Gå til innhold

Oppstrøms eller nedstrøms og hvilket kast?


Gjest Erik Eikre

Anbefalte innlegg

Gjest Pål Andersen

Hvordan vil dette fungere mot andre siden ved "jugerbenken" i Hemsil?

For de som ikke er kjent er dette et sted hvor de aller fleste kaster mot fisk helt inn mot land på andre siden og hvor man selv står nesten ut i "hardeste" strømmen (ikke veldig hard). Nesten, for den hardeste strømmen er mellom fisker og fisk. Inn mot land, der de fleste fiskene står, er det mye saktere vann.

Ettersom ingen svarte på den så går jeg ut fra at det ikke funker helt topp med slepekastetdriftet i denne situasjonen. Hvilket kast og drift passer da best mener du?

Jeg syns også det er merkelig stille i denne tråden da jeg (i alle fall jeg) mener dette er mye viktigere enn alskens tekniske finspissinger for å komme 20cm lenger på gress. Hvis man skal fiske.

Interessen er stor den Erik. Men har fiska så lenge at jeg ikke lengre reflekterer over disse tingene, jeg bare gjør det automatisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pål :)

Åsså er det dette med effektivitet/konkuranseskalle sa Erik :)

Du hadde ikke fått nattesøvn visst du ikke hadde fått begge fiskene, mens for meg hadde det ikke vært så nøye :)

Neida. Jeg stiller meg opp der jeg selv mener det er best egnet for den gitte fisk. Noen ganger gjør jeg helt riktig.... andre ganger slettes ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig tråd, og ikke minst viktig lærdom. Men jeg gir fort opp å følge slike tråder. Det er bare så forbanna vanskelig og forklare og se for seg situasjoner pr. tekst (syntes jeg i hvertfall  :-\) Her burde vi møttes så vi kunne diskutert med armer og bein  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Enig med Pål :)

Åsså er det dette med effektivitet/konkuranseskalle sa Erik :)

Du hadde ikke fått nattesøvn visst du ikke hadde fått begge fiskene, mens for meg hadde det ikke vært så nøye :)

Neida. Jeg stiller meg opp der jeg selv mener det er best egnet for den gitte fisk. Noen ganger gjør jeg helt riktig.... andre ganger slettes ikke :)

Joda, men det kan nok være lurt å tenke litt som en "konkurranseskalle" når man vil forsøke seg på en stor og "slu" fisk.

Slik tenker jeg:

Hvordan ser det ut ovenfor fisken? Er det sannsynlig at det er flere der? Hva hvis jeg presenterer for nært den store? Altså ikke så jeg skremmer den, men den som eventuelt står ovenfor slik at den snur og "drar med seg" den store i panikken.  Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? For hvor mange av dere har opplevd at en fisk dere med ganske stor sikkerhet vet at dere ikke skremte selv plutselig stopper å vake helt uforklarlig? Det har i alle fall skjedd mer enn én gang for meg. Derfor tar jeg meg alltid tid til å analysere situasjonen både under vann og hvordan overflaten går før jeg gjør noe som helst. Og når jeg da kaster er det med en plan for å øke sjansen så mye som mulig. Er det galt å tenke slik selv om man ikke skal konkurrere?

(Tips: I konkurranse plukker jeg forøvrig helst nedenfra og oppover i elva da så og si samtlige fisk går nedstrøms de første meterne etter kroking, men det lar seg selvsagt ikke alltid gjøre.)

Jeg er nok enig med Staffan at det første kastet er det viktigste, men likevel gjør jeg det nok litt annerledes enn ham. Jeg kaster alltid, ALLTID, for kort første gangen! Dette gir mindre sjanse for at jeg skremmer fisken, mulighet til å se om jeg har tatt feil av strømmen og mulighet for å få fisken om den går ut av sin "bane" for å ta (den kan også ha forlatt sin "bane" og kommet nærmere deg uten at du vet det). I siste tilfellet kan jeg kanskje også lokke vekk småfisk som "beskytter" den store uten at de lager for mye rabalder. Det er ikke få ganger jeg har berget storfisk (som andre har dæljet direkte på) med denne taktikken. Denne ordvekslingen har jeg vært borti noen ganger:

- "Fikk du'n?"

