Ørret og smålaks.

[Gjest Erik Eikre]

Snodig fenomen egentlig når man tenker etter. Laksen forsyner seg forsvinnene lite av de naturlige vårfluene som kommer men kaster seg gjerne over en sc. Jommen sa jeg immitasjon

Ingen som har gjort seg noen tanker rundt dette?

Murinae...

[Ruffen]

Snodig fenomen egentlig når man tenker etter. Laksen forsyner seg forsvinnene lite av de naturlige vårfluene som kommer men kaster seg gjerne over en sc. Jommen sa jeg immitasjon

Ingen som har gjort seg noen tanker rundt dette?

Murinae...

Hæ? 

[Sjølvaste Harrkongen]

Eikre tenker på bare på mus som vanlig 

[Olav]

Hypotese (Kortversjon):

Små, kalde lakseelver spes i Finnmark der laksen har lang tid som smolt før den vender nesa mot havet gjør at den, når den vender tilbake, "fortsatt erindrer hva overflatemat er". Kortere smolttid i elva = mindre sjanse for å få laksen til å ta tørt på annet enn triggerfluer (eks bombers)

Olav

[Ruffen]

Kjøper den Olav. Har tenkt samme tanke selv og hørt andre spekulere i de baner.

Det mest snodige synes jeg er at det ikke er så ofte folk observerer laks beite. Jeg vet noen ser dette ofte men det gjør ikke jeg. Hvorfor tar den da en tørrflue? Hvorfor tar den en sc og ikke en ekte vårflue tro?

Hvorfor provoserer/frister den mer?

Kom med teorier og erfaringer folkens

[Rosinkongen]

Fisket på spisende laks i sommer jeg.

Plutselig satte en sabla vårflueklekking i gang, og flere fisk begynte å vise seg i overflata. Snittet magesekken på den første jeg fikk og det rullet voksne vårfluer ut. Det er første gang jeg har opplevd det, men forhåpentligvis ikke den siste En ting jeg la merke til var at fisken kun tok de vårfluene som stripa. Alle andre fikk sitte i fred, inkuldert min SC, med mindre jeg stripet den. Vakingen dabbet av etterhvert, selv om klekkinga fortsatte.

Jeg deler samme syn som Olav på hvorfor laksen tar tørt.

Hvorfor laksen ellers tar SC, men ikke ekte vare, har jeg ingen god forklaring på. Laksen er en merkelig fisk

[Ruffen]

Vet du hvor lenge laksen er smolt i den elva du fisket i da?

[Rosinkongen]

Ingen anelse, men det er ei lita finnmarkselv.

[Ruffen]

Ingen anelse, men det er ei lita finnmarkselv.

Ok. Tenker bare litt på teorien omkring at laksen lettere beiter hvis den har vært smolt lenge i elva.

Da må vi nesten vite at den har vært lenge i elva som smolt.

[André_Brµn]

Snodig fenomen egentlig når man tenker etter. Laksen forsyner seg forsvinnene lite av de naturlige vårfluene som kommer men kaster seg gjerne over en sc. Jommen sa jeg immitasjon

Ahh, Streaking Caddis aka flytestreamer, ja   Som bombers. Skjønner hva du mente med det, Frode   Jeg har ikke peiling på laksefiske, men den ser ut til å digge streamere i overflata også  

Nå spør jeg (seriøst), men jeg har aldri skjønt hvorfor laksefiskere kaller bombers for tørrfluer? Er det det samme som at vi ørretfiskere skulle kalle en streamer vi fisker i overflata for å imitere en skadd byttefisk, for tørrflue? Vi gjør jo ikke det (unntatt for SC da    )

Jeg spør mest av nysgjerrighet her nå altså. Men i mi bok, så kalles ikke en flytende streamer for tørrflue?

[Ruffen]

Snodig fenomen egentlig når man tenker etter. Laksen forsyner seg forsvinnene lite av de naturlige vårfluene som kommer men kaster seg gjerne over en sc. Jommen sa jeg immitasjon

Ahh, Streaking Caddis aka flytestreamer, ja   Som bombers. Skjønner hva du mente med det, Frode   Jeg har ikke peiling på laksefiske, men den ser ut til å digge streamere i overflata også  

Nå spør jeg (seriøst), men jeg har aldri skjønt hvorfor laksefiskere kaller bombers for tørrfluer? Er det det samme som at vi ørretfiskere skulle kalle en streamer vi fisker i overflata for å imitere en skadd byttefisk, for tørrflue? Vi gjør jo ikke det (unntatt for SC da    )

Jeg spør mest av nysgjerrighet her nå altså. Men i mi bok, så kalles ikke en flytende streamer for tørrflue?

