Gå til innhold

Ørret i Telemark


Toggi

Anbefalte innlegg

Hei

 

Var på "vorspiel" til kurset idag med Stig Vivelid og bjorni på noen flotte elvestrekker.

Vi tok vel ca 5 fisk hver i BØ elva. Vi hadde uttallige lugg på "småfisker". De fleste tok på vårfluepupper og Stig var rå på nymfeteknikk. Lærte mer på et kvarter idag enn jeg noengang kunne forestille meg.

 

Så utrolig tøft og inspirerende, så nå er vi igang gutter. Nesten synd man må sove litt også ;D

 

Takker bjorni og Stig for et flott vorspiel til morgendagen :)

post-1259-13949865426789_thumb.jpg

post-1259-1394986542726_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivelig lesning Toggi, ja søvn er noe dritt til tider ;D

Høres ut som om dere kan få utbytte av kuset, Stig vet hva han holder på med ;) Tror dere får en aha opplevelse der gitt ;D

Ser frem til flere rapporter underveis og gjerne med noen bilder hvis mulig :D Skulle jo vært der men desverre ble det ikke slik :'(

Lykke til videre i dag og hilser masse til alle sammen :D

 

ps.Grattis med STORfisk Micke :o , dæven jeg hadde pissa i buksa hvis noe sånt hadde slurpa i seg flua mi ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Bilder er lagt til, det blir myyyye flere idag. Og det er kjipern at du ikke mer med, tror du sprer ditt gode humør over på alle rundt deg Syrstad. Både du og han Micke skulle vi jaggu hatt med idag ;)

 

Men neste gang skal du bli med på havabborjakt og sjøørretjakt til du blir lei.

Merk deg ordet: Til du blir LEI ;D ;D ;D

 

Tipper du må dra med deg Konemor, katter og alt "down here" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kjempeflott dag i elven...synd den regnskuren kom og sørget for flott klekking av døgnfluer :D

Var jo nesten som om vi fikk lyst å fiske tørt-..he-he.

 

Flott sted å øve, men som sagt; finnes helt klart steder som egner seg mye bedre for effektiv nymfefiske....(der alle andre gir opp, fordi de ikke kan ha 10-15 meter line i vannet).

Dere var super hyggelig gjeng, og faktisk veldig flinke ;)

Trodde en stund "sjøens skrekk" Toggi skulle ty til rosa reker...men han beit tennene sammen...og mestret :D

Håper dere fortsetter med dette til rett tid på rett sted :)

 

her er noen bilder av ivrige gutter i vakre Bø elva

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se her ja Snasne greier :D ser jo ut som om gutta ikke har drevet på med annet en "Highstick" fiske ;D Dette har du teken på ser det ut som Arild ;) Gled deg til Ekso i sommer, hadde vært kjekt om vi kunne lurt med oss Bjorni, Toggi, Micke, Lasseog evt andre som hadde lyst til å prøve dette i perfekt elv :D Stig du må spre ryktene om Julibordet i Ekso ;) Kanskje kan vi bli maaaange der oppe :D

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for to flotte dager med mye læring, kasting, utstyrsnerdeprat og en hyggelig gjeng som tålmodig sto og nymfet og hørte på sin "læremester". Ja, jeg kaller`n det jeg, for Stig har erfaring svært få har rett og slett!

 

Og, han legger ikke skjul på noe. Han vil at alle rundt han skal lære på en enkel og grei forklart måte med masse Bergensk engasjement. :)

 

Takk til ALLE som var med, spesielt Stig og bjorni som dro igang dette. Nå skal jeg kjøpe meg knall rosa nappindikatorer.

 

Håper du er med neste gang Syrstad, og ja. Vi må jo komme en tur over fjella.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er noen hektiske timer unnagjort. Noen timer jeg kommer til å huske for bestandig. Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg nymfefiske skikkelig. Jeg har prøvd litt og lest litt, men følte jeg manglet noen knagger å henge kunnskapen på. Når jeg pratet litt med kompiser så opplevde de det samme. Jeg spørte derfor Stig i fjor høst om han kunne tenke seg å ta en tur hit og vise noen av oss hvordan dette skulle gjøres. Dette sa Stig ja til. Vi ble enig om en gruppe på maks 10 personer. Siden jeg visste om 10 personer som ville være med på dette, så ble "kurset" aldri annonsert. Vi fikk litt problemer med endring av tidspunkt og personer som meldte frafall i siste liten etc, men vi endte i alle fall opp med ni ivrige fiskere. Takk til dere som stillte opp på kort varsel.

