Gå til innhold

En liten historie om å finne sitt eget lille vann


Jan_Haukaas

Anbefalte innlegg

Drømmevannet

 

 

Dette er historien om oppdagelsen av mitt eget drømmevann. Vannet som skulle være bare mitt som ingen andre skulle vite om.

 

 

Starten

Det hele startet med at vi flyttet fra byen. Lysten på en enebolig ble for stor og prisen i sentrum var jo allerede blitt hinsides all fornuft. Derfor kjøpte vi hus et stykke utenfor Molde.

Vi flytta inn på høsten etter at det meste fisket var på hell. Vi hadde en fin sjøørret strøm ikke langt unna huset og det ble en og annen turen dit, uten de helt store resultatene.

Siden jeg hadde avsluttet håndball karrieren med et kne i en relativt smertefull posisjon noen måneder før var jeg ny operert og ikke særlig mobil.

Etter flere år som konkurranse fisker hadde tørrflue sykdommen virkelig satt sine spor.

Problemet var bare at de fleste vannene i noenlunde rekkevidde stort sett holdt fisk opp til 3-4 hg. Morsomt det, men etter å ha fisket i Slovenia, Polen og noen turer til Island hadde jeg jo prøvd å dra på større fisk. Det måtte da finnes et vann med brukbar fisk i her i området også?

 

Letingen

Vannene i dette området av landet ligger stort sett som perler på ei snor. Det mangler ikke på vann med andre ord.

Jeg hadde fått tilgang til en rapport om vannkvaliteten fra en skoleklasse på den lokale videregående skolen. Der sto det veldig mye interessant om bunndyr, steinfluer, pH osv.

Dette gjorde at jeg valgte ut et vassdrag med flere potensielle vann. Dette var også delvis anadromt da sjøørret og laks går opp i flere av vannene. Siden jeg hadde fisket i flere av dem før var det ikke den helt store trua. Jeg hadde fått mye fisk der men stort sett bare småfisk og over halvparten var fulle av mark.

 

Første turen

Som tidligere nevnt var kneet nyoperert så det ble ikke akkurat noe stortur med vadebukse og full uniform. (fikk ikke vadebuksa over kneet)

Turen ble utført med ei slukstang ( fysj ) og et canon eos 350. Det ble et par kast med slukstanga før det ble kjedelig. Å dra småfisk med sluk er ikke noe moro. Jeg bestemte meg derfor for å gå en tur opp til det neste vannet. I mellom disse vannene går det bare en liten bekk. Vannføringen var grei så det kunne bli morsomt å se om det var fisk i den. Bekken er litt variert med noen dype høler og noen strekker litt mer ”stryk”. Jeg la merke til at dette så ut som skikkelig gytegrus, og jammen, der var det et par i full gang! Dette var første gang jeg så noe sånt live.

Men det som var mest interessant var størrelsen på fisken! Her var det ørret på som sikkert nærmet seg kiloen. Pulsen steg mange hakk og jeg så for meg store vakende ørreter. . . Dessverre så ble bildene jeg tok av akten veldig dårlige.

Men for en start på min Ørret oppdagelsesferd!

 

Tur nummer to

I romjula dro fruen på jobb, jeg som hadde begynt å få gå ferdigheter som en middels 2 åring hadde følelsen av at jeg kunne bestige Mount Everest lett som bare det! Derfor var det bare helt naturlig at sekken ble pakket og en tur ette sjøørret sto på dagsplanen.

Skulle gjerne fortalt om store fangster men dagen ble fiskemessig helt katastrofe. Fikk en sjøørret på 150 g som ble satt rett ut igjen. Dagen var kjempeflott og mild så siden sjøørreten ikke ville ta fluene mine ville jeg stikke opp til min nye oppdagelse, bare for å se. Kunne jo hende det var isfritt ?

Turen opp har aldri tatt så lang tid, og da jeg så at det faktisk var isfritt kunne jeg nesten ikke vente med å springe ( jaja. . springe fru Blom ) ned til kanten å sette meg ned.

Vannet var helt stille og ikke et eneste vindpust lagde krusninger på overflaten.

Etter å ha tatt noen bilder av fugler og det som man tar bilde av når man ikke fisker syntes jeg at jeg hørte en kjent lyd. . . . der!!! Jammen var det ikke en fisk som vaket?!

Vaker fisken midt på vinteren da ?? Hmmm sikkert bare fiskefeberen som var ekstra ille denne dagen. DER!! IGJEN!! Fa . . meg en fin fisk som plukket en stor fjærmygg!!

Hva i alle dager er dette tenkte jeg? Åh. . jeg har jo med femmerstanga ,må bare sette på ei flyteline. Dere kan sikkert tenke dere anfallet av fiskeskjelven jeg fikk. Å tre en flueline med puls på sikkert 200 og ”parkinson light” er ikke enkelt. . . Så var det fortom da  Det gikk så ille at jeg begynte å le. . Herregud da mann, ta deg sammen sa jeg. 

Da jeg endelig hadde fått satt fjærmyggen i str 14 på en 0,22 spiss var jeg klar til å kaste.

