Friluftsfjorden!! tar en pause

[Nils Kvisgaard]

Hmm...hvis man googler litt, så ser man at det er jobbet en del med denne saken. Virker som Venstre er litt på banen og!

[Gjest Unknown User]

Interessant og bra sak! Steller meg absolutt bak en gjenoppliving.

Det er en interessant og stor forskjell i disse sakene mellom Sverige og Norge. Jeg skal ikke dra for store veksler, men ser tydelige forskjeller. I et par områder der jeg fisker sjøørret i Sverige så er der boliger med strandlinje. Jeg tror at lovene i Sverige og Norge i grunn er de samme. I områdene i Sverige så er det tomtar som prøver seg på å dra gjerder ned til vannet for å få ha "sin" strandsone for seg selv - noe som så klart er imot loven da det er reglert i Allemannsretten. Det man gjør på ulike steder er å resolut dra opp gjerdene. Gang på gang. Ganske morsomt å røre seg i slike områder og se gjerder som ligger på bakken.

Det samme gjelder utbygging av vannkraft. Vi har Älvräddarna som kjempet beinhardt mot utbygging av elver og vassdrag rundt om siden typ 70-tallet (?), med til dels stor success. De sista eksemplen er Jämtkraft som for et par måneder siden gikk ut i media og sa "Vi bedriver en kommersiell bedrift ikke miljøvård!". Det fikk journalister og engasjerte å reagere. For et par uker siden inførte Jämtkraft en "miljøfond" for å slete over saken. Nå er de stenhardt under lupen fra ulike hold og blir så klart kritiserte for sin nye "miljøfond" som er store ord og lite betydning. En stor bidragsytere i denne saken, og en mengde andre saker er Martin Falklind, sjefredaktør i Fiskejournalen. Mange av dem samarbeider og gjør det med success. Nylig fikk de til en utfrågning av den svenske Regjeringen der vannkraft, miljøn rundt med mangfold sto på agendaen. Her kan dere lese mer om granskingen av Jämtkraft og utfrågingen http://fiskejournalen.se/fiskejournalen-granskar-jamtkraft/

Hvis det kan være til inspirasjon i denne tråden som jeg syns er flott, Engasjer deg på Fiskejournalen http://fiskejournalen.se/kategori/engagera-dig/.

Nå skal jeg raljere litt. Jeg tror man er litt for bekvem i Norge. Det tror jeg faktisk har med infrastruktur og politisk kultur å gjøre. Norges landsbygd har til stor del vært subsidert av regjeringen (vet at mange kommer til å synes at jeg kaster inn en brannfakkel nå), og derfor har behovet for å ifrågasette regjeringen aldri vært særlig sterkt. Man har hatt muligheten å bo kvar der man kommer fra.

I Sverige ble vi nødt til å flytte fra landsbygden og til byene eller de sammfunn der industrien byggdes og det gjorde også at fagforeningen ble veldig sterk i Sverige. Vi har en tradisjon av å sette spørsmålstegn rundt besluttninger. Den granskende journalistikken står seg relativt sterk. Engasjementet i fagforbundet er historisk Veldig sterk i Sverige da vi er en industrinasjon. Det tydligeste eksemplet, og når fagforeningen i Sverige egentlig ble som sterkest var opproret i Ådalen 1931 da man skjøt ned og drepte 5 demonstranter. Mulig dere hatt lignende hendelser i Norge, det vet jeg ikke.

I Norge tror man at fagforeningen er sterk. Jeg har ikke sett en dritt av fagforeningen siden jeg flyttet hit for fire år siden. Har fått sparken fra Microsoft en gang, grunnet internasjonelle nedskjæringer. Hva gjorde fagforeningen? Sørget for at jeg fikk mine 3 oppsigelsesmånder betalt. Hva er det? Det er ikke mer enn en selvfølge. Er sikker på at de i Sverige fikk betydlig mer.

Denne forskjellen mellom landene tror jeg er viktigere enn man kanskje hverdagsmessig reflekterer over.

Nå ble dette veldig OT. Beklager. Men, å engasjere seg er bra. Står man sammen kan man skape forandringer. Det ser jeg hver dag i jobben jeg har i dag. Men man er nødt til å organisere seg på en ordentlig måte. Man er nødt at som privatperson trykke på den der jævla LIKE knappen hvis noe skal skje. Man er nødt til å sende den der mailen. En handlinge er lite, men mange små handlinger sammen blir store. Det går ikke an å vente på at andre gjør det. Da skjer det ikke noe.

[arntey]

Beklager. Men hvis hele konseptet rundt dette kan gjenspeiles i Facebooksiden, så er det neppe liv laga.

Infoen her er mildest talt elendig.