Uansett så fikk i alle fall jeg "knaggene" jeg trengte på plass. Jeg trodde jeg visste litt om dette fisket, men innser at å tro ikke er det samme som å vite. Stig Vivelid Nilsen vet hva han snakker om, og gjør det med stor entusiasme og tydelig kunnskap. Her fikk vi servert den ene viktige detaljen etter den andre. Det var bare å svelge. Og i dette fisket så må du ta hensyn til detaljene. Her nytter det ikke å fiske "ute av fokus". Eksempel på detaljer:

 

Hvilke stenger passer til fiske og hvordan sjekker du "feelingen" til stanga

Hvordan er fortom for langlinefiske komponert og hvorfor

Hvilke knuter bruker vi og hvorfor

Hvordan skal vekting av nymfer være

Hvorfor fungerer ikke Gullhode nymfe optimalt i sterkt solskinn

Hvilke strømmer er best å fiske i

Hvordan lokaliserer du en god "nymfeplass

Hvor tror du fisken står, hvordan "leser" du elva

Med denne lille nymfen fisket en franskmann ræva av oss under VM i ....

 

Kunnskap og små historier ble delt med oss fra en svært engasjert foredragsholder og fisker. Takk Stig, jeg kan bare snakke for meg selv, men for meg var dette virkelig moro og inspirerende. Nå har jeg "knaggene" mine på plass, du skrudde dem fast  :) Jeg dro min første ørret på teknikken da vi skulle praktisere hva vi hadde lært. Det blir nok ikke den siste  ;D ;D Det som kanskje er det mest uvante med denne type fiske er å innse hvor nært du kan fange fisken. Det sammen med å utvikle "feeling" under fiske blir vel det mest utfordrende.

Denne nye hobbyen har selvsagt også noen "negative" sider. Det blir kanskje enda en ny stang i sortimentet og jeg må nok ha meg et par fluebokser til. En boks for tunge nymfer og boks for de litt lettere. I natt drømte jeg om fiske i  mindre elver og bekker  på Hardangervidda. Elver og bekker jeg bare gikk forbi tidligere  :) :)

 

Virkelig synd du ble forhindret i å være med Dagbjørn. Men, fisken svømmer i fjordene, vanna og elvene våres fremdeles. Det blir sikkert en anledning seinere.

 

bjorni

post-1017-13949865464178_thumb.jpg

post-1017-13949865464531_thumb.jpg

post-1017-13949865464921_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde dette var et perfekt sted for nymfefisking. Ja, det går sier Stig, men lokasjonen er krevende, men ideelt for konkurransefisking.

Et eksempel på forskjell mellom tro og kunnskap  :) :)

Stig viser at der er mulig å få fisk med metoden  ;D ;D

 

bjorni

post-1017-13949865465161_thumb.jpg

post-1017-1394986546541_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ute i marka nå. Prøvde et vann med alt for mye ørret..

 

Det ble 21 fisk tilsammen.. Var 4 stykker. Kun meg med flue, skal si flue var overlegent i kveld..

Hadde napp så og si hele tiden, fisken var veldig lausbit så mistet sikkert dobbelt så mange fisk som jeg fikk, Men det ble 7 stykker på meg..

 

Alle tok Bjornis muddler og sort wooly bugger..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag gikk turen på ny høyt til fjells. Opp tidlig, og kom meg opp på nesten 800 moh innen klokka 1130. Gikk forbi flere vann på turen, så noe vak, men var bestemt på å starte øverst, og fiske meg nedover.  Vannet jeg valgte er lunefullt.  Har vært der med bra døgsflueklekkinger før, uten at fisken har vært i aktivitet. Har også opplevd at store vårfluer har stripet over en glassklar vannflate, uten at fisken har giddet å stige opp for å spise. Men, jeg vet det er stor fisk der, for det har jeg fått før.  Dette er det vannet, som jeg uten sammenligning, har mistet mest fisk. Selv på Striking Caddis tar den av og til bare med små vak, og dermed blir krokingen ofte dårlig.