Fisken var heldigvis ganske steady så det gikk an å finne vakruten. Første kast gikk ca 20 meter ut. Nå må du være tålmodig sa jeg til meg selv. Det føltes som en evighet før den tok . . og der kom det mest spastiske tilslaget som jeg noen gang har utført! Hadde den stakkars fisken vært på så hadde den fløyet 50 meter inn i skogen. Men den fortsatte på ruten sin helt uanfektet av mitt sinnsyke tilslag.  ;D

Det samme skjedde 3 ganger før den ble skremt. Da kom også vinden så da var løpet kjørt for den dagen.

Moralen får være at man ikke fisker sjøørret i sjøen først og så rett på fjærmyggfiske når fiskefeberen er for høy!

 

Så kom våren

Isen går ganske tidlig på dette vannet. Høyden over sjøen er ikke all verden og dette gjør nok sitt. Jeg dro opp en lørdag sammen med min bror. Da vi gikk ut av bilen la vi merke til mye insekter i trærne. Var ikke godt å se hva det var, så vi gikk ned til vannet gjennom ei myr. Da fikk vi sjokket, det krydde av små døgnfluer! Tusenvis sto i lyngen!

Den tidligere nevnte fiskefeberen var ikke like sterk og riggingen av tørrflueutstyret gikk som en lek. En døgnflue i størrelse 14 satt på enden og nå var fortommen noe mindre.

Fisken vaket regelmessig rett utenfor der vinden kruset vannet. Vi måtte kaste litt, men med medvind fikk vi strekt fortommen på 25 meters kast. Vi fikk flere kjempefine fisker. Flere på ca 5 hg, men den store drømmefisken uteble. Det mest positive var at fisken var trillrund og så ut til å ha meget god mattilgang. Vi tok en som mat og kjøttkvaliteten var helt utmerket.

Vi hadde flere slike turer. Det eneste vi savnet var den helt store, den som bikket den magiske 1 kilos grensa!

 

Bellyboaten

Som dere sikkert har skjønt var suget etter den store alvorlig tilstede. Dette resulterte i at jeg måtte prøve bellyboaten min. Flere turer endte med omtrent det samme resultatet. En del fine fisker men aldri de helt store.

Forkjellen med belly boaten var at da så jeg de store vake. Fiskefeberen ble jo ikke akkurat mindre av et slikt syn.

 

Forløsningen

Med belly boat så ser man av og til fisk som vaker langt unna der du fisker. Det som er supert da er jo at man bare padler i vei og vips, så er man framme. Ingen lyng å hekte lina opp i eller busker å henge bakslengen i.

Men en annen fordel er at man kan dorge! Dette er vel nesten som å banne i kirka men jeg har faktisk ved flere anledninger satt på en skikkelig stor flue under ”transport”.

Så da fisken vakte som besatt på den andre siden av vannet satt jeg på en montana nymfe i størrelse XXL og begynte padlingen.

Etter noen meter kom jeg på noe om at fisken kan ta flua i det den stiger mot overflaten, dette ble løst med at stangen ble pekt ned mot bunnen. Etter å ha padlet nye 30-40 meter hevet jeg enkelt stanga og padlet videre.

DER! Nå satt det en i andre enden!! Og hvilken fisk! Et utras på ca 30 meter fulgte. .

Fy f. . .brølte jeg høyt! Det kan ikke bli bedre enn dette!

Etter noen minutter fikk jeg fisken så nærme at jeg kunne se den, OHOI den bikker i alle fall kiloen. Sikkert borti 1,5 også.

Jeg så meg selv vinne konkurranser, pokaler i drøssevis, egen fluefiskekolleksjon osv. . . 

Jeg var i drømmeland helt til fisken bestemte seg for å hoppe rundt og rundt bellyen til den datt av.

Jeg visste ikke at det gikk an å bli så tom innvendig. Plutselig var kroppsdeler ute av stilling blitt en bagatell. Der var nesten så gråten presset på . . .

 

Slutten på historien

Vannet ligger der enda, det har sikkert like mye stor fisk. Jeg har lært at skal man oppdage sitt eget vann kan dette ta litt tid. Men du verden så gøy det er. Jeg brukte ca et helt år på lære meg noen av vannets hemmeligheter. Jeg kan selvfølgelig ikke alle men siden jeg har lært meg noen få er det litt enklere å få fisk nå.

Nå VET jeg at det finnes stor fisk og troen på at jeg kan få en er nok til å ta en tur. . .

Håper dette kan være en liten inspirasjon til å finne sin egen fiskeplass. Det er ikke alltid gresset er så mye grønnere på den andre siden.

 

 

Jan

 

Noen av bildene ligger under . .

post-1603-13949860218068_thumb.jpg

post-1603-13949860218552_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en utrolig bra historie 8)

holder på med noe lignende selv, fisket i vannet, eller vannene i nesten hele sommer.... Bare små fisk.

Men en dag når jeg holdet på og pakke sammen utstyret hoppet en stor fisk opp i luften og den var ikke på samme størrelse som de andre 8)

siste gangen jeg fisket der, før jeg avsluttet ørretsesongen min. var det nesten helt vindstille, bare noen få krusinger enkelte steder på vannet.

jeg så flere pene vak, helt inne ved land(sivet) vet ikke om det var stor eller liten fisk, men du verden og pulsen steg....

