GeirD

"ligg unna UV-filter,samme hva butikkpersonale måtte si: Det trenger du ikke !" Denne er jeg ikke enig i. Jeg bruker UV-filter på de fleste av mine objektiv, og det vet jeg det er mange som gjør. Kanskje først og fremst som beskyttelse. Men klart, skal du bruke pola-filter fast trenger du ikke UV-filter. Polafilter stjeler en del lys. "Det veldig mange gjør (inkludert meg) er å kjøpe seg et kompakt- eller hybridkamera som de bruker en liten stund, til det går opp for dem at de vil ta steget til en mer seriøs hobbyfotograf. Det tar ikke lang tid hvis du får litt interesse for faget før du begynner å savne andre objektiver f.eks.. " Stemmer nok. Men det er kanskje enda flere som går den motsatte vei. Kjøper dyrt speilrefleksutstyr som havner i skapet (eller Finn.no) nesten ubrukt. Et lite kompakt er greit å ha som supplement, selv om man har speilrefleks eller Micro Four Thirds. På grunn av størrelsen. Alltid med! Jeg mener tilbudet fra Elkjøp er veldig bra og gir MYE kamera for pengene. Bare objektivet koster egentlig 2000 NOK. Greit zoom-område på kit-objektivet for generelt bruk, uten at jeg vet noe om optikkens kvalitet. Legger du på 3000 NOK for ei 45-200mm er du bra utstyrt, og til en totalvekt på 1 kg. http://www.fotovideo.no/Avdelinger/Produkter/Objektiver/Panasonic/Telezoom/Panasonic-LUMIX-G-45-200mm-F4-56-OIS-Telezoom-for-Micro-Four-Thirds-119694.aspx Hva vinner du med Micro Four Thirds kontra ordinært kompaktkamera? Sånn som jeg ser det: + skuddtakt. De fleste små kompaktkamera er fremdeles trege. ca 3 bilder pr sek er ok. + utbyttbar optikk. Men er du villig til å bruke penger på optikk? Du får lommekamera med ganske stort zoom-område. + manuell styring, om du setter deg inn i det tekniske + mulighet for filterbruk (polafilter for å fotografere fisker i vannet etc) + bedre i svake lysforhold (men mere støy enn ordinære speilrefleks) - vekt og volum. Men Micro Four Thirds er ikke ille. - dårlig nærgrense. Trenger som regel eget objektiv (eller mellomringer om det finnes) for insektbilder. Kompaktkamera har normalt god nærgrense. - pris - men dette var billig! - litt mere teknisk å sette seg inn i Spørsmålet er hvor mye tid, energi og penger du vil bruke på fotograferingen. Hvor glad du er å sette deg inn i tekniske saker. Orker du å dra på det ut i skauen og til elva? Dette kameraet er så rimelig at du ikke trenger være overvettes redd for å skade det. LØP OG KJØP! Nå har jeg nesten overtalt meg selv til å kjøpe det ;-) Men jeg har altfor mange kamera allerede. Må lære meg å fotografere før jeg kjøper mere. Og så var det 3 gode råd tilslutt, særlig om du skal filme: 1. Stativ, 2. Stativ, 3.Stativ

Og garantert dyrt!

Jeg synes det er greit om det skrives om et "område", uten detaljangivelse. Så får man leite selv, med et spennende utgangspunkt om at her et sted i disse fjella er det bra fisk. Men noe som provoserer meg noe inni granskauen er alle bildene av dau storørret både i AoF og Villmarksliv (og Jakt&Fiske). Så jeg kjøper ikke disse bladene. Men jeg kjøper heller ikke VG og Dagbladet. For mye journalistisk lavmål der også.

Hardangervidda vest i slutten av august for mange år siden, sammen med to voksne "kjentmenn". De visste om ei steinbu ved et supert fiskevann. Etter mange timers gange og leiting etter steinbua, og grubling på om vi hadde gått oss vill, oppdaga de at vannet hadde blitt regulert siden sist, og steinbua lå under mange meter vann! Væromslag, storm, sludd og regn gjorde ikke turen lystigere. Med mitt enmannstelt(!) kjøpt for konfirmasjonspengene berga vi livet og kom oss hjem neste dag, kalde og søkkvåte.

