Gå til innhold

Trout Bum Diaries II


Flemming

Anbefalte innlegg

Angling Exploration Group har nå filmet del II av The trout bum diaries, og lagt ut en liten "teaser" på hva som kommer..

Del 1 var filmet under et halvt år på rundreise i Patagonia - denne gangen er de i New Zealand. Blir spennende... ;)

 

En teaser på det som kommer kan sees her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Gjest nicolaj brekke

Hehe. Blir sikkert ikke noe mindre amerikanere i NZ nå rett før sesongen starter. Fantastiske elver og fantastisk fisk altså. Men vil vi ha det presentert i dette formatet? Føler litt at hele det naturlige og rene blir visket bort i en øredøvende MTV-musikkvideogreie. Det skjedde med surfing, skating, snowboard, ski og nå med fisking? Vet ikke helt jeg :roll:

Jeg kjøpte enern, men jeg gidder faktisk ikke å se toern. Kanskje jeg er blitt for gammel? Eller sett for mye hvordan små undergrunnskulturer blir voldtatt i sponsorøyemed? Bare se på enern hvordan de presenterer sine sponsorer. Sammenlign dette med f.eks. Chill. Den første Burtonfilmen. VELDIG likt. Helt likt faktisk. Samme oppskriften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sponsorer er vel ikke noe nytt inne fluefiskevideoer. Flere enn meg som har lagt merke til den forferdelige blå plastkoppen med stor Alt om Fiske logo på i Tørrfluelandet 2? Tror den blir vist 2 ganger i løpet av filmen. Og alle tilfeller av delatkere i fiskefilmer som har fått sponset utstyr er jo eksempler på produktplassering, et effektift markedsføringsvåpen.

 

For min del er jeg glad det kommer fiskefilmer uten panfløytemusikk og lange sekvenser med naturbilder. For all del flott det, men ønsker meg rett og slett skikkelig hardcore action i en fiskefilm. Å lage fiskefilmer er jo gjerne en kommersiell greie, og da tror jeg dette er veien å gå for å nå et litt større marked enn det som har vært tilfelle for tradisjonelle fluefiskefilmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nicolaj brekke

Det var ikke det at det var sponsorer jeg påpekte, men "måten". Skal ikke henge meg opp i dette, men hvis du har sett hvilke filmer jeg sikter til og hvordan ting ser ut i den spede begynnelse av en skikkelig kommersialisering på verdensbasis. Det finnes store aktører innen fluefiske som SIMMS, Orvis osv, men dette er snakk om en mye mer massiv reklamestrategi enn en kopp i en norsk film som selger 1/100000 del av hva denne filmen gjør. Med fare for å virke som en paranoid tulling med konspirasjonsteorier så synes jeg hele greia virker sammensausa av sonsorene selv. De bruker bare virkemidlene og oppskriften til surf/skate/snowkulturen. (I den rekkefølgen). Da når de nye målgrupper osv. Dette kan dras langt ut i periferien, men hvis du tror at markedsføring bare dreier som en kopp eller en vadesko i en film så tror/vet jeg at du tar feil. Dette kunne med andre ord vært en hel markedsføringspakke betalt av de respektive sponsorene. Jeg mener at bare at man ikke skal "bite på alt". Vær selektiv.

 

For utfyllende info om hvilke konsekvenser dette kan ha så se hvilke virkemidler absolutt alle aktører innen sportsbransjen har. Det ekstremt og kult. Om de så bare skal selge en rød markaanurakk. Det er den lettvindte metoden. Trout Bum diaries gjør det bare mye grundigere.

 

Les mer om dette i David Carson beretninger om underkulturer og markedsføring. Det er meget interresant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Da er filmen mottatt og sett...  Jeg syntes "Nr 1" var en bra film, litt annerledes og med mye "trøkk"...  Etter å ha sett "nr 2" for første gang er vel inntrykket mitt :"Tja ?"... 

