Naturen rundt oss?

[Ruffen]

Er den gjevne fluefisker mer eller mindre opptatt av det nå kontra 20 år siden?

Kan den gjevne fluefisker mer eller mindre om fugler og dyr og samspillet?

[marbakken]

Interessant spørsmål Ruffen!

Jeg tror mange av de som er i 30 årene vokste opp i miljøvernets gullalder. Ting var analogt fremdeles og gutta bygde hytte i skauen og fiska abbor i lyse sommerkvelder.

Idag er jeg nokså sikker på at de som allerede er blitt fiskere og driver det lidenskapelig kan veldig mye. Igjen tror jeg at det er værre for de født etter 1990.

Ser ut som det blir færre sportsfiskere og at gj,snittsalderen øker.

Smtidig har fluefisket hatt fremgang, om en stagnasjon etter 2000 engang. Pratet med flere som sier markedet er endel mindre.

Vi trenger profiler som forteller om fisket på en måte som trekker inn et større bilde....Ikke bare sære Lenth liknende filmer. Husk at Lenth er original og faktisk gir ut bøker......Det jeg mener ved det er at flommen av videoklipp osv ikke nødvendigvis er så "gøy"

Det må mer til enn noen vak og kjøringer festet på film..

Kidsa må identifisere seg med naturen i høyere grad. Også uten apper.

Jeg er sikkert litt gammeldags he he. Men jeg tror vi trenger noen nye flufiskeprofiler som kan fange de unge.

Fluefiskeren idag er litt mindre opptatt av helheten og ditto mer opptatt av å blogge!!

[Ruffen]

Jeg hadde med meg en skoleklasse i høst på tur til Lakkenstova. 14 åringer. Utrolig fin og sjarmerende gjeng bare for å si det. Det som slo meg var at mange av de var veldig kunskapsrike. Ble faktisk veldig imponert.

Men det som slo meg litt var at de viste godt hva en puff addar var men en slettsnok hadde de ikke hørt om.

De er jo nyskjærrige da. Da vi gravde litt i bekken og fant noen insekter var i alle fall guttene veldig interesert når jeg fortalte. Jentene fulgte med på trygg avstand... Men som sagt så ble jeg imponert over alt de visste.

Merker og mange gutter er understimulerte på litt skal vi kalle det "gale ting". Lekeslossing-hoping i fra høyden-kjøre litt vel fort i bølgene med båten osv. Tror ungene i dag kommer til å bli veldig kunskapsrike hvis de får litt stimulering.

[bjorni]

Tror faktisk de ensidige fokuset på STOR fisk er negativt i lengden. Noen tror det skal være lett, blir skuffet, og gir opp. Ingen liker å mislykkes. Det ensidige jaget etter success er ødeleggende.

En flott fangs bør være en bonus og noe en virkelig verdsetter. Mindre fisk bør ikke være noe som ødelegger turen eller fiskesesongen.

En lærer rett og slett ikke å verdsette det enkle og nære. Det er synd, fordi det er her nytelsen og avspenningen fra en travel hverdag ligger.

bjorni

[-Lars-]

Tror de som har fått være med ut i naturen fra barnsben av er vel så opptatt av naturen og faunaen som vi var for 20-30 år siden. Vel og merke om man har lært sette pris på friluftslivet, selvfølgelig.

Er antakelig ikke like lett å få med ungene/ungdommen ut i skogen eller på fjellet nå som det var for 20 år siden.

For min egen del er omgivelsene og naturen rundt vel så viktig som hvordan fisket er når jeg velger fiskesteder.

Det er ikke så viktig å få fisk at jeg gidder å bruke tid på steder hvor jeg ikke syntes det er flott  

Jeg vet at mange kun har fokus på å fiske og få fisk når de er på tur, og knapt enser omgivelsene rundt seg . . . For meg virker det utrolig trist.

[Ruffen]

Det er så stor kunkuranse om oppmersomheten i dag. Ærlig talt, tenk dere om. Jeg spilte på comodore 64 i timesvis. Nå kommer de hjem logger på ps3 og treffer klassekameratene i den virituelle verden og spiller sammen med dem. Tenk deg noe slikt.. Jeg hadde sannsynligvis drept for å oppleve noe slikt når jeg var liten.

Ikke rart de driter i å klatre i trær....

[-Lars-]

Ja, denne rekruteringa til fluefiske som vi stadig fabler om tror jeg man skal justere ned forventningene til.

Guttungene i dag er nok langt mer opptatt av dataspill, internet og hårgele enn hva som evt måtte klekke i gromelva.