Det eneste man sitter igjen med er ... -Nei, fanden om jeg vet.

Og, er det bare èn, eller muligens to mann som er involvert her?

Joa, jeg fikk med meg at man ønsket yrkefiskere ut av Fjorden.

Eller?

Det finnes jo opptil flere som jobber med gyteelver, reproduksjon, og det meste.

Men her finner jeg ikke en eneste link.

Om dette er den offisielle siden for et viktig tiltak, så foreslår jeg dessuten en rask korrekturlesning.

Sorry.

Dette var noe jeg startet opp for nøyaktig 12 timer siden, så hvis du gir oss litt tid så vil det nok komme noe mer her. Jeg ønsker feks en mailliste til de rette instanser. Der kan dere skrive ned noen egne ord, legge til de aktuelle e-postadressene og sende det ut. Jeg har et forholdsvis bredt kontaktnettverk blant journalister både lokalt og riksdekkende, skal se hva jeg får gjort også i den saken.

Hvis du er for prosjektet synes jeg du ikke bare skal stå der med lua i hånda og kritisere, heller bidra positivt. Hvis du ikke er for prosjektet synes jeg du heller kan holde kjeft! Vi trenger ikke negative surpomper men positive bidragsytere!

Friluftsfjorden!!

[Ruffen]

Tror for min del det er litt lurt å høre på "kritikk" eller hva det kan kalles og arntey.

Da ser dere hvordan folk oppfatter saken.

[arntey]

Tror for min del det er litt lurt å høre på "kritikk" eller hva det kan kalles og arntey.

Da ser dere hvordan folk oppfatter saken.

Hvis han tror facebook.com/friluftsfjorden er malen til hvordan saken fremstilles har han misforstått totalt, synes jeg. En facebookside er (selvfølgelig) ikke det eneste vi ønsker å bygge på. Det må være engasjement fra de respektive medlemmene og ønske om en bedre forvaltning av fiske i Oslofjorden spør du meg. Det er nok av kritikere som er negative til dette. Er nok en grunn til at initativtakern var nær ved å legge hele prosjektet på is også! Har folk noe positivt og bidra med, så kom gjerne med det. Jeg er student, har jobb og skal i tilegg dyrke min hobby som fluefisker. Da strekker dessverre ikke min tid til å forsvare sakens kjerne eller en facebookside. Vil du ta på deg jobben som pressetalsmann er du hjertlig velkommen :-)

Arnt

[Ruffen]

Tror for min del det er litt lurt å høre på "kritikk" eller hva det kan kalles og arntey.

Da ser dere hvordan folk oppfatter saken.

Hvis han tror facebook.com/friluftsfjorden er malen til hvordan saken fremstilles har han misforstått totalt, synes jeg. En facebookside er (selvfølgelig) ikke det eneste vi ønsker å bygge på. Det må være engasjement fra de respektive medlemmene og ønske om en bedre forvaltning av fiske i Oslofjorden spør du meg. Det er nok av kritikere som er negative til dette. Er nok en grunn til at initativtakern var nær ved å legge hele prosjektet på is også! Har folk noe positivt og bidra med, så kom gjerne med det. Jeg er student, har jobb og skal i tilegg dyrke min hobby som fluefisker. Da strekker dessverre ikke min tid til å forsvare sakens kjerne eller en facebookside. Vil du ta på deg jobben som pressetalsmann er du hjertlig velkommen :-)

Arnt

Nå synes jeg du skal roe deg litt ned. Dette er ikke måten å kjempe for en sak på. Poenget mitt var at det var slik han oppfattet det og det kan være greit å tenke over. Du trenger ikke forsvare deg ovenfor meg. Bruk heller energien på saken deres.

Jeg synes oppriktig talt det er flott å se folk engasjere seg i slike saker.

Lykke til

[Dryflyfool]

Beklager. Men hvis hele konseptet rundt dette kan gjenspeiles i Facebooksiden, så er det neppe liv laga.

Infoen her er mildest talt elendig.

Det eneste man sitter igjen med er ... -Nei, fanden om jeg vet.

Og, er det bare èn, eller muligens to mann som er involvert her?

Joa, jeg fikk med meg at man ønsket yrkefiskere ut av Fjorden.

Eller?

Det finnes jo opptil flere som jobber med gyteelver, reproduksjon, og det meste.

Men her finner jeg ikke en eneste link.

Om dette er den offisielle siden for et viktig tiltak, så foreslår jeg dessuten en rask korrekturlesning.

Sorry.

Dette var noe jeg startet opp for nøyaktig 12 timer siden, så hvis du gir oss litt tid så vil det nok komme noe mer her. Jeg ønsker feks en mailliste til de rette instanser. Der kan dere skrive ned noen egne ord, legge til de aktuelle e-postadressene og sende det ut. Jeg har et forholdsvis bredt kontaktnettverk blant journalister både lokalt og riksdekkende, skal se hva jeg får gjort også i den saken.