Nei si det. Det er nok mange fluer som kan gå inn under den kategorien..

Jeg har hatt best hell med å fiske de dødt etter laks. Og da klarer jeg ikke få det til å bli en streamer som etterligner skadd småfisk.

Sc var bare et eksempel. Dyret funker og det gjør også slike lee wolf fluer. Gjerne lyse.

Om fluer som flyter bør kalles tørrfluer kan man alltids lure på

Kansje man heller bør kalle det for flytesynkefluer

[André_Brµn]

Ja, dette har i hvert fall ikke jeg peiling på, Frode, så jeg skal ikke forsøke meg på noe svar  

Men det ser morsomt ut i hvert fall.

EDIT: Jeg har nok litt skylapper til kun ørret- og harrfisket, så jeg ser nok ikke helt hva ting/fluer/teknikker kan gjøre med laksen. Men at det også ligger mye kunnskap der, det innser jeg.

[Ruffen]

Ja, dette har i hvert fall ikke jeg peiling på, Frode, så jeg skal ikke forsøke meg på noe svar  

Men det ser morsomt ut i hvert fall.

Jeg synes du skulle prøve. 

[André_Brµn]

Ja, dette har i hvert fall ikke jeg peiling på, Frode, så jeg skal ikke forsøke meg på noe svar  

Men det ser morsomt ut i hvert fall.

Jeg synes du skulle prøve. 

Absolutt, Frode - det kunne vært moro det. Det bildet ovenfor her som Olav posta, ja det fascinerte meg skikkelig 

[Ruffen]

Ja, dette har i hvert fall ikke jeg peiling på, Frode, så jeg skal ikke forsøke meg på noe svar  

Men det ser morsomt ut i hvert fall.

Jeg synes du skulle prøve. 

Absolutt, Frode - det kunne vært moro det. Det bildet ovenfor her som Olav posta, ja det fascinerte meg skikkelig 

For meg er det et fiske med mye action og ikke så vedløftig hvis du forstår meg rett. I tillegg kan man knerte seg en SKIKKELIG matfisk med beste samvittighet.

[flyalf]

Jeg ville ha tatt med et WF#4 med normal tapering og en 16' / 12' fortom for finfiske/trange forhold med fluer opp til krok 8 for små elver, det samme snøret i #5 for større elver pluss et Loop Optistream #6 med fortom med litt tøffere but-del for trange forhold og litt større tørrfluer. Til disse snørene passer det meg med ei kort stang for #3 eller for #4 og en litt raskere 9' for #5.

For meg er stort sett allt laksefiske det samme som ørretfisk, dvs samme utstyr, fluer og utfordringer, og helst tørrt. Desverre ble det for lite laksefiske på meg i 2011, men tok i alle fall mine på tørrfluer dead drift . Det er ikke snobbe-tørt jeg snakker om, men gøy-på-tørt  .

[Gjest ppp]

Forundret over at så mange velger kl. 4-5 +/-. Har selv ingen erfaring, ønsker å få det, på smålaks fiske.

I Sverige hvor det bedrives mye harrfiske snakkes det om kl. 6 og 7-8. Om det er gamle historier av Gunnar Westrin eller nr. 8 (nov dec) av alt om flugfiske, Piteälven. Kl. 6 til flyteline og kl. 7 eller 8 med synkespiss og streamere.

Benytter våre naboer tyngre fluer enn oss?

Er de flinkere til å fiske selv om været blir dårlig?

Er de sterkere enn oss?

Lurer veldig på hvorfor så mange velger bekk/små elv stang da de skal fiske "stor" fisk på fjellet.

[Ruffen]

Forundret over at så mange velger kl. 4-5 +/-. Har selv ingen erfaring, ønsker å få det, på smålaks fiske.

I Sverige hvor det bedrives mye harrfiske snakkes det om kl. 6 og 7-8. Om det er gamle historier av Gunnar Westrin eller nr. 8 (nov dec) av alt om flugfiske, Piteälven. Kl. 6 til flyteline og kl. 7 eller 8 med synkespiss og streamere.