Sammenlignet med "nr 1" er det mye mer: "The ultimate lifestyle", bilkjøring, insektsbitt, sau, matlaging, personfokusering,musikk, "skyer og himmel", musikk, prat, musikk, og sponsing.. 

 

Det er ikke slik at jeg angrer på kjøpet, men jeg synes vel jeg "fikk" en god del mer på nr 1... Dette er en slik typisk film for meg å ha stående på i bakgrunnen når jeg arbeider på PC`n eller binder fluer..

 

Morten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morten:

 

Har du bestilt den fra Sherpa. Min skal ligge der på forhåndsbestilling, men har jo blitt utsatt en del så hvis du har gjort det samme er det kanskje håp om at den ligger i posten i dag.

 

ja. jeg forhåndsbestillte den på Sherpa... Fikk den i dag...

 

Morten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...

Litt i tvil om hva jeg skal si om denne. En gjeng gutter på campingtur, sover i telt en masse forskjellige steder, tar en hel masse stor fisk som de vifter med, men lite annet. Lite å lære, lite info å hente. Føler det blir mest en "se så stor fisk jeg fikk" film. Som det nevnes tidligere blir det litt MTV over det hele, og jeg er ikke spesielt imponert. Har riktignok en del fine undervannsfilming og fine locations, men jeg har sett det bedre.

Vel verdt en titt, men har sett norskproduserte filmer som går denne en høy gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte meg den første og skal definitivt ikke ha den andre! Makan til suppe! Uten sjel, mål og mening. Råkken råll, fiskeboll, kjøttkaker og fårikål  ;D Men når det er sagt så "sagger" jeg ikke og går heller ikke med topplue hele året. Samtlige norske filmer er bedre enn dette. De viktigste momentene for meg mangler. Som er strategi, situasjon og stemning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enern. Men jeg har ikke sett den ferdig.... "Vått og Tørt" fastforwarda jeg gjennom mesteparten av.... Har vel lært nå, at jeg  ikke skal kjøpe alt som er! Så toern skal ikke jeg kjøpe heller.

 

Med fare for å være veldig politisisk ukorrekt, mener jeg at det utvilsomt er Lars Nilsen som lager de beste filmene. Kanskje min smak er formet av "oppveksten" som fluefisker med Bård og Lars på fisketur. Men uansett er min konklusjon at om Ørreteldorado, og andre gode filmer er verdt prisen, så er de egentlig er ekstremt gode "hjemmevideoer". Mens Nilsen lager film, lager andre video....

 

Det jeg gleder meg til nå er Bruns neste (sett den første mange ganger), for den skal jeg ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Refsahl

Hadde akkutat samme opplevelse som Rune. Kjøpte også den første, gadd ikke å se den ferdig engang.

Følte at jeg satt å så på en dårlig musikkvideo på MTV. Raske klipp og døds kuuulle gutter, slitsom musikk og høy hype faktor.......

Etter mitt syn en av de dårligste fluefiskefilmene jeg noensinne har sett, fullstendig sjeleløs.

 

Du verden som jeg gleder meg til Lørdag, og Ørretbomsen Brun........................

 

Terje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som forundrer meg litt, er at (etter 4-5 mnd med råmateriale på tape) de ikke heller laget 2 filmer som virkelig har en handlig, strategi, stemning og høydepunkter..

 

I Trout Bum Diaries I er det klippet sammen de beste scenene uten hverken oppbygging eller fortelling av situasjonen. Vi får ikke levd oss inn i noen av fiskesituasjonene, for høydepunkter krever som regel en rolig oppbygging for å bli nettopp, et høydepunkt. Man enser så vidt at de fisker på nye steder. Det kommer masse råe klipp på løpende bånd, og slikt er gøy i akkurat 10 minutter, så blir man lei... :-\

 

Tror de hadde gjort det lurt i å lage to roligere videoer, men det kan være jeg er litt for gammel...? :rolleyes:

Uansett, de selger nok i bøtter og lass til ungdommen. De lever jo i "fast forward" generasjonen.. ;D