Er ikke rart det går nedenom og hjem med oss 

[Ruffen]

Ja, denne rekruteringa til fluefiske som vi stadig fabler om tror jeg man skal justere ned forventningene til.

Guttungene i dag er nok langt mer opptatt av dataspill, internet og hårgele enn hva som evt måtte klekke i gromelva.

Er ikke rart det går nedenom og hjem med oss 

Voks, ikke gele!

Har den generelle fluefisker interesse for naturen rundt elva`?

[.JB]

Må innrømme at jeg ikke kan stort om busker, planter og fugler, men et unntak for andefugler (pga jakt). I Slovenia artsbestemte Ruffen og Oddvar fugler over en lav sko, mens jeg stod som taust vitne. Skulle gjerne kunnet mer, og skal begynne å ta med noen små oppslagshefter i sekken. Mange opplevelser kan fare forbi øynene uten at man vet det. Viten gir glede.  

[Trond Kjærstad]

Ja, denne rekruteringa til fluefiske som vi stadig fabler om tror jeg man skal justere ned forventningene til.

Guttungene i dag er nok langt mer opptatt av dataspill, internet og hårgele enn hva som evt måtte klekke i gromelva.

Er ikke rart det går nedenom og hjem med oss 

Voks, ikke gele!

Har den generelle fluefisker interesse for naturen rundt elva`?

Når jeg ser hvor mye søppel den generelle fluefisker legger igjen langs elva vet jeg ikke....Hadde en eneste tur i høst langs ei lokal lakseelv.....Fytti pokker, sier jeg!

[Ruffen]

Jeg har alltid vært veldig interesert i naturen i sin helhet. Ikke bare fiske. Så når jeg hører bjørkefinken så vet jeg at jeg er på riktig plass. Veldig mange av de karakteristiske lydene i naturen minner meg om ett eller annet. Tipper flere har det slik. Orrfuglen på steinfluefiske-synet av linærlene når myggen klekker som værst. Skogsduene-kattugla-trosten og sangerene. For ikke å snakke om når sandsvalene trekker ut over elva.

Alt dette gir meg et så utrolig kraftigere inntrykk når du ser insektene på vannet og ørreten som vaker på dem.

Jeg kjenner lukten av pors når jeg tenker etter. Om ikke lenge kommer en fin tid

[Trond Kjærstad]

Kunnskap om naturen skapes ved å være i naturen. Gleden ved å være i naturen tror jeg ungdom får like godt ved å delta i generelle uteaktiviteter, om det er turistforeningen, speideren, røde kors etc. Disse organisasjonene formidler basis kunnskap om å ferdes ute i naturen. Ornitologi, jakt eller fluefiske krever dybdekunnskap innen et eller flere felt og jo flere felt du behersker, jo større blir totalopplevelsen av å være ute. Jeg tror det er viktig å tenke rekruttering i breddeforeningene. Disse danner holdninger og generell kunnskap. Folk/ungdom som er nygjerrig på særområder som fluefiske finner veien selv.

[Trond Kjærstad]

Jeg har alltid vært veldig interesert i naturen i sin helhet. Ikke bare fiske. Så når jeg hører bjørkefinken så vet jeg at jeg er på riktig plass. Veldig mange av de karakteristiske lydene i naturen minner meg om ett eller annet. Tipper flere har det slik. Orrfuglen på steinfluefiske-synet av linærlene når myggen klekker som værst. Skogsduene-kattugla-trosten og sangerene. For ikke å snakke om når sandsvalene trekker ut over elva.

Alt dette gir meg et så utrolig kraftigere inntrykk når du ser insektene på vannet og ørreten som vaker på dem.

Jeg kjenner lukten av pors når jeg tenker etter. Om ikke lenge kommer en fin tid

Eller når storlomen roper i sommernatta. 

Da jeg var 16 skrev jeg ornitologiske rapporter i forbindelse med Samlet plan til Miljøverndepartementet. Hele sommeren reiste vi rundt langs en del vassdrag som nå er utbygget, men også vassdrag som fremdeles flyter fritt. Den kunnskapen setter jeg pris på i dag.

[Tony Pedersen]

Jeg er også en av de som liker naturen for andre ting enn bare fiske

Det er alltid fint å komme seg ut, om man rusler en tur, plukker sopp eller bær, eller gjør andre ting er ikke så viktig.

Jeg har 4 barn i to kull på en måte.

Men de to eldste så var jeg sikkert på at natur og fiske skulle komme av seg selv, siden jeg hadde den interessen.

