Lørdagsfiske etter sjøørret i Mandal.

[Gronnvbx]

Jeg vil ikke oppgi jakten på ørret selv om elvene er flomstore og regnet fortsetter å hølje ned. Så da var det bare en ting å gjøre…fiske etter ørret i sjøen. Jeg fikk gode tips på Fluefiskesiden og kom i kontakt med Stig Vivelid som ville selge en Winston GVX 9’ #8. Etter litt googling om stanga og sikling over design og tilbakemeldinger, kunne jeg ikke få kjøpt stanga fort nok.

Stanga ble forsøkt i går kveld på Justvik der jeg bor, med en rekeimitasjon. Det nappet en gang før det ble mørkt.

I dag var jeg oppe klokken fem. Klokken syv stod jeg på en sandstrand i Mandal mens regn og vind pisket over havet og meg, og jeg lurte på om vaderen hadde et lite hull i nærheten av skrittet. Minutter senere var jeg veldig sikker.

Ikke så jeg flua, og enda mindre så jeg hvor den havnet. Håpløst og risikabelt. Det var bare å vente på lyset. Mens jeg ventet smurte jeg snøret og drakk en kopp kaffe som etter hvert ble veldig vanskelig å holde fast, siden litt silikon hadde funnet veien til hanken.

Jeg gikk til Langestranda mens jeg forbannet Mandal Kommune, diverse grunneiere og andre jeg kom på i farten for ikke å lage flere parkeringsplasser for å ivareta late menn som meg. Der man før kunne parkere ved Sjøsanden camping var det nå kommet opp store skilt med trusler om borttauing for egen regning og risiko. Jeg gav blanke faen og parkerte. Rett foran et av skiltene. Barnslig demonstrativt.

Jeg fulgte veien til Langestranda. Skogen bremset vinden, og det så ut som et greit utgangspunkt om ikke annet. På tredje kastet hogg noe tak i kroken. Mye motstand. Jeg lot den kjempe mens jeg spolte inn snøret på snella. ”Jaså du, vil kjøre tur?” tenkte jeg mens jeg løftet stangtuppen til værs. For en stang! Ikke bare leverer den presis aksjon når du kaster, men for en følsomhet! Verdt hver en krone. Men plutselig forsvant all motstand og jeg lurte på om jeg hadde viklet meg inn i tang eller noe annet på bunnen. Jeg løftet forsiktig og trakk inn snøret. Neida, noe fulgte med. Noe relativt stort. Men veldig livløst. Jeg løsnet håven og vippet stangtuppen bak meg. En flyndre…en forvirret flyndre i den ene enden og en forvirret fluefisker i den andre. Jeg kroket den forsiktig av og lot den svømme av gårde. Jeg begynte å le. Høyt og tydelig stod jeg der med vann til midt på lårene og lo mens regnet plasket ned. Flyndre av alle ting. Kult!

Etter litt mer vandring langs kanten av Bankefjorden, stanset jeg ved Verksbrygga. Dette så lovende ut. Et lite nes med sandstrand på den ene siden som går over i fjell utpå neset. Vinden fikk meg igjen til å tenke på min egen sikkerhet. Jeg la stanga skrått ut til siden og veivet i vei. Igjen imponerte min nyervervelse. Lett som bare det, skjøt jeg ut siste del av snøret og lot det synke litt (Guideline Coastal WF 8 Fast Intermediate). Jeg hadde studert videosnutter på YouTube og trakk inn slik jeg mente jeg hadde sett det skulle gjøres. På tredje kast hugg det til. ”Sikkert sei eller en flyndre på speed,” tenkte jeg mens jeg trakk inn snøret. Neida. Ørret! En fin en også. Siden den ikke gjorde så mye motstand, håvet jeg den raskt for ikke å slite den ut. En ørret i gytefarger med reka dinglende ut av kjeften lå i håven. Jeg kroket av og beundret den vakre fisken. Vekta viste 700 gram. Jeg hadde holdt den nede i vann med unntak av øyeblikket jeg veide den. Idet jeg skulle til å pumpe den, bykset den av gårde. Jeg løftet stanga over hodet mens et høyt og tydelig ”JA!” unnslapp leppene mine.

Så mange tanker man rekker å tenke. Så lite regnet og det lille hullet i vaderne plutselig betyr. Sødme og varme i hjerte og mage. Champisbobler i hodet uten å åpne en flaske. Så innmari herlig.

To kast senere lot jeg lina synke enda litt dypere. Noen meter før land kroket jeg tang eller tare. Trodde jeg. Noe stakk av. Ville ut på dypere vann. ”Å dæven!” rakk jeg å si og vippet stangtuppen høyt opp. Minst mulig snøre i vannet. Minst mulig friksjon. Tuppen vippet opp og ned mens snøret raste ut. Da utraset hadde gitt seg, var det min tur. Fire, fem meter fra land hoppet en fisk opp av vannet. Enda en ørret, og denne var større. Jeg løsnet håven og vippet stanga bak meg. Men fisken var ikke klar til å bli håvet sånn helt uten videre. Jeg lot den svømme fra side til side et par ganger før jeg stakk håven i vannet foran den idet den vendte. Den så dressert ut da den veldig bestemt svømte rett inn i håvposen. Jeg satte meg på berget med beina i vannet og beundret fisken. Større hode og en tunge med noe som lignet mothaker. Vakre prikker på lysebrun kropp. Gyllen buk. Gytefarger? Kroken ble forsiktig fjernet mens fisken fortsatt var i vannet omgitt av håv. 1 kilo på streken. Den var vanskelig å holde. En liten muskelbunt av en fisk. Frisk som en…ja, du kjenner sikkert ordtaket. Jeg holdt den forsiktig mens jeg trakk håven vekk under den. Pang! Torpedoen stakk .