 

Nå har jeg kjøpt meg kamera, belly boat og jeg har ønsket med skikkelige vadere til jul... så jeg håper og være klar til våren :D

 

gjett om jeg gleder meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en utrolig bra historie 8)

holder på med noe lignende selv, fisket i vannet, eller vannene i nesten hele sommer.... Bare små fisk.

Men en dag når jeg holdet på og pakke sammen utstyret hoppet en stor fisk opp i luften og den var ikke på samme størrelse som de andre 8)

siste gangen jeg fisket der, før jeg avsluttet ørretsesongen min. var det nesten helt vindstille, bare noen få krusinger enkelte steder på vannet.

jeg så flere pene vak, helt inne ved land(sivet) vet ikke om det var stor eller liten fisk, men du verden og pulsen steg....

 

Nå har jeg kjøpt meg kamera, belly boat og jeg har ønsket med skikkelige vadere til jul... så jeg håper og være klar til våren :D

 

gjett om jeg gleder meg

Har hatt mange slike opplevelser opp i gjennom når jeg tenker etter. Dessverre er de som regel vanskelige å lure de store som gjerne vaker rundt et skjær midt ute i vannet. Fisker ikke så ofte fra belly. Det har jeg tengt forandre på. Fiske mer spesefikt etter stor fisk.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott historie!

 

Har et slikt vann selv også, sinnsykt flott vann, og vet det finnes stor fisk innimellom alle de små... Men har i grunnen gitt det opp i det siste, og heller fisket i vann med færre fisk og et HELT annet snitt ;) Men blir nok en tur eller tre til "mitt" vann igjen neste sommer om det ikke skjer noe særlig ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterhvert som tiden har gått har det jo kommet fram historier om andre som har dette som "sitt" vann. Jeg har sett bilder av fisk som var mye over 1,5 kg. Den hadde akkurat samme formen som de jeg fikk, altså fisk i meget god kondisjon!

Det beste med alt er faktisk at den ikke lar seg lure så lett. Hvis ikke tror jeg ryktebørsen hadde satt skikkelig fart og vannet hadde blitt tømt for storfisk. Matauk prinsippet står fremdeles høyt hos de fleste som fisker her oppe.

Dette er et ganske lite vann og til tross for beliggenheten er det ikke mange som vet at det rommer fin fisk, heldigvis  :)

 

 

Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott historie! Nå kjente jeg et snev av våryrhet i magen!

Aner ikke hvor mange hundre kilometer jeg har trasket rundt i skog og kratt for å komme til et vann som bror til en på jobben til fetteren til postmannen en gang fikk en ørret på 2 kg i. Og så mange skuffelser! Godt høre det lykkes for noen!

 

Mvh Sjur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin historie Jan. Ble tipset om et fint lite vann i nærheten av hvor jeg bor. Det ligger nede i et dalsøkk, ikke stort og med tett vegetasjon rundt hele vannet. Noen myrkanter, men det er nesten umulig å fiske med flue der uten belly-boat. Fisken i dette vannet er utrolig fin, sprek og vanskelig. Har padlet rundt vannet utallige ganger og speidet etter vak, programmert for tørrfluefiske som jeg var. 3 av 4 turer kom jeg hjem uten fisk, det var rett og slett sjeldent aktivitet på overflata. Gjorde som deg, begynte å fiske vått fra bellyen. Det ga resultat med det samme. Nå får jeg fisk på 3 av 4 turer. Dette har blitt mitt lille "roe seg ned" vann. Har alltid med meg 2 stenger ferdig rigget. En #4 stang for tørt og en #5 stang for vått. En dag skal jeg ta kilosen der, jeg vet den finnes og at den vil gi meg en god motstand. slik har jeg alltid noe å glede meg til.

 

bjorni

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin historie Jan!

 

Jeg har også et slikt vann. Dessverre er det i Trøndelag og jeg bor i Asker  :'(  I følge en hyttebok blir det tatt ørret på 2-3kg (i garn) hvert år. Det har vært eksemplarer på opp til 5kg! Jeg har aldri gått tomhendt derfra, men aldri klart å lure gamlefar i vannet.

 

Vi får ta oss en tur dit en gang når ungene har blit større. (Akkurat nå står omganssyken på menyen  :-[

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flott historie jan  ;D

 

 

Flott historie! Nå kjente jeg et snev av våryrhet i magen!

Aner ikke hvor mange hundre kilometer jeg har trasket rundt i skog og kratt for å komme til et vann som bror til en på jobben til fetteren til postmannen en gang fikk en ørret på 2 kg i. Og så mange skuffelser! Godt høre det lykkes for noen!

 

Mvh Sjur

 

Minner meg om meg og spenolsen på kvittingen ( ett fjell 1 times kjøring fra bergen sentrum )

Vi hadde hørt at det var tatt fisk på 3,7. men på sluk. det var få fisk i vannet, men de var stor.... (in my @ss)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...