Måten vi tar fisken på......

[Flemming]

Noen fluefiskere påstår at det ikke er så viktig HVORDAN man tar fisken, så lenge det er på flue. Dette er en sak jeg har fundert på mange ganger tidligere, og som den kverulanten jeg er, så kan jeg ikke være enig i dette... .png' alt=':lol:'>

 

For to uker siden kom jeg opp i en gammel og (for meg) kjent situasjon. Jeg befant meg i en elv som kalles "Sveriges svar på Kola", der de 65 største ørrettene som ble innmeldt i 2003 hadde en snittvekt på nesten 4kg. Dette er gytevandrene ørret som må passere flere fosser og stryk. Man fisker av brekk og dype kulper med store streamere, og ikke skjeldent fisker man med tohåndsutstyr pga av størrelsen på elva og fisken..

 

Vi hadde satt av èn dag til denne elva for å fiske storørret, og det var jo spennende å stå i en elv vi visste det hadde gått opp en del stor fisk i allerede. Flere store ørretter var tatt de siste dagene, og #6-stanga med streamer-boxene mine var tatt med på turen bare pga dette fisket.

-Men så skjer akkurat det samme som skjedde i samme elv året før, jeg ser en fisk som vaker.. Ikke kjempestor, kanskje 600-700gr. - men den vaker, så jeg glemmer alt som heter blindfiske med streamer etter GRISESTOR ørret, og velger heller å ta med #4-stanga for å fiske ørret og harr på under kiloen, men som vaker...

 

Hvorfor er måten jeg tar fisken på så viktig for meg ? Blir dere alle like glade for en kilos-ørret tatt på blindfiske med streamer som en vakende og kresen kilos-ørret som er tatt på en fjærmyggklekker etter ca 10 fluebytter?

 

Jeg har alltid ment at vi som fluefiskere utøver en større eller mindre grad av beregninger og planlegging når vi kommer til en fiskeplass eller finner en fisk vi vil fiske på. Mange "elementer" må klaffe for å lykkes med å ta fisken, og her kommer poenget mitt; Desto færre elementer jeg overlater til tilfeldighetene, jo lykkeliger blir jeg over fangsten !!!

 

Ser jeg en fisk som beiter på "et eller annet" nede på elvebunnen, og tar den på en hareørenymfe, så blir det liksom litt "flaks" eller "tilfeldig" at jeg valgte "riktig" flue. Tar jeg en fisk på streamer i elva under blindfiske blir det også litt "det var flaks, ja....". Det samme føler jeg hvis jeg får en fisk under blindfiske med f.eks en stankelbein på et stille vann uten vak... "Morro, men flaks igjen, ja....".

 

Nå virker jeg sikkert sær, unyansert og latterlig barnslig her, for ting er satt litt på spissen (må provosere litt), men er det ikke slik at MÅTEN en ørret tas på er viktig for oss ?? Er det ikke en grunn til at noen er lotto-fiskere, altså laksefiskere (sorry, ment som en fleip .png' alt=':lol:'> ), mens andre er ørretfiskere ?

 

Jeg kan fortelle at et av mine stolteste øyeblikk som fluefisker var da jeg tok en ørret jeg hadde fisket på i hele 2 1/2 dag. Det viste seg at den "bare" var ca. 800gr og hele 3,2kg under min rekord på tørrflue, men allikevel min største bragd. Grunnen til det var at den var FRYKTELIG vanskelig å ta. Vanskelige strømforhold og sær fisk er krevende, og tilfredsstillelsen ble derfor ENORMT mye større enn vanlig da jeg endelig klarte å overliste den etter over to dager med frustrasjon og banning, med et superperfekt kast og rett imitasjon. Ingen tilfeldigheter - Ikke flaks..

 

 

For meg er altså MÅTEN fisken tas på langt viktigere enn størrelsen på fisken. Hva synes dere ? Er det jeg som er ødelagt i hodet? Blir ikke også dere mest fornøyd hvis ingen tilfeldigheter har vært tilstede under fangsten? Kun 100% beregning... Eller er det ikke så farlig hvordan man tar ørretten? Blir gleden like stor uansett vanskelighetsgrad? Svar ærlig nå......