 

Det var begynt å skye til da jeg kom opp, og vinden økte i styrke.  Jeg fikk av meg den våte ullskjorta, og fikk skiftet til tørt tøy, og valgte på grunn av temperaturen på 9 grader, å både ta på meg Goretex-overtrekksbukse og flisjakke. Ikke akkurat sommer.

 

I løpet av første kvarter var det 2-3 vak, ikke store, og jeg antok at det var klekkere som var på menyen. Jeg regnet med at det var vespertina, men det eneste jeg kunne se var litt mygg.  I og med at det begynte å blåse sterkere, falt strategien på å starte med longleg, en flue jeg har hatt god respons på under slike forhold.  Etter noen få kast kom første angrepet på flua, men den slapp etter noen sekunder, ja ja, dagen er ung.

 

Nå startet regnet, og vinden var utrivelig. Samtidig ser jeg at et par vespertina kommer seilende i vinden. Jeg skifter til duns, men vakingen har opphørt, dvs det vaker men altfor langt ut til å nå med kast.  45 minutter går, lite skjer. Jeg fryser, fingrene begynner å bli stive i regnet, jeg står og stirrer på vannet.  Så kommer et vak innenfor kastehold, litt vanskelig på grunn av vind og litt kinkige bakslengsforhold, men flua lander en meter fra vaket. Så er det bare å vente. Sekundene går mens jeg stirrer på flua, glemmer at jeg fryser.  Så kommer et totalt arrogant vak, bare snutespissen er oppe for å plukke flua mi, jeg er usikker et øyeblikk om det var et vak, eller om det var vinden som lurte meg, men jeg løfter stanga. Det var definitivt ikke vinden, for jeg kjenner med en gang at dette er stort.  Et par tunge støt, deretter ruller ørreten seg i vannfilmen og flua glipper. POKKER heller, det var kilosfisk, jeg er både engasjert og ”pisst”.

 

Jeg legger ut flua på nytt, men ingenting skjer de neste 15 minuttene.  Nå kjenner jeg kulda, og flisbuksa som ligger i sekken er fristende, men søren om det er interessant å kle av seg i dette været, da fryser jeg heller.  Min kjære Sage-caps, mikrofiber og gode greier, varmer ikke heller noe spesielt bra, så hetta på goretex-jakka er snørt sammen slik det bare er nok åpning til at brillene får plass.

 

Det kommer et par andre fiskere til vannet, de hadde tydeligvis tenkt seg til samme sted som meg, men de stopper da de ser meg og går over til andre siden. Det har vaket bra på den andre siden, det gjør det ofte, men her henger granskauen utover vannet, og det er umulig å kaste. Ikke går det an å vade heller, det prøvde jeg i fjor, og holdt på å bli sittende fast etter første steget ut, bare gjørme og dritt..  Men de andre fiskerne er ikke plaget av skauen, de monterer slukstengene, og kaster ut noen store ”metallbiter”, som lager så mye lyd at jeg tror flere ganger at det er vak.

 

Nå er det så kaldt at jeg er stiv i både armer og skuldre.  Hjelper ikke å snuse kraftig heller. Vurderer å stikke til et annet vann som er mer i ly av vinden. Regnet har gitt seg, men vinden er kraftig, og den snur, og kommer fra alle kanter.  Så kommer et lite vak på samme sted som sist.  Jeg kliner til det jeg klarer i motvinden, og flua lander midt i vaket. To sekunder etterpå ser jeg en stor ryggfinne der flua mi lå, jeg jubler på innsiden, gjør tilslag, og merker at flua glir ut av ørretkjeften. Jeg presser ut et primalstønn som er så høyt at de andre fiskerne stopper opp, og ser over til min side av vannet.  De lurer vel på hva som feiler meg.  Jeg drar inn flua i full fart, og setter i gang et nytt kast. Følger med på at bakslengen strekker seg, og skal skyte lina ut, men så glipper de stivfrosne fingrene mine taket, og lina drar 20 meter inn i skauen. ”SYLTETØY”. Kanskje ikke det mest logiske å rope ut, men det falt naturlig. De neste 10-15 minuttene gidder jeg ikke å beskrive, men alle som har prøvd å få med seg 20 meter flueline, med 2 stanglender med fortom, ut av kratt og dritt, vet hva det handler om.

