Gå til innhold

Parachute-fluer flyter tungt


Bånngjedda

Anbefalte innlegg

Jeg er ingen mester bak bindestikka, men fluene funker. Jeg satt sammen med sønnen min og bandt fluer her om dagen og han ville se hvordan de så ut på vann. Vi fylte en ren kopp med rent vann fra springen og slapp fluene oppi. Jeg var ganske overrasket over hvor tungt disse fluene flyter, så jeg bandt opp en flue til med mer "nedoverpekende" parachute. Slapp oppi, samme resultat.

 

Jeg tørket fluene og duppet de i en sånn permafloat-lignende væske (etiketten er borte), tørket de igjen og slapp flua. Liten forbedring, men fløyt fortsatt tungt i filmen. Prøve så  å sette inn en av de andre fluene med noe gel, blåste litt på dem og prøvde igjen. Fortsatt sank kroppen til flua nesten 2/3 ned i vannet.

 

Er det virkelig slik!? Jeg begynte å fable om klassisk hackle og fluer høyt på filmen igjen. Husker at jeg likte veldig godt en variant som Andre Brun hadde, en aurivillii med klassisk hackle (hvis jeg ikke husker feil).

 

Artig hvis noen har noen tips eller erfaring rundt dette. Bryr fisken seg? Tar den parachutes som klekkere?

 

Flua var bundet slik:

16 krok Tiemco 101 krok(ikke helt sikker, men 16-krok 1xf krok i alle fall)

Fiber fra hackle som haletråder

Super fine water proof dry fly dubbing

Grade 1 Grizly-hackle

CdC-vinge

 

-Marius

 

Edit:skriveleifer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste du kan gjøre er å sørge for god spredning av fibrene du bruker i halen. Viktig også med stive nok fibre, slik at det blir best mulig bæreevne. Du kan jo også binde med tradisjonelt hackle og klippe av på undersiden så mye du sjøl ønsker, slik at hele flua blir stående høyere på vannet. Som på bildet.

post-2774-0-61680800-1402992670_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte fluer, Hermann!

 

Jeg har ikke så veldig mye tid til å eksperimentere lenger, men jeg ser for meg at de fluene står langt mer naturlig på vannet. Nå får jeg jo fisk på parachute også, så det ser ikke ut som ørreten bryr seg nevneverdig. Men kanskje i de aller kinkigste situasjonene er det lurt å prøve "samme flua", bare med tradisjonelt nedklippet hackle...

 

Halen er nok viktig, ja. Men i front synker flua fortsatt godt ned i filmen. Ingen stor nyhet (visste jo dette fra før), men artig å bli minnet på hvor dypt den faktisk flyter.

 

Hvorfor har parachute tilsynelatende blitt mer populært enn klassisk hackle? Jeg synes ikke de er lettere å binde og jeg synes de er en dårligere imitasjon. Kan det være fordi du dekker klekkerfasen og dun-fasen med samme flue, tro...

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite tips til testing av flyteevne. Overflatespenningen i et vannglass som ikke er så fult at det buler over kanten er ikke så høy som den burde være for testen sånn jeg ser det. Prøv å overfyll glasset og prøve igjen :)

 

TMC Super Drydip er også et must i min bok. Siste tips er som skrevet over, god spredning av enten Coc De leon fibre eller fibbets :)

 

mvh 

Jon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei bånngjedda.

Hadde jeg selv vært fisk så tror jeg for min egen del at jeg hadde vært best tjent med

å jakte på det som klekker fremfor det som er i ferd med å ta av.

I det store og det hele tror jeg det skjer helt automatisk,ellers så ville jeg ikke hatt

store sjanser for å overleve.

Jeg er pokka nødt til å ha høyere input enn output.

 

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NetjoN: Nja, vil ikke en strukket overflatespenning egentlig tåle mindre, sånn teoretisk sett? SuperDry dip er notert, blir vel en tur på Nordisk før helgen.