Benytter våre naboer tyngre fluer enn oss?

Er de flinkere til å fiske selv om været blir dårlig?

Er de sterkere enn oss?

Lurer veldig på hvorfor så mange velger bekk/små elv stang da de skal fiske "stor" fisk på fjellet.

Kan bare svare for meg selv men der jeg fisker er de fleste under tre kilo og da synes jeg det fungerer veldig fint med ei femmer stang. Bruker jo det når man fisker stor ørret på kola og nz og.

Jeg ser det ikke nødvendig å gå opp.

Men ei sekser hadde sikkert funket fint det og.

[Gjest ppp]

Forundret over at så mange velger kl. 4-5 +/-. Har selv ingen erfaring, ønsker å få det, på smålaks fiske.

I Sverige hvor det bedrives mye harrfiske snakkes det om kl. 6 og 7-8. Om det er gamle historier av Gunnar Westrin eller nr. 8 (nov dec) av alt om flugfiske, Piteälven. Kl. 6 til flyteline og kl. 7 eller 8 med synkespiss og streamere.

Benytter våre naboer tyngre fluer enn oss?

Er de flinkere til å fiske selv om været blir dårlig?

Er de sterkere enn oss?

Lurer veldig på hvorfor så mange velger bekk/små elv stang da de skal fiske "stor" fisk på fjellet.

Kan bare svare for meg selv men der jeg fisker er de fleste under tre kilo og da synes jeg det fungerer veldig fint med ei femmer stang. Bruker jo det når man fisker stor ørret på kola og nz og.

Jeg ser det ikke nødvendig å gå opp.

Men ei sekser hadde sikkert funket fint det og.

I USA tidskrifter leser en om 8 kg ørret på #2. tmags skriver "under utstyr... allroundstang #7" :tenkt å kjøpe en Scott A4. Ant. for å bruke den på NZ.!?

Har bekjente som har fisket på Grønland 6-7 kg sjørøyer i elv hvor #5 stengene knakk. Kl. 7-8 med veldig tunge snører måtte til for å fange røya.

Størrelsen/tyngden på fluene og på elven (Bredde, dype kulper, sterk strøm etc.) er vel det som avgjør hvilken klasse en bør velge?

Ble bare forundret at så mange nevnte kl. 3-4-5 i din tråd. Men hvis noen ønsker å fiske med #3 line og 0,25 mm fortom så får de lov til det

[Dead Drift]

Vet du hvor lenge laksen er smolt i den elva du fisket i da?

Ett år lengre enn normalt...

Forøvrig så bruker jeg myke/dype stenger (eller snører som flue-Alf ville sagt...) i #3-5 når jeg fisker ørret/smålaks.

Hovedgrunnen til dette er at jeg smertelig har erfart at jo tyngre/stivere/hardere (kall det hva du vil) stenger jeg har brukt, jo flere fisk har jeg røket på 0.18-0.25 mm fortom. Jeg synes samtidig det er noe herk å fiske dead drift tørt med små fluer, hvis fortommen blir for tjukk/stiv. Flua blir preget, og jeg mister troa.

Dermed har jeg konkludert med at når en 4 kilos laks går bananas i ei grunn og steinete elv, og din forlengede arm aller helst ikke bør være over 0.20 mm i diameter, så lønner det seg med ei myk slaskeraie i #4...

[Dead Drift]

Jeg har for øvrig en annen teori/hypotese/påstand som jeg vil slenge på bordet:

Laks som er villig til å vurdere beitemulighetene i elva den vandrer opp i, er langt mer beitevillig (og dermed lettere å ta på insektsimitasjoner) langt opp i elva enn langt ned...

[lars p]

I USA tidskrifter leser en om 8 kg ørret på #2. tmags skriver "under utstyr... allroundstang #7" :tenkt å kjøpe en Scott A4. Ant. for å bruke den på NZ.!?

Har bekjente som har fisket på Grønland 6-7 kg sjørøyer i elv hvor #5 stengene knakk. Kl. 7-8 med veldig tunge snører måtte til for å fange røya.

Størrelsen/tyngden på fluene og på elven (Bredde, dype kulper, sterk strøm etc.) er vel det som avgjør hvilken klasse en bør velge?

