Gå til innhold

Bandakkanalen ! Gammelt storørretvann som fornyer seg?


Rodswinger

Anbefalte innlegg

Takker for de ordene Willy. Men, vi er flere om arbeidet. Og det er nødvendig, for det lasset er tungt å dra innimellom.

Vi synes å registrere en positiv utvikling, men det gjenstår fremdeles en del arbeid. Vi har fått til en minstevannstand i Bandak, men vi har ønske om å få den hevet enda litt mer. Årsaken er at funn av niøye larver er gjort på veldig grunnt vann. Ved nedtapping til dagens minstevannstand er det kritisk for områdene der vi finner disse.

Vi ønsker også åpning av gamle elveløp. Disse ble stengt ved kanalisering av elva under Tokke-Vinje utbyggingen. Vi ønsker dem åpnet fordi vi tror at i bakevjene vil det danne seg substrat som niøyelarvene trenger. I det hele har vi en misstanke om at niøye er en av nøkkelartene for at ørreten skal kunne vokse seg stor nok til å gå over på sik diett. Det er først da den blir skikkelig stor. Småfisk dietten tror vi fungerer som en "startmotor" til å få "hovedmotoren" i gang.

Bekkeniøye vet vi desverre altfor lite om. Heldigvis har vi en student som ønsker å studere denne skapningen nærmere. Antagelig lever den 6 år som larve i et helt spesielt bunnsubstrat før den er gytemoden. Heldigvis eksisterer den fremdeles, men det er ikke mange funnsteder. Med 6 års larvestadie og en meget lav bestand, sier det seg selv at "restaureringsarbeidet" tar tid. Og igjen, det er avhengig av at NVE bestemmer høyere minnstevannstand i Bandak.

Den dagen det vaker 2 kiloser i elvemunningen og vi har gode innsektklekkinger er vi fornøyd. Å kunne tilby 5 kilosfiske om høsten er også en målsetting. Men, det er nok mange år til det ennå.

Det blir spennende å se om vi lykkes. Vi har på ingen måte tenkt å gi oss og jeg føler at forståelsen for å ta vare på en del av en unik natur øker. Det gjør godt!

:)

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

andre start-emner er 3-pigget stingsild, småsik og som du nevner ørekyte. Ørekyte har vi hatt i vassdraget en del år, men det virker ikke som om den trives spesielt godt i Bandak. Ser aldri uhorvelige mengder av den som i andre vann jeg kjenner. Det kan hende dette er tilfelle fordi den faktisk blir spist. Men, vi finner ikke mye av den i magene på fisken heller. Stingsild er det en del av, men den er også avhengig av mat på grunntvannsområdene. Når disse tørrlegges, dør mygglarver og andre små innsekter og dermed blir det for lite mat.

I sommer var det 2 året uten nedtapping av Bandak. Det resulterte blant annet i:

Påfallende flere øyenstikkere

Svalene kommer tilbake etter nesten å ha vært borte (mye mer fjærmygg på deltaområdet)

Mye bedre kondisjon på fisk tatt i deltaområdet.

Vi ser at ting henger sammen. Hver ny sommer er spennende. Tenk om vi fikk Hubroen tilbake også :)

Jada, jeg vet den ikke lever av fisk :) Men det gjør fiskeørna, og den har det også blitt flere av. Til og med havørn hekket ute i fjellsidene i sommer. Men, det tror jeg ikke har sammenheng med det vi gjør.

:)

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes da endel elver som blir jobbet godt med,som feks.: Rena,Hemsil,Randselva,Ekso og endel områder som det er lang tids kultivering bak.Nordmarka har de vel holdt på i snart 100 år.Også blir det vel snart tatt tak i Hallingdalselva,men du har rett,det kunne vært mange flere. :)

Det er for få som både er interresert og bor i aktuelle områder,og man må ofte ha lange perspektiver.

Obs ! Glemte Hunnselva. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et utrolig bra initiativ! :) Men, har fortsatt null forståelse for de fiskene som ligger på steinene der.

Enig i at det kan virke søkt å ta opp svære, rognstinne hunfisker når storørretbstanden er truet.

Men hvis du leser litt lenger ned på sida står det: "I forbindelse med forskningsprosjektet for å redde storørretstammen i bandak har forskningsleder Morten Kraabøl uttrykt ønske om å få tak i 10 storfisker til analyse – fisk som skal analyseres av NINA på Lilllehammer."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et utrolig bra initiativ! :) Men, har fortsatt null forståelse for de fiskene som ligger på steinene der.

Enig i at det kan virke søkt å ta opp svære, rognstinne hunfisker når storørretbstanden er truet.

Men hvis du leser litt lenger ned på sida står det: "I forbindelse med forskningsprosjektet for å redde storørretstammen i bandak har forskningsleder Morten Kraabøl uttrykt ønske om å få tak i 10 storfisker til analyse – fisk som skal analyseres av NINA på Lilllehammer."

Leste dette rett etter jeg postet :)

Men, hvorfor ta de før gytinga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et utrolig bra initiativ! :) Men, har fortsatt null forståelse for de fiskene som ligger på steinene der.

Enig i at det kan virke søkt å ta opp svære, rognstinne hunfisker når storørretbstanden er truet.

Men hvis du leser litt lenger ned på sida står det: "I forbindelse med forskningsprosjektet for å redde storørretstammen i bandak har forskningsleder Morten Kraabøl uttrykt ønske om å få tak i 10 storfisker til analyse – fisk som skal analyseres av NINA på Lilllehammer."

