Men jeg kom meg da i det minste ut...

[Gronnvbx]

Jeg hiver sammen utstyret og kaster det inn i bilen. Zen? Indre ro? Ikke her, ikke meg. På Søm står vinden inn langs land og gjør samtlige kast til en ren risikosport.

Første grisehale og med knute på fortommen som resultat. Slik fortsetter det, fem-seks kast og så en vindkule som får snøret til å slå bukt med nok en knute som resultat.

På vei hjem skal jeg bare kjøre innom Bukta og se om isen har smeltet. Det har den. Jeg parkerer og finner stedet jeg har sett mang en fin ørret følge flua, dog uten at de har tatt den. Kanskje blir det annerledes i dag? Kanskje er det nå jeg skal få den første sjøørreten på flue?

Etter noen kast reiser en bølge seg rett bak flua. En ørret. En stor ørret. Fem meter før land mister ørreten fokus og peiler seg inn på noe annet som den skjener ut til siden etter. Så forsvinner bølgen. Og vinden kommer. Vind inn fra høyre når jeg kaster med høyrearmen er ikke bra. Kaste bakover. Det funker ikke, så jeg går til et sted lengre inn i bukta hvor det er vindstille. Mens jeg bytter slitedelen av fortommen til 4X, kommer en hvit Passat humpende ned veien. Polske skilt. De parkerer ti meter bak meg, rett i bakslengen. Jeg blir sur. Det vil si: Surere.

”Good place for fishing?” spør den ene av de to som kommer ut av bilen. Jeg svarer ”No! Crappy place and no fish!”. De hører ikke etter, forstår ikke, vil ikke forstå, tror meg ikke. Teleskopstang med tre røde mark og en lett søkke er verktøyet deres. De plasserer seg kanskje fem meter til høyre for meg.

”You cannot stand there! You’re in my sector, please move or the fishing line might hit you” sier jeg med ganske mye volum. Skikkelig irritert nå. Forbanna idioter. Først stiller de bilen slik at jeg ikke kan kaste ut slik jeg ville. Deretter stiller de seg i den delen jeg hadde igjen for baksleng.

”Oh! Sorry. Nice throwing” sier han med teleskophelvete. Og går en hel meter bakover. Jeg driter i det og legger bakslengen over bilen. Snøret går langt og legger seg linjalrett ut i vannskorpen. Jeg teller mens Fast Intermediate gjør jobben sin; synker. Idet jeg haler inn kaster frøloffen snøret foran meg og over mitt snøre. Jeg trekker raskt inn og brøler ”Hey! Watch it!” samtidig som jeg har veldig lyst til å be dem hoste opp bevis på at årsavgiften for fiske etter laks og ørret er betalt.

De fisker i nesten ti minutter før de gir seg. Kastene går i hytt og pine. Mest i hytt.

”I got two nice torsk here yesterday, but no fish today. What are you fishing for?” spør den ene fjotten mens den andre pakker sammen.

”Seatrout, farel” engelsk og russisk. Vet ikke hvorfor jeg sa ørret på russisk, kanskje med litt flaks er det akkurat det samme som på polsk. Det er det visst ikke. De forstår ikke og setter seg i bilen. Og så kjører de. Deilig. Helt inntil vinden skifter litt retning og finner snøret mitt som finner en liten furu. Faen!

”Dette gidder jeg ikke” tenkte jeg og begynte å gå tilbake mot bilen. Femti meter lengre bort står en kar med fiskestanga i en real bue. Noe beveger seg i vannskorpen. Noe stort. Og blankt. ”Faenfaenfaen!” mumler jeg idet jeg ser hva han har på kroken. Et beist av en sjøørret, eller kanskje…

Han forsøker å håve den, men klarer det ikke. Fortsatt for mye vilje og liv i den til å være klar for håven, etterfulgt av stump vold mot hodet.

På fjerde forsøk håver han den. Og jeg ser hva det er. En laks. En stor, jævla laks. På samme sted som bølgen fulgte etter flua mi. Jeg vet ikke hva jeg har lyst til, men jeg tenker et tiendels sekund på om jeg skal be ham holde en tung stein mens jeg dytter ham uti. Men jeg kommer på bedre tanker og stikker presten i hendene hans. Messingklubba slår dagslyset og samtlige andre former for lys, ut av laksen. Den er et prakteksemplar. Ikke en eneste lus, tung og kraftig med et torpedoformet hode. Bare noen få prikker. Dypblå, nesten grønn på ryggen. Vakker. Jeg låner selvsagt også bort tanga slik at han får ut sluken. Sluk! Urk! Men samtidig tenker jeg at han har landet en laks på kanskje fire kilo, mens jeg har landet absolutt ingenting. Så mye for purister.

