Gå til innhold

Østfold-gutta blogger!!!


Amund

Avstemning ferdig  

5 stemmer

  1. 1. Avstemning ferdig

    • xc
      3
    • xc
      2


Anbefalte innlegg

  • Svar 878
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Satt å leste til matte-tentamen forrige torsdag da jeg tenkte at når jeg var ferdig med den prøven så skulle jeg rett ut i marka å fiske. 10 min senere ringer telefonen, det var Amund. "Er keen på litt brunørret fiske jeg, skal vi prøve å få fikse noe til helga, eller?", sa han. 2 timer senere hadde vi fiksa transport ut og inn, mat og drikke og alt annet som hører med.

Vi ankom Mysen rundt kl. 8 fredag kveld. Kjøpte fiskekort og kjørte opp i marka. Deretter var det tid for en times gange før vi ankom gromvannet. Vannet som hadde levert kilosfisk etter kilosfisk forrige år. riktignok fisket jeg der mye (13 hele dager) i fjor. Jeg kjente vannet ut og inn, og visste hvor man fant de virkelig store. Men når vi kom fram var bølgetoppene hvite, og det var ikke annet å gjøre en å legge seg til å sove.

Kl. 4 neste morra våknet jeg av lyden av orrfugl som spilte. Det var fugl på alle kanter, og som ihugga skogsfugljeger klarte jeg rett og slett ikke å få sove igjen. Så jeg ble liggende våken i en time å høre på spillet, før jeg vekka Amund å ramla ut av teltet. Vannet lå blikk stille, det eneste tegne på vind var vanndampen som seg sakte bortover overflaten. Noen ender brøt vannflaten der de svømte 100 meter lenger bort, imens jeg speidet etter vak. Det finnes et tre som har veltet ut over vannet, og under det treet var det en fisk på godt og vel 1 kilo i hele fjor. Jeg fikk den en gang i fjor, men hadde den overlevd vinteren? Etter 5 min venting så jeg en snute bryte overflaten 2 meter utenfor det veltede treet, så kom det en rykk, og der etter en stor blafrende hale. Hadde den vokst ? i fjord våres veide den 1,2 kilo, nå så det ut som en fisk på halvannen kilo. Sakte men sikkert kom vakinga igang, og jeg la ut en palmer i krok 14. Men fisken var ikke interessert, den hadde tross alt vært med på dette før... Etter en liten stund ga jeg opp og prøvde meg på en fin fisk på 6-7 hg, som også vaket steady. Fisken vaket en meter fra flua, jeg ga flua et lite rykk så den stripa 1 cm. Det var nok til at den så flua og rulla fint over flua mi. Tilslaget som var preget av tarpon, bonefish, og snook var ikke akkurat stilrent. Jeg røska til, og kjente bare et lite rykk. Røk den? Heldigvis ikke...

Når sola kom fram, ko vinden med og det sluttet å vake. 

Det skulle vise seg å være svært vanskelig å få fisk i vinden. Det var nesten ikke ett vak. Men i et veldig lite tjern på 40x40 meter som det var satt ut 15 ørreter burde det finnes håp. Riktignok vaket det noen få fisker helt inne i myrkanten på vindsiden. Jeg og Amund fikk en fisk hver, i det lille vannet. Riktignok var de de på 100-200 gram men vi var godt fornøyd!  :D

Resten av dagen gikk med på å lete etter vak som aldri kom. Så i 6. tiden på ettermiddagen bestemte vi oss for å fyre primusen og smelle igang noe real turmat. Imens vi spiste begynte vinden å løye og dette så virkelig lovende ut. Vinden hadde blåst all den myggen som hadde klekket/klekket inn i bukter ol. der vinden sto på. Og fisken begynte å vake! Amund fant en fin fisk på ca. 5-6 hg. som vaket regelmessig i en liten lukket bukt. Begge la ut fluene og etter kort tid tok den flua mi, men jeg misset på tilslaget nok en gang. Er det mulig! Men etter 5 min vaket den igjen gitt, og jeg la ut flua på nytt. Fisken tok og denne gangen klarte jeg å roe nervene. Fisken satt! en rund fin herlighet på 38cm lå etter kort tid på myrkanten. Yes! nå kunne jeg ta det med ro og kose meg resten av kvelden. En palmer krok 14 satt på fortomen, og den skule vise seg å levere resten av kvelden. Det klekket en god del store fjærmygg, og fisken tok de voksene insektene med glede. etter dette gikk det slag i slag. Det vaket 4-5 ørreter på 4-5 hg i hver en liten vik! og jeg og amund storkoste oss i kveldssola.

