første kilosfisk???

[Vangen]

Har fisket med flue av og på siden jeg var 10-11 år gammel(24 nå) og enda ikke tatt min første over kiloen. Jeg fisker ofte i vann jeg vet det er fisk godt over kiloen, men de er i fåtall.. har enda ikke klart å lure de.

Foreløpig storkoser jeg meg så lenge de bikker halvkiloen  så er ikke så fali 

[ΛΛЯDΛHL]

hallo.

spørsmålet er. hvor lenge fisket du etter brunørret med flue før du fikk din første kilosfisk???

jeg har en kompis som trur han bare kan gå og rusle rund elva mens haler i land kilosfiske etter 2 år med fluestanga i hånda se.

spent på deres erfaringer....   selv brukte jeg hele 6år,(kansje ikke så rart da jeg var 7 år når jeg starta?)

Er da fullt mulig å hale i land kilosfisker etter langt mindre enn 2 år med fluestangen i hånden dersom du fisker på rette plassene..

Selv er jeg av den oppfatning at man ikke har fortjent å få ørret over kiloen før man har fisket med flue noen år 

Dette høres kanskje kleint ut for mange, men det mener jeg faktisk, og jeg tror det kan være avgjørende for hvor lenge man gidder å holde på med dette.

Hva med de som slenger seg med på kola-tur i sin første sesong med fluestanga, og som sikkert kan oppleve å få flere ørret på både 2-3 kilo på en slik tur ? Sikkert gøy for dem å fiske under "normale" forhold, i norske elver og vann etter en slik opplevelse 

Selv husker jeg ikke når jeg fikk min første ørret over kiloen på flue, men det tok flere år. Først og fremst fordi jeg fisket steder hvor det var langt mellom kilosfiskene, men også fordi jeg syntes det var like moro å få mange fisk som stor fisk.

Fisk på halvkiloen var stor stas å få på fluestang, da man tidligere ikke hadde kjent fisk på annet enn stive kjepper av noen slukstenger.

Det blir helt feil å begynne jaget etter stor fisk helt i starten av fluefiskekarrieren, og hvis man ikke da klarer å fryde seg over å få fisk på 250-300gr, så er nok veien tilbake til slukstanga veldig kort 

bra betraktning, Lars...

syns selv det er mye mer morsomt å lure på en vakende 300 g med en nøye valgt imitasjon, enn å kroke en kg ++ sjøørrett med "fjærsluk"... 

men for all del, det siste er heller ikke det værste jeg vet - hehe

[Hunderørret]

Jeg bikket kilosen for første gang i år. Og da løsnet det skikkelig! Er den 6. sessongen med fluestanga nå. Ifjor fikk jeg en på 600 g. Før det var persen ufattelige 400 gram. Den tangerte jeg flere ganger hver sessong. Hehe.

Var en smule frustrerende å ikke ha fått noe større, men fisket steder hvor det ikke er så vanlig med større fisk. Alikevel er nok dette en av grunnene til at jeg har blitt mer og mer fortapt i fluefiske. Har jobbet med fluebindingen, lest bøker og sett filmer. Alt for å lære mer sånn at jeg en vakker dag skal få uttelling. Og nå når jeg har bikket den derre grensa, gjort det, så slipper jeg å mase mere med det og slapper litt mer av når jeg er på tur. Da kommer resultatene også! Herlig hobby/livsstil vi har!

[Rolf_Hansen]

AMEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Erik Eikre]

Og nå når jeg har bikket den derre grensa, gjort det, så slipper jeg å mase mere med det og slapper litt mer av når jeg er på tur.

Hvilken grense? Fluefiske har vel ingen grense har det vel? Her jeg bor kan man fort bli litt "fartsblind" og glemme hva fluefiske egentlig dreier seg om når man kommer til andre steder. Og det er neimen ikke størrelsen på fisken som avgjør om man har lykkes. Jeg skjønner at det kan være moro å dra større og større fisk, men man blir nok ikke så mye lykkeligere av den grunn. Jeg var nettopp på Hardangervidda med en gjeng her fra fluefiskesiden og hadde det vært om å gjøre å få stor fisk for at turen skulle bli vellykket så hadde jeg like godt kunnet vært hjemme. Men turen var fantastisk likevel! Jeg angrer ikke et sekund og bare gleder meg til neste gang. Flott natur og en herlig liten humørfyllt gjeng i tillegg til null mobildekning, null stress og kun naturens egne lyder (+ noen hyl om flotte 350 grammere). Det er fluefiske for meg. Rene skjære kosen! Tenk fisk som tar blå Vera og hopper og spretter som gale mens det blinker i gul buk og en haug med prikker mens sola skinner som en gullmedalje av edleste sort. Kilos? Nope, trengs ikke.