Denne gange holdt det ikke med et usselig ”JA”-rop. Jeg lente meg tilbake mot berget og ropte ”SÅ UTROLIG DEILIG! JADDA!” krydret med noen adekvate nordnorske uttrykk. Jeg åpnet øynene og så en dame haste forbi med hunden slepende etter seg. Mon tro hva hun tenkte.

Jeg forflyttet meg langs havkanten inntil jeg til slutt måtte gi tapt for vinden. Dessuten var det ikke bitt lengre. Betydde det noe? Nei, på ingen måte.

På vei tilbake til bilen tenkte jeg mye på forvandlingen som hadde skjedd det siste året. Fra å kun akseptere å fiske med utstyr for mengdefisking, og hvor hvert kilo ble kostnadsberegnet mht drivstoff, vedlikehold av båt, arbeidstid med mer, til nå å sette fisken ut igjen etter forsiktig behandling. Skulle jeg beregnet kilosprisen på det jeg hittil har fanget, ville det vært grunnlag for tvangsinnleggelse og langvarig medisinering med tabletter i artige farger.

Skulle gjerne tatt bilder, men grunnet store nedbørsmengder lot jeg mobiltelefonen bli liggende igjen i bilen. Bilder får det bli en annen gang.

[Trond Kjærstad]

Flott fortalt Grønnvbx. Tydelig at du har bikket over kanten.  Hyggelig med nye fiskere i Kr.sand området. Vi sees nok hos Grønberg

[Kjetil. H]

Rett og slett en fin fin historie

[Alexander Røisland]

Veldig bra Bjørn

[Gronnvbx]

Flott fortalt Grønnvbx. Tydelig at du har bikket over kanten.   Hyggelig med nye fiskere i Kr.sand området. Vi sees nok hos Grønberg

Har bikket noe så innmari   Grønberg er stedet. Mye flott og veldig nyttig utstyr. Farlig sted å oppholde seg. Var innom i dag på vei hjem fra Mandal, for å kjøpe litt materiell til fluebinding etter å ha sett Ørretboms 5 (bra film!), men kom ut med noe jeg aldeles ikke var ment å kjøpe, men bare måtte ha. Sånn går no dagan  

Send gjerne PM hvis du vil dele greie SØ områder i Kr.sand. Jutsvikbukta var litt skuffende. Mye vading og lite fisk. Sikkert min skyld, men gode ideer mottas med takk og lovord. Dikter opp navn på steder som ikke ønskes delt på nettet. Mandal er ikke spesielt hemmelig, så derfor...ingen diskresjon!

[André_Brµn]

Flott rapport. 

[pistus]

Artig skrevet innlegg  ekte fiskeglede du formidler! Går mye grom ørret i Mandalsdistriktet ....

[Anders Wennevold]

Henger meg på jeg også, morsom lesing 

[Helgev]

Grattis med fangst artig rapport...

[Kim W]

Fin rapport, du er flink til å skrive underholdende!

[Lars Vegas]

Ekte fiskeglede 

[lhegdal]

Flott skrevet.  Fin fiskeglede 

[Pættis]

du skriver jo som en gud, kom hjem fra mandal for 10 sekunder siden.... på en måte!

velkommen inn i en syk syk verden, den dagen du fisker etter blank og brun ørret har det tippet over, langt over fra en hver fornuft! 

[marbakken]

Hyggelig å lese en rapport fra "mine" jaktmarker....Flott historie og det var nesten bevegende for meg;)

Joda Mandal er en perle håper bare ikke griske næringslivsrepresentanter knekker hele kysten...

Ble tatt mye pen stor sjøørret i Mandalselva i sommer fikk selv en på 3.4....Største var en på 9.8!!!!!!

Men i sjøen er det ikke lett å treffe på disse ruggene, men spennende for jeg føler det er flere store nå enn på lenge. Fangstene i elva kan tyde på en bedre bestand i den, bekkene produsere bra med fisk så i antall har det vært stabilt bra i årevis. Som kjent er jo mye av det man tar i sjøen mellom halvkiloen og kiloen og dette er bekkefisk. De store gyter i elva og oppholder seg på til dels ukjente steder i sjøen. Jeg har hatt så mange turer etter sjøørreten uten å forstå helt hvor de aller største er.....Mest sannsynlig dreier det seg om at de som regel er lengre og dypere ute. Samt havet er stort og det vrimler ikke av de....En bekjent fikk en i fjor i november på 7,8 på flue så joda Mandalsområdet HAR mulighet for drømmeørret.

[Atle L]

De virkelig store SØ de som er over 3kg Er vel mer lik laksen i sin livssyklus? Det er vel bare å se på fangstrapporter vi får her inne i dette forumet det. Dersom vi ikke tar med vestlandet og Nord i norge da

På våren i år skal det etter sigende ha blitt tatt SØ på 4 kg hverdag. I en kort periode på ca en ukes tid langs med bohuslenkysten. Jeg var selv borti en slik fisk, men den gikk etter 10 minutter på femmern. Fikk mye fisk i god kondisjon opp mot 2 kg i denne perioden. Så det er muligheter for å treffe de langs med land, men det er ikke hverdagskost

[C.R]

Fantastisk lesing Gleder meg til å lese mer fra deg

Og Winston GVX #8 9" er veldig god stang du får nok mange gode stunder med den