GoPro Hero har en del begrensninger. Først og fremst er det fix fokus, og ingen zoom. Det har heller ingen LCD-display på baksiden, så du får ikke sett resultatet før du kobler deg opp med pc. Brukervennligheten er ikke spesielt bra, der en rekke funksjoner betjenes med kun to knapper. Bortsett ifra dette er det et artig leketøy! Enorm vidvinkel med 170 grader ved nest høyeste video-oppløsning + foto, og 127grader vidvinkel ved full HD. Kameraet er kanskje mest et "ego-kamera" til å filme seg selv, og rimelig skarpt rundt 0,5-2 metres avstand. Naturbilder blir ikke så bra, og mitt er i hvert fall helt uskarpt i hjørnene. Men burde være ok til å filme eller fotografere landing av fisk, der man fester kamera på capsen eller fiskevesten. Fotografering: Man kan programmere kamera til å ta bilde hvert 2, 5, 10, 30 eller 60 sek. Batteriet holder i ca to timer, og med 16 Gb minnekort kan man filme i ca 2 timer på nest høyeste oppløsning. Plassere under vann i gytebekken osv.... Vanntett til 60 meter gir en del muligheter. Men til undervannsfilming gir den krumme linsa i den vanntette boksen ganske uskarpe bilder, og modifisering til flat "linse" anbefales. Det får man kjøpt for ca 300 NOK på nettet, eller selvlaget som Jazz&Flyfishing viser. Undervannstest med original-linsa. Mye kiselalger i sjøen og ganske uskarpt. Festa kameraet på en kjepp: hilsen Geir

Hva med hjulpen reetablering av insektarter som har forsvunnet pga forsuring. Er det mulig, og regnes det som faunakriminalitet? Døgnfluer er dårlige flyvere og jeg tipper de sprer seg relativt sakte fra vassdrag til vassdrag selv om det sikkert foregår en form for naturlig spredning. Utsetting av marflo kunne også vært interessant. Men med tanke på mysis-problemene i Selbusjøen(?) skal man kanskje være forsiktig. Jeg har hørt historier om marflo satt ut i vann på Vest-Hardangervidda i gamle dager, men vet ikke om det stemmer i virkeligheten. Er det noen som har erfaring eller kunnskap om dette?

Jeg mener det er feil om de som gjerne er mest kompetente til å uttale seg om "sitt" utstyr, ikke skal få lov til det, selv om de måtte være aldri så kjøpt og betalt. Hvis man istedet for vidomsordene som mange har nederst på innlegga sine, opplyste om hvilken tilknytningen man har til bransjen (sponset av SAGE, forhandler av LOOP etc), kunne de vært gitt mye større frihet i omtale av egne produkter. Altså pliktig opplysning om eventuell bransjetilknytning. Da kan vi også lese uttalelser med bedre forståelse eller skepsis der det trengs. Og de som smører for mye på vil fort miste kredibilitet, tror jeg. Jeg skjønner jo Erik Eikres irritasjon (selv om han ikke kler å være sint ), og at han og andre vil dele sin kunnskap med oss på forumet er gull verdt. Vi må ikke miste noen av de største kapasitetene og inspiratorene.

Enig med Lars her. Var i Rena i sommer for første gang, og selv om jeg var tidlig og "ingen" fikk fisk, var det rikelig med fiskere etter min smak. Men mange artige folk og fin stemning bl.a. på Kvarven. Må tilbake for å oppleve klekkinger en gang. Med klekkinger og mye vaking tåler elva sikkert mange fiskere. Åja rena, kooose-elva mi...mmmmmm . Treffer bare kooooselige folk..... For i rena, der er man jo heeelt alene, i motsetning til hemsil Mitt inntrykk er at 80% av medlemmene her fisker i rena, samt alle på RV, og alle svenskene . . . Og ikke bare fra land heller, det myldrer av farkoster på elva. Må si jeg lar meg forbause over å høre renafiskere som klager på mye folk i hemsil Er nok like mye folk i rena, man ser dem bare ikke, bortsett fra kajakene utpå elva og stangtuppene som stikker ut mellom trærne langs bredden En

Dette er råbillig: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=18698137 Sikkert ikke noe superkvalitet, men for en som vil starte enkelt får du neppe billigere "hardware". Spe kanskje på med ei apotek-saks.