Men jeg husker min første kilos. Jeg husker min første to-kilos og det samme med 4-kilos. Så jeg skjønner både håpet og gleden. Men lykken som fluefisker ligger ikke der heller. Den kommer når du slapper av og nyter livets herlige skuespill i fred og ro uten tanke på nyeste mobil eller største fisk. Det går nemlig litt ut på det samme - ønsket om større, raskere og sterkere. Det er det nok av ellers. Man sier jo ikke nei takk til en stor fisk, men man trenger ikke jage etter den. Den kommer når den kommer og det gjelder å ha roen når det skjer. For mitt eget vedkommende vil jeg heller lure en nydelig brunørret på 900g som aldri har hatt en krok i kjeften før enn en halvslapp 2-kilos som har vært fanget mange ganger av andre. Så fort noen sier at "der står det en knallfin fisk på 1,7kg" så går jeg videre. Men sier noen at de aldri har fisket akkurat der jeg har tenkt meg en tur så blir jeg straks mer lett til sinns. Viser det seg at det bare er 200 grammere der så er det kanskje greit nok det også. Det kommer an på hvordan det er der. Hadde dere alle opplevd det jeg opplevde i Spania så tror jeg dere alle hadde vært dønn enige. Det var en og annen større fisk der også, men det tenkte jeg overhode ikke på. Naturen, fargene, stillheten og de vakre fisken som vaket så rolig slo meg nesten helt ut. Faktisk glemte jeg hvorfor jeg var der i en og en halv time og bare stirret. Hadde jeg blitt hentet av mannen med ljåen der og da så hadde jeg bare sagt "ok, det passer som avslutning". Men ikke f**n om han trenger å komme fordi jeg får den største fisken jeg noen gang har fått!

Så mens jeg er i det romantiske hjørnet så avslutter jeg med: Gleden kan være med proposjonal med størrelsen på fisken, men lykken er lik totalsummen av opplevelsen hvor størrelsen på fisken bare er en liten del av hele bildet.

Eller hva det nå var jeg prøvde å si...

On topic så fikk jeg min første kilos som 8-åring med markstanga og den første fluefangede i den første egentlige fluefiskesesongen min. Men det betyr lite da de nesten må være 3 kilo for å være like unike som kilos er mange andre steder.

[Hunderørret]

Burde vel brukt et annet ord Erik.

Helt enig med deg i det at størrelsen ikke avgjør om en har lyktes. Har mange en flott tur hvor jeg har kost meg glugg ihjel med bare sære småtasser. Turer uten fisk også. Men, nå har jeg vært der, gjort det. Tror jeg nok mange kjenner seg igjen i.

[Erlend S]

Har fisket med flue i 5-6 år, og aldri fått fisk over kiloen.

Det plager meg heller ikke nevneverdig, med det hadde selvsagt ikke gjort noe med en kilosfisk i håven.

[JonMelon]

Erik fikk sagt det! Og i samma slengen må jeg få takke for en meget god 9 fot klasse 5 Fluvius stang

[Vebjørn']

Helt enig med deg Erik om at størrelse ikke betyr alt. selv om jeg alltid prøver og fange større og større fisk.

men det er helt klart at en som har fisket så meget med flue som deg Erik, og har fått fisk på både 1, 2, og 4kg har et annet syn på størrelse og opplevelser en en 14år gammel eventyrlysten ørretfisker.

[Ørjan Pettersen]

Jeg fikk en ørret på 1,4 på andre kastet (ever) med fluestang i juni. Det skal riktignok nevnes at det var på et sted med relativt lavt fisketrykk, samt at jeg var sammen med en som hadde vært der før. For en uke siden persa jeg på samme stedet med en bruning på 1,8 i kveldinga på tørt.

Har fisket mye med mark, spinnere og sluk tidligere, så ikke helt ny, men fersk fluefisker. Idet disse satt på kroken tror jeg at livet mitt har tatt en dramatisk vending, jeg skal fiske hardt brutalt og lenge. Og etterpå skal jeg drikke whisky nær kveldsbålet Faaaaeeen det er så gøy med fluefiske

[Vebjørn']

snakk om pangstart

fikk min første 2 kilos nå i sommer, men det tok 8 sesonger.

[Tommy Jacobsen]

"Gleden kan være med proposjonal med størrelsen på fisken, men lykken er lik totalsummen av opplevelsen hvor størrelsen på fisken bare er en liten del av hele bildet."

årets sitat. herved min signatur! :-)

[.JB]

100 prosent enig med Eikre her. Joda, drømmen om store fisker ligger der som en drivkraft. Men desto mer fokusert jeg blir på rekordjag desto ondere og egoistisk blir jeg. Fiskere dårligere gjør jeg også. 

[Ørjan Pettersen]

For min del er kanskje det mest magiske øyeblikket akkurat idet ørreten tar flua. Spesielt hvis den hopper opp av vannet og tar flua på vei ned mot vannet.

Det skal også sies av vak har en egen magisk effekt på meg. Det setter i gang helt ubeskrivelige følelsestilstander jeg har til gode å oppleve med andre aktiviteter. Særlig akkurat når isen har gått