Gå til innhold

kultivering


leptoO

Anbefalte innlegg

hei jeg vet ikke om dette er rett plass for mitt innlegg, men siden det er "ørret-kultivering" det er snakk om så tar jeg det her.

Har nå i lange tider tenkt på å gjøre noe "opprydnings arbeid"

i et lite myrtjern (ca 400-500m2). vi bar fisk ifra et annet vann i samme vassdrag for ca 10 år siden å vet at det ennå er et par kubber igjen. (1-2kilo) de har blitt observert flere ganger i senere år å vi har fått et par stykker, men det som er nå er at det har blitt alt for mye småfisk. noe som jeg ser på som et problem. å vill da få tak i noen store "ryddefisker" som kan forsyne seg grådig av all småfisken å kanskje få en viss balansegang i regnskapet. så det jeg lurer på er hvordan skal jeg gå frem her.  og siden bestanden i det vannet vi hentet ifra tidligere har blitt en haug med "tusenårsbrødre" så er det uaktuelt, har fisket i x antal timer å tatt x antall fisk, men alt er på 150-200 gr. å det er vell for lite til å gjøre den jobben jeg ønsker at den skal gjøre.

det jeg lurer på er som følger:

finnes det settefisk annlegg i rogaland? hvor stor bør fisken være for å gjøre den jobben den er tilltenkt? hvor mange fisk trenger jeg? å bør jeg stenge gytebekker? itillfelle hva er den beste løsningen for å stenge en gytebekk uten å lage oversvømmelse?

beklager for at dette ble en smule uoversiktlig, men håper dere forstår meg og kommer med masse tips og triks!

på forhånd takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel,i Ekso blir det både tynnet og alet opp fisk som skal "hjelpe til".

Og fisken som har disse tilbøyelighetene med å forsyne seg av småsøskene sine begynner vel allerede ved ca 250 gram,ihverfall har jeg fått fisk på den størrelsen med ørekyte ol. i magen.

Men fisken i Ekso er atskillig større enn det før den blir satt ut,og det regnes med at 1 av 10 blir kanibaler,så for å få hjelp til utynning trenger du altså 1000 fisk med litt størrelse for å få 100 som hjelper til,men da trenger de også ca 1000 småfisk pr kg. i året for å holde vekta.

På den annen side: I Ekso er det lokal fisk som blir alet opp og satt ut igjen,alt annet er forbudt! Det må være lokal fisk fra samme vassdrag !

Har misstanke om at første utsetting kanskje var litt på kanten,den er mer enn 10 år den loven.

Det er heller ikke lov å sette ut fisk i fisketomme vann.

Willy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kultivere ved hjelp av ryddefisk har jeg dårlig tro på. Hvis vannet har blitt overbefolket, er det for lite mat der også.

Du må gå den tunge veien med ryddefiske, gjerne i kombinasjon med å hindre gyting..desverre.

Jepp, tror du har rett her. Skal overraskende hardt fiske med finmaskede garn til for å få skikk på et ordentlig overbefolket vann. Finns en god del forskning på dette - noe er sikkert tilgjengelig på nett.

Å sette ut pelletsfisk er vel forsøkt mange ganger på forskjellige steder, og det funker dårlig, ihvertfall som eneste virkemiddel. Tallene som Willy/Rodswinger kommer med illustrer jo dette. Alt for få av de som blir effektive fiskespisere.

Og de fleste skikkelig overbefolkede vann har jo allerede en liten bestand av store kannibaler, uten at disse klarer å utrette allverden. Hvis gytemulighetene er for gode blir det gjerne overbefolkning, nedbeiting, og tynn dvergfisk med masse parasitter, dessverre. For mange fisk i forhold til næringsgrunnlaget, rett og slett.

Det er dokumentert at svenske samer fra gammelt av har satt ut lake i håpløst overbefolkede ørret- og røyevann, laken er nemlig en meget effektiv småfiskpredator og rognspiser, men da er vi inne på skikkelig faunakriminalitet... Anbefales ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte vært interesant å sluppet på noen gjedder i et overbefolket vann en gang. Kommer selvsagt ikke til å gjøre det men det måtte være veldig interesant å fulgt hendelsesforløpet. Ørret måtte da vært eneste forfisk. Alle av same kjønn kansje.

