødvendig??

[Igor Soldo]

det der med C&R kan vel diskuteres lenge. altfor mange meninger.

men det er noen ting jeg har bestemt meg for i år:

mothakeløse kroker, til all type fiske. sø, bø, lyr osv

kjøre fisken hardt uansett (gjort dette før og, men i år er det ingen som skal kjøre rolig og lenge), jepp mistet noen pene sø og bø så lagt pga det. men men raskt inn og raskt ut er mottoet

ellers kan man ikke unngå å skade fisken, uansett. kroken vil skade munnpartiet og kampen vil slite den ut.

men dette kan vi påvirke ved valg av kroker og ikke minst riktig tilpasset utstyr

[ΛΛЯDΛHL]

Jeg fisker ørret med flue fordi det er ufattelig gøy. Jeg bryr meg om ørretten fordi det er vanskelig å praktisere ørretfiske uten den. At jeg skader ørreten under utøvelse av fisket er et dilemma jeg aksepterer, og ikke bruker mye tid på å fundere over. Utfallet av en slik tankeprosess vil enten være å fortsette med fluefiske eller stoppe. Svaret gir seg selv, og mer er det ikke å si om den saken.

Men du vil vel ikke påføre mer skade enn nødvendig??

nei

[lassekr]

Det diskuteres visst C&R i to tråder nå. Det begynner å dukke opp noen sitater i den andre tråden. Det går mest på kjøring av fisk, hvor lang tid osv.

Her er et annet sitat fra en av de samme rapportene (P. Reiss, BS.(a),   M. Reiss, PhD.(,   J. Reiss, BS.©.(a) CEO, Acute Angling, Inc.; ( Dept. of Material Science, Univ. of Maryland;© Lab. Supvr., Dept. of Neurobiology, Rutgers Univ)

Two factors predominate when considering the causes of angled fish mortality: the hooking location, and the degree of physiological stress suffered by the fish.

Hooking location - This factor demonstrates the largest source of variation in mortality observed in the studies and experiments reviewed.  It is consistently shown that deep-hooking (hooking in the gills or gullet) causes relatively high mortality, up to 35% when accompanied by bleeding, whereas normal hooking (lips or jaw area) consistently causes minimal mortality, which is consistently less than 5% and often less than 1%.

Bra. Dyp kroking krever nødvendigvis røffere behandling for å få ut kroken. dette har kanskje også noe med økt dødelighet og ikke kun krokingen i seg selv. Hva med å la kroken stå. Kutte fortommen? Det bedrives jo endel i saltvann.

Fant noe på Striped Bass i USA. Interessant:

   After four months, 78 percent of the hooks were still imbedded. Cadmium coated hooks poisoned 20 percent of the fish, and production of these hooks has been stopped. Bronzed hooks were less likely (70%) to be retained than tin-cadmium (80%), nickel (83%), or stainless steel hooks which were all retained (100%).

   In a second test, the line was clipped either at the eye of the hook as advised by most existing C&R guides, or well outside the fish's mouth, . One-hundred percent of the stainless hooks were again retained, while 56 percent of tin, 76 percent of bronze, 84 percent of tin-cadmium, and 88 percent of nickel hooks remained. Fish mortality was greater when all line was trimmed. Foster suggested that the lengths of line hanging from a fish's mouth kept the hook-shank flat against the side of the esophagus and allowed food to pass. Without the line, food could move the hook and close the throat.

   Hooks rusted slowly in stages, and the bend and barb became smaller very gradually. Stripers formed scar tissue around imbedded hook points, a typical reaction of body tissue to foreign matter. Foster noted, however, that once the tough scar tissue formed, hooks became more, not less, difficult to remove. Months after fish were hooked, infections sometimes developed around points, causing some deaths.

Og..

Anglers practicing C&R rather than eat legal bass or legally abiding with a slot limit might note these findings. Fish caught with only superficial wounds are likely to survive release. Small, deeply-hooked, bleeding, and legal bass likely should be eaten, rather than released to die later. Slot bass must be released in as healthy a condition as possible. And lunker bass larger than 24 inches are so rare and valuable in any fishery that they should be immediately released, even if they are bleeding or deeply-hooked. Remove the hook if possible, but leave an 18-inch leader if you can not remove the hook.