Det kan ikke være noe morro å dra opp mange og store fisker (ref Kola). Da er det for enkelt fiske. Som å dorge i en seistim. Det samme med nymfefiske. Fisken tar jo over 90% av maten under vann. For opplagt å fiske med nymfe. Jeg synes fisket skal være så vanskelig og utfordrende at man kun en sjelden gang får fisk. Og da for det meste småfisk. Det er på dette nivået fisket mitt er ....... hilsen Severin

Noe av det som er bra med fluefiske er at det passer for folk i alle aldre. Håper å drive med dette i mange år til. Staffan: vi stiller i klassen 50-70 år Geir

Jeg fisker kun med tørt, men synes imitasjonsfisket blir for enkelt. Jeg mener, når det klekker godt med små mørke døgnfluer og fisken vaker tett, blir det for opplagt å sette på en mørk, liten imitasjon. Nei, jeg prøver heller å få fisken til å ta noe helt annet. Kanskje ei stor, lys flue som den IKKE vil ha. DET kaller jeg utfordring! Dere andre som driver enkelt imitasjonsfiske med lett utstyr kunne jo like gjerne fiska med makk. Fisken tar jo da, uansett!!!

Nå er det gytetid mange steder, og et godt tips kan være å kikke i gytebekkene. Da kan du få et inntrykk av hva som bor i vatna. Var selv ute nå i helga og observerte graving og jaging både 1000 moh (Vikafjellet) og ca 60 moh (Voss). Det var artig å se 10-15 fisker som sto som sild i ei tønne i et os fra en bitteliten bekk og venta på mere vann.

Det høres ut som Danielsson er tingen for meg. Får vurdere denne snella neste gang.

Det er en fornøyelse å lese betraktninger og filosofering av folk som Eikre og Brun her forumet. Men innlegget over synes jeg er så bra at det kunne stått øverst, foran "Kilosfisken 2010". "Mitt viktigste mål er å nyte stundene ved vannet, elva og foran bindestikka. Det trenger jeg ikke måle, for den gleden bare er der."

Ta deg en tur over kjølen neste sommer, og prøv noen av de større elvene i juni-juli, som for eksempel Hallingdalselva. Da knekker du garantert halvkilosgrensa etter noen forsøk. Sånn var det i hvertfall for meg. Men du må investere litt tid, og timing er alltid viktig. Jeg sier ikke at det ikke er storfisk på Vestlandet, men det er langt mellom de gode plassene. (Har leita i 30 år, og leiter ennå ......)