Skulle jo tro at dette på sikt ville regulere seg litt selv hvis ørreten var eneste forfisk. Ble ørretbestanden for liten ville neppe gjeddebestanden blomstre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å ha allverdens fakta om det, så tror jeg at jeg følger Bjørnar i hans resonnement. Kan forøvrig fortelle at vi i vår forening har fisket endel med garn på høsten i ett av de større vanna våre. Vi har fisket for å få ut liten til middels fisk, og etter tre eller fire år (tror jeg) Har snittstørrelsen gått opp med ca. 100 gram. Tror at det må garnfiskes i slike vann, om fisken har tilgjengelige gytebekker. Ville vel kanskje tro at sperring av gytebekker, der hvor det er praktisk mulig, kombinert med tynningsfiske, vil være bedre enn å sette ut storfisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil tro om man klarer og tyne bestanden godt ut, at det vil ta litt tid før man merker merkbar økning av snitt størrelsen.

er vannet allerede sterkt nedbeitet, vil det vell ta litt tid før insekts livet kommer opp i respektable mengder?

Enig med det DOGNOBBLER sier her. Ikke forvent stor vektøkning på fisken med en gang. Skal du redusere fiskebestanden så må det garnfiske til og skal du redusere tilveksten så må du ha kontroll på bekkene. Mener også å ha lest at stor fisk trenger mer mat enn liten fisk. Balansegangen kan være temmelig hårfin. Det kan hende du må fiske veldig hardt på både stor og liten fisk for å oppnå bedre kvalitet på de som er igjen.

Gjorde noen erfaringer selv i et vann en tid tilbake. Vannet inneholdt bare utsatt ørret, da den ikke har gytemuligheter. Ørreten var fåtallig, men veldig fin med en nittvekt rundt 500g. I dette vannet ble det satt ut 140 ørreter til, da vi antok at dette relativt store vannet hadde potensial til en mye større bestand, men vi startet forsiktig (trodde vi). Året etter ble vi forbauset over at ørreten vi tok rett og slett var altfor tynn. Helt utrolig at en endring på bare 140 individ skulle forårsake dette. Vannet inneholder også en stor bestand av relativt småvokst abbor. Erfaringen vår, uten at vi vitenskapelig kan forklare det, er at en skal være veldig forsiktig med å sette ut fisk, balansen kan være hårfin.

I sommer ble jeg enda en erfaring rikere. Av en grunneier ble vi (3 fiskere) bedt om å ta en fisketur i et fjellvann som det var satt ut fisk etter at det var kalket og vært fisketomt i mange år. Heller ikke her har fisken gytemuligheter. Vannet er ikke spesielt stort, det tar ca 1/2 time å padle rundt i belly. Det var lite vak aktivitet, men vi greide å lande 5 smellfeite fisker. Etterpå fikk vi greie på at det kun var satt ut 50 fisk i dette vannet. Vi greide altså å fiske opp 10% av bestanden her på noen timerers effektivt fiske!

Dette er bare antagelser, men jeg lurer på om vi ikke av og til overvurderer næringstilgangen i enkelte vann. Skal du virkelig ha en storvokst bestand av ørret så må bestandstettheten faktisk være veldig lav. Det betyr igjen at det ikke holder å ta ut litt, men du må ta ut relativt mye i allerede "overbefokede" vann.  Og har du ikke kontroll på gytebekkene her så kan du bare glemme kultivering, med mindre det garnfiskes kontinuerlig.

Artig å høre andres erfaringer. Begge vannene jeg nevner her er relativt dype næringsfattige vann.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis innsatsen gjøres skikkelig, vil man se resultater i form av økt k-faktor ganske raskt.

Enkel matte dette. Tar man opp 500 småfisk, blir det borti 10000 fjærmygglarver mere hvert døgn (som ikke blir spist). En annen ting er at hvert innsekt vokser seg større også. Vannet får rett og slett større biomasse. Fisken er en del av denne også.