- "Jepp"

- "Hvilken flue da???"

- "Samme som du har på fortommen din"

- "Hæ?? Hvordan da?"

- "Jeg rydda unna de små først..."

Litt planlegging og et litt kortere kast koster ingenting ekstra av krefter eller av "konkurranseskallen". Det er kun en logisk tilnærming til jakten. For når man først sitter og venter på et vak (som jeg har forstått at svært mange gjør - også jeg) kan man jo like gjerne studere situasjonen og alternativene også. Eller hva?

Men jeg mister IKKE nattesøvn over ikke å ha fått en fisk! Det er myte som har oppstått blant de som ikke kjenner meg...  ;)

Kalle, slik fisker jeg også der ved "jugerbenken". Noe forenklet, men ja. Det jeg gjør er å kaste nedstrøms 10-30 grader (avhengig av situasjonen). IKKE full strekk!!! Så mender (og firer) jeg slik at når flua er der fisken mest sannsynlig vil ta den så har snøret en mest mulig rett linje mellom meg og fisken. Jo mere "mage" på snøret, jo større er sjansen for at jeg bommer i tilslaget. Selv om tilslaget er godt innøvd etter mange års feiling i samme situasjon. Det er nemlig ikke lett når snøret er som en stor U.

Og bommer jeg så går jeg videre. Jeg MÅ som sagt IKKE ha fisken hvis det ikke er konkurranse. Altså 0-1. Om den vil ta igjen om en halvtime får andre ta seg av. Vi er ferdig og jeg tapte. Dersom den da ikke vaker igjen før alt snøret er på snella igjen eller fisken er hinsides stor. Eller den eneste ledige (Hemsil). Da har jeg jo ikke annet å gjøre likevel.

Og ja, jeg bruker standard over hodet kast i så mange situasjoner som mulig og alltid så langt unna fisken jeg kan uten at det påvirker driften negativt eller er for "idiotisk" langt unna.

Dette er altså slik jeg gjør det i et par gitte situasjoner. Så nå lurer jeg på hva dere gjør og hvorfor. Og så er det altså en haug med andre situasjoner...  ;)

Eller er det ikke interesse for dette? I så fall sparer jeg meg for energi ved å stoppe her.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Viktig tråd, og ikke minst viktig lærdom. Men jeg gir fort opp å følge slike tråder. Det er bare så forbanna vanskelig og forklare og se for seg situasjoner pr. tekst (syntes jeg i hvertfall  :-\) Her burde vi møttes så vi kunne diskutert med armer og bein  ;D

Vi burde hatt en tegner... Staffan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fisk jeg virkelig jobber med og har prøvd å skisse opp en liten tegning på hvordan situasjonen er. Avstander er en del lengre enn hva min skarve tegning klarer å vise.

Det ligger en stein (som vist på tegning) som skaper en del forstyrrende strømmer og fisken står tett på den. Elven har gravd ut en bakevje som er for dyp til å vade i og trær/busker vokser tett og gir ingen mulighet for baksleng. "Filmkastet" til Brun er jeg ikke så god på

Her må du treffe på millimeteren

DOC091211.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ville jeg øvd på "filmkastet" og testkasta en to tre kast nedenfor fisket. For så å gått all in med en backhand snakeroll :)

Tre dager øving, på nett denne situasjonen, gå til fisken og vipps..... Og du har årets kuleste fisk i håven :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bommer jeg så går jeg videre. Jeg MÅ som sagt IKKE ha fisken hvis det ikke er konkurranse. Altså 0-1. Om den vil ta igjen om en halvtime får andre ta seg av.

Hei  :) Moro å også høre tankegangen din her i dette, Erik.

Og jeg er så totalt uenig i hva du sier. Og det er helt ok  :)  for vi er bare forskjellige virker det som. Ikke uenige kanskje. Bare forskjellige. Og det er greit for min del. Gjør meg ingen ting, for det er bare moro.