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se reaksjonene her. Jeg hadde en dagstur med fotografen (Nick, han med australsk aksent i filmen), og vi diskuterte selvfølgelig TB Diaries 1. Han forklarte at gutta var totalt bankerott etter så mange måneder på tur, og hadde rett og slett ikke råd til annet enn å redigere selv. De har fått samme kritikk verden over, MEN: de har solgt et sted mellom 30000 og 40000 eksemplarer. Så uten å ha 100% pålitelig statistikk føler jeg meg trygg på at dette er den mest selgende fluefiskefilmen i verden pr. i dag. Jeg tror grunnen er nettopp arbeidet til Nick. Råmaterialet er ganske enkelt rått!! (derav navnet 'råmateriale') Pluss god markedsføring selvfølgelig.

 

Med et slikt salg hadde de heldigvis råd til å betale en redigerer for klippet av 2'ern, og den skal visstnok ha en mye bedre 'story' enn forgjengeren.

 

Den nevnte fotografen lever bl.a. av å arrangere fluefiskefilmfestivaler, og han kommer visstnok også til Norge (Oslo og Bergen). I tillegg til TBD2 vil den inneholde en del andre meget bra filmer, bl.a. "The Hatch" og "Running Down the Man". Han vil antagelig kontakte et par norske produsenter også for å ha noen lokale innslag.

 

Enig i at Lars Nilsen er "best", og etter min mening pga. to ting: Lars Lenth og et godt manus. På Fisketur filmene drives av Lenth og T. Johansen, og er de desidert mest underholdende fluefiskefilmene jeg har sett. Derfor ble de vist gjennom Underholdningsavdelingen til NRK, og ikke Naturredaksjonen. Det er en australsk serie som ligner veldig; to komikere på fisketur rundt omkring i verden. Serien heter "A River Somewhere", og startet i 1996. Jeg mistenker at Team Nilsen muligens så denne og ble smått inspirert? Forskjellen er at australerne hadde "superbudsjett", og serien ble bl.a. skutt på film! Den lider derfor under middels til dårlige fiskescener. Men underholdningen er god.

 

Etter å ha fulgt litt med en periode så har kvaliteten på fluefiskefilmer økt betraktelig bare de siste 2 årene. Filmer som stikker seg ut i en stadig voksende mengde 'middels' fluefiskefilmer.

 

Jeg skal holde dere oppdatert ang. filmfestivalen.

 

En liten avsporing: Jeg redigerer for tiden en film om harpunfiske, av alle ting. Jeg tror det er den rake motpolen til C&R fluefiske  ;D. Uansett, disse gutta er 80km fra kysten av Sørøya NZ med dykkemaske, snorkel og hjemmelaget harpun. Og de skyter Bluefin Tuna rundt internasjonale Hoki trålere. Dette er 2-300 kilos hardpakket muskelbunter! Med harpun!  :o. I filmen settes det ny verdensrekord: 292 kilo!

Du kan se et 20 mins klipp her: http://www.intrepidangler.com/index.php?section_id=3&video_id=5

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nevnte fotografen lever bl.a. av å arrangere fluefiskefilmfestivaler, og han kommer visstnok også til Norge (Oslo og Bergen). I tillegg til TBD2 vil den inneholde en del andre meget bra filmer, bl.a. "The Hatch" og "Running Down the Man".

 

Var litt nysgjerrig på denne dokumentar-dvd'en The Hatch, helt til jeg så at den har spilletid på 18min, og en prislapp (hos Sherpa) på 239kr  :o  :-\

Fikk dvd'en "Colorados Major Six" fra usa her om dagen, og denne var nokså ok ! Denne består av to dvd'er, men min maskin vil ikke spille av disk 2, noe som er litt synd, da den inneholder bla besøk på Scott fabrikken  :-[

Kommer nok av at min dvd-spiller ikke er sonefri, men da er det litt rart at den andre disken fungerer greit !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Det forundrer meg litt at folk her jevnt over nærmest er negative til at det kommer nye impulser på filmfronten i fluefiske. Det er ingen tvil om at TBD er svært utradisjonelle filmer innen sjangeren, da det meste som gis ut idag er filmer som bidrar til et "bedre" fiske. Enten fordi det inneholder pedagogiske virkemidler, tips, tricks eller en nøye planlagt rød tråd med et dødsviktig poeng.

