Bad trips

[ΛΛЯDΛHL]

Er det lov med en litt på sidelinjen av fluefiske? Satser på det.

Hadde med en fyr på jobb ut i båten (14 fot) for å trekke krabbeteiner og fiske litt sei. Dette hadde han aldri gjort før og gledet seg fælt.

....

Det kan man ikke kalle en velykket tur vel?

Ps: Han har ikke vært i båt siden......

oouuch!!! Det der var helt klart en sertifiserbar Bad trip

[Juvis]

Er det lov med en litt på sidelinjen av fluefiske? Satser på det.

Hadde med en fyr på jobb ut i båten (14 fot) for å trekke krabbeteiner og fiske litt sei. Dette hadde han aldri gjort før og gledet seg fælt.

Han hadde heller ikke vært mye i båt før så han var litt skeptisk da vi kom utpå og det var litt sjø.

Han satt bak med meg i båten og vi hadde noen fine svev over bølgetoppene, ikke noe fare på fære så langt.

Så skrek han "Er detta trygt" (kommer i fra telemark). Da klarte jo ikke jeg å holde meg og dro gassen helt i bunn

Da hoppet vi noe jævlig og landet på skå inn i neste bølge. Det som skjedde da var at båten krenget noe sykt og vi holdt på å velte. Båten lå så sidelengs at propellen var i vannflaten og brølte. Klarte heldigvis og holde meg fast og båten rettet seg men motoren sto på bånn gass så det tok noen sekunder før jeg fikk dradd av gassen. Da jeg snudde meg for å si noe var det ingen på siden av meg......

Han hadde ikke klart å holde seg fast Heldigvis kansje, for hadde han blitt sittende tror jeg vi hadde veltet.

Og så kom det "Hjelp, jeg kanke svømma" Han lå i vannet og plasket med armene. Ikke hadde han vest på seg heller.

På de sekundene jeg brukte for å komme bort til han så sank han og forsvant. Så kom han opp plasket noe vilt og hadde helt fulstendig panikk.

Så sank han igjen. Jeg fikk tak i den ene armen hans i som var i vannflaten og fikk dradd den armen over ripa på båten med venstre armen min og hoppet vekk litt og holdt høyre klar til å dra til han det jeg kunne. Hadde han fått tak i meg hadde han røsket meg rett over bord.

Heldivis så roet han seg veldig fort og han begynte å tenke rasjonelt igjen. Men hvordan få en diger mann på sikkert 130-140kg ombord i en 14 foter da? Det ble til at jeg klarte å dra han opp langs motoren bak. Det var akkurat som å se en sel bevege seg på land.

Jeg knakk fulstendig sammen i latter og det likte han svært dårlig. Var nok en reaksjon og når jeg tenker på det nå. Da var jeg nok nærme juling.. Etter en liten stund var han helt blå på magen.

Lommene hadde vrengt seg i vannet så alt av nøkkler og kort var borte. Bilnøkkelen og. Reserve nøkkelen lå i bilen. Falken kom og etter mye om og men de klarte til slutt og få den opp men det tok lang tid. Husker jeg ikke feil ble han syk i tillegg, for det var kaldt.

De få krabbene vi fikk var skål tomme og sei fikk vi ikke engang prøv oss på og vi rakk ikke ølsalget pga bilnøkklene.

Det kan man ikke kalle en velykket tur vel?

Ps: Han har ikke vært i båt siden......

Kanonbra, ler godt her nå på morgen

[André_Brµn]

He he, den var bra, Ruffen   

[Rodswinger]

ruffen,artig bad trip,synd han fikk vannskrekk.

Og,jada Tom,fikk ganske mange harr også,men hadde jeg tatt bilder av dem,hadde de såvidt fått plass i småfisketråden! ...så små!

Så det er ikke alltid man lykkes,men man er så ofte ute at innimelom treffer vi.

Men du må fortsette å mislykkes( ),makan til god formidler,koser meg glugg ihjel når jeg leser det du legger ut.