Men jeg tror for noen, i hvert fall de som tenker som meg, så er litt av greia det å nettopp ikke gå videre selv om vi bommer. På en fisk. Eller ei flue.

Da blir selve den store utfordringen og allikevel ta den fisken. Om det skal koste oss timer. Ja, kanskje til og med dager. Kanskje med ei anna flue? En annen tilnærming? En anna posisjon? Ei bedre klekking vi må vente på? Hvem vet. Men vi venter. Og ser an. Kanskje venter et par dager. Eller tre? Ikke kontruktivt hvis man skal telle antall fisk per dag, men det gjør vi jo sjelden. Inkludert deg. Selv om vi muligens har bedre sjanse på en annen fisk lengre nede i elva, så går vi ikke videre nettopp fordi den fisken akkurat her gav meg en utfordring. Er det ikke egentlig det hele fluefisket handler om?

Det er ikke noe galt med tankegangen til verken den som tenker slik eller slik, men jeg sier bare; vi tenker forskjellig.

I hvert fall for min del så kan jeg gjerne stå og gjete på en fisk i 2 dager, eller 3, om det så er. Hvis det er en fisk jeg har bestemt meg for å utforske mer, og kanskje være så heldig å få til slutt. Hvis jeg har flaks. I mellomtiden så håper jeg å lære mye om døgnfluer og klekkinger, og kanskje også noe om ørreten om jeg er heldig å få se den. Sånn sett lærer vi hele livet, for dette er neimen ikke enkelt. Men det er fryktelig moro  :)

EDIT: tålmodigetsrekken min med å vente ut en ørret er omtrent 5 dager, og da holdt jeg på å spy av kjedsommelighet, men ørreten dukka opp til slutt. Og den viste seg å være mindre enn jeg trodde. Men sånn er livet  ;D

Men hadde jeg ikke venta, så hadde jeg aldri fått sett den. Jeg får uansett ingen diplom, men det betyr liksom ikke noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bommer jeg så går jeg videre. Jeg MÅ som sagt IKKE ha fisken hvis det ikke er konkurranse. Altså 0-1. Om den vil ta igjen om en halvtime får andre ta seg av.

Hei  :) Moro å også høre tankegangen din her i dette, Erik.

Og jeg er så totalt uenig i hva du sier. Og det er helt ok  :)  for vi er bare forskjellige virker det som. Ikke uenige kanskje. Bare forskjellige. Og det er greit for min del. Gjør meg ingen ting, for det er bare moro.

Men jeg tror for noen, i hvert fall de som tenker som meg, så er litt av greia det å nettopp ikke gå videre selv om vi bommer. På en fisk. Eller ei flue.

Da blir selve den store utfordringen og allikevel ta den fisken. Om det skal koste oss timer. Ja, kanskje til og med dager. Kanskje med ei anna flue? En annen tilnærming? En anna posisjon? Ei bedre klekking vi må vente på? Hvem vet. Men vi venter. Og ser an. Kanskje venter et par dager. Eller tre? Ikke kontruktivt hvis man skal telle antall fisk per dag, men det gjør vi jo sjelden. Inkludert deg. Selv om vi muligens har bedre sjanse på en annen fisk lengre nede i elva, så går vi ikke videre nettopp fordi den fisken akkurat her gav meg en utfordring. Er det ikke egentlig det hele fluefisket handler om?

Det er ikke noe galt med tankegangen til verken den som tenker slik eller slik, men jeg sier bare; vi tenker forskjellig.

I hvert fall for min del så kan jeg gjerne stå og gjete på en fisk i 2 dager, om det så er. Hvis det er en fisk jeg har bestemt meg for å utforske mer, og kanskje være så heldig å få til slutt. Hvis jeg har flaks. Men noe konkurransediplom blir det neppe på en tulling som står og studerer én fisk i dagesvis - høyst sannsynlig får han en diplom for alt for treg kasting og alt for treg reaksjon  :)

Kort innpå når det gjelder dette . . .  Om jeg regelrett bommer med tilslaget, så kan jeg godt bruke litt mer tid på akkurat den fisken. For alt jeg vet ble den ikke skremt engang, og det går uansett sjelden lenge før den vaker igjen.

