Insekter tilhørende Mjøsa

[Roy Ole L. Jakobsen]

En artig liten lesning for de interesserte.

En rapport fra Robert Karlson, som har tatt for seg hvilke døgnfluer, vårfluer, steinfluer og øyenstikkere som kan ansees som vanlige i og rundt Mjøsa

http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/Bunndyr_Mjosa_Karlson.pdf

[ΛΛЯDΛHL]

kjempemessig skulle hatt en sånn for mitt område også

[Ruffen]

kjempemessig skulle hatt en sånn for mitt område også

Det kan det godt hende du finner på vae sine sider. Håpløse å finne frem på men veldig mye slik info.

[ΛΛЯDΛHL]

kjempemessig skulle hatt en sånn for mitt område også

Det kan det godt hende du finner på vae sine sider. Håpløse å finne frem på men veldig mye slik info.

takk for tipset, ruffen, men va e' vae? og vor finn e' vae's sider?

[Sjølvaste Harrkongen]

Hei:-)

Er bare på nett med mobilen min om dagen....

Så ser ikke listen på telefonen...

Men er vulgataen på listen der?

Den burde iallefall stå der...den finnes iallefall:-)

[Ruffen]

kjempemessig skulle hatt en sånn for mitt område også

Det kan det godt hende du finner på vae sine sider. Håpløse å finne frem på men veldig mye slik info.

takk for tipset, ruffen, men va e' vae? og vor finn e' vae's sider?

Beklager mente nve.

[Roy Ole L. Jakobsen]

Hei:-)

Er bare på nett med mobilen min om dagen....

Så ser ikke listen på telefonen...

Men er vulgataen på listen der?

Den burde iallefall stå der...den finnes iallefall:-)

Jepp - det er den, og godt representert over de fleste "måle"stasjonene

[ΛΛЯDΛHL]

kjempemessig skulle hatt en sånn for mitt område også

Det kan det godt hende du finner på vae sine sider. Håpløse å finne frem på men veldig mye slik info.

takk for tipset, ruffen, men va e' vae? og vor finn e' vae's sider?

Beklager mente nve.

hehe - da ble det lettere tusen takk...

[Sjølvaste Harrkongen]

Hei:-)

Er bare på nett med mobilen min om dagen....

Så ser ikke listen på telefonen...

Men er vulgataen på listen der?

Den burde iallefall stå der...den finnes iallefall:-)

Jepp - det er den, og godt representert over de fleste "måle"stasjonene

Stemmer   ifjor klekket den rundt 20 juli  

[Oddbjørn]

Var interessant hvor lang flyveperiode det var på mange av døgnfluene. Virker som den er lengre i en stor innsjø som Mjøsa enn i mange mindre vann?

[Hermann]

Stemmer det Tore. Jeg bor 92.5 meter fra mjøsbredden (Jessnes) ved normal sommervannstand. Klekka såpass store mengder Vulgata fra 18 juli og en fjorten dager utover, at mjøsørreten ble interresert. Fikk flere ørret mellom en og en og en halv kilo på en Vulgataimitasjon i fjor. Uansett, skulle gjerne hatt en god forklaring på hvorfor den klekker såpass seint i Mjøsa. Er jo en måned senere enn det som er vanlig rundt Hamar.

[Gjest staffan@epost.no]

mjøsa får tilførsel av kaldt vann fra otta vil jeg tro!!

[Hermann]

mjøsa får tilførsel av kaldt vann fra otta vil jeg tro!!

