Flua nesten alle av dere ikke har selvtillit nok til å binde på..

[André_Brµn]

Jeg mistenker at Montanaen ofte tas av ørreten som en liten småfiskimitasjon. Sælig hvis folk forteller at de dro den fort inn, eller at ørreten tok når flua drev tvers over strømmen nedstrøms med stramt snøre  

Akkurat som jeg tror Streaking Caddis også ofte tas som en streamer/ småfiskimitasjon under lignende inntrekk. For SC funker jo også bra der det omtrent ikke er vårfluer, men mye småfisk som ørreten beiter på  

For en gangs skyld er jeg litt uenig,og det er vanskelig å forklare,for jeg mener egentlig ikke at du tar feil.Som vanlig er du sikkert inne på det.Men nå bruker jeg sjelden Montana når det er føre for å "dra fort",tvertimot er den for meg ei flue jeg bruker for det meste til "synkefiske" i kaldt vann(tror det dypeste jeg har fått fisk på Montana må være 3-4 meter).

Som oftest kaster jeg den i "kanter" med ofte litt brådyp på utsiden,og det må ikke være myr heller,fjell som går rett ned i vannet og andre godt skrådde bredder er "hotspots" jeg ser etter når jeg bruker Montana.Lar den synke en stund før jeg fisker inn med 3-4 kjappe trekk+ ny stopp osv.Nappene kan noen ganger være voldsomme,men de fleste er vanlige nymfenapp,der man ser fortom/snørespiss holder igjen eller skjærer litt ut.

Det har vært mange teorier på hvorfor denne flua som egentlig ikke likner på noe som lever i vannene her hos oss,fisker så godt.

Som:

I kaldt vann;skarpe farger,god silhuett.

Taes for husmark(svømmende/drivende vårfluehus)

En av mine favoritter:Libellenymfe/vannymfelarve,særlig med marabouhale,mye liv i den da.

Selvfølgelig;liten igle.

Rett og slett en god munnsbit for oportunistisk fisk.

Mange muligheter for fisken til å like denne.

Og særlig som nattflue kastet inntil myrkanter ol. når fisken trekker langsmed land for å jakte,det kan gi hyggelige overaskelser.

Lenge siden jeg har brukt og bundet noen,selvom alle burde ha minst etpar i boksen,de siste er nok spist i stykker i utløpet av et veldig spesielt høstvann....i mørket.

Ja, men det jeg sier utelukker ikke det du sier - og motsatt   Det lå jo en forutsetning i det jeg skrev, nemlig "dra inn fort", og da tror jeg bestemt jeg har rett. Samtidig er jeg helt enig med deg i at fisket roligere langs sivkanter i stille vann med rykk (libelleadferd f.eks) så tror jeg også at den kan tas som libelle. Eller dras inn som ei igle, i vann med igler, så tror nok jeg også at den kan tas som ei igle. Men altså; jeg skrev at særlig når folk forteller at de dro inn Montanaen fort på tvers av strømmen, så tror jeg at ørreten tar den som en småfisk   Jeg tror ikke det blir feil.

[Rodswinger]

Vi er nok hjertens enig skarru se,André,bare jeg som formulerte meg litt klønete ang. akurat det.

Og Jørn: Selv fisker jeg Montana stort sett med flytesnøre,det tar litt lengre tid å få ned flua,men for det første;flua fisker i hele synkefasen,og for det andre;jeg foretrekker å se,framfor å kjenne nappet,da er jeg lettere på nett med fisken,synes jeg har bedre kontroll når jeg kan slå til før jeg kjenner fisken.

Og det at flua satt i overkjeften behøver ikke bety at den ikke har sunket lenge nok,men at flua faktisk har snudd seg og fisker oppned,særlig hvis den blir dratt ned av et snøre som synker fortere enn flua/fortommen. Ikke så rart med den flua,det er mye brems på undresiden av flua,det artige er at den fisker likevel.

Denne tråden burde forøvrig vært et innlegg i din eminente tråd om "Langlinenymfing",men "the ruff" skal jo stadig starte noe nytt.

Var forresten i Ekso i helga,der leptoene har begynt å røre på seg og langlinenymfing var det som gjaldt.

Ny flue og ny inntrekksmetode ga fremragende resultater,og fisken tok så hardt at jeg trodde den ville stjele både nymfe,fortom,snøre og stang .Litt spent på om det vil virke like bra til helga.

[.JB]

Og Jørn: Selv fisker jeg Montana stort sett med flytesnøre,det tar litt lengre tid å få ned flua,men for det første;flua fisker i hele synkefasen,og for det andre;jeg foretrekker å se,framfor å kjenne nappet,da er jeg lettere på nett med fisken,synes jeg har bedre kontroll når jeg kan slå til før jeg kjenner fisken.

Og det at flua satt i overkjeften behøver ikke bety at den ikke har sunket lenge nok,men at flua faktisk har snudd seg og fisker oppned,særlig hvis den blir dratt ned av et snøre som synker fortere enn flua/fortommen. Ikke så rart med den flua,det er mye brems på undresiden av flua,det artige er at den fisker likevel.

Det første er jeg selvsagt enig i, men monokjernen i synkesnøret gjør at man faktisk har brukbar følelse med flua, om man er konsentrert vel og merke, men det blir nok veldig mange uoppdagede miss pr. fisk.  Når det gjelder det siste du skriver, så vet jeg rett og slett ikke. Nymfa var lett fortynget med noen blysurringer i thorax, og det var først når jeg telt til 15-20 at jeg fikk kontakt med fisken. Da bør i hvert fall snøret ha kommet ned til ca 2,5 meter. Er ganske sikker på at det ikke var noe ørret i de øverste 1,5 meterne ved den kanten jeg fisket.

PS! Langtifra noen spesiealist på dette, så det er morsomt at du deler erfaringer og teorier om dette Willy!

[.JB]

Nok en kveld ble Montana avgjørende for å lure en av de store i vannet. Fisket den mot et tungt bluppvak sent på kvelden. Krok 12, microchenille, langt hackle og marabouhale, dvs den flyter. Fisker den med små nykk og litt striping. Blupp. 

[Per....]

Jeg er enig i at montana kan være mye rart jeg også. Derfor har jeg faktisk noen i krok str 8, streamerkrok. Dette gjør den litt ''fiskifisert'' da den får en litt lengre kropp. Samtidig har jeg de fra 10-14 på vanlig krok.