Men kjenner jeg at jeg stikker den, så finner jeg en annen fisk. Føler liksom at jeg har brent kruttet på den fisken da.

Men jeg ville nok kikke etter den ved neste anledning  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg helt på bølgelengde med "herr" Brun. For meg er noe av det store med fluefiske å søke etter akkurat den fisken. Og når den er funnet, så begynner jakten for meg. Da må jeg prøve å legge en strategi for hvordan jeg skal tilnærme meg mitt bytte, jeg må betrakte og skaffe kunnskap om dens vaner og mat.

Om jeg da feiler, så får jeg lirt av meg noen gloser, også er det pån igjen. Og denne jakta kan gjerne gå over flere dager. Men så er også min glede desto større når jeg lykkes.

Men ved nymfefiske /streamerfiske fisker jeg nok med en litt annen innstilling, og mer effektivt.

Så min store glede er selve spenningen med å jakte på og kanskje lykkes med akkurat "den fisken".

Kjell Karlsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort innpå når det gjelder dette . . .  Om jeg regelrett bommer med tilslaget, så kan jeg godt bruke litt mer tid på akkurat den fisken. For alt jeg vet ble den ikke skremt engang, og det går uansett sjelden lenge før den vaker igjen.

Men kjenner jeg at jeg stikker den, så finner jeg en annen fisk.

Ja, det er jeg helt enig i, Lars. Hvis vi stikker en fisk så er det kjørt, så da ser vi oss om etter andre vak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Det er faktisk grenser for hvor mye jeg vil stresse en fisk. Derfor går jeg videre når vi først har hatt et "oppgjør". Hvorfor skal jeg plage den i dager? Det er da nok av andre som kan få et lite besøk. Jeg har sett nok av stor fisk som knapt har fått fred fra 1. juni til 15. september. Nettopp fordi noen bare MÅ ha den. Tål et tap sier jeg da. For hvorfor skal jeg holde på til jeg vinner? Har jeg først driti meg ut så er det, i alle fall for meg, ikke noen seier i å holde på til jeg endelig er heldig. Derfor er jeg som jeg er. Om andre vil gjøre det på en annen måte så er det det samme for meg. Bare husk å la fisken få spise litt også og ikke kast på den hver eneste gang den tar til seg mat igjen og i flere timer eller dager. Dere er sannsynligvis ikke de eneste som prøver...

Denne tråden handler da også om kast i forskjellige posisjoner og ikke hvor lenge vi fisker på den samme. Men vil du absolutt diskutere dette André så gjerne for meg. Start en ny tråd. Her har jeg sagt mitt om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk grenser for hvor mye jeg vil stresse en fisk. Derfor går jeg videre når vi først har hatt et "oppgjør". Hvorfor skal jeg plage den i dager? Det er da nok av andre som kan få et lite besøk. Jeg har sett nok av stor fisk som knapt har fått fred fra 1. juni til 15. september. Nettopp fordi noen bare MÅ ha den. Tål et tap sier jeg da. For hvorfor skal jeg holde på til jeg vinner? Har jeg først driti meg ut så er det, i alle fall for meg, ikke noen seier i å holde på til jeg endelig er heldig. Derfor er jeg som jeg er. Om andre vil gjøre det på en annen måte så er det det samme for meg. Bare husk å la fisken få spise litt også og ikke kast på den hver eneste gang den tar til seg mat igjen og i flere timer eller dager. Dere er sannsynligvis ikke de eneste som prøver...

Denne tråden handler da også om kast i forskjellige posisjoner og ikke hvor lenge vi fisker på den samme. Men vil du absolutt diskutere dette André så gjerne for meg. Start en ny tråd. Her har jeg sagt mitt om dette.