Hvis du er for prosjektet synes jeg du ikke bare skal stå der med lua i hånda og kritisere, heller bidra positivt. Hvis du ikke er for prosjektet synes jeg du heller kan holde kjeft! Vi trenger ikke negative surpomper men positive bidragsytere!

Friluftsfjorden!!

Gratulerer med å ha mistet en mulig deltager.

Folk som skal bli tatt seriøst, mister det meste av min tillit når de ber meg holde kjeft!

Så, om du stiller som primus motor for dette, så må jeg, som privatperson få svare;

-Drit og dra!

[arntey]

Beklager boys. Ble grepet av litt ungdommelig overmot og iver her. Ser at kommentarene ikke ser bra ut i gjerningsøyeblikket og jeg er på ingen måte noen primus motor for dette. Synes bare det var utrolig trist når sarpeta ville legge hele prosjektet på is, og prøvde da og blåse liv i saken igjen.

Synes bare det var utrolig kjipt at når jeg, som en av få, gadd å engajsere meg, gadd og opprette en side på sosiale medier. Jobber med en webside og generelt er en person som GJØR noe og ikke bare skriver på et forum ender opp med å få kun kritikk.

Til dere som vil hjelpe til, ta kontakt med sarpeta! Jeg tror det er best at jeg jobber i kulissene med det jeg kan, og ikke uttaler meg på generelt basis om selve prosjektet

[Sjølvaste Harrkongen]

Kanske du skal la sarepta ta seg av snakkinga/skrivinga arntey

Synes dette er ett positivt tiltak og håper dere lykkes og att flere vil være med og bidra  

Men og be folk holde kjeft når kritiske spm dukker opp blir ødeleggende for saken deres...

Lykke til iallefall  

[arntey]

Helt enig!

Tar det på min kappe, bare så utrolig irriterende at når man først prøver så er det kun kritikk å spore. Som sagt, grepet av litt ungdommelig iver i gjerningsøyblikket, legger meg flat der og beklager igjen. Er man virkelig interessert i saken så er nok ikke facebooksiden det rette stedet og henvende seg, men til sarpeta. Jeg har forøvrig vært i kontakt med alle partiene fra mitt hjemsted og håper så mange som mulig vil gjøre det samme.

[Sjølvaste Harrkongen]

Skjønner det, var bare ett tips

Her inne er det mange sjøfiskere, man ser bare hvor aktiv disse trådene er... trå litt varsomt og være ydmyk er nok best ,for og bli tatt seriøst og folk vil engasjere seg

Det er ikke småtteri dette her, og her er det mye arbeid og iniativ som skal til. 

En webside (en aktiv en) er ett must her ,Tror også det er mange som kan hjelpe dere med dette ,som feks staffan 

men nå skal jeg la denne tråden være for min del, er ingen sjøfisker har heller ikke så mye og bidra med her ifra gudbrandsdalen 

Men håper ikke dere gir opp , stå på gutta

[Gjest Unknown User]

Seriøst. Kan vi ikke holde det på en saklig nivå og drite i vems tær som blitt trampet på. Saken er Friluftsfjorden. Kom igjen nå og støtt opp i steden for å bli støtt.

[Knut Adolfsen]

Her ble det mye rot på en gang. Kritikk må man tåle og jeg har mange ganger spurt om motforestillinger. De har ikke vært plagsomt mange. Jeg trodde dengang jeg startet at mitt største problem ville bli å ordne køen av frustrerte sportsfiskere, for dem møtte jeg mange av på fisketurene. Der tok jeg fullstendig feil. Derfor har jeg mer og mer gitt opp sportsfiskerne og konsentrert meg om politikere og til en viss grad miljøorg.. En av dem jeg først hadde kont med var Alf Ring Kleiven i Naturvernforbundet. Han er nå stipendiat ved Flødevigen og en av landets beste på verneområder. Får i det miste moralsk støtte.

Dryflyfool:Vi vil ikke ha yrkesfiskerne ut av fjorden,men pålegge dem å fiske med samme redskap som alle andre. Jeg vet at mange mener det er å gå alt for langt men der man bruker verneområder aktivt i forvaltningen har man alt fra totalforbud mot alt fiske ned til for eks å forby en spesiell garntype. Turistfiske er for eks ganske utbredt i Øresund hvor man har strenge restriksjoner på yrkesfiske og trålfiske er forbudt. Det finnes andre måter å bruke ressursene på enn flest mulig kilo fisk opp til lavest mulig kostnad. Grønn næring er mye bedre for naturen.