[Gjest Erik Eikre]

Det er deilig når man oppdager at men ikke er alene om sine meninger. Dette var som jeg skulle ha sagt det sjøl, bare bedre! Jeg må innrømme at jeg har en del fått større fisk i sommer, men min flotteste fisk pga. øyeblikket, utseende og oppførsel var på ca. 900g.

 

Ser jeg en fisk som beiter på "et eller annet" nede på elvebunnen' date=' og tar den på en hareørenymfe, så blir det liksom litt "flaks" eller "tilfeldig" at jeg valgte "riktig" flue.[/quote']Det eneste punktet som jeg vil si litt om. Det står vel ikke noe tilbake for tørrfluefiske hvis du ser at den refuserer diverse nymfer og du må studere hva som kommer drivende nedover elva for finne den riktige nymfa. Når du etter ca. 15 fluebytter plutselig ser at fisken fatter interresse for nymfa di er det vel med samme fryd over suksess som ved tørrfluefiske du "kliner til"? Det ultimate for meg er når du ser både fisken og nymfa di og fisken ikke vil ha annet enn det eneste riktige. Med andre ord er det sær fisk som er det morsomste - uansett størrelse!

[Gjest AndreBrun]

Hei, Flemming.

Du er jo inne på noe vesentlig her. Spesielt synes jeg "greia" med at man observerer i forkant hva slags insekt fisken tar, tolker vak, og setter på en passende imitasjon - og kanskje tar fisken. Det er selve greia. Og da føles det som mer spennende å ta en på 600 gr. i en slik situasjon, enn å ta en på 1 kg. i en situasjon hvor man egentlig ikke helt "var med" på hvorfor man tok akkurat den.

 

Men dette behøver på en måte ikke bare å gjelde tørrfluefiske som du er inne på.

Man kan jo også snu det på hodet å ta en fisk på streamer hvor man har observert ørreten som "smeller til" inne på grunna etter små fisk hvert 20. minutt hele kvelden - så setter man på en imitasjon...venter...BAM! Enn å blindfiske uten mål og mening med ei tørrflue. Selv om det ultimate er å studere ei stor klekking og forsøke seg på den

 

Vindelelven? :smt023

 

Hallo, Erik!

Var en tur opp i Hemsila i forrige uke, og hadde tenkt å ringe deg, men det striregna så intenst så jeg tok et par fisker ved benkene og dro hjem igjen. Ble bare ei kort stund. Lykke til i Lycksele :smt023

Jeg har nymfefiska harr og ørret i Ottaelva denne uka.

[Gjest Erik Eikre]

Hei André!

 

Tusen takk! Dessverre skal vi ikke fiske Vindelelven :cry:

 

Du må ringe vet du. Det var bra hele forrige uke, bare ikke over alt og til enhver tid.

 

Som vi har snakket om før - vi er enige om det meste.

[Tore M. Nilsen]

Helt enig Flemming! Måten du tar fisken på er viktig!

Men, hvis du ser en fisk som nymfer på bunnen og vil være imitasjonsfisker står du overfor en noe større utfordring enn hvis du ser en fisk som vaker. Du må bruke litt mer tid på å finne ut hva fisken tar, og du står overfor en vanskeligere presentasjonssituasjon enn ved tørrfluefiske. Å ta fisk på tørt er latterlig enkelt, til tider. Jeg blir ihvertfall fort lei. At du velger å rent tilfeldig slenge på en hareørenymfe røper bare usikkerhet i forhold til situasjonen .

 

Samtidig er det rart hvor tørrfluefokusert jeg blir her hjemme. Får nok ikke tilfredsstilt tørrfluebehovet down under tror jeg. Men merker jeg at jeg blir fort fiskelei her, nesten uansett hvor bra fisket er. Opplevde det flere ganger i nord sverige.

Så for meg er det måten fisken tar på, OG variasjon. Det er visse ting som må bli tilfredsstilt, visse forutsetninger. Jeg er avhengig av en visuell bit, enten et vak, å se selve fisken eller et parti av elva som skriker "FISK!" Har mange ganger bare stått og observert beitende fisk uten å fiske på den. Vil liksom ikke besudle den flotte scenen.