Men etter å ha lurt 5 ørreter på rundt halvkiloen hadde jeg fått nok. Jeg gikk å lette etter storfisken på de virkelig gode plassene. Amund der imot ble igjen for å leke med småfiskene.

Den store under treet viste seg to ganger, men var ikke villig til å gape over palmermyggen. Jeg lot den like gjerne være i fred og gikk til en ny plass hvor det ofte var fin fisk. Første vaket jeg så var 50 meter utpå, så kom det 5 meter nærmere og nye 5 meter. Til slutt vaket den 1 meter fra land. Jeg som stå litt oppe i skogen betraktet det hele. Etter en kort stund hadde jeg kartlagt beiteruta til fisken. Og når den på nytt var 50 meter ute snek jeg meg ned til kanten og la ut et kast. Eller jeg hadde bare fortomen ute av stang-ringene så det var ikke mye til kast :P Flua lå perfekt en meter utenfor lyngen, og jeg satt to meter bortafor. Fisken kom stadig nærmere og jeg skjønte først da at det var en stor fisk. Sola begynte å snike seg ned bak trærne da fisken nærmet seg. 15 meter nå, så 10, så 5 nå var det like før! Jeg stirret på flua mere fokusert en jeg har vært på lenge. I det bølgene fra det siste vaket nådde flua og den lille palmermyggen duppet på bølgetoppene, skjedde det. En veldig stor snute var oppe og hentet flua. Jeg satt rolig å så fortomen sakte stramme seg opp, før jeg gjorde et rolig å behersket tilslag. Fisken reagerte umiddelbart med å bråsnu, og det største plasket jeg har sett på lenge spruta vann langt i alle retninger. Jeg så da hvor stor fisk det var snakk om! Jeg skjønte fort at det var en av de aller største ørreten jeg noen gang har hatt på!

Fisken stod i lang tid å stanget bare 3 meter utenfor meg. Jeg følte meg relativt trygg med fersk 0,15 mono. Jeg presset den hardt, og lyden av stram fortom mot vannflata kunne høres under hele fighten. Etter 4-5 min hadde jeg fått nok av denne stanginga, og jeg presset på så 4er stanga bøyde seg godt ned mot korken. Det ville ikke fisken være med på så den viste meg halen før den stakk 20 meter ut i et rolig ustoppelig utras. Etter dette fikk jeg sakte men sikkert slept den mot land. Men det var ett problem og det var at jeg ikke hadde hov! Så jeg var nødt til å slepe den litt opp på land, og det er alltid en VELDIG dårlig idé med 0,15 spiss. Men etter litt om og men fikk jeg slept hode på den opp på det slakke fjellet slik at den veltet på siden. Der etter grep jeg tak rundt den store halen på den.  Og fisken var stor! "Der røk 2 kilos grensa", mumlet jeg for meg selv midt inne i svarte skauen. Noen kjappe bilder med selvutløser, og en kjapp måling så satte jeg den ut i vannet igjen. I og med at jeg var nødt til å legge den på fjellet imens jeg satte på kameraet, så holdt jeg den lenge i vannet før jeg slapp den. I 5 minutter lå jeg på fjellet og holdt megafisken i halen mens jeg betraktet den brede ryggen, og gjeldene som jobbet hardt etter oksygen.

Når Amund fikk rota seg tilbake til teltet litt utpå natta kunne han fortelle om labert fiske og en liten fisk på land. Han ble litt skjelven når jeg fortalte om mitt fiske, og når han så bildet av fisken var øya større på'n en jeg noen gang har sett! Neste dag snek han seg ut av teltet grytidlig uten en gang å vekke meg. Men når jeg endelig litt utpå morrakvisten somla meg ut av telte så jeg Amund satt lettere forvirra og fiska der jeg hadde fått den store dagen før :P

Jaja, resten av søndagen gikk med på å speide etter vak i bølgene. To fisk ble landet, men ikke av det helt store slaget. Noen flyvemaur kom seg på vingene i lune solsider, men fisken var ikke interessert. Jeg derimot koste meg i sola, og ble lettere solbrent i ansiktet :P  Kl. 6 på ettermiddagen var det det tid for å rusle ned igjen. 

[attachimg=1][attachimg=2]

Vel hjemme kunne jeg legge meg i senga og sove godt. Jeg tenkte på den store fisken. Sikkert godt over 2 kilo, på mygg i Østfold. Det var kanskje ikke ny bestenotering, men jøss så morro likevel ! 2 kilo brunørret på tørr mygg er slett ikke et dagligdags fluefiske!

