Som lyn fra klar himmel…fortvilelsen er total, men hva kan jeg gjøre?? :'( :'(
På lørdag fikk livet mitt sin verste knekk noen sinne, vinteren kommer til å bli mørk…lenge…veldig lenge… :'(
Det startet med at helgen nærmet seg, forventningene til helgen bygget seg opp…god mat, godt drikke og litt kvalitetstid med fruen. For i det siste så har akkurat kvalitetstid vært litt…fraværende på en måte. Litt kort har hun vært også, uten at jeg helt forstod hvorfor. Så jeg har ikke sagt noe når hun legger seg tidlig.
Kanskje fordi hun har måttet jobbe mye ekstra den siste tiden ifbm en større prosjekt på jobben… Pablo skulle svippe henne hjem fra jobb, han var visst hyggelig slik, så bilen hans trille inn nede i gata men der stoppa de opp i bånn av bakken…snodig… hmmm der ble de stående lenge syntes jeg, for det var så kaldt at de holdt rundt hverandre…prøvde å rope til dem fra ytterdøra at de måtte komme inn i varmen i stedet men de hørte meg ikke. Jeg sprang opp til andre etasje, for fra vinduet på promperommet bærer lyden så mye bedre – det visste jeg fra sist bursdagsfeiring
Akkurat da jeg passerte bindestikka på vei bort til vinduet, så jeg det grusomste jeg kan forestille meg, helt groteskt... verden falt i grus og håpløsheten sank til ukjente nivåer på et nanosekund…
Den lille flasken med lakk hadde lekket utover bindepulten, rent bort til kanten og forseglet seg rundt stangtuppen til min kjære, elskede Scott G2 843 som stod inntil. Så vær så snill, er det noen som vet hvordan kan jeg fjerne knallhard lakk fra stangtuppen?
Hilsen fortvilet