Deretter kommer måten fisken tas på. Den enkleste av de metodene jeg bruker er tørrflue. Snøre, fortom og flue er perfekt tilpasset og dermed lettkastet. Flua lander fjærlett, og du ser nøyaktig når fisken tar. Estetisk så det holder, men ikke særlig utfordrende.

Verre er det hvis du fisker med en eller to nymfer, uten tapering av fortommen, kort fortom og indikator. I tillegg har du minst to forskjellige strømhastigheter (overflata og under). Det er heller ikke opplagt når fisken tar. Meget utfordrende!!

Så her kommer punktet hvor vi er helt enige Flemming: Jo flere utfordringer du føler du har mestret for å få fisken, desto mer fornøyd vil du være med fangsten. Hva du ser som utfordring der og da tror jeg varierer en del. Ihvertfall gjør det det hos meg.

F.eks. er det lite interessant å gå ned i 0,10 på en to-kilos fordi den har utviklet en kronisk fortoms-skrekk etter å ha sett uttallige fortommer gjennom en lang sesong. Det har intet med utfordring å gjøre! Derimot er det en utfordring å ta en fortomssky fisk på en forsvarlig tykk fortom! Osv. osv. osv.

[Are Lorentzen]

må si at gliset mitt blir bredere når jeg får en større fisk på tørt enn en på nymfe..

Fordi større fisk er sjeldenere oppe og vaker (i mine trakter) .spesielt i vann....Ved elve fiske er det noe annet...hvis elva er klar og man kan se fisk, så trekker det veldig opp.Er den mørk og dyp blir det mere tilfeldigheter med nymfe fiske mener nå jeg!

[Rune Stokkebekk]

Jeg er helt enig Flemming! Måten fisken tas på er helt klart det viktigste. En halvkilos som man tilslutt klarer å lure etter at man har fisket på den lenge er mye mer moro enn en kilos på blindfiske. For min del så er det planleggingen bak som er essensen, når kastet gjøres så er det summen av mye annet som bør være veloverveid. Helst på tørt eller en klekker, eller en nymfe eller streamer hvis jeg kan se fisken eller vet nøyaktig hvor den er plassert.

 

Klekkingene er like vesentlig, det er mer moro å ta en stor fisk på en stor klekking av bittesmå baetis eller når de små maurene svermer enn ved f.eks. de enkle som aurivillii eller rhodani..... Det er minst like mange vanskelighetsgrader i tørrfluefiske/klekkinger som i nymfefiske (bare så du vet det Tore, uten at vi tar denne tørr/nymfe debatten på nytt). Man må bare skille mellom selve presentasjonen av flua og klekkingn/fluevalget. Skulle jeg sette noe høyest så må det bli stor fisk på fjærmygg på blikkstille vann. Det er noe av det vanskeligste og mest frustrerende man kan oppleve. Men når det klaffer så er det vannvittig moro.

[Tore M. Nilsen]

Vel, da er vi nok uenige Rune. Hadde vært et kjedelig forum hvis alle var enige . Men det er et poeng at fisken er mer selektiv på overflateinsekter enn de som er under vann, og at men dermed har en større utfordring i fluevalget. Krever tross alt mer energi å gå opp til overflata.

Men jeg sitter med et klart inntrykk av at tørrfluefiskere gjør ting vanskeligere enn de egentlig er. Bruker masse tid på å finne ut hva fisken egentlig tar. Så kommer det en "luring" og setter på ei busteflue og VIPS så sitter'n .png' alt=':lol:'> . Skjedde senest i Sverige med Flemming. Dessuten var jeg sånn sjæl før jeg ble klokere .

 

Men jeg understreker nok en gang at jeg har en ekkel tendens til å fiske mest tørt i Norge :roll: . Har nok en sammenheng med at de fleste elver i Norge har bunnforhold som ikke egner seg for spotting. Og vi er vel alle enige om at blindfiske er kjedelig.