Takk for turen Amund! Du kan jo legge inn noen bilder du også etterhvert ;)

post-4210-13949892277869_thumb.jpg

post-4210-13949892278349_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Vebjørn skriver forklarer jo alt, er ganske fornøyd med resultatet etter turen både med fisk og opplevelse! Også i April!!! Jeg må nok si jeg har lært en del ting om ørretfiske som kan være en "utfordring" å lære, nemlig det å ikke stresse og begynne å kaste vilt når du ser fisken vaker foran deg. Det ender som regel med at flua henger seg fast i et eller annet TREEEEE i bakslengen og at snøret pisker i vannet og dermed var den fisken borte! Og en stund senere hører man en latter 20-30 meter unna som sier, "perfekt kast Amund"..  ;)

Takk for en lærerik tur Vebjørn, får prøve å gjøre fra meg litt lenger unna teltet neste gang!  8)

[attachimg=1]

post-4001-13949892278598_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Da var det lenge siden det har vært aktivitet her også! Jeg og Vebjørn ble enig om å bare legge ut ''bra'' innlegg på denne tråden. Jeg føler at jeg har et bra innlegg å komme med fra helga. Ikke så mye storfisk bilder, men storfisk historie.

[attachimg=1]

Var ute å fiska på lørdag kveld på Onsøy et sted helt til klokka halv 12 på kvelden sammen med Sander (tidligere beskrevet som lærling). Det var en god del vind fra nordvest og varmt var det heller ikke. Men gode forhold burde det være, område med mye odder, klart vann og mørkt, en god storfisk kombi. Sander mista brått en liten fisk på silde-imitasjon. Jeg som sto noen meter bortafor, kaster i retningen hvor han mister fisken. Bang, eller ikke akkurat bang men dunk dunk så var det en liten yngel av en sjøørret, langt ute i havgapet.

[attachimg=2]

På søndag så dro jeg ut klokka 13.00 med båten. Jeg skulle plukke opp Sander i en havn og etter det skulle vi dra til en øy av Rombeporfyrkonglomerat. Men når jeg kom til havna tok det en time før Sander kom (pga øvekjøring), sånn kan det gå. Mens jeg ventet tok jeg noen kast rundt omkring. Etter få kast så smeller det på en kubbe av en sjøørret. Den dro og dro, og adrenalinet hopet seg opp i kroppen. Den hoppa opp i lufta før den ''endelig'' greide å surre seg inn under flytebryggene. Damn it. Brått så ble lina slakk og fisken som sikkert veide rundt 1,5-2 kg forble fri. En mengde ord kom til uttrykk, ''var ikke meninga å banne hyttefolk''. Men den veier vel enda mer til neste år.

Etter dette så kom Sander og jeg fortalte at det kanskje ikke var vits i å fiske på øya vår, men vi dro likevel fordi noen lokal folk hadde skrytet av bra fiske der.

Ut til øya kjørte vi. Mens Sander rigget opp stanga skulle jeg bare ta noen tullekast i strandsonen med god kutlingen min. Der smalt det på yngel etter yngel av sjøørret. Jeg ble sjokka. Så små ørreter langt ute i havet, gud er gal! Sander fikk straks lurt opp noen yngel han også. Etter 6-7 fisk så ble vi litt lei, de var så små og burde uansett være i fred. Vi gikk til en ny plass, aldri vært der før. Så ut som en skikkelig havabbor-plass, og ikke minst en storfisk plass for sjøørret. Mye varierte bunnforhold, masse skjær, MYE strøm og ikke minst et fint sted. Vi sto der brått to timer og denget flua. Sander fikk en horngjel og en sjøørret. Mens i løpet av den første halvtimen jeg sto på det ene skjæret, så så jeg en av mine største sjøørreter jeg har sett i virkeligheten etter flua. Kanskje det også var laks, ikke vet jeg. Jeg så bare den svære fisken etter flua, jeg tror den prøvde også å ta, men den bommet. 4-7 kg. Usikker. Hjertet var nesten i halsen.

Jeg kjente ikke noe mere til den fisken etterpå. Ble bare en yngel til. Jeg sier bare en ting, dere som ikke har prøvd kul-kutling bør gi den et forsøk, den er veldig effektiv etter mine ''korte'' erfaringer. Etter null kjenning etter dette dorget vi med fluestenger rundt hele øya. Det ble 4-5 sjøørret, største 600 gram. Totalt rundt 11 sjøørret den dagen. Begynner å bli glad i øya, rart det der.

post-4001-13949892611914_thumb.jpg

post-4001-13949892612581_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...