Det gjorde det ikke, eldste gutten er vel en av verdens beste i WOW og eldste jenta tenker bare gutter og slikt tøv

Men de to minste er noe annet.

Jeg eller vi har hatt de med på soppturer, bærsanking og alt annet vi gjør ute, inkl fiske.

De viser en helt annen interesse for friluft og det kommer nok av at det er blitt så naturlig for de.

Minte gutten er 4 år og er alt dreven i å artsbestemme sopp f.eks.

Nesten bedre enn meg og det er vel en favoritt på bordet for han.

Men da må han være med å plukke og alt som hører med, sopp fra butikken gir han ikke det samme.

Jeg tror nok dagens unge må "fanges" tidlig, om de skal få et fint forhold til naturen.

De er ikke som oss, og ingenting nå er vel som da vil var barn.

[Ruffen]

Jeg har alltid vært veldig interesert i naturen i sin helhet. Ikke bare fiske. Så når jeg hører bjørkefinken så vet jeg at jeg er på riktig plass. Veldig mange av de karakteristiske lydene i naturen minner meg om ett eller annet. Tipper flere har det slik. Orrfuglen på steinfluefiske-synet av linærlene når myggen klekker som værst. Skogsduene-kattugla-trosten og sangerene. For ikke å snakke om når sandsvalene trekker ut over elva.

Alt dette gir meg et så utrolig kraftigere inntrykk når du ser insektene på vannet og ørreten som vaker på dem.

Jeg kjenner lukten av pors når jeg tenker etter. Om ikke lenge kommer en fin tid

Eller når storlomen roper i sommernatta. 

Da jeg var 16 skrev jeg ornitologiske rapporter i forbindelse med Samlet plan til Miljøverndepartementet. Hele sommeren reiste vi rundt langs en del vassdrag som nå er utbygget, men også vassdrag som fremdeles flyter fritt. Den kunnskapen setter jeg pris på i dag.

Lomen ja. Hvordan kunne jeg unnlate den? Lyden er helt på grensen til det uvirkelige når du ligger ute ved et bål.

Det opplevde vi for et par år siden når vi (hele familien) var på tur i de indre agder og overnattet under åpen himmel på en øy. Magisk. Det skal vi søren meg gjøre til våren igjen.

Husker godt forste gang jeg hørte lomen. Jeg var kansje rundt ti år og var på vei igjennom skogen i fra Krossen til Kjøpmansvik hvor jeg bodde da. Mystisk låt. Kommer aldri til å glemme det.

[-Lars-]

Den fuglelåten som sitter best igjen i øregangene mine fra jeg var guttunge er heiloen  Alle ferier og turer generelt gikk til fjells fra jeg var liten, og heiloen var et fast innslag uansett om man var i jotunheimen, hardangervidda eller dovre.

Men jeg husker godt første gangen jeg hørte lomen, også. Da var jeg som liten sneip med fattern til et vann i jotunheimen, hvor han landdro oter, mens jeg pælmet med slukstanga. Kult nok det, helt til tåka kom tjukk som en vegg, og jeg sto der alene utpå kvelden. Skriket fra lomen gjennom tåka var nok til da det mest redselsfulle jeg hadde hørt, siden dette var før jeg hørte Queen for første gang.

Denne forkjærligheten til fjellet som foreldrene mine hadde ble selvølgelig overført til oss ungene også, så det er ikke tilfeldig at jeg foretrekker fjellet, enten det gjelder fiske eller bare for turens skyld.

[.JB]

Ha, ha, Lars. Enig vedrørende Queen.  Og man skal pokker meg reise langt til fjells for å unngå frekvensene til en radiokanal som spiller Queen minst hver halvtime. bicycle, bicycle, i want to ride my bicycle    sssick fffighting 

[Juvis]

Er konvertert rådyrjeger med øye for alt av dyr og fugler, men ikke så opptatt av planter og vekster. Tror vel derfor at jeg kan litt over snittet om naturen rundt oss, har gjerne hatt med kamera også. Så det har blitt noen mb med fugler, røtter, sopp, rariteter mm. Har noen flotte minnerike øyeblikk fra skogen, der jeg IKKE skjøt, men lot dyret gå videre av forskjellige årsaker.

[Gjest Unknown User]

Muligens dette blir litt OT, men jeg ønsker å fortelle om en fugl.