Willy

[Gisle Helgesen]

Har notert i boka med STOR SKRIFT: "Bli aldri med Ruffen på båttur uten overlevelsesdrakt" ;D ;D

Gisle

[Øyvind T]

Jeg greide, midt i beste aurivillitid, å kjøre i grøfta ved avkjøringa til jugebenken i Hemsila for et par år siden. Måtte ringe NAF og fikse tauebil og greier. Følte meg ikke så høy i simmshatten da kan man si. Den avkjøringa kommer alltid like brått på, og spesielt hvis man spiser banan og bixit og drikker kaffe samtidig, noe man ikke har tid til å gjøre ved elvebredden på denne tiden av året. Var forresten rett før bilen (les: takløs bil) rulla over, og den digre stubben nedi grøfta der hadde sånn ca truffet førersetet om jeg hadde "taka", så litt flaks hadde jeg jo også.

[Stein Skjerve]

he he.. glemmes ikke!!!!

[Gjest Oliver]

Jeg greide, midt i beste aurivillitid, å kjøre i grøfta ved avkjøringa til jugebenken i Hemsila for et par år siden. Måtte ringe NAF og fikse tauebil og greier. Følte meg ikke så høy i simmshatten da kan man si. Den avkjøringa kommer alltid like brått på, og spesielt hvis man spiser banan og bixit og drikker kaffe samtidig, noe man ikke har tid til å gjøre ved elvebredden på denne tiden av året. Var forresten rett før bilen (les: takløs bil) rulla over, og den digre stubben nedi grøfta der hadde sånn ca truffet førersetet om jeg hadde "taka", så litt flaks hadde jeg jo også.

Ligger vel et bilde av en viss rød saab cab her inne på ffs en plass vel :-) Var i hvertfall en rød cab .-)

Jenter kan ikke kjøre bil, det har vist seg mange ganger :-)

[Gjest Oliver]

HAHA, litt ned på sia her :-)

http://fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=6356.msg54432#msg54432

[Øyvind T]

Jenter kan ikke kjøre bil, det har vist seg mange ganger :-)

Kjører nok fletta av deg ihvertfall. I den ovennevnte hendelsen hadde det faktisk likevel vært en fordel å vært jente, ettersom det å se på elva, tenke på fluevalg, spise og drikke, samt svinge av til en smal grusvei rett etter en krapp sving, på en og samme tid, ikke hadde vært noe problem overhodet pga deres påståtte overlegne simultankapasitet.

Eller er du sånn som syntes rødt er jentefarge kanskje? Haha. Har dog svart bil nå. Reine penisforlengeren. Får akkurat plass til en ryggsekk og en firedelt T&T.

[fishking1]

Var litt lei den turen her også... var på fisketur langt pokker i vold inne i finnskogen for noen år siden da vi var uheldig og "la egget". Satt dønn fast uten noen folk i nærheten. Gikk en mil før vi fant en gård og en hyggelig bonde med traktor (men uten prangende bart)

-Tør ikke tenke på hva vi skulle ha gjort hvis vi ikke fant den gården. Dette var søndag ettermiddag også og jobb dagen etter. Måtte hjem! Svettet litt der

[Lars Erik Marcussen]

2010

Året 2010 har stort sett vært bad trip for min del.

Jeg har:

- nesten røket uklar med kona pga en enkelt fisketur

- brukket en stang

- mistet en snelle

- ikke fått en eneste fisk verdt å huske

Til gjengjeld har jeg nesten ikke fisket.

Har gifta meg, da. Det var OK.

[Lars L]

2010

Året 2010 har stort sett vært bad trip for min del.

Jeg har:

- nesten røket uklar med kona pga en enkelt fisketur

- brukket en stang

- mistet en snelle

- ikke fått en eneste fisk verdt å huske

Til gjengjeld har jeg nesten ikke fisket.

Har gifta meg, da. Det var OK.

Er dette oppskriften på hvordan man kommer seg ut av fluefiskeverden? 