 

Tom: Joda, det er jo greit nok at fisken sannsynligvis oftest ønsker seg en klekker. Men når jeg binder en tørrflue vil jeg gjerne at den imiterer en flue oppå vannfilmen, så får jeg hele binde en klekker hvis jeg ønsker dét i tillegg :) I praksis er det jo veldig praktisk hvis fisken tar til takke med en halvdrukna dun, da.

 

Jeg har en kompis som mener at han kun trenger én flue i forskjellige størrelser: Superpuppan. Den dekker alt fra vårfluer, spent spinnere og klekkere. Men det er jo litt kjedelig da...

 

-Marius

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kompis som mener at han kun trenger én flue i forskjellige størrelser: Superpuppan. Den dekker alt fra vårfluer, spent spinnere og klekkere. Men det er jo litt kjedelig da...

 

-Marius

 

Akkurat den er jeg sterkt uenig i :) Men alle har sin mening og det er lov :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det ikke dekker alt, men den dekker nok veldig mye.  Sliter kanskje litt på buzzer-, streamer- og tsjekkerfronten (og kanskje på de særeste vårflueklekkingene).

 

Det skal nevnes at han kompisen var litt mer enn snittet innbitt på sine gode dager. Han tvinget nærmest fisken til å ta flua, uten at jeg helt skjønte hvordan det fungererte.

 

Tar noen på seg jobben, i vitenskapens tjeneste, å kun fiske med Superpuppan denne sesongen? De skal se slik ut: strl 20-10, oliven bakkropp med lilla thorax. Grizlyhackle. Så gjør du opp regnskapet mot kompisene dine i november og poster erfaringene her på forumet. Garanterer deg en litt annerledes sesong og du skal ikke se bort i fra at du noen ganger må ned i kjelleren for å hente motivasjon. Men hva gjør man vel ikke i vitenskapens tjeneste. Jeg skulle gjerne bidratt, men jeg fisker så lite at jeg aldri ville oppnådd statistisk signifikans. Dessuten har jeg noen høytfytende duns alá Herman jeg må teste ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Tør nok ikke å ta superpupputfordringen:-)

Når det gjelder duns har jeg stort sett gått over til cdc hackle i forskjellige former. Uten å ha tatt vannglasstesten synes jeg disse står finere i filmen. Såklart ligger de dypere og dypere ettersom dagen og kastene går, men litt drydip eller lignende retter på dette.

Standardutgaven har splittet vinge av to cdc tupper og "hackle" av cdcfibre spunnet i splittet bindetråd. Kropp av biots og cock de leon i hale.

Synes denne gir færre refusjoner enn både staffans smeltelimdøgnis og vanlige parachute varianter.

En annen fordel er at etter fire-fem luftkast er cdcen tørr og fluffy igjen og flua flyter som ingenting har skjedd.

Har ikke bilder på telefonen, men skal gjøre et forsøk ila ettermiddagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker! Har blitt veldig glad i materialer som ikke holder på vann i noen særlig grad. Selv polydubbing og -garn kan holde vann, selv om det ikke trekker inn i fibrene.

Disse cdc doningene klippes litt under "hacklet", men hvis man ønsker bedre "bakkeklaring" kan dette utelates.

En annen fordel er at nå binder jeg bare en fargecombo, for aurivilli, rhodani og de tidligste ignitaene. Må såklart ha noen gule (sulphurea) og noen brune (lepto) i tillegg.

Begynner nesten å nærme seg OT, men rhodani str. funker ofte under aurivilliklekking også:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar den parachutes som klekkere?

Spør du meg, så gjør den svært ofte. Fordelen med parachutes er nettopp at fisken tar dem som klekkere, mens fiskeren kan si han tok den på en imitasjon av aroni i sub-imago stadiet ;)

 