 

Nok er nok. Jeg åpner sekken, tar ut vadere og vadersko, samt flisbuksa. Om de andre fiskerne reagerer på denne blottingen av vinterhvite bein, det driter jeg i.  Jeg vader ut for å få bedre baksleng. Flua legges ut på nytt. Den flyter, tross elementenes påvirking. Storfornøyd med det nye flytemiddelet, det funker.

 

Jeg stirrer på flua mi lenge, må ha vært 10-12 minutter, så kommer nytt vak på flua. YES, yes, yes, som hurtig blir til irritasjon. Dette er ikke storfisken, og jeg må prøve å få flua mi løs fra en liten tass på rundt 150-200 gram.  Vinden løyer, skydekket åpner seg, mens jeg fortsatt ser på vak som er for langt ut. Det er ikke mye vak, men annethvert minutt er det tegn på liv.

 

Klokka nærmer seg halv fire. Jeg må snart gi meg, og setter en grense på 15 minutter før jeg går til det neste vannet, nå har jeg brent nok tid her.  Så forsvinner flua i et nesten umerkelig vak, jeg er dritsikker på at det er samme fisken. Jeg strammer forsiktig til den sitter. Så herlig, dette er verdt hele turen oppover og jeg gidder ikke å tenke på timene med forfrosne fingre. Herligheten varer i 10 sekunder. Jeg forstår ikke hvorfor lina mister motstanden, det var ikke hard kjøring, bare en konstant motstand. Ja ja.  Imitasjonen funker i hvertfall, liten trøst, men det er greit.

 

Jeg hiver sekken på ryggen, og vandrer rolig en halvtimes tid ned til neste vann. Nå er solen framme, og vinden er ikke direkte plagsom heller.  Når jeg kommer fram, ser jeg at det er lite aktivitet. Et par vespertina er fortsatt på vannet, men de første 20 minuttene er helt uten vak.  Jeg fortsette å vente. Speider etter vak, men ingenting skjer. Men, er det så farlig?. Det er herlig å være i fjellet, og den delvis åpne himmelen er en god kontrast til gråhvite skyer og grønn skog.

 

Så starter vinden, og jeg bestemmer meg for å gjøre et forsøk før jeg vandrer videre. Jeg setter på en longleg. Ikke noe gummibein og polychenille, her skal mer orginale varer presenteres. En liten dypp i ”dry-dipp”, så legger jeg flua ut 28-30 meter, til et sted jeg ofte har sett vak tidligere.  Flua ligger og dupper 10-15 minutter på bølgene, og jeg er imponert at den fortsatt flyter. Jeg gjør noen små bevegelser for å signalisere liv. Så kommer et kraftig vak, og jeg gjør et kontant tilslag. Flua sitter, og fisken reagerer umiddelbart med et par høye hopp. Pen fisk, ikke så stor som det jeg har hatt på tidligere, men absolutt en pen fisk. Jeg strammer opp, og drar inn 5-6 meter, her er det ikke tid til å få baklina på snella. Jeg velger å kjøre den hardt, holder stanga høyt, og passer på å flekse med håndleddet. Jeg får den inn slik at jeg har vel 10 meter line ute, den roer seg ikke, og drar seg 180 rader rundt meg, mens lina står stram ned i vannet. Jeg får strammet inn en meter eller to, men så er den ikke interessert i å samarbeide mer. Den gjør noen forsøk på utras, men jeg stoler såpass på både krokingen og fortommen, at jeg holder lina låst mellom to fingre og fortsatt flekser med håndleddet. Dette går bra en stund, men når stanga begynner å ligge horisontalt, må jeg motvillig gi ut et par meter line.  Jeg er overrasket hvor sprek den er. Kan jeg ha kroket den feil, eller har jeg misset på størrelsen. Jeg konkluderer med at den ikke kan være feilkroket, da skulle den virket ”tung”, og ikke så aggressiv som den gjør nå. Jeg får inn 2-3 meter, og vipper ned håven fra magnetholderen, slik at den flyter foran meg. Jeg vet at dette ikke er over.  Polyleaderen er nå kommet i ytterste stangring, og jeg er smånervøs når jeg hører hvordan fortommen synger mens fisken fortsatt prøver å unnslippe ved å dra ut til siden.  Jeg bestemmer meg for å dra inn 50 cm meter til, og løfter stanga slik at hodet presses opp. Fisken er sliten, den gir mindre kamp, og når jeg beveger stangtuppen bakover, og bøyer meg ned, glir den rolig inn i håven. Fy pokker, så herlig. Dette var perfekt. Hvor er TV-kameraene og produksjonsteamet når slikt skjer. Dette er fiskeporno av høy klasse. Jeg småler mens jeg rolig vader inn mot land.