(Det er ikke nødvendigvis blindfiske selv om man ikke ser fisken. Hvis man leser elva og fisker på sansynlige standplasser bruker man kunnskap og kløkt det tar flere år å opparbeide. Å få fisk på denne måten under vanskelige forhold er ihvertfall noe av det mest tilfredsstillende jeg kan gjøre med fluestang. Dette gjelder uansett hva man har i enden av fortommen!)

[Gjest nicolaj brekke]

Det som får blodet mitt til å bruse er når (som du sier Rune) fisken tar "vanskelige fluer" tørrt. Det er da toppen av kunnskappsregisteret virkelig settes på prøve. Ofte blir slike ting som at knuten i krokøyet skal ha en viss vinkel, ørsmå tråder som stikker en tiendels mm ut fra kroppsdubbingen klippes bort, hackelet måles og danderes med maskinisk presisjon og du finner ut at kanskje bare en av de femten nohacklefluene du bandt i vinter i krokstørrelse 20 kan benyttes på denne uhyre finspiste fisken. Kasteteknikken finjusteres og reach kastet sitter akkurat som det skal. Vinden roer seg, flua lander tre meter over fisken, du mender litt forsiktig og har total fokus på flua. I følge vakintervallene, som du har studert lenge, er det nå den skal ta. Nå, nå... BANG!

 

Jeg mener at det er dette fluefisket handler om. Størrelsen på fisken har selvfølgelig noe å si. Blodpumpa går en del raskere når fisken er over kiloen enn når den er halvkiloen. Den store er ofte eldre og klokere. Og dermed en større bragd å få lurt på kroken. De store står jo også ofte litt vanskeligere til også.

 

Tmags: Når det gjelder nymfefiske med nappindikator så blir jeg mer og mer fasinert av dette. Det er meget spennende og det krever mye kunnskap. Jeg må begynne å sette meg skikkelig inn i dette nå. Blir muligens november til NZ på meg også. Et par måneder forhåpentligvis:)

Når det gjelder elver i Norge for spotting av fisk så mener jeg vi har mange som egner seg for det. Du får gi et pip fra deg om du er på Nordvestlandet. Stor fisk i glassklart vann med lys sandbunn. Det er jo også en del elver nord i Oppland og Hedmark som også har meget gode spotteforhold.

 

Men men, jeg må stikke... skal fiske laks i kveld. :oops:

[persa]