Det kan vel være en plausibel forklaring Staffan men på den annen side var vanntemperaturen i Mjøsa ved Jessnes ca. 19 grader når Vulgatan klekka. Jeg har en teori som går på at vannet i Mjøsa ved Jessnes er svært kalkholdig på grunn av berggrunnen rundt her. Akkurat her hvor jeg bor er det mye avrenning direkte fra kalkverket i Furuberget med. Dette bidrar til at Mjøsa ved Jessnes og store deler av Furnesfjorden er å regne som en næringsfattig lavlandssjø. Litt artig er det også at det ved en undersøkelse så seint som i fjor sommer ble funnet noen sjeldne arter rett nedenfor meg. Blant annet Caenis lactea (rødlistet), Nigrobaetis niger og Cloeon praetextum for å nevne noen døgnfluer. Av vårfluer kan nevnes Agapetus ochripes, som er vanlig i rennende vann rundt Hamar men ikke i Mjøsa. Hydroptila simulans (Arten lever

vanligvis i elver med mye mose og alger). Agraylea sexmaculata (Rødlistet klasse CR, kritisk truet). Også artig at Phryganea grandis, som er sjelden å regne i Mjøsa, finnes i ganske stort antall i Mjøsa ved Jessnes. Morsomt også at forskerne fannt så mye som 12 steinfluearter her nede hvor det ikke finnes ei eneste elv som renner ut i Mjøsa. Nærmeste elv blir Brumundda ca 7 km. unna.

[Gjest staffan@epost.no]

dette med kalkgrunn er selvsagt også viktig

[BjørnarSkj.]

mjøsa får tilførsel av kaldt vann fra otta vil jeg tro!!

Det kan vel være en plausibel forklaring Staffan men på den annen side var vanntemperaturen i Mjøsa ved Jessnes ca. 19 grader når Vulgatan klekka. Jeg har en teori som går på at vannet i Mjøsa ved Jessnes er svært kalkholdig på grunn av berggrunnen rundt her. Akkurat her hvor jeg bor er det mye avrenning direkte fra kalkverket i Furuberget med. Dette bidrar til at Mjøsa ved Jessnes og store deler av Furnesfjorden er å regne som en næringsfattig lavlandssjø. Litt artig er det også at det ved en undersøkelse så seint som i fjor sommer ble funnet noen sjeldne arter rett nedenfor meg. Blant annet Caenis lactea (rødlistet), Nigrobaetis niger og Cloeon praetextum for å nevne noen døgnfluer. Av vårfluer kan nevnes Agapetus ochripes, som er vanlig i rennende vann rundt Hamar men ikke i Mjøsa. Hydroptila simulans (Arten lever

vanligvis i elver med mye mose og alger). Agraylea Sæksmaculata (Rødlistet klasse CR, kritisk truet). Også artig at Phryganea grandis, som er sjelden å regne i Mjøsa, finnes i ganske stort antall i Mjøsa ved Jessnes. Morsomt også at forskerne fannt så mye som 12 steinfluearter her nede hvor det ikke finnes ei eneste elv som renner ut i Mjøsa. Nærmeste elv blir Brumundda ca 7 km. unna.

Spørsmålet blir da om det er 19 grader i lengre perioder før den klekker. Er vanlig at tempen må bli relativt høy før den klekker.

[omland]

mjøsa får tilførsel av kaldt vann fra otta vil jeg tro!!

Det kan vel være en plausibel forklaring Staffan men på den annen side var vanntemperaturen i Mjøsa ved Jessnes ca. 19 grader når Vulgatan klekka. Jeg har en teori som går på at vannet i Mjøsa ved Jessnes er svært kalkholdig på grunn av berggrunnen rundt her. Akkurat her hvor jeg bor er det mye avrenning direkte fra kalkverket i Furuberget med. Dette bidrar til at Mjøsa ved Jessnes og store deler av Furnesfjorden er å regne som en næringsfattig lavlandssjø. Litt artig er det også at det ved en undersøkelse så seint som i fjor sommer ble funnet noen sjeldne arter rett nedenfor meg. Blant annet Caenis lactea (rødlistet), Nigrobaetis niger og Cloeon praetextum for å nevne noen døgnfluer. Av vårfluer kan nevnes Agapetus ochripes, som er vanlig i rennende vann rundt Hamar men ikke i Mjøsa. Hydroptila simulans (Arten lever

vanligvis i elver med mye mose og alger). Agraylea Sæksmaculata (Rødlistet klasse CR, kritisk truet). Også artig at Phryganea grandis, som er sjelden å regne i Mjøsa, finnes i ganske stort antall i Mjøsa ved Jessnes. Morsomt også at forskerne fannt så mye som 12 steinfluearter her nede hvor det ikke finnes ei eneste elv som renner ut i Mjøsa. Nærmeste elv blir Brumundda ca 7 km. unna.