Gifta du deg i tillegg på sommeren, så er det nok din partner sin "hemmelige" plan 

Uansett, skitt fiske neste år!

Lars L

[Gjest staffan@epost.no]

badtrip er turen til Akkanas i 97......tanga jeg hadde med var en hardysmugler 7 delt.......hadde glemt den ene av bitene og det var 8 timer å gå en vei......det er vel ikke noe mer å utdype

[Dryflyfool]

Ajajaj, så mye artig å lese her!

Da må vel også jeg slenge med en aldri så liten anekdote, da. Om det kan kalles rein fisketur kan man jo diskutere...:

For ganske så mange år siden bestemte en kamerat og jeg oss for å oppsøke Min Barndoms drømmested.

Hardangervidda, inn fra Kallhovd.

Dit hadde Fatter tatt meg med flere ganger da jeg var en liten sneip.

Jeg la ut om hvor fantastisk vakkert det er, og at vi ihvertfall bare kunne sanke stekeørret fra elver, bekker og vann.

Det jeg glemte, var at jeg egentlig aldri har vært en Viddas Mann. Men, hvor vanskelig kunne det være, lissom?

Vi stilet den gamle Volvoen min oppover. Det var på den tiden uten disse hersens oblatene, så vi kjørte vel biler som egentlig skulle vært avskilta hele gjengen av ungdomsbøllene den gangen.

Øl måtte vi jo ha!

I Austbygd stoppet vi innom et Samvirkelag.

Vi greide ikke å finne kaldt øl, noe som jo er en katastrofe!

Jeg fikk huket tak i den eldre damen som hadde på seg riktig butikkuniform:

"Unnskyld, du vet ikke hvor jeg finner kalde Ringnes?"

Hun tenkte seg litt om før hun ropte til kassadamen;

"Du Hjørdis. Har du hørt om en Kalle Ringnes?"

Med bilen full av Hr. Varme Frydenlund, var vi omtrent halveis oppover bakkene mot Kallhovd.

Lyden på Volvoen hadde jo vært riktig så grom, les "hølete av rust, fra før. Men nå ble den plutselig enda heftigere!

En artig liten skranglelyd undenifra melte seg også.

Selvfølgelig hadde skiten knekt tvert av.

Nå var Dyre råd gode...

Men vi fant en tom blekkboks, kappet den til, tvinnet rundt bruddet, og forsterket med taustumper.

Og det holdt jo hele tohundre meter.

Det lakket allerede mot kveld, siden vi tidligere selvfølgelig hadde kjørt ti mil feil.

Så vi rev skiten av, slang halve systemet baki, og fortsatte.

Så mange sure turgåere har jeg aldri sett! Rart.

Vel oppe var det å forte seg å pakke, og komme seg innover. Retningen skulle settes etter tiår gamle minner. Lurt!

Men ellers var vi godt forberedt. Jeg hadde jo tjuvlånt Fatter sin orange, eldgamle sekk. De som hadde ei ramme som sikkert kunne holdt oppe Volvon om vi trengte sikring ved et hjulskift(Noe vi ikke tenkte på da vi punkterte på hjemoverveien.).

Kameraten hadde også vært i Gamlingens kott, og hentet en skikkelig klassiker av en sekk.

Felles for begge sekkene, var at det meste av reimer og så videre var råtna opp.

Sekken min manglet fullstendig feste inntill ramma på den ene siden, øverst.

Buddien sin, hadde røket skulderreim.

-Utrolig lite forutseende av fedrene, ble vi enige om.

Min turkamerat begynte å bli noe motvillig til hele konseptet.

"Du. Kan vi ikke drite i å stavre oss innover nå a? Mørkt begynner det å bli og! Dessuten har jeg glemt marsjstøvla."

Det var da jeg ble skikkelig snurt!

"Du, si meg, tviler du på mine evner som stifinner og Villmann? Dessuten ser jo de slippersene dine ut som de er helt glimrende i dette lette terrenget. Pingle!"