Eikre skriver: "I dag kl. 00:59:14" "PS 3. Jepp, jeg hadde litt lite å gjøre akkurat nå." Hva med å sove istedet for å stille sånne ekle spørsmål Neida, det er en artig problemstilling dette. For min del har jeg kommet til at det dreier seg om prestasjoner. Litt mange av oss har det for seg at vi må konkurrere og prestere hele tiden. Og vi liker det! Satt litt på spissen: vi gidder ikke gjøre noe som ikke kan måles, for da kan ikke resultatet rangeres mot andre. Tenk over hvor mye av aktivitetene vi menn liker å drive med som faller inn under dette! Sport: til syvende og sist er det kun resultatene som teller, for da kan det lages tabeller med rangering av prestasjonene. Folk sykler "Birken" og løper "Stolzen" for å bli rangert. I bilene vi har telles hestekrefter og toppfart. I pc-en teller hertz og byte osv. I alt som selges til menn tallfestes det hvor bra det, slik at vi kan rangere det. Og blader og nett leser vi tester som rangerer produkter. Mens i den feminine verden er ting helt annerledes, kanskje fordi estetikk vanskeligere kan tallfestes. Men det dreier seg også om å oppleve noe eksklusivt. Når alle vanna er full av fisk på 200g, og den fisken er tar hva som helst, blir det verken utfordrende eller eksklusivt å fange den. Men man føler man har fått noe spesielt når man holder en kilosfisk i hendene rett og slett fordi det er få av dem. I hvert fall der jeg bor. Skjønt for mange er sikkert ikke kilosfisk gjevt nok, for de har dratt så mange i den sizen, og grensa må flyttes oppover. På samme måte, om all fisk i Norge femdobla vekten, ville kilosfisk være vanlig her på Vestlandet. Og var den like dum og sulten som 200grammerene er i dag, ville det ikke vært spennende eller utfordrende å fange den. Man måtte kanskje opp i 3 kilos for å få en spesiell opplevelse samt oppleve at man har prestert noe. Derfor vil jeg for eksempel ikke til Kola og dra storfisk, for der er det så mye storfisk at det ikke blir noe særlig prestasjon. Alle perser jo der! Virker for enkelt for meg (sikkert feil). Men jeg vil til andre steder hvor det er litt mere storfisk, som Finnmark. OK. Litt svikt i logikken min her! Jeg synes det er litt det samme med utstyret. Vi er rike og mette materialister, og kan tillate oss å bruke masse penger på ting vi ikke trenger. (Jeg har en kompis som bruker disse pengene på hjelpearbeid i Afrika istedet, og kjøper alt han har billig og brukt, men det er en annen diskusjon). Dyre ting blir eksklusive ting, ofte fordi det er få av dem. Det er gjevt å eie noe det er få av. Hadde det vært like gjevt å eie ei vakker cane-stang om man fikk en 100% identisk på LIDL for 200 kroner? Neppe! Jeg stritter imot både prestasjons/konkurransejaget og materialismen, men taper hele tiden. Jeg fortsetter å kjøpe masse ting jeg ikke trenger. I går kjøpte jeg en iphone4...... Hvis jeg virker belærende, får jeg legge til at: det er sånn jeg ser på det.

Skjønner frustrasjonen din, for det er ikke lett. Er vestlending sjøl og bodde i Haugesund noen år siden. Men da gikk det i sjøørret. De aller fleste fine brunørret tar jeg øst for vannskillet. Vet at det er tatt kilosfisk i vann på Karmøy, men det KAN ha vært sjøørret. Sjekk vann ut mot Kårstø. Et annet tips kan være Etnefjella. Har sett bilde av flere kilosfisker derfra. Kjør inn Litledalen, opp til Kritle og gå innover. Fisk gjerne småpytter (kanskje kun 50-100m store) med liten gjennomstrømning (ingen gytebekk). Men det meste er smått også der. I høyfjellet så er det ofte størst fisk i de øverste vanna i vassdraget. Så orker du å gå litt...Men det er også snakk om timing. Være ute nå de få store viser seg pga insektklekkinger. Sjekk også næringsrike vann i jodbruksområder tidlig på sesongen. Fisk før det blir for varmt og gror igjen. Studer kart til øyet blir stort og vått, og finn isolerte småvann hvor det kanskje er satt ut fisk. Men du kommer nok til å få mange fisker på 150g for hver halvkilosfisk.

Sjekk denne: http://www.portablepowersupplies.co.uk/usbliionbatterypack.htm Med ekstern batteripakke kan du lade en iphone to ganger, sies det. Perfekt på tur. Det smarte med denne er at den lades fra USB-kontakt og lader med USB-kontakt. Jeg har et par sånne jeg bruker til mp3-spiller og kamera. Koster bare et par hundrelapper og kan lade det meste som kan lades fra USB (ca 5,4V).

"Hvor stor er fisken du vanligvis får?" ca 150g Fisken jeg går etter og får tenning på er som regel 400-1000g. Har noen fisker mellom 1 og 2 kilo på tørt, men ikke så veldig mange. Men jeg har en drøss sjøørret og smålaks på 1-4 kg i elv, med SØ-pers på 5,8. Alt på femmerstang. Så ja, jeg tror jeg kan si jeg har kjent litt motstand. Har brukt mest Hardy Marquis SILENT! Denne snella har elendig bremsesystem, men greit nok med håndbrems. Ser at for mange her så er fluesnelle omtrent det samme som smykker for kvinnfolka. Noe man greit bruker masse penger på fordi man finner de vakre. Men vi lever jo i verdens rikeste land, så hvorfor ikke? Sage har ei snelle som heter "Click" som ser grei ut etter min smak. Men prisen er jo syk! Lette stenger bør få lette sneller. Skjønner godt at bambus-stenger tåler litt tyngre saker.