Spørsmålet blir da om det er 19 grader i lengre perioder før den klekker. Er vanlig at tempen må bli relativt høy før den klekker.

Stemmer dette Bjørnar ?

Har inntrykk at den begynner å klekke ved 13-14 grader. Siste spinnerfallene bruker å komme rundt 20 grader 2-3 uker etter første klekking.

[BjørnarSkj.]

Hos meg begynner den å klekke ved 14-16 grader, og øker enormt fort hvis vanntemperaturen fortsetter å stige. Det jeg mente med spørsmålet var hvor mange dager det hadde vært varmt før klekkingen begynner. Hvis jeg sammenligner vårene her oppe, har jeg inntrykk av at det kansje er døgngrader som setter igang klekkinger. Ergo - tidlig varmt vann over en periode, gjør at dette starter tidlig.

En annen ting når det gjelder dette området i Mjøsa, er hvor dypt det er. Temperaturen er ikke den samme på bunnen som i overflaten. Hvis det som Staffan sier er slik at det kommer mye tilgang på kaldt vann, vil nok dette legge seg nederst langs bunnen og dermed forsinke Vulgataklekkingen voldsomt.

[omland]

Mjøsa er nok spesielt ja. Opplever det samme i sildre,strande og aurdalsfjorden. Er trolig mye senere pga kaldt vann fra filefjell og fjellene på begge sider i dalføret.

[Hermann]

Hos meg begynner den å klekke ved 14-16 grader, og øker enormt fort hvis vanntemperaturen fortsetter å stige. Det jeg mente med spørsmålet var hvor mange dager det hadde vært varmt før klekkingen begynner. Hvis jeg sammenligner vårene her oppe, har jeg inntrykk av at det kansje er døgngrader som setter igang klekkinger. Ergo - tidlig varmt vann over en periode, gjør at dette starter tidlig.

En annen ting når det gjelder dette området i Mjøsa, er hvor dypt det er. Temperaturen er ikke den samme på bunnen som i overflaten. Hvis det som Staffan sier er slik at det kommer mye tilgang på kaldt vann, vil nok dette legge seg nederst langs bunnen og dermed forsinke Vulgataklekkingen voldsomt.

Ottaflommen, og med den kaldt vann kommer rundt 20 juni. Det er vanlig klekketid for Vulgatan i distriktet her og sikkert også for mye av østlandet ellers. Temperaturen her i furnesfjorden synker ikke merkbart som følge av Ottaflommen (Mjøsa ellers gjør). Man bør også ta i betrakting at Vulgata larvene/nymfene lever i sanden i strandsonene som gjerne har litt varmere vann. Temperaturen i Furnesfjorde i juli i fjor var ikke under 16 grader i følge termometeret som jeg har ved Fiskerly og som henger på ca. to meters dyp. Jeg tror derfor ikke, og slett ikke som eneste grunn, at kaldvann fra Otta er årsaken. Jeg kan ringe Qvenild i morgen (kollegar hos fylkesmannen i ti år) og høre hva slags forklaring han kan gi. Dumt jeg ikke tenkte på det før.

[BjørnarSkj.]