Her gjelder det å holde på det man har "vedtatt" og jeg kan nevne at den eneste på Tinget som har engasjert seg for fjorden, Steinar Gullvåg fra AP nesten til 100% har sagt seg enig med meg. Venstres engasjement tror jeg har sitt utspring i leserbrev jeg har hatt i lokalavisene. Han som startet det hele i V er en ivrig sportsfisker som i likhet med meg og alle andre så hvordan fisken ble borte. Jeg er ikke opptatt av spesielle fiskeslag men det totale biologiske mangfoldet.

Friluftsfjorden!!

[Tore M. Nilsen]

Er det noen som har tall på hvor stor, i tall fiskeribasert næring i Oslofjorden er? Og hvor mange arbeidsplasser det er snakk om?

Og hva er alternativ inntektskilde for disse? Igjen, i tall?

[Knut Adolfsen]

Hvis man vikler seg inn i slike diskusjoner melder hvertfall jeg meg av. Da er man inne i den sirkelen de som i tiår ville verne Oslomarka havnet i.

Det meste av yrkesfiske i fjorden foregår på utsiden av Friluftsfjorden, og jeg vil tro at flertallet av aktive yrkesfiskere, og det er ikke mange, er rundt pensjonsalderen. Fritidsfiskerne (garn-og rusefiskerne) er i samme aldersgruppe.

Hvor mye er en fjord "full av fisk" verdt kontra den vi har i dag? Verneområder produserer også en god del fisk som havner i områder hvor det yrkesfiskes, og som sagt vi vil ikke forby yrkesfiske. Bare pålegge dem å fiske med lett redskap.

friluftsfjorden!!

[Tore M. Nilsen]

Hvis du melder deg av når det stilles spørsmål som GARANTERT vil dukke opp så er det like greit å melde seg av med en gang tror jeg. 

Her må fakta komme på løpende bånd hvis man skal ha noen sjanse til å vinne de som sitter på gjerdet. Og det vil jeg tro er flesteparten. Gode, godt begrunnede argumenter basert på fakta. Flesteparten av de som tar avgjørelser i slike saker fisker ikke selv.

Dere MÅ vite hvem som evt vil bli rammet av et forbud, og likeledes ha forslag på løsninger. For å sette det på spissen (som motstandere garantert vil gjøre): Det vil neppe få stort gjennomslag hvis tanken bak er å fjerne de som har fiske som levebrød for at vi skal få "leke" med den samme fisken. Hvis du skjønner. 

Jeg er selvfølgelig helt enig med DEG, men det er ikke slike som meg du må overtale. 

[Dryflyfool]

Først og fremst må jeg nesten ta litt selvkritikk over å fyre meg opp over at Arntey fyret seg opp

Vel.

Var faktisk ute etter litt info også, i første innlegget mitt.

Kritikk? Mulig det, men samtidig kan man jo ta det som -råd.

Skal man først lage en pressgruppe, så må man i dagens samfunn nesten ha en hjemmeside, og ikke en gjemmeside.

Fakta er vel merkelig nok at Facebook faktisk fungerer til slikt.

Når det gjelder nevnte side som har vært diskutert her, så har vel den vært lik i ganske lang tid?

Ser tmags kommer med velformulerte spørsmål her.

Som han er inne på, må man ha alle fakta på bordet for å bli tatt seriøst. Og med en så grundig presentasjon av prosjektet som man evner, vil man nok tiltrekke seg folk med kunnskap, som kan bidra med enda mer matnyttig å bruke som argumentasjon.

Lykke til!

[Gjest JanM]

Tore er inne på et vesentlig poeng her. Fjorden favner en stort mangfold, med mange ulike aktører. Personlig ser jeg det sånn at de som fremmer et slikt initiativ må komme dem i møte, tidlig, ikke motsatt. De vil møte dere hvis dere ikke hugger hendene av dem.

Jan.

[Nils Kvisgaard]

Interessant lesing om synspunktene til Oslofjorden Fiskarlag:

INDRE OSLOFJORD FISKERLAG

RÅDHUSBRYGGE 4,0160 OSLO

Org. nr. 983 409 180 /Kto. 0539 35 65332

Tlf. 22 42 02 75/faks 22 42 55 04

02.11.2009

Fiskeri og kystdepartementet

Pb 8118 Dep

0032 Oslo

KYSTTORSKFORVALTNINGEN OG INNFØRING AV SKILLERIST I

REKEFISKET I INDRE OSLOFJORD

Innledning

Indre Oslofjord fiskerlag (IOF) visertil utredning om forvaltningen

av kysttorsken på

Vestlandet og i Skagerraksamt avholdtorienteringsmøte om samme emnet.