Bruker dere bremsen på fluesnella til vanlig ørretfiske? Alle mine fluesneller er innstilt med minimal brems, og kun slik at jeg kan flekke av snøre uten å lage backclash. Jeg regulerer aldri bremsen under fiske. Motstand ved kjøring regulerer jeg med hvor høyt jeg holder stanga, og bremsing med handa på snellehjulet. I mine øyne er en regulerbar brems helt bortkasta, og gjør snellene unødvendig tunge og dyre. Jeg fatter heller ikke hvorfor en del sneller er så dyre som de er. Det er jo så banalt enkel konstruksjon! Ei fluesnelle med en fast innstilling med lett motstand er greit for meg til vanlig ørretfiske. Hva mener dere andre?

Eikre: "Jeg har sett mye unødvendig "leiking" i sommer." Er ikke stort sett alt fluefiske egentlig unødvendig "leiking"? Den virkelige forskjellen er mellom de som fisker og de som ikke fisker. Nyansene mellom de som kjører hardt og de som kjører mindre hardt er derfor ubetydelige, sett fra MITT fiske-etisk synspunkt. Selv om forskning sikkert viser noe annet mht melkesyre, overlevning osv. Forøvrig skriver Eikre veldig mye fornuftig her på forumet vårt, synes jeg.

Dette var vakkert!

Det der så altfor billig og enkelt ut! Kan jo ikke kaste bort mange penger på latterlig dyre sneller heller. Men kommer stengene i 14 forskjellige klasser og blir ganske dyre, skal jeg vurdere å begynne med tenkara. Hadde forresten vært artig å sett han kjøre en tokilosfisk på dette utstyret.

Mats - du spurte om speilrefleks, og jeg spora litt av. Hvis du vil satse på foto, så er jo det en flott hobby! Tror ikke du kan gjøre så mye feil ved kjøp av EOS 500d, eller 550. Men om ikke filming er viktig kan du kanskje klare deg med enda eldre og billigere kamera, så du har mere penger til optikk. 10-12 megapixel-kamera er ofte nok. Skal du virkelig utnytte ei bildebrikke med mange megapixel bør du også ha ganske god optikk, og da blir det fort dyrt. Jeg har prøvd meg litt med speilrefleks, men har ikke fått helt taket på det. Fordi jeg har kjøpt for dyrt og avansert og brukt det for lite (må skjerpe meg). Det er ganske mye å sette seg inn i, og så mange instillinger at man skal knipse en del for å få det i fingrene. Er du teknofreak så hjelper det. De billigere speilreflekskameraene har program-automatikk som forenkler mye. Sport, Landskap, Portrett osv. Etterbehandling av bilder er viktig, og du bør lære deg et bildebehandlingsprogram godt. Beskjæring og justeringer. Mye å hente her. Det finnes andre bra produsenter som Pentax og Sony, men fordelen med Canon (og Nikon) er at der er det masse brukt optikk tilgjengelig til alle prisnivåer. Skal du ha speilrefleks, er den utbyttbare optikken noe av poenget. En kamerat som er dyktig naturfotograf sier at det er tre ting som er viktig når han fotograferer: 1: Stativ, 2: Stativ og 3: Stativ! En annen nautrfotograf jeg kjenner bruker et stativ som veier over 20 kilo for å få maksimalt skarpe bilder! Det er lett å tenke at man oppnår bedre resultater med dyrt og avansert utstyr. Jeg tar meg selv ofte å tenke sånn både med fotoutstyr og fluestenger. Men det er til syvende og sist mannen bak som teller. Det var noen av mine tanker og erfaringer. Lykke til! Geir