 

Men TBD er ren underholdning. Ingenting annet. Og tar man det for akkurat det, så er det ikke dårligere enn noe annet av film på dagens marked. Derimot er det kanskje til og med også bedre på mange måter. Og jeg tenker da først og fremst filmteknisk sett.

 

Nå forsvarer jeg forøvrig ikke TBD2 i dette innlegget. Jeg likte den første, men synes toern ble vel i drøyeste laget sånn lengdemessig. Svært overdreven bruk av timelaps (fortfilmsekvenser) og sceneskifte-effekter gjorde også at man ble litt mettet hvis man skal se hele greia på en gang (noe som forøvrig ikke er nødvendig, og som jeg kommer tilbake til senere i innlegget).

 

Men jeg forsvarer gjerne konseptet. Det er bare tøys at det har blitt sånn at det MÅ være et formål med filmen. En handling som motiverer til "økt fiskeglede" og mer "skills" eller you name it. Dette er ingenting annet enn noe vi har skapt ut fra en trend som er helt opplagt dominerende her til lands.

 

Som skientusiast på vinterstid, har jeg i en årrekke sett filmer av skikjøring som "oppvarming" på forsesongen. Ren kjøring uten et snev av handling. Enkelt og greit. Aldri har jeg etterlyst smøretips, guide til hvordan man skal unngå snøskred, trick-tips eller annet "handlingsfremmende" materiale. Hvorfor? Fordi det er kjøring på ski jeg vil se...

 

Er derfor kanskje da mer mottakelig for denne typen film også i fluefiske, og klarer da ikke helt å forstå hvorfor det er så uaktuelt å se en film som viser fiske og ingenting annet. Man liker jo å se fisk for pokker; kasting på fisk, take og kjøring likedan. Så hvorfor i all verden skulle ikke dette da passe som hånd i hanske? Og som en kontrast til alt det andre man selvsagt også ser. Jeg tror det enten kommer av det jeg nevnte i avsnittet over; at norske fluefiskere er vanedyr som synes det er småskummelt med det som går litt andre veier. ELLER så består kanskje størstedelen av fluefiske-Norge av konservative "gamlinger" som ikke liker at den kjære hobbyen deres blir "ungdomalisert"... ;D

 

TBD-stilen er egentlig bare et herlig alternativ til det trauste og informative makkverket som preger norsk friluftsunderholdning idag. Jeg begynner rett og slett å bli drittlei av ut-på-tur-aldri-sur-konseptet. Sett bort fra et fåtall norske bidrag som selvsagt klarer å holde seg innenfor de "gitte" rammene for informativ fiskefilm og likevel lage god underholdning til tross for tilstedeværende informasjonsdel, synes jeg den "nye" stilen er helt konge på SIN måte. Her kan man sette seg ned i godstolen og se FISKE, og så skru av når man er tilfredsstilt, uten å gå glipp av et ekstreeemt viktig poeng eller høydepunkt eller rød tråd eller konklusjoner opp og i mente. Denne stilen er tilnærmet perfekt for å bare snurre i bakgrunnen under fluebinding eller på et fluefiske-vorspiel (hvis det finnes).

 

Vær nå litt fleksi da folkens. Gi ting en sjans før man starter med dømminga. "Nei, jeg vil ikke se gigantisk fisk på vakre steder, fordi det ikke er informativt", blir enkelt og greit på grensen til tullete.