John Foster, Recreational Fisheries Coordinator for the Maryland Department of Natural Resources http://rofb.net/faq/faq_deep_hooked.htm (ikke selve forskningsartikkelen)

[BjørnarSkj.]

Kan fortsatt bli en fin tråd med referanser til forskningen dette. Beklager avsporingen, men det var trådstarter som trykket på noen bokstaver som fikk meg til å tenne på alle plugger, rasere bindekroken, knekke et par stenger og drikke en halv flaske whisky før jeg svarte, og sporet det hele av. Sorry!  

 

PS!:

Leker med liv gjør vi vel uansett om vi kakker eller ei når vi fluefisker. Har aldri helt skjønt det der med at de som setter tilbake fisken leker mere enn de som edelt kakker.

Helt enig. Men sliter man med samvittigheten fordi man leker med liv, så hjelper det heller ikke å kysse fisken, si "takk for fighten kamerat" og tro man er "god". Jeg knerter ikke fisk fordi jeg nyter av å drepe, men fisk er mat, og det er ikke det spor unaturlig å ta for seg litt. Det er det motsatte som er unaturlig, men som likevel kan ha sine gode grunner!  

Skulle vel egentlig tidd stille. Men klarere ikke å dy meg.. Må svare! Hvis jeg erter opp så beklager jeg... for det er erte jeg gjør.

Jeg har aldri sagt at jeg sliter med samvittigheten for c & r (såvidt jeg husker), jeg bare konstaterer at vi leker med liv.

Derimot vil jeg si at de som ser på fisken eom en verdi kun som mat, så synes jeg de har dradd begrepet "leke med maten" til helt nye dimensjoner, og kan egentlig bare anbefale garn, ruse osv.. Sansynligvis mye mere effektivt!  ;D ;D Ikke tenn nå hehe

[Håvard Stubø]

Denne debatten dukker jo opp med jevne mellomrom.

For meg har det mest å si hvor jeg fisker. Fisker jeg et sted med veldig høyt fiskepress og lite biomasse - f.eks. en ren elv uten innsjøer, men med med mye folk, tar jeg ut veldig lite fisk - hvis jeg skulle være så heldig å få noe.

Fisker jeg et sted der det er lite fiskere og rel høy. produksjon, f.eks et vassdrag med både innsjøer og elvestubber (noe jeg vanligvis gjør), har jeg ikke dårlig samvittighet for å ta matfisk, enten den er stor eller liten.

Og når man er på skikkelig fjelltur er jo matfisk et helt nødvendig tilskudd til dietten - ellers blir sekken alt for tung...

Fiske for fryseren gjør jeg aldri.

Når det gjelder fiskens ve og vel, synes jeg lidelsene ved f.eks. kjøttproduksjon er såpass drøye i forhold til ørretens lidelser i forbindelse med fluefiske at hele debatten blir en smule komisk.

 

[Eirik Nævdal]

Ørret rett fra elven til frokost! DET er mat det 

[Tore M. Nilsen]

Denne debatten dukker jo opp med jevne mellomrom.

For meg har det mest å si hvor jeg fisker. Fisker jeg et sted med veldig høyt fiskepress og lite biomasse - f.eks. en ren elv uten innsjøer, men med med mye folk, tar jeg ut veldig lite fisk - hvis jeg skulle være så heldig å få noe.

Fisker jeg et sted der det er lite fiskere og rel høy. produksjon, f.eks et vassdrag med både innsjøer og elvestubber (noe jeg vanligvis gjør), har jeg ikke dårlig samvittighet for å ta matfisk, enten den er stor eller liten.

Og når man er på skikkelig fjelltur er jo matfisk et helt nødvendig tilskudd til dietten - ellers blir sekken alt for tung...

Fiske for fryseren gjør jeg aldri.

Når det gjelder fiskens ve og vel, synes jeg lidelsene ved f.eks. kjøttproduksjon er såpass drøye i forhold til ørretens lidelser i forbindelse med fluefiske at hele debatten blir en smule komisk.

Det er er omtrent som om jeg skulle ha skrevet det selv. Helt enig i alt!