Men det er en sannhet med modifikasjoner. Prøv samme mønster, men uten dubbet kropp. Ingen kropp i det hele tatt altså. Overdriv vingen noe. Splitt den gjerne i en V, og bytt ut CDC med polygarn. No-Body Split Wing tror jeg de kaller den, hvis noe så enkelt i det hele tatt trenger et navn. Funker som krutt når fisken tar høytstående duns. Bind de gjerne på en kurvet krok også. Kroker bedre, og fisken ser rett og slett ikke ut til å ta det så alvorlig, så lenge den først ser en tydelig vingeprofil og så et avtrykk av noe beinaktig. Slafs.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet moment som er av betydning om du vil at døgnisen skal stå høyt på vannfilmen, er hvilket materiale du bruker i selve kroppen. Harde, glatte materialer som gåsebiot, Bodyquill eller forsåvidt også hekla bakkropper, trenger mye lettere gjennom vannfilmen enn for eksempel en god tørrfluedubbing (Flyrite, Superfine m.fl.) eller cdc dubbing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva fisken tar fluene våre som, tror jeg aldri vi kommer til og få svar på. Men om ei flue ser ut som det fisken spiser og befinner seg i det vannlaget fiske spiser i, så får vi håpe og tro den tar fluene våre, for og være det vi ønsker og imitere. At en lettdresset parachute, blir tatt for og være en klekker, tror jeg derimot ikke er tilfellet, da den ikke har så mange fellesnevnere med en klekkende døgnflue. At det er forskjeller på hvor tungt en flue ligger i vannflata, derimot, det har jeg tro på kan ha noe og si. En parachute, flyter tungt og vil i mange tilfeller likne en dun, som sitter trygt og godt i vannfilmen. Derfor tror jeg fisken vil annse dette som en enklere/sikrere tilgang på mat, enn ei som står høyt og er "reiseklar". Samme gjelder mine favoritter, RP og BP Dun, som også sitter relativt tungt på flata.

Men, om det er snakk om små imitasjoner, så er jeg ikke likesikker.

En liten mørk parachute på krok 20, vil jeg tro kan gå for og være mer enn en liten døgnflue ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er det nok bare en fordel at kroppen er litt godt planta i filmen. Av og til vil fisken riktignok ha fluer som sitter litt lettere på vannet. Har bla vært borti et par særdeles frustrerende kvelder i rena, der fisken tok små (15/17) vårfluer som sto på "utstrakte" ben. Her nytta ikke vanlige varianter som dyret, streaking caddis, racklehaner eller slikt. Løsningen var cdc fluer av kun spunnet cdc, som ble formklipt. Disse satt lett nok, og forsvant regelmessig i fiskekjeften.

Kvelden før disse så sitt lys, sto jeg så å si midt mellom tre store ørret, som vaka på en stanglengdes avstand. Ingen av fluene mine var gode nok, og jeg begynte å vurdere om jeg ville klare å smekke dem i svime med stangtoppen;-)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bånngjedda.

En typisk high-ride flue måtte jo være en lett krok uten kropp og utelukkende med

palmerhackle.

Da ville bare krokbøyen ligge under,litt avhengig av hvor langt du binder hacklet

da vel og merke.Det største problemet da ville være spissen på fortommen din. :D

 

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en god diskusjon, med mange interessante innspill. Det spesielle med diskusjon rundt bindemetoder er at de ofte tar utgangspunkt i sær fisk. Ofte er den ikke sær, og tar hvasomhelst bare det har en profil av en kropp, hale og bein (duns).

Men. Sær fisk synes å være nettop det. Sær. Ofte er den helt uten system og mening. Min erfaring er at karikaturen og størrelsen er det viktigeste. Farge ikke så viktig. For bare bare drøyt en uke siden testet jeg dette. Under en fantastisk Baetis klekking, fisket jeg samme mønster og størrelse l(CoI mp Dun, CDC, fibettes) i forskjellige farger. alle fisket like godt.

I noen elver, for eksempel Rena og i de stilleflytendeI delene av Femundselva er lettkledde fluer veldig viktig. I andre elver er det ikke slik....

Dette handler om erfaring, tror jeg. Ingenting slå kjennskap til elva og kontinuerlige justeringer på mønsteret du binder. Til slutt ender du opp med fluer som er bundet for et eksakt formål og elv/vann.

Forøvrig vil jeg si at jeg har samme erfaring som Helge Nippen med hans døgnflueimitasjoned spunnet og splittet cdc. Veldig effektivt, men uten dubbing/biots som kropp. Kun med bindetråd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...