Det virker som majoriteten som kommenterer her naturlig nok er tørrflueentusiaster og verdsetter dette fisket høyest. Jeg er delvis enig men vil ” banne litt i kirka”. :twisted: Tørrfluefisket er spennende, visuelt og utfordrer entomologikunnskaper , kasteteknikk, taktiske evner , bindeferdighet mm. Belønningen er stor når alle elementer klaffer og du får synelig bevis på egne kunnskaper og ferdigheter når fisken stiger og hugger. Fisket er utstyrsmessig tiltalende med balanserte stenger, lette snører , fluer og fortommer. Likevel burde ikke tørrfluefiske være noen hellig gral og målestokk for sportsverdien av fisken du har fått. Tørrflue er en stilart, metode og en begrenset gren av fluefisket og en metode med begrensninger. Det kan være ifht klekkinger,årstid, vannstand, temp, strømforhold, type og str av fisk man er etter osv. Det er nå bare slik at ikke all fisk overalt er tilgjengelig for tørrfluer til en hver tid og skal man ” fiske eller få fisk” kan fort bli en relevant problemstilling. Min største glede siste årene har vært å utforske nye sider ved hele fisket. Sette med inn teoretisk i flere typer metoder, utstyrskav og sammensetning, taktikk og forsøk på praktisk gjennomføring. Fra å være rein tørrfluefisker har jeg brukt også mer og mer tid på å forsøke ting som tsjekkisk, langlinenymfing med indikator, oppstrøms nymfe, mikronymfing, streamerfiske, sjøørret ,laksefiske og nå i senere tid stillevanns og elvefiske med synkeline evt med booby, lures og smånymfer. Neste som er bestilt er småtjafs til Bung-fiske + noen blobbere. Alle disse metodene har samme element av belønning når man klarer å få fisk som bevis på at man behersker metoden. Tilleggselementet med flere metoder i repertoaret er utfordringen og gleden av vurderingen streamside, hvilken metode velger jeg? Hva tilsier de ytre forhold og taktiske vurderinger omkring fisket? Eks tørt? , nymfe oppstrøms?, langs bunn?, type fortynging? Mer ”drastiske” metoder? Vaker fisken blir taktiske vurderinger snevret ned til : hva tar den i dag da.? Skal du subsurface uten å ha spottet noe blir det å begynne å se på elva for eksempel, Får du et 3D inntrykk av elva med strømhastighet, dybde, bredde på elva, bunnforhold?, så må du speide etter strømkanter, sømmer og plukke ut mulige standplasser og fiske målrettet, vurdere vading kontra kasting med mer. Du bør kjenne bunnfauna, arten av fisk ifht adferd, fødemønster og vanlig habitat. Fisker du i tilegg anadrom fisk bør du vite noe om flo og fjære og kjenne vandringsmønster og tidspunkt. Hvordan setter man så sammen utstyr for å fiske ønsket område? Utfordringene er mange og nymfe/streamerfiske er også et ferdighets fiske og ikke spesielt basert på tilfeldigheter. Små detaljer og nyanser ifht taktikk og tacklevalg kan være kjempeavgjørende. Bakdelen med å ville prøve mange metoder er at man ikke blir kjempedyktig på alt og ofte er det mye stenger og utstyr å drasse på , fra 3-er til 7-er med allslags sneller, spoler og tackle, jeg går sjelden med mindre enn tre stenger rigget. Så min oppfordring er: fisk tørt når du kan og forhold er fine til dette, ellers utforsk nye metoder og prøv å glemme mantraet om at bare tørt teller. Det er mange fine utfordringer i hele spektret av fluefisket og jeg tror at fiskeopplevelsen er den samme uansett. Min ”godopplevelse” i år er oppdagelsen av imitasjonsfiske med streamer. Det var en kjempeopplevelse å spotte storfisk idet de jager yngel på grunna. Jeg ble fascinert over denne adferden til ørreten som på dagtid var sunket i jorda i dype skjul i elva til standplasskifte og vill jakting på småfisk i grunne strømområder om kvelden. Dette var i høyeste grad imitasjonsfiske og passer ikke med tidligere forestillinger om mekanisk blindfiske med streamer. Til dem som binder fluer er en god ørretstreamer også vel så utfordrende ifht farge, str, materialvalg for å skape inntrykk av liv som enhver tørrflue. Så jeg stemmer for mangfold og et fleksibelt fluefiske og tilhører ikke dem som synes tørrfluefangede fisk trenger noen hedersplass i fangsthistorikken.

[Flemming]

Må bare pressisere at jeg IKKE har skrevet at fisken helst må tas på tørrflue...

 

Hele poenget mitt er at jeg ønsker å overlate minst mulig til tilfeldighetene for å oppnå størst mulig glede, og for å overlate minst mulig til tilfeldighetene er jeg ofte helt avhengig av noe visuelt. Er jeg så heldig (her i humusfargede Norge) å se fisken stå og nymfe på elvebunnen, så er det like visuelt vakkert og spennende og ta den på en nøye planlagt nymfe. Det samme gjelder om jeg ser en ørret jage småfisk på grunna og legger ut en streamer for å lure den, eller om jeg ser en sjøørret som gafler i seg svømmende børstemark, og striper en flytende imitasjon i overflaten foran nesa på den...

 

Jeg setter altså egentlig IKKE tørrflue foran nymfe/streamer, men det visuelle og/eller vanskelige foran det tilfeldige og sjansepregede. Bryr meg heller lite om hva som er mest effektivt... Jeg vil fiske - ikke bare få fisk.. Ble det klarere ? :roll:

[leifmorten]

En eller annen engelsk fluefiske"Gud" skrev i en bok jeg leste en gang:

"Fase en av en fluefiskers liv er å få "mest" fisk. når denne fasen er over kommer man til stadiet der det kun er "størst" fisk som teller, til slutt kommer fasen eller stadiet der det er "vanskeligst" fisk som teller. Først da er er du ferdig med "puberteten" i ditt fluefiskeliv, og du kan nyte gleden av å være en "voksen" fluefisker"

Kanskje denne mannen var litt unøyansert i sitt syn, men jeg tror nok det har noe for seg!!