Enkelt forklart. Hvis et vann inneholder 300kg fisk, så vil vannet året etter også inneholde 300kg fisk - bare fordelt på ferre individ. Ettersom jeg sier at selve biomassen pker, kan det faktisk hende du får 400kg fisk fordelt på ferre fisker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange eksempler på altfor optimistisk utsetting. Vannet er mindre produktivt enn man trodde, og det blei satt ut for mange fisk. Blant annet i ganske mange regulerte vann på Vestlandet hvor regulanten er pålagt å sette ut fisk, virker det som om man pøser på fisk selv om uttaket er lite og vannet er næringsfattig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder utsettinger etter reguleringer, er det ren og skjær dumhet som foregår. Etter noen år med regulering, blir mye produktiv masse i grunnsonene vasket vekk. Dvs matproduksjonen går ned - biomassen minker. Da er det fatalt å pøse på med mere fisk. Regulantene burde vært pålagt evig ryddfiske etter fire fem års regulering med påfølgende utsettinger. Hvis det i tillegg er røye i magasinet, blir det enda verre, da smårøya tar seg av mikroorganismene også i de frie vannmasser - ørreten sulter rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder utsettinger etter reguleringer, er det ren og skjær dumhet som foregår. Etter noen år med regulering, blir mye produktiv masse i grunnsonene vasket vekk. Dvs matproduksjonen går ned - biomassen minker. Da er det fatalt å pøse på med mere fisk. Regulantene burde vært pålagt evig ryddfiske etter fire fem års regulering med påfølgende utsettinger. Hvis det i tillegg er røye i magasinet, blir det enda verre, da smårøya tar seg av mikroorganismene også i de frie vannmasser - ørreten sulter rett og slett.

Mange eksempler på dette tror jeg. Vet at Statkraft region sør ser litt på denne problematikken du nevner her. Enda verre blir det når de regulerte vanna ligger fullstendig nedtappet hele sommeren og likevel settes det ut fisk. Helt utrolig!! Fisket i et slikt magasin for å sjekke i 2006. Her snakker vi om "biafra" ørret, tynnere og skrøpeligere fisk har jeg knapt sett maken til! Her kan vi snakke om dyreplageri, men det er jo bare fisk..... Hvor er fornuften? Har generelt blitt mye mer skeptisk til utsetting av fisk, men noen ganger er det nok riktig. Utfordringen er å vite når det er feil og når det er riktig, automatikken må slås av. Miljøavdelingene hos fylkesmennene fungerer bare ikke som de burde.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsetting av et visst antall fisk i året er gjerne en del av konsesjonsbetingelsene, så kraftselskapene gjør bare det de er forplikta til. Det er mange skrale ørretvann på Vestlandet, og jeg har fiska i mange av dem. De regulerte er som regel de værste. I de første årene etter reguleringen tilføres vannet masse ekstra biomasse fra landet som legges under vann. Tilveksten er veldig god, man er optimistisk og glad, men så kollapser det hele. Da gjelder det å få stoppa utsettingene i tide.

Når det er snakk om utsettinger, synes jeg mange er altfor optimistiske. Det er bedre å se det an og ta utsettingen gradvis. Har man fått ut for mye fisk, kan det ta tid å få snudd situasjonen om det er noe størrelse på vannet. Greit nok at om man fjerner noen fisker, blir det mere mat på de andre. Men består bestanden gjennomgående av småfisk som blir tidlig gytemoden, og gytemulighetene er gode, kan jobben bli tung. Jeg har tro på oppgangshindre i gytebekkene, men husk slike inngrep krever tillatelse av Fylkesmannen/fiskeriforvalter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

hei har vert en smule opptatt i det siste, men takker for mange gode svar! tror konklusjonen min blir ett slags kinder egg. har fått bestilt meg forskjellige ruser å et finmaska garn. har også en dialog på gang med en representant fra fylkesmannen om stengging av gytebekken, men har utrolig lyst på ett par kubber som kan gjøre litt. tenker som så at alle munner drar, å så er det jo litt gøy når du vet at de er der. ( det er ikke snakk om en stor utsetting, men 5-10 kilos fisk) litt for det funksjonelle og litt for gøy er jo en bonus med et par store fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...