Leste dette rett etter jeg postet :)

Men, hvorfor ta de før gytinga?

Aner ikke. Kanskje fordi det er av interesse å studere gyteproduktene også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er utrolig spennede lesning dette, skulle hatt flere slike ildsjeler rundt forbi :)

Arbeidet er spennende i seg selv. Vi er flere som jobber sammen om dette. Og jeg vet det er en del ildsjeler som jobber med det samme rundt i landet.

Sånn arbeid som dette er det bare å ta av hatten for. Neste gang jeg kjører igjennom Dalen vil jeg bestille en omvisning Bjørni :)

Du trenger ikke ta av deg capsen. du er velkommen Sigve, bare ta kontakt.

Det er jo et utrolig bra initiativ! :) Men, har fortsatt null forståelse for de fiskene som ligger på steinene der.

Dette er fisk som skal undersøkes av NINA v/Morten Kraabøl. Det er desverre vanskelig å aldersbestemme fisk nøyaktig uten en prøve av otolittene. Det er også viktig å finne ut om fiskene er flergangsgytere. I den fasen vi er i nå så trenger vi disse opplysningene.

Vi har en misstanke om at de fleste fiskene som tas er relativt gamle. Det kan skyldes dårlige næringsforhold tidlig i livet (les elv og deltaområdet). Vi har et ønske om at fisken kan få vokse seg større raskere, ved at beiteforholdene på deltaområdet bedres. Da må fullstendig nedapping av Bandak opphøre og vannstanden heves tilbake til det naturlige. Videre ønsker vi å få åpnet gamle elveløp. Dette for å øke habitatsdannelse av oppvekstområde for niøye, som vi tror utgjorde en viktig del "kraftfordietten" for storørreten før 1892.

Derfor ofres en del voksne individer nå. De er tatt med stang rett og slett fordiu garnfisket var håpløst i høst pga stor vannføring.

I fremtiden så ønsker vi å kunne tilby sportsfiske på stor ørret, som går tidlig opp i elva. Men, fisket må skje kontrollert. Det er en målsetting å kunne høste av naturen, men vi vil nok oppfordre til C&R bare det gjøres riktig.

Å finne død fisk nedover elva, grunnet uvettig håndtering som foto objekt, er ikke C&R i mine øyne.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Arbeidet med å redde og optmalisere livsbetingelsene for ørreten i Bandak og Tokkeåi fortsetter. Hvis dere klikker dere inn på linken nedenfor skjønner dere kanskje hvorfor:

http://bandakkanalen.no/2011/11/sterke-scener-fra-tokkeai/#more-861

De ser kanskje ikke så store ut, men overflate opptakene viser grov fisk i gyteleik. Det er en grunn til at de har blitt så store. Da vi prøvde å filme dem under vann forsvant de store. Disse er faktisk blant de største ørretene som noen gang er filmet i Norge. Vi så enda større...

Vi ønsker langt flere av dem og tror at det er fullt mulig. Men, skal vi få til dette trenger vi stabil vannstand i Bandak.

Grunntområdene må ikke eksponeres ved nedtappinger slik det har blitt gjort i over 100 år. Da forsvinner nemlig den viktige føden disse kolossene trenger for å vokse seg store nok til å gå over på sik diett. Det hadde vært flott med en stor bestand av 1-2 kilos ørreter som vi sportsfikere kunne høste litt av. De aller største vil vi nok ikke få, de lever ute i de frie vannmassene og kommer bare opp i elva for å gyte.

Vi har hatt stabil vannstand i 2 år nå, noe som har gitt tydelige resultater. Fisken har blitt større og med langt bedre k-faktor.

Men, nå planlegges det ny nedtapping i Bandak. Det betyr igjen at livet på de viktige grunntområdene eksponeres og dør. Det vil igjen ta tid før det bygger seg opp igjen. Så kommer kanskje enda en "nødvendig"nedtapping og vi rykker tilbake til "Start". Slik kan det ikke fortsette dersom vi ønsker å få tilbake den naturlige balansen i vassdraget.

Vi har desverre mye jobb forann oss ennå, men vi gir oss ikke. Dette er en av norges mest storvokste ørretstammer. Den bør ha nasjonal verneverdi og kanskje er den også av internasjonal verneverdi. Men, i Norge har vi deverre ennå ikke oppdaget disse verdiene. Det er helt utrolig.

La oss gjøre noe med det!

Bjorni

Editerte første utgave av teksten. Den ble for snever, skrevet på en iPhone på en flyplass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig å se fisk som beveger seg så sakte,tyder på størrelse! :D

Så også klippet om rotenonbehandlingen,syns som vanlig at JFF er raske på tråden når det gjelder å "utrydde utyske".

Rart at det skal bli satt sånn fokus på gjedde når mennesklig påvirkning er mye farligere. >:(

I mange storørretbestander ellers lever gjedde og ørret godt side om side.I Randselva blir gjedda borte når "fjordfisken" inntar elva utover høsten,den har ingenting å stille opp med.Hølene tilhører storørreten! ;)

Kraftselskapet er nok fremdeles en mye større fare for fisken(nødvendige nedtappinger,kan ikke NVE få stoppet dette ?).

Lykke til videre bjorni !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
×
×
  • Opprett ny...