Ble bare forundret at så mange nevnte kl. 3-4-5 i din tråd. Men hvis noen ønsker å fiske med #3 line og 0,25 mm fortom så får de lov til det

Blir litt drøyt å sammenligne 6-7 kg Sjørøyer med åpningsinnlegget som snakket om 2-3 kg smålaks da. Sjørøyer i den størrelsen er som 10kg lakser her hjemme.

Forøvrig er smålaks i ganske små elver ganske greie å kjøre, de stikker sjelden langt og holder seg i hølen sin .

Det som er kritisk med stor fisk og lett utstyr er stort sett landingen, har man en litt stor og lang håv er det mye lettere å utføre. Og sjansen for stangbrudd minsker betraktelig

Ei klasse 5 stang knekker ikke under kjøring med de fortommene vi bruker til sånt fiske

[Ruffen]

Jeg har for øvrig en annen teori/hypotese/påstand som jeg vil slenge på bordet:

Laks som er villig til å vurdere beitemulighetene i elva den vandrer opp i, er langt mer beitevillig (og dermed lettere å ta på insektsimitasjoner) langt opp i elva enn langt ned...

Ja det kan jo virke logisk det. Du har jo elver her nede og som laksen går langt. Ta Lågen.

Har aldri hørt om beiting der.

Hvem vet?

[Ruffen]

Forundret over at så mange velger kl. 4-5 +/-. Har selv ingen erfaring, ønsker å få det, på smålaks fiske.

I Sverige hvor det bedrives mye harrfiske snakkes det om kl. 6 og 7-8. Om det er gamle historier av Gunnar Westrin eller nr. 8 (nov dec) av alt om flugfiske, Piteälven. Kl. 6 til flyteline og kl. 7 eller 8 med synkespiss og streamere.

Benytter våre naboer tyngre fluer enn oss?

Er de flinkere til å fiske selv om været blir dårlig?

Er de sterkere enn oss?

Lurer veldig på hvorfor så mange velger bekk/små elv stang da de skal fiske "stor" fisk på fjellet.

Kan bare svare for meg selv men der jeg fisker er de fleste under tre kilo og da synes jeg det fungerer veldig fint med ei femmer stang. Bruker jo det når man fisker stor ørret på kola og nz og.

Jeg ser det ikke nødvendig å gå opp.

Men ei sekser hadde sikkert funket fint det og.

I USA tidskrifter leser en om 8 kg ørret på #2. tmags skriver "under utstyr... allroundstang #7" :tenkt å kjøpe en Scott A4. Ant. for å bruke den på NZ.!?

Har bekjente som har fisket på Grønland 6-7 kg sjørøyer i elv hvor #5 stengene knakk. Kl. 7-8 med veldig tunge snører måtte til for å fange røya.

Størrelsen/tyngden på fluene og på elven (Bredde, dype kulper, sterk strøm etc.) er vel det som avgjør hvilken klasse en bør velge?

Ble bare forundret at så mange nevnte kl. 3-4-5 i din tråd. Men hvis noen ønsker å fiske med #3 line og 0,25 mm fortom så får de lov til det

Jeg mener nå bestemt at det ikke er noe problem å kjøre smålaks på ei femmerstang. Jeg har i alle fall ikke synes det.

[moby]

Jeg har som regel to stenger med meg, en #7 til våtflue og litt større tørrfluer, og en #5 som 99% av tiden er rigget med tørrflue. To stenger siden elva jeg fisker i har både storlaks og sjø-ørret. Var det kun ørret og smålaks er en femmerstang helt klart førstevalget i mindre elver. Skulle jeg fisket tørt feks i Repparfjord- og Stabburselva ville jeg valgt en #7 stang pga av "risikoen" for skikkelig storlaks.

Hvorfor laksen er svært villig til å ta tørt i enkelte elver og nesten har vegring i andre elver er vanskelig å si, men at vanntemperaturen og dybde på elva/kulpen har betydning, er jeg overbevist om.

Om yngelen har vært 5 eller 7 år i elva tror jeg ikke har noen betydning. Derimot at laks som har vandret langt kan ha behov for næringspåfyll iform av insekter synes jeg kan være naturlig. Jeg har fått laks som nærmest har mageslukt små tørrfluer.

Der laksen dårlig tar tørt er min erfaring at også sjøørreten vegrer seg. Et eksempel er at tørrfluefisket i Aurlandselva tapte seg kraftig etter at elva ble utbygd og vanntempen gikk ned pga at elva ble ført gjennom fjelltunneler.