Å følge en fisk i dager, vil for meg si å ikke forstyrre den, men å studere den. Som fluefisker - fra avstand. Igjen, jeg tror du og jeg har to forskjellige syn på det også. Det forstyrrer ikke en ørret å følge vakene i dagesvis. Hvilken skade tar han av det? Annet enn at en vanlig fluefisker som meg lærer litt mer om vak av det? Kan ikke se noe galt i det. I det hele tatt. Å titte på vak er lærerikt i mi bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bommer jeg så går jeg videre. Jeg MÅ som sagt IKKE ha fisken hvis det ikke er konkurranse. Altså 0-1. Om den vil ta igjen om en halvtime får andre ta seg av.

Klarte ikke ta den i skikkelig sitat, men her er jeg enig med Herr Eikre.

Vi skiller oss kanskje på forskjellige måter, men min lærdom har vært at jeg ofte har gnudd unødvendig mye på å satse på stor fisk istedenfor å satse på det fiske egentlig dreier seg om for meg. Det å faktisk gå videre å glede meg over andre fisk i det vassdraget jeg fisker. Jeg føler faktisk at jeg har fått nok av det å få den største, fordi jeg har kastet bort mye tid på det,og både lykkes og mislykkes. Holdt på med det en stund, men nå har jeg ikke bare blitt en bedre fisker , men jeg får samtidig flere opplevelser, og det det fiske handler om for meg.

Halveis lest tråd så ikke bli sinte dere, bare så det sitatet fra Eikre. Det traff meg sånn jeg tenker nå.

Jeg blir så glad for en kilosfisk eller 7 hg jeg at jeg skjemmes over når jeg satt å gnudde på de store, og kanskje misslykkes.

For å ikke være for brisen så synes jeg det å nærme meg fisken generelt nedstrøms så synes jeg det er best, eller gjerne 90 grader rett på. Oppstrøms fisker jeg ikke hvis jeg ikke må.

Jeg kaster heller ikke vannkast fordi jeg synes det bråker for mye, men det er meg. Jeg tusler heller videre til nestemann og den er gjerne ikke fisket på i det hele tatt. Litt mindre men lett match , hvis man kan kalle det det.

En tung brisen tanke , men en tanke er en tanke, beklager hvis det ble litt ufårstalig.

Det var sitatet som var viktig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Eikre med å ta en 'syretest' på strømmen (kaste litt for kort for å teste strømmen) før man skyter med skarpt. Det er ikke alltid strømmen oppfører seg helt slik som man tror ved det blotte øyet, og ved stor fisk har man ofte bare en sjanse. En ting er selve flytet men det er også viktig å holde snøret i strømmen så rett som mulig slik at man kan kroke effektivt.

Det er jo mange forhold som ligger til grunn når man velger kasteposisjon men jeg føler jeg har høyest hit rate når jeg kommer i posisjon så jeg står oppstrøms for fisken, kaster litt nedstrøms med reachkast oppstrøms; gjerne litt for langt for så å evt 'rette' fortommen og legge flua i rett fil. Da kommer flua før fortommen, man har dandert flytet iforhold til det man fant ut i syretesten, fått litt slakk å gå på (uten å mende/mate som ofte gir microstripinger) samt lagt den i rett fil. Dette er kanskje litt i tråd med Staffan's slepekast.

Er strømmen komplisert bruker jeg ofte 'sikk sakk kast', 'fallskjermkast', 'under og over eksponering av sidekast' men kanskje aller helst en kombinasjon mellom flere spesialpresentasjonskast itillegg til å jobbe med snøret under flytet. Under slike forhold får man ofte kortere dead drift, må kaste ofte relativt nærme fisken og det kan resultere til lavere hitrate...

Et eksempel på syretest, kast nedstrøms, 'mating' og tilslag under... hadde jeg prøvd 90 graders vinkel eller kastet oppstrøms ville den antagelig ikke tatt, men blitt skremt...

Står fisken slik at det kreves et 15 meters vannkast må jeg som oftest forlate åstedet med halen mellom bena :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...