-

Grunnlaget for rapporten er bestandssituasjonen til torsk i kystsonen. IOF er ikke i tvil om at

grunnlaget for rapporten i store trekk er riktig, men vil melde uenighet når det gjelder

bestandssituasjonen for torsk i området som er berørt av rekefisket i Indre Oslofjord. Vi vil

stille spørsmål om det riktig å vurdere all kysttorsk under ett - når det når det synes klart at det

er flere bestander.

IOF er fullt ut klar over at det en kjent problemstilling at det i denne typen saker ofte er

uenighet mellom næring og forvaltning. Saken er viktig for våre medlemmer, vi vil derfor

med dette søke å gi et begrunnet innspill.

Sakensett fra IOF's ståsted

Reketrålerne i Indre Oslofjord har fisk som en viktig del av sin fangst, arter som kolje,

hvitting, sypike, LUR-arter - og torsk, inngår i det samlede tilbudet til kundene. Ved salg av

reker og fisk over kai direkte til forbruker er et helhetlig produktspekter er av meget stor

betydning for å få lønnsom drift.

Fangst av fisk, inkludert torsk, blir registrert som "bifangst" på sedler og i statistikk. For

reketrålerne som selger sin fangst direkte til forbruker over kai i Oslo er det imidlertid fisk en

del av en helhetli fangst. Dette har lang historisk tradisjon og har ikke fått mindre betydning

i senere år med nye kundegrupper blant publikum. Innføring av skillerist som eliminerer fisk

1

som del av driftsgrunnlaget for reketrålerne i indre Oslofjord, kan få som følge at det ikke vil

være driftsgrunnlag for fiskesalget over kai i Oslo. De få fartøyene som fisker med passive

redskaper vil ikke ha grunnlag for å bære kostnadene som aktiviteten medfører. Herunder

ismaskiner, annen infrastruktur til hygiene med mer.

De varslede reguleringene av bifangst gjennom innføring av skillerist i trål vil derfor få meget

alvorlige virkninger for vår virksomhet. Samtidig er det, med grunnlag i våre erfaringer og

statistikk fra vår fangst - lite sannsynlig at innføring av skillerist er påkrevet på

bestandsmessig grunnlag.

Fjordtorsken som fanges avreketrålernei Indre Oslofjordhar, på grunnlag erfaringer og

fangst - ikke hatt noen. Tvert imothar bestandene

nedgang i bestandeneav torsk i Indre

Oslofjordsom utgjør deler av driftsgrunnlaget

-hatt en god utvikling i senere år.

Vi er inneforstått med at denne vurderingen ikke samsvarer med det som er registrert i

forskning som er utført - eller hos publikum. Vi vil med dette søke å redegjøre for mulige

årsaker til differansene i vurderingene.

Torsk og økosystemet i Indre Oslofjord

-synspunkter

Fra fiskernes ståsted har økosystemet i i dypere vannlag Indre Oslofjord hatt en positiv

utvikling i nyere tid - det samme kan ikke sies om grunnere områder i fjorden. Dette er

spesielt synlig når det gjelder fiskeforekomstene, inkludert torsk. Reketrålerne er som kjent

pålagt å fiske dypere enn 60 meter.

Flere fiskere har drevet kombinasjonsbruk med fangst av fisk i garn og ruser for å ha et

sammensatt tilbud ved salg til forbruker over kai. I senere år har behovet for fisk i

vareutvalget i stadig større grad blitt avhengig av bifangst i trål, for å kompensere for

dårligere fiske med passive redskaper i grunnere områder.

Årsaken til bedre forhold i økosystemet på dypere vann i Indre Oslofjord har sannsynligvis

sammenheng med mindre utslipp og forurensning. Fiskefeltene for reketrålerne har gitt godt

utbytte i senere år. Etablering av et større fartøy har ikke virket negativt inn på

driftsmulighetene for båtene under 35 fot.

Fiskepresset fra reketrålerne med dispensasjon for omsetning av fisk er meget begrenset. Det

er i dag 5 reketrålere med dispensasjon for salg til forbruker. Fire av disse er under 35 fot og

en på 50 fot. Topografiske forhold, en økende mengde vrak og hefter som kabler med mer gjør

trålfeltene begrenset i utstrekning. Trålfelten utgjør en svært liten del av fjorden - antatt

under 10 % av arealet. Fiskerne har derfor god oversikt over utviklingen på feltene som utgjør

driftsgrunnlaget.

Det må også påpekes at dispensasjon til salg over kai også bidrar til å redusere fiskepresset

reketrålerne som er aktuelle i saken. Dispensasjonen er knyttet til fartøyet, dvs. at det i praksis

kreves like mye tid til salg fra fartøyet som fangsttiden utgjør. Dette begrenser fangsttiden

snitt til to dager i uken.