Det ble en litt trykket stemning der og da. Men i all min visdom fant jeg ut at en aldri så liten whisky og en øl kunne hjelpe. Med lureforslag om at vi vel kunne slenge opp teltet her, og rusle ned til vannet, istedenfor, om han ikke ombestemte seg. Taktikken lyktes! Etter fire whisky og to øl hver.

Vi fylte opp sekkene til bristepunktet med alskens ting. Selvfølgelig hadde vi ikke gjort ferdig opppakningen i forkant.

Og det gikk jo som det måtte gå:

Vi måtte bære med oss to plastposer hver i tillegg. Ikke så rart egentlig. Vi hadde ikke spart ølpenger akkurat.

Det var nå blitt ganske så mørkt. Og vi var blitt ganske så glade av whisky og øl.

En liten demper på humøret var dog teltet vi hadde med. Et seksmanns fra ca. 1960.

"Funker sikkert!", hadde naboen sagt da han fant det innerst i garasjen. Veide sikkert ikke mer enn tjue kilo heller.

Etter en ekspedisjon på sikkert to kilometer i luftlinje, fant vi ut at vannet vi kom frem til virket helt ypperlig!

"Jeg mekker middag på det nye fjonge stormkjøkkenet, jeg, og så kan du finne noe ved til bålet!", utbasunerte undertegnede.

"Men først må vi ha oss en øl og dram!"

Etter en time eller så, hadde fortsatt ikke billigstormkjøkkenet greid å koke opp vannet. Også jeg som hadde bært inn en kilo poteter!

Og ikke hadde vedsankingen gått unna heller.

Men vi var ved godt mot!

Eller riktigere, ganske så snydens.

Stemningen steg, wienerpølsene smakte egentlig ganske så fortreffelig rå, den første whiskyflaska nærmet seg trekvart tom, berget med tomme ølflasker begynte å bli imponerende. Og som man gjorde i den alderen, sånn atten ca, så bekymret man seg maks om de neste tre sekundene. -Morgendag? Det årner seg!

Da vi våknet til nevnte morgendag virket alt litt mindre rosenrødt.

Teltet hadde vi tydeligvis prøvd å satt opp. Men det manglet visst opptil flere stenger, så det så ut som en halvrevet tipi.

Alle klærne og det meste lå selvfølgelig strødd rundt på leirplassen, og et regnskyll i løpet av natta hadde vasket alt grundig.

-Flott!

Men nå var det skitvarmt! Tror det vippet rundt 25-30 varme.

Hva er det første man tenker på når man våkner opp etter masse drikke, i sydenhete?

Jo; -Tøøøørst!

Stavret meg ned til en liten bekk, og la fjeset nedi.

Der fløt det sannelig et eller annet rett forbi.

Lemen.

Jaja, det kunne da ikke være så nøye?

Jeg drakk noen gode slurker uansett.

En time etterpå, kom det et par traskende. De fortalte at det var synd det var Lemenår i år.

"For det er jo trist å måtte koke vannet før man drikker det", fortsatte de.

"Atte det var? Koke?"

Vel. Jeg følte meg fortsatt pigg. Men her skulle det kokes vann! Etter en halvliter rødsprit på "stormkjøkkenet" uten antydning til bobling så skjønte vi at her måtte nye planer legges.

For å slå opptil flere fluer i en smekk, så samlet vi sammen tomflaskene i plastposer, og satt kursen mot Kallhovd turisthytte, eller hva det heter.

Kameraten i Bermudashorts og slippers, og jeg i noe lignende. Begge med hver sin S-lagetpose med tomme flasker.

Skjønner ikke alle de rare blikkene vi fikk av møtende fjellvandrere...

Vel nede fikk vi nyss om at det var lunsj på gang. Etter fire Cola hver, så fikk vi mast oss inn dit.

Det var egentlig bare for gjestene der, og jeg så på ansiktsuttrykket til hun snille damen, at hun angret. Tror det ble tre fullstappa tallerkener med spekemat før vi ga oss.

Så med ti colaflasker i plastposene, bega vi oss tilbake til teltplassen.