 

Og for å komme med en liten digresjon til slutt: Jeg tror også, selv om dette sikkert kan oppfattes som en noe kvasi-infisert teori, at det KAN være en fordel å være litt mer omgjengelig i tilnærming av ting som dette. Hvorfor? Jo fordi, det er ganske viktig å vise norsk fluefiskeinteressert ungdom (som helt sikkert også leser og bruker denne siden) at vi ikke er en gjeng med gamle grinebitere som elsker alt det tradisjonelle og er mer eller mindre redde for MTV-generasjonen. Det er trossalt disse "saggende og toppluebrukende" ungdommene som skal ta over den høyt elskede arven vår...!! ;) Med tanke på fremtidig rekruttering kan det altså være en fordel å ikke bli som fasanjaktende engelskmenn...eller no...! Sånn er ikke spesielt kult, og ungdom liker uten tvil det kule. Det er trist at de samme ungdommene da kanskje skal lese at de hos sine læremestre oppfattes som synonyme med det å digge råkkenråll, fiskeboll, fårikål og ellers det som er uten sjel eller mål og mening.

 

Godsmack: The Hatch er et vakkert stykke dokumentarfilm. At det kan virke dyrt med 239,- når man sammenlikner pris med lengte er forståelig. Men den er enkelt og greit bare dritbra, og uten tvil vel verdt pengene.

 

Mvh. Joakim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra skrevet dette, Joakim.

Folk må få lage den filmen de selv ønsker, ingen tvil om det. Og det er tydelig at den har truffet godt, da ingen andre fluefiskefilmer har solgt i nærheten like mye. Jeg er også enig i at denne filmen ikke har samme funksjon som andre fluefiskefilmer. Personlig kan jeg ha den løpende i bakgrunnen hvis jeg binder fluer eller bygger stenger, men jeg slo av filmen etter ca. 10 minutter første gangen jeg satt den på i stua. Jeg ble skuffet, fordi jeg forventet (og liker) handling og story. Istedet fikk jeg en 1,5 timer lang fluefiske-musikkvideo  :D. Kravene til en sådan film er meget små. Jeg har en film fra Nelson området, laget av 2 ivrige fluefiskere med handycam. Selv den fungerer som "bakgrunnsfilm". Jeg vet at de hadde større ambisjoner enn som så.

 

Gutta selv er de første til å innrømme at de VILLE fortelle historien, men at de ikke fikk det helt til. Nr.2 er med i tråd med hva de ønsket å gjøre med nr. 1. Det som har gjort filmen til en bestseller etter min mening er det unike råmaterialet de har. Vanligvis har man det motsatte problemet når man lager fiskefilm - for få fisk, og må gjøre det beste utav det. Her hadde man for mange.

 

Jeg tror det som "irriterer" en del seere er at de av og til begynner å fortelle en historie, for så å smøre det hele ut under høy og heftig musikk.

 

Som nevnt over tilbrakte jeg et par dager med fotografen, og jeg VET at det var mange gode historier gjemt på de tapene. Og ingen av dem kom til sin rett. Jeg lo meg skakk da han fortalte noen av dem. Det sier seg selv; 5 måneder på loffen i Patagoina med fluestang!! Det burde være et eventyr uten like som definitivt burde kommet frem i filmen. Så hvis redigeringen hadde vært på høyde med filmingen tror jeg alle andre fluefiskefilmskapere kunne kastet inn håndklet - den ultimate fluefiskefilmen var blitt laget.

 

Men som sagt, disse er de første som antyder at det KAN være mulig å leve av å lage fluefiskefilm. Deler av teamet er forøvrig i full gang med andre prosjekter. Bl.a. en TV-serie. Jeg har sett piloter fra Irland, Island og Tahiti, og det virker meget lovende.  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Henning

Greit nok at det er rått med "takes" og masse fine fisker som tar flua, men vi VET jo at de har lagt ein " strategi", de har kanskje stressa som pokker for å komme frem til fisken, de har kanskje tabba seg ut ein del osv, og det er dette eg savner i slike filmer som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...