Det kan du gjøre ja. Så får vi høre. Jeg har egentlig ikke peiling. Bare spekulerer her

[Gjest staffan@epost.no]

gikk på kartet og fant ut at det lå i Furnesfjorden, det ligger ikke i Gudbrandsdalsdraget og oppnår slike tempraturerr som nesten den eneste delen av mjøsa.......det som hadde vært morsomt hadde visst noe om vulgataklekkinger i den kjøligere delen av vannet!

[Hermann]

Her er i hvertfall fiskeforvalteren i Hedmarks svar:

Insektenes klekkekurver er veldig avhengig av temperaturforholdene, og også de fleste andre prosesser i ferskvann. Utviklingen av rogn og fiskens gyting for eksempel. Harren som gyter i sideelvene til Mjøsa gyter tidligere enn den i Vorma. Mjøsas vannmasser bruker lang tid på å varmes opp, og Vorma er mye kaldere enn tilløpene. Om høsten blir det omvendt. Det tar lang tid før vannmassene kjøles ned, jf islegging. I en elv som Trysilelva kan vi se noe tilsvarende hvor elva blir fortere varm jo lenger ned du kommer. Her fører de store sjøene oppstrøms til at det går seint jo lenger opp i elva du kommer. Ephemera danica, og sikkert de andre artene også, klekker derfor minst 14 dager tidligere ved Plassen lengst ned, sammenlignet med Sennsjøen lenger opp.

Dette ble nå min forklaring.

Tore Qvenild

[BjørnarSkj.]

Flott og interesant. Vi har sikkert "fundert" rundt riktige begrunnelser over her da.

[Oddbjørn]

Hos meg begynner den å klekke ved 14-16 grader, og øker enormt fort hvis vanntemperaturen fortsetter å stige. Det jeg mente med spørsmålet var hvor mange dager det hadde vært varmt før klekkingen begynner. Hvis jeg sammenligner vårene her oppe, har jeg inntrykk av at det kansje er døgngrader som setter igang klekkinger. Ergo - tidlig varmt vann over en periode, gjør at dette starter tidlig.

En annen ting når det gjelder dette området i Mjøsa, er hvor dypt det er. Temperaturen er ikke den samme på bunnen som i overflaten. Hvis det som Staffan sier er slik at det kommer mye tilgang på kaldt vann, vil nok dette legge seg nederst langs bunnen og dermed forsinke Vulgataklekkingen voldsomt.

En elv jeg fisker litt i er regulert og vanntemperaturen er relativt høy på vinteren, mens det blir aldri spesielt varmt på sommeren. Her begynner aurivillien og klekke ganske mye tidliggere enn i andre elver, men varer mye lengre. Så tror du har veldig rett i det med døgngrader Bjørnar. Se f.eks Rena i fjor, der varte aurivilli klekkingen kort tid i fjor fordi det ble varmt så fort og elva kom opp i høye temperaturen langt tidliggere enn året før. Et par fjellelver jeg forgjeves prøvde å treffe klekkingene på i fjor virket det som klekkingene var gjort på et par dager, så masse nymfer ene dagen uten at det var noe klekking, mens det var tomt for nymfer et par dager senere, da med kun helt sporadisk restklekking.

Beklager at det ble litt avsporing i forhold til Mjøsa her, men synes bare det var et interessant spor.

[Hermann]

Flott og interesant. Vi har sikkert "fundert" rundt riktige begrunnelser over her da.

Jepp, både du og Staffan "spekulerte" riktig. Var bare jeg som var litt usikker på om temperatur alene var grunnen til den seine vulgataklekkinga. Men når Mr. Qvenild sier det er slik lytter i hvertfall jeg Pussig poeng forøvrig at Vorma som er mjøsas utløpselv har kaldere vann fordi sjøen bruker så lang til på å varmes opp men de fleste tilløpselvene her på østsiden av Mjøsa kommer fra såpass høyde som ca. 800 meter over havet (Brumunda, Flagstadelva, Svartelva m.fl.) har varmere vann. Det er ikke alltid så enkelt å være fluefisker og treffe rett på klekkingene