Og da begynte virkningen av døde lemen i vann man har drukket å gjøre seg gjeldende...

Tror det ble nærmere 10 Shit-stop på meg innover.

Elva var nesten tørka helt ut. Vi fikk samlet èn jævla ørretpinne i løpet av dagen. Skal vi anslå en hekto? Selv om vi prøvde to vann jeg var sikker på at var glimrende.

Kaffe var bare å glemme. Selv om det ikke blåste en tøddel, brukte vi en halvliter rødsprit på å få vannet lunkent. Og derved heller intet drikkevann.

Vi dro hjem samme dag. På fri eksos. Og ble stoppet, fikk fartsbot, og avskiltningbegjæring sånn rundt Kongsbergtraktene, punkterte, og skiltes uten et ord hjemme.

Men kameraten drar nå ihverfall igang et artig minne i lystige lag:

Jeg som flyr over vidda, i en slags syk versjon av "Sound Of Music"-scenene, med dassrullen flagrende i vinden....

[Lars Vegas]

haha!

[T.J.Baggerød]

LOOOOOOOOHOOHOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOL

[Gjest Tommy...]

"dritbra" historie ;D

[Torben Berg-Sørensen]

fantastisk historie - kunne være os danskere, som var på vej ind over fjeldet  ;D

Var vældig vældig morsom - tak for den !!

Torben

[Børge]

top score!

[hillern]

Hei !

"Bad trips, ja. Jeg har en, som vil følge meg resten av livet.

Dette var helt tilbake i -87. Dro opp i øståsen i begnavassdraget for å lure ørreten i noen tjern der inne. Det var slutten på august, og rykter om multeår, fikk et par "bærpellere" til å være med. Parkerte bilen,  og en trekvarters gåtur i stiløst terreng, ventet.

Etter en ti minutters stigning var vi oppe ved den første myra, som bugnet av multer. De andre begynte å plukke bær, mens jeg oppdaget til min store forferdelse at fiskestanga lå igjen i bilen. Erè mulig !! Det har ikke skjedd, verken før, eller senere.

Kom meg ned til bilen,hentet stanga, og trasket oppover igjen. Såvidt oppe på et  hogstfelt, før myra, så jeg en bunke med fristende multer, under en liten granbusk.

Selv om jeg ikke skal plukke, skal jeg iallefall smake på de fristende bærene, tenkte jeg. Tro litt under busken, og bøyde meg ned for å komme til, da et prosjektil av en avhogd kvist, traff meg rett i øyet. Det rant fra øyet, men det var ikke blod som kom, men den blanke væsken som befinner seg inne i øyet. De sjokkerte "bærplukkerne" fikk geleidet meg ned til bilen, og videre til sykehus.

Der ventet tre operasjoner, og flere måneder med sykehusvegger. De fikk såvidt reddet synet på øyet, men min naturlige linse ble fjernet, så en kontaktlinse med styrke +16, har blitt min følgesvenn. Avstandsbedømmingen min, etter  dette, er helt på trynet, så fluebinding foregår med en god dose banneord. Men det viktigste er at jeg fortsatt kan se, at ørreten ta flua mi i et flott vak.

Hilsen Trygve 

[fishking1]

Ok hillern... kan med en gang si at du "leder" Bad Trips uten tvil! Får vondt i øyet bare av å lese dette! Fyttihe...

Ps: Bra det gikk bra tross alt da. Kunne gått mye værre.

[GeirD]

Hardangervidda vest i slutten av august for mange år siden, sammen med to voksne "kjentmenn". De visste om ei steinbu ved et supert fiskevann. Etter mange timers gange og leiting etter steinbua, og grubling på om vi hadde gått oss vill, oppdaga de at vannet hadde blitt regulert siden sist, og steinbua lå under mange meter vann! Væromslag, storm, sludd og regn gjorde ikke turen lystigere. Med mitt enmannstelt(!) kjøpt for konfirmasjonspengene berga vi livet og kom oss hjem neste dag, kalde og søkkvåte.