2

I strandsonen er situasjonen en annen - det er intenst press på arealer. Presset arter seg på

mange måter, men til våre medlemmers fortvilelse får en rekke tiltak som må antas å virke inn

på biotoper på grunt vann liten eller ingen oppmerksomhet. Vil kan her nevne:

-Dumping av skjellsand i viker og bløtbunnsiokaliteter

-Etablering av marinaanlegg og private flytebrygger -ofte med mudring

-Dumping av mudringsmasser -ofte uregulert

Det må her påpekes at dumping av løsmasser, herunder skjellsand, oftest foregår uregulert

uten høring hos oss som har sitt daglige virke i nettopp de områdene som er berørt. Vi finner

dette underlig og er i sterk tvil om at dette er i samsvar med lover og regler. Det er i denne

sammenheng begrenset hva et lokalt fiskerlag kan påvirke -i en rekke tilfeller er det

kommuner som er initiativtakere og tiltakshavere i denne typen virksomhet.

IOF vil anføre at det er mer enn merkelig at disse aktivitetene har fått så liten oppmerksomhet

-på bakgrunn av fokuset på strandsonen i nyere tid. Det er et intenst fokus på

byggevirksomhet som ofte har begrenset betydning, men en mengde tiltak som helt klart

virker direkte inn på økosystemet i fjorden foregår uregulert. Vi har søkt å gjøre

fiskerimyndighetene oppmerksom på dette, men får en heller vassen reaksjon.

I utredningen fra Fiskeridirektoratet om kysttorsken peker Havforskningsinstituttet på

viktigheten av gruntvannsbiotoper:

3.4 Oppvekstområder

Mange studier viser at det er mest torskeyngel der det er rikelig med skjul og mat, og både

områder med makroalger (tang og tare) og ålegressenger er viktige oppvekstområder. Men det er

også vist at mergelbunn som har rikelig med byttedyr, kan være attraktivt for torskeyngelen selv

om det gir liten beskyttelse. Substratvalget synes i stor grad å være styrt av forekomsten av

predatorer, ikke minst eldre torsk. Torskeyngelen slår seg ned på bunnen når den er 3-5 cm,

langs Skagerrakkysten hovedsakelig i mai juni. Torsken ser ut til å ha en vertikal vandring som

er styrt av lys og temperatur. De holder seg på dypere vann om sommeren og om vinteren, mens

de kommer inn på grunnere vann om våren og høsten. I grålysningen og i skumringen kommer

en del av torsken inn på grunnere vann for å beite, mens den går dypere når det er lyst og når det

er mørkt. 0-gruppen og deler av I-gruppen finnes vanligvis grunnere enn den eldre fisken, og det

ser ut til at den yngste fisken unnviker habitater som er okku ert av eldre fisk.

8.4 Ivaretakelse av ålegress- og tareområder

Havforskningsinstituttet viser til at områder med makroalger (tang og tare) og ålegress er de

viktigste oppvekstområder for torskeyngel. Ålegresset finnes som oftest grunnere enn taren,

og er derfor i tillegg til ovenfor nevnte påvirkningsfaktorer direkte utsatt for menneskelig

mekanisk påvirkning i forbindelse med feks. båthavn- og veiutbygging. Det tilrås at områder

med ålegress inntegnes og inkluderes i kommunale arealplaner, og skjermes i størst mulig

grad.

Havforskningsinstuttet peker videre på at tilbakegangen i bestandene av sukkertare og butare

på Skagerrakkysten og indre deler av Vestlandet mest sannsynlig skyldes klimatiske

endringer som økt sjøtemperatur, men at nedstamming av sjøbunn og overgjødsling hindrer

ny gjenvekst av disse artene. Fjordene og kysten må derfor overvåkes med hensyn til dette,

og kilder til slik nedstamming og overgjødsling må oppspores og reduseres.

Fiskeridirektoratets kommentar:

Som en oppfølging av St.meld.nr.42 (2000-2001) Biologisk mangfold -Sektoransvar og

samordning), pågår det pågår det et stort arbeid gjennom "Nasjonalt program for kartlegging

og overvåking av biologisk mangfold". I pro ramperioden 2007-2010 fokuseres det på

3

naturtypekartlegging i kystsonen og arbeide for at overvåking av biologisk mangfold i havet

og langs kysten blir innarbeidet i andre relevante overvåkingsprosesser. Som en del av

rogrammet kartlegges det åle essforekomster og større tareskogforekomster.

Dette er kjent materie, og hensynet til denne typen faktorer var tatt inn i den første

veiledningen til bruk av pbl i sjø (T-5/85) - uten at det har fått oppfølging eller fokus. Selv

ikke i virkeområdet til RPR for Oslofjorden.