Vi slår av en prat. Karen er hyggelig og veldig oppstemt. Jeg forsøker å være hyggelig, men er nedstemt og gidder ikke å huske samtalen. Jeg sturer meg videre til bilen og blir sittende og tenke før jeg kjører hjem og selvsagt hele veien hjem.

Kanskje like greit å ikke få noe så stort. Sesongen hadde neppe blitt bedre.

Sluk!

Det var ikke meningen.

Av alle ting....sluk!!!

Det var en test for å se hvordan jeg taklet å se en annen få en så stor fisk.

Jeg feilet.

Han har fått samtlige gullhår røsket ut av ræv og andre kroppsåpninger. Med pinsett!

Jammen…SLUK!!!!

Jeg brukte sluk noen ganger i fjor også. Men ikke i år!...er jeg nesten helt sikker på.

Eller kanskje?

Aaaaaaaaaaaargh!

Så her sitter jeg og skriver. Fin terapi å skrive om det? Jo, kanskje. Jeg kjenner irritasjonen presse i magen som et vått ullteppe, stikkende og ekkelt.

Indre ro nå! Zen! Se alt så mye klarere med indre ro. Puste inn og ut som bølger som lander på en strand.

FyfaensålystjegharpåenstorlaksellersjøørretogjegvilhadenNÅ!.

Snart skal jeg snart legge meg og selvsagt slite med å få sove fordi jeg ikke kommer til å få laksen ut av hodet. Jeg kommer til å ligge der og gruble på om veien til helvete virkelig er å fiske med sluk. Akkurat nå ser det ut som det motsatte. I morgen kommer jeg til å være trøtt og sur og glefse etter folk helt uten grunn.

Men jeg kom meg da i det minste ut i frisk luft.

[Gjest Erik Eikre]

<<l

[Trond Kjærstad]

Hehe. Flira godt nå. Polske meitefiskere er nok langt mer sosiale enn en grinebitende fluefisker :-))

[GeirD]

Det var en vakker sjøørret!

[Gronnvbx]

Det var en vakker sjøørret!

Ser veldig ut som laks. Det eneste som gjorde meg usikker var størrelsen på overgang mellom kropp og "spord" (hale). Hvorfor mener du det er en SØ?

[Gjest JFL]

Artig historie. 

[GeirD]

Hei,

Det KAN jo være en laks, men de fleste lakser av denne størrelse er langt til havs på denne tiden. Ikke umulig, men sjansene for å få en laks fra land i ei bukt på denne tiden av året tror jeg er svært, svært liten.

Jeg skulle sett halen og særlig hodet litt bedre. Men mest det butte hodet med øyets plassering gjør at jeg tror det er en sjø-ørret. Laksen er oftest litt spissere i snuten og hele fasongen. Uansett, en utrolig vakker fisk - og god historie!

[Juvis]

Det er noen ganger kanskje greit at vi har strenge våpen lover. Et håndvåpen i bilen og du hadde sittet inne nå

[Kim W]

Ingen tvil om at det er mye følelser i denne sporten her..!

[Jan_Haukaas]

Ang laks og sø, de gamle kara i Trøndelag sier at når man ser første humla så er den første laksen allerede på plass.

Har sett flere humler her oppe...

Jan

[Helgev]

Artig historie

[Gronnvbx]

Hei,

Det KAN jo være en laks, men de fleste lakser av denne størrelse er langt til havs på denne tiden. Ikke umulig, men sjansene for å få en laks fra land i ei bukt på denne tiden av året tror jeg er svært, svært liten.

Jeg skulle sett halen og særlig hodet litt bedre. Men mest det butte hodet med øyets plassering gjør at jeg tror det er en sjø-ørret. Laksen er oftest litt spissere i snuten og hele fasongen. Uansett, en utrolig vakker fisk - og god historie!

Jeg snakket med karen i går etter å ha dratt tilbake i håp om at det fantes flere tilfeller av stor fisk i området. Etter å ha studert bildene han tok av fisken, er det nok rimelig å anta at det kan dreie seg om SØ i mangel av V-form på hale og noe tykt/kort hode.

Jeg endte opp med en torsk på fire kilo minutter senere  Det ble en veldig god middag og med et par Heineken ble kvelden upåklagelig.

[Dryflyfool]

Haha. Usedvanlig underholdende!

[Geir Johansen]

Artig og underholdene