Jeg setter meg ned på kne, lar fisken få puste i håven som jeg holder i vannet, finner fram kameraet, og vipper ut flua som var perfekt kroket i munnviken.  Vekta passerer 700 gram, ikke kilosfisk, men absolutt en pen hannfisk, og en herlig fight.  Vet ikke hvor lang tid det hele sto på, kan være et minutt, kan være mer, men hva betyr det. Jeg er uansett ikke tilhenger av å seigpine fisk med tåpelig lang kjøring. Flua er litt sliten, mangler et par bein, men er

 

Jeg er innom et vann, som også var uten vakaktivitet, før jeg tar av meg vadeutstyret. Solen skinner, vinden er rolig, og jeg er alene i fjellet. Helt herlig. Jeg rusler nedover til bilen, mens jeg ser på blåbærlyng og molteblomster, og vet at sesongen har nettopp startet.

 

Morten

 

redigering: bildefeil

post-1073-13949865471254_thumb.jpg

post-1073-13949865534277_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morten, du er i gang med første to kapitler av "Vårløsning med tørt" :D

Festlig :)

 

Takker for flotte tilbakemeldinger i forhold til fisketuren i Bø elva, gutter :)

 

Og Dagbjørn for bidra til "opphausing"..... ;D

 

Jeg ble en erfaringer eller to rikere selv denne helgen, bare så det er sagt til dere alle. :)

 

Og Lasse, nå legger du vekk hackle i dun farge en stund....bind opp noen nymfer med tungsten skaller...selg som pokker til vinteren.

Håper du fikk noen idèer ;)

For den  gutten er flink å binde fluer.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk takk... har problemer med å få opp bildet av fisken. Har reloaded det 3 ganger.

 

Morten

Det er fordi du har ø som første bokstav i navnet på bildet.

Meget flott rapport foressten :) Fint å lese litt når en ikke får fisket så mye selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mega rapport Morten :)

 

Nå skal jeg snart opp til Bøelva igjen og drive med nymfe teknikker. Lukter 2-3 komboer her.

En når det ikke vaker etc etc...

 

Det er så deilig å ville utvikle seg-hadde vært i elva idag jeg hvis jeg ikke skulle jobba.

 

Håper flere blir med innen noen dager, her skal det nymfes. Ble veldig inspirert av Stig.

Og trenger vi egentlig flueline?  :P Nja, mye fortomsmateriale. Det er pri 1 ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mega rapport Morten :)

 

Nå skal jeg snart opp til Bøelva igjen og drive med nymfe teknikker. Lukter 2-3 komboer her.

En når det ikke vaker etc etc...

 

Det er så deilig å ville utvikle seg-hadde vært i elva idag jeg hvis jeg ikke skulle jobba.

 

Håper flere blir med innen noen dager, her skal det nymfes. Ble veldig inspirert av Stig.

Og trenger vi egentlig flueline?  :P Nja, mye fortomsmateriale. Det er pri 1 ;D

Det så meget interesant ut det kurset deres. Skulle likt å vært med på slikt selv.

Har mye å gå på her for å si det sånn. (her og)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk takk... har problemer med å få opp bildet av fisken. Har reloaded det 3 ganger.

 

Morten

Det er fordi du har ø som første bokstav i navnet på bildet.