IOF vil også peke på et nær fullstendig manglende hensyn til fiskelokaliteter i strandsonen også

til tross for retningslinjer/veiledninger for planlegging i kystsonen. To eksempler her kan

være etablering av private kaianlegg og marinaer på de to siste kaste- og låssettingplassene

Indre Oslofjord - Oustøya i Bærum og Skinnerbukta på Malmøya i Oslo. Dette til tross for

konkrete innspill til planmyndigheter i berørte saker.

I tillegg til alle fysiske inngrep i strandsonen, som sett fra IOF's side har innvirkning på

økosystemet -er det intenst press på småfisken. Fritidsmyndighetene påpeker at det er ca

200.000 fritidsfiskere som sogner til fjorden, og det er i seg selv en faktor av betydelig

omfang i gruntvannsområdene. I tillegg til det generelle fritidsfiske med handredskap foregår

det et stort uregistrert fiske med faststående redskap - i mange tilfelle med redskapsmengder

ut over det tillatte. Svært mye av den fisken som fanges er småfisk. Småfisken beskattes også

i økende grad av skarv. Skarvebestanden fjorden har hatt en økning de senere år og utgjør

dag et betydelig press på bestandene av småfisk i gruntvannsområdene.

I sum er det ingen tvil i IOF om at presset på gruntvannsområdene i Indre Oslofjord er

hovedårsaken til det som oppfattes som en begredelig bestandssituasjon for kysttorsk i

fjorden.

Bestandssituasjon for kysttorsken på dypere vann er etter IOF's mening en annen. Når dette

ikke reflekteres i forskningsresultater mm. - kan dette ha sin årsak i at forskningen i hovedsak

synes å foregå på grunt vann?

Dette åpner for en rekke spørsmål mht grunnlag for forskjellene i vannlagene:

-De forskjellige bestander av torsk har forskjellig utvikling?

-Gjør fysiske tiltak og fiskepress i gruntvannsområdene at torsken søker andre vannlag?

-Blir torsken påvirket av bedre vannkvalitet i dypere lag?

Sluttmerknader

IOF finner det sterkt urimelig at det planlegges innført reguleringer som vil hindre

mulighetene til lønnsom drift i yrkesfiske i Indre Oslofjord. Så langt IOF kan vurdere

forholdene i saken, foreligger det ikke konkret grunnlag for å hevde at reketrålingen i Indre

Oslofjord innvirker negativt på den/de bestander av kysttorsk som vurderes å være i dårlig

forfatning. IOF vil hevde at det er ingen holdepunkt i statistikk el. innen rekefisket i indre

fjord som tilsier behov for radikale reguleringer.

Vi vil derfor peke på pkt fra Fiskeridirektoratet i utredningen om kysttorsk:

2 FORVALTNINGSMÅL

Fiskeridirektoratet ønsker å fremme tiltak som har som mål å få til en 'enop by gin av

4

kysttorskbestandene på Vestlandet og Sørlandet. Det er tale om helt nødvendige strakstiltak,

men også mer drastiske tiltak dersom man ikke har klart å snu den negative utviklingen i

løpet av en 3 - 5 års periode. Reguleringstiltakene bør ha som hovedmål å sikre en

gjenoppbygging av kysttorskbestandene, men bør samtidig ta hensyn til kystsamfunnene og

fiskerinæringen. En full fredning av kysttorskbestandene vil kunne bidra til en rask

gjenoppbygging, men vil ikke ta hensyn til kystsamfunnene og kystfiskerne.

Etter Fiskeridirektoratets oppfatning bør en heller bruke noe lenger tid på å gjenoppbygge

bestandene slik at også kystfiskeren og kystsamfunnene tas tilbørlig hensyn til.

Driftsgrunnlaget for kystfiskerne på Vestlandet og langs Skagerrakkysten er dels basert på

arter/bestander som er i en dårlig forfatning, slik som torsk, hummer og ål.

Bestandsutviklingen gjør det nødvendig med stadig strengere regulering, noe som gjør det

vanskelig for fiskerne å opprettholde inntektsgrunnlaget. Så langt som mulig bør en ved

innføring av nye reguleringstiltak søke å ta hensyn til det samlede fangstgrunnlaget for

kystfiskeren på Sør- og Vestlandet for å opprettholde muligheten for næringsfiske i dette

området.

IOF er kjent med at det på flere hold, både innenlands og i utlandet er det igangsatt forskning

innen genetikk på bl.a. torsk - for å finne ut av forhold mht forskjellige bestander innen

økosystem/fjorder. Med de erfaringer som er gjort innen fiske, statistikk, utseende på fisk

mm, bør det søkes å finne konkret grunnlag for eventuelle tiltak. Forholdene i Indre Oslofjord

er vesentlig forskjellig fra de fleste andre områder - hvor det bl.a. er innført krav om skillerist

på generelt grunnlag.