 

(har dere forresten lagt merke til at i følge denne teorien vil en laksefisker aldri bli voksen .png' alt=':lol:'> )

[Gjest nicolaj brekke]

Flemming:

Jeg tror det er et mindretall her på siden som ikke er enig det du sier der. Det er bare så dumt at det ikke blir noe diskusjon når alle er enige;) Kanskje noen kanskje ble sinna av innlegget til Excomm? Det er jo litt sant som du sier...

[Jan R. Abrahamsen]

Er forsåvidt veldig enig. Har i de senere årene reist litt, og fisket på tildels stor fisk rundt om. Det som er litt passe, er at jeg har en fisk utrolig klart i minnet fortsatt etter fire år. Sto i Bø-elva, en fantastisk flott dag, og fisket på en fisk som sto helt umulig til. Når jeg endelig fikk den, spilte det ingen rolle at den bare veide to hekto...

 

Blindfisking bør som noen skriver ikke være flaksbasert. Kom relativt nylig tilbake fra Island og Svartà, hvor jeg har vært en gang tidligere. Denne gangen hadde jeg mye mer kontroll, og fisket på en helt annen måte enn tidligere.

 

Er forøvrig enig i at jo mindre andel av opplevelsen som skyldes flaks, jo bedre...

[persa]

En fluefiskers utvikling : mye-stor-vanskelig tror jeg er en mye lydhermet frase uten spesielt mye innhold. Får du mye fisk får du nok stor fisk også , er den stor er den nok vanskelig også .png' alt=':lol:'> Laks er den vanskeligste fisken jeg vet av og de fleste laksefiskere jeg treffer i elva og godt oppi åra og SER voksne ut. Debatten her var vel da "det vanskelige " kontra " det sjansepregede" evt mekanisk fiske med streamer. Vel har du kastet i to dager på en vakende ørret høres det mekanisk ut :twisted: Det høres ut som du har det vanskelig og ikke ørreten . For at det ikke skal bli sjansepreget bør du gi deg etter 5 kast med tørrflue for det blir kanskje litt lottopreget da når den endelig tar. Hvorfor gjør den det, sulten, irritert, utmattet, lei av å bli plaget? Man må også huske på at en "vanskelig" fisk er et relativt begrep utfra den enkelte fisker og ferdighetsnivå. Det høres videre pussig ut å poste i skryteforum: "vanskelig fisk fanget !!" Begrepet kan konstrueres for å glorifisere noe som nødvendigvis ikke er der. Vekt burde når du skal skryte telle noe mer en en subjektiv oppfattning om hvor vanskelig en hadde det. :? Vekten er det nærmeste objektive som forteller om sannsynlig vanskelighetsgrad på fisket. Ellers er det OK med debatt dersom det ikke blir forutsigbart der alle vet hva de bør si utfra uskrevne regler , kultregler og sedvane.

[Jørn Ivar Tangen]

... fisket på en fisk som sto helt umulig til. Når jeg endelig fikk den' date=' spilte det ingen rolle at den bare veide to hekto...[/quote']

 

Her kjenner jeg meg litt igjen. Stod 30 til 45 min å kastet på en fisk i Lomma (...ehhh jeg mener Salta). Byttet flue et par ganger og til slutt tok den en Klinkhammer. Følte på en måte at dette hadde jeg fortjent ettersom jeg hadde prøvd og prøvd og mente selv at jeg gjorde alt riktig, men det mente altså ikke den lille rakkeren. Ikke før jeg serverte denne Klinkhammer-flua.

Nå skal det kanskje samtidig sies at jeg ikke er vant til så store fisk, ikke så mange heller for den saks skyld. Er bare inne i min andre sesong som fluefisker, så all fisk mottas med et stort smil. Men både smilet og tilfredstillelsen av å ha "lykkes" var større enn ved de fleste andre jeg har fått.