Meget flott rapport foressten :) Fint å lese litt når en ikke får fisket så mye selv.

 

takk guru Ruffen, da er det ikke "ø" i navnet.

Morten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte dager er man egentlig for trøtt til å kle på seg vadebukse, sette seg i bilen, for å så kjøre til "fjells", selv om bilturen ikke er mer enn 40 minutter. En slik "egentlig" dag, var det egentlig i dag, men men..... kan jo ikke la være heller, hva dersom det er en viktig klekking man går glipp av. 

 

Dro sammen med en fiskekompis til kun 450 moh, til et mellomstort vann, som i fjor gav et bra fiske på døgnfluer, sånn litt ut i juni.  Litt småkjølig med  9-10 grader klokken 1800, og de store forhåpningene om kanonfiske var vel ikke merkbart til stede.  Når turen gjennom skauen var unnagjort, ser jeg i samme øyeblikk som vannet blir synlig, et bitte lite myggvak. Små vak kan selvsagt bety små fisk, men erfaringene støtter ikke alltid den teorien. Jeg hadde allerede satt opp stanga ved bilen, og min kjære "longleg" ble på nytt plukket ut som frivillig.  Vaket var bare 3-4 meter fra land, og land i dette tilfellet betyr tett granskau.  Jeg sniker meg 10-12 meter til side for vaket, til en liten åpning, lirker ut lina, tar et kast "bakvendt", og får flua til å lande en halvmeter fra vaket. Det er blikk stille på vannet, foruten om noe mygg og knott.  Tenker at dette nok blir siste tur hvor jeg ikke skal ha med meg myggmiddel, nå begynner det å bli plagsomt. Så kommer vaket, 10-15 sekunder etter at flua landet.  Det tar et millisekund å konstantere at "små vak, kan bety små fisk", men det får være grenser.  150 gram, ante ikke at det var så småvokst ørret i dette vannet.  Problemet er å lirke ut flua uten å ta med hele kjevepartiet.

 

ja ja, vandrer til en annen kant av vannet. Ekstremt lite vak. Et par vak laaaangt der ute, og med vinden som nå har meldt sin tilstedeværelse, er det bare å akseptere grunnleggende fysiske lover. Etter en stund må jeg slenge ut noen kast, men dette virker treigt.  Kompisen min har gått til det totalt entomologiske feilsteg å sette på en cdc-caddis.  Det er jo som om det skulle være julekveld første søndag i advent. Her er ingen vårfluer. Jeg slenger vel litt med leppa, om ikke annet for å ha noe å gjøre.

 

Det tar bare noen minutter så sitter første fisken fast i caddisen. Hvor teit er denne fisken egentlig? Det er for tidlig for caddiser….

 

Hmm…. Greit,  jeg setter på en cdc-caddis, så har jeg noe å gjøre til det begynner å vake.  Tredje kastet, flua er 25 meter ute, det blåser litt, og vannet er urolig.  Jeg striper inn den 14-kroks,  olivenfargede cdc-caddisen som ble valgt. Så kommer en ørret som tydeligvis satser alt på et kort, for den er plutselig 30 cm over vannet, med caddisen sikret med et godt bitt.  Tilslaget gies, flua sitter, og ørreten brenner mye energi før den kan plasseres i håven. Kjekk liten sak, gidder ikke å veie den, men anslår vekta å være svært nær 500-550 gram.  Neste 40-45 minutter blir det mye kasting, uten noe action.  Vi blir begge lei, og stikker til et annet og mindre vann.  Jeg har ikke motivasjonen, så kompisen min fisker, mens jeg smører lina og rydder i flueboksene.  Et lite vak tenner et håp etter 20 minutter, men håpet forsvinner fort. Det skjer ikke noe.  Når jeg enda ikke har tatt et kast siden vi kom, og kompisen min egentlig står og øver på kasteteknikk, er vi vel begge enige om at her var det ikke mye stemning.

 

Vi splitter lag.  Kompisen min vil innom et tredje vann, jeg har mer lyst på tacoen som står og venter på kjøkkenet hjemme.  Og, ikke minst , så venter det også et godt glass rødvin, viktig å få nok antioksidanter.

 

Morten

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...