Omsetningen av fisk direkte til forbruker i Indre Oslofjord er vesentlig forskjellig fra de

områdene hvor skillerist er innført. Innblanding av fisk i reketrål er alle praktiske og

økonomiske henseende ikke "bifangst" -men en del av en naturlig sammensetning av

fangsten. På grunn av konsekvensene for driftsgrunnlaget, vil vi derfor be om at innføring av

skillerist settes på vent til de er klarlagt om det er reelt grunnlag for tiltaket. IOF vil gjerne

delta i dette arbeidet.

IOF's målsetting med dette innspiller er ikke innføring av særordninger, men kun å ha

mulighet til å fortsette etablert virksomhet til det eventuelt foreligger konkret grunnlag for å

foreta reguleringer - som innføring av skillerist.

Odd Kristiansen

formann

Indre Oslofjord fiskerlag [/b] [/b]

[Nils Kvisgaard]

Har prøvd å finne ut litt om fiskekvoter og, men ikke lykkes så langt.

En oversikt i Fiskermantallet viser at det er 32 registrerte yrkesfiskere i Oslo, men det er også registrert yrkesfiskere i alle innlandsfylkene...

Skulle vært veldig kjekt og visst hvor mye og hva som blir tatt opp av yrkesfiskerne i Oslofjorden. 

[Knut Adolfsen]

Her fikk vi den vanlige leksa om at yrkesfiskerne ikke kan klandres for noe som helst, og er mere verneverdig enn fiskebestandene. Gruntområdene rundt Horten har ikke forandret seg de siste årene og vannkvaliteten har bare blitt bedre. Til tross for dette har fiske på de områdene til tider vært elendig.

De bør ta seg en studietur til Øresund.

Yrkesfisker kan det være ok å være med hensyn til minstelott. Mange som har blitt overrasket første gang pengene derfra havnet på kontoen.

Friluftsfjorden!!

[Nils Kvisgaard]

Ok  

Men vet du hvor stor kvote yrkesfiskerne har i Oslofjorden?

Ikke misforstå meg. Jeg vil det beste for saken. Hvis man skal promotere en slik sak, er det greit å ha noe å dokumentere det med 

[lars p]

De bør ta seg en studietur til Øresund.

Hva er så bra i Øresund ?

[Ruffen]

32 yrkesfiskere i indre oslofjord lukter det svidd av Ikke at jeg har så store kunskaper om dette men jeg var på et foredrag sist vinter holdt av Flødevigen om situasjonen i havet langs kysten vår.

Mener bestemt å huske det var noe slikt som var registrert langs hele sørlandskysten. Kystfiskere vel og merke.

Det var ikke mange igjen av disse.

[Knut Adolfsen]

Studier fra Sahlgrenska sykehus viser at sportsfiske har en svært positiv forebyggende og rehabiliterende effekt, pluss en rekke andre positive effekter på forskjellige plager. Hva skal man verdsette det til? 1 mill,2 mill eller 3 mill?? Alle skjønner at det hele vil ende i en endeløs økonomisk ping-pong kamp. Man vernet ikke Oslomarka ut fra et regnestykke som viste at vern rent økonomisk var mer lønnsomt enn for eks å selge den ut til tomter. Man la samfunnsøkonomi til grunn, bl annet forebyggende helseeffekt.

Du har vel, såvidt jeg husker, bodd på New Zealand Tore og har sett hvordan marine reservater brukes aktivt i forvaltningen. Enkelte steder har man innført totalvern. Jeg fikk et lite innblikk i verneområder da jeg jobbet på Tasmania. Ingen tvil om at de aller fleste var fornøyd.

Det er ikke snakk om at vi skal få et sted å leke. Vi skal få et sted hvor det i motsetning til i dag er enkelt å kunne skaffe seg en fiskemiddag. De som i dag forvalter fjorden har i alt for stor grad fått lov til å leke seg med ressursene. Det har bl annet resultert i bestander helt på kanten av kollaps. Hvor god økonomi er det? Hvor mye taper vi på en fjord tom for fisk, kontra en som er full av fisk? Hva er galt i å prøve andre forvaltningsmetoder? Det er ikke yrkesfiskerne som eier ressursene i havet. Det er det samfunnet som gjør.

I Øresund er tråling forbudt, og på yrkesfiske er det sterke restriksjoner. Der har man store og bærekraftige fiskebestander noe som genererer et utstrakt "turistfiske". Det er også arbeidsplasser.

Jeg mener man skal dele godene på flest, ikke færrest mulig. Det får andre mene.

Friluftsfjorden!!