Jeg er født i Malmö i 1969. Sveriges fjærde største by. Vi var en typisk svensk/dansk 70-tallsfamilie som innfoldet oss i de så kalte millionbyggene. Det nye Sverige. Alt det gamle i Malmö ble revet ned og det nye ble bygget opp. Vi ble betongbarn og levde vårt liv på "gården". En innegård innestengt mellom 13 majestetiske høyhusblokker i 11 etasjer med en lekeplass plassert i midten. Noen ville kalt det ghetto. Jeg er faktisk vokst opp i nabogården til der Zlatan vokste opp. Det var til tider veldig tøffe forhold. Ikke så mye der vi bodde, men i områdene rundt om. Vi fikk aldrig lemne gården. Den natur som jeg opplevde til hverdags var de plantede trærne og buskene på gården. På slutten av 70-tallet ga stefaren meg og broren vår første fiskestang og haspelsnelle. Daiwa var brandet og jeg var tro Daiwa i mange år. Stefaren tok oss med opp til nord i Sverige. Til Sorsele. For å fiske i Laiselven. Hvis han hadde visst hva det innbærer å ta med to betonggutter i alderen 8 og 12 år som aldrig har trengt å løfte føttene høyere opp enn hva asfalt muligens bukter, ville han nok ikke gjort det. Vi var mer i elven enn ved siden av. Vi raglet rundt på rullesteiner langs elven som fyllebulter. Ikke noe vakkert syn. Men vi overlevde. Og vi elsket det til tross for en innsektsart vi aldrig vært i kontakt med. Myggen.

I 1980 flyttet vi 151 mil nordover til Piteå. Da begynte et helt nyt kapittel i livet mitt. Plutselig sto jeg ved slutten av en av nordeuropes vakkreste elver. Piteåälven. Vi bodde kun få hundra meter unna elvebredden. Jeg kunne bade hvilken tid på døgnet som jeg ønsket. Og det gjorde jeg. I det miljøet ble jeg fostret fra jeg var 11 år. Fritt. Ansvarsfullt. Lekent. Gjedde og abbor var de mest frekventerende artene så langt ned i elva som er over 41 mil lang. Jeg fisket hver dag! Lange netter og tidlige morninger. Jeg hadde den samme intensiteten som i dag. Muligens var jeg redd for å ikke få gjøre det igjen. Det var omtrent det eneste jeg elsket å gjøre.

Den fugl jeg er mest gla i kom inn i livet mitt i denne tiden. Den er et signum for tidlige, kalde, fuktige netter og morninger ved elven. Men også et symbol for frihet og natur. Et friskt miljø der mennesket og naturen harmonierer sammen. Når jeg hører den så er jeg i mitt Nirvana. Da er jeg hjemme. Numenius arquata, Storspoven, Storspove på norsk.

http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3275&grupp=6563&artikel=2777759

[Gjest Pål Andersen]

Naturen er vakker ja ... En dag så ønsker jeg å oppleve den uten at bjeffing fra ei eller annen møkkabikje kan høres ... DET hadde vært deilig det.

Enige med de som mener det overfokuseres på stor fisk. Folk som starter med fiske i dag tror at kilosørret bør være vanlig på hver tur. Hvor er fiskergleden i det å bare fokusere på stor fisk?

Ta med ungene ut å pilke abbor nå. Skru nå av den j.... mobilen samtidig

[Ruffen]

Muligens dette blir litt OT, men jeg ønsker å fortelle om en fugl.

Jeg er født i Malmö i 1969. Sveriges fjærde største by. Vi var en typisk svensk/dansk 70-tallsfamilie som innfoldet oss i de så kalte millionbyggene. Det nye Sverige. Alt det gamle i Malmö ble revet ned og det nye ble bygget opp. Vi ble betongbarn og levde vårt liv på "gården". En innegård innestengt mellom 13 majestetiske høyhusblokker i 11 etasjer med en lekeplass plassert i midten. Noen ville kalt det ghetto. Jeg er faktisk vokst opp i nabogården til der Zlatan vokste opp. Det var til tider veldig tøffe forhold. Ikke så mye der vi bodde, men i områdene rundt om. Vi fikk aldrig lemne gården. Den natur som jeg opplevde til hverdags var de plantede trærne og buskene på gården. På slutten av 70-tallet ga stefaren meg og broren vår første fiskestang og haspelsnelle. Daiwa var brandet og jeg var tro Daiwa i mange år. Stefaren tok oss med opp til nord i Sverige. Til Sorsele. For å fiske i Laiselven. Hvis han hadde visst hva det innbærer å ta med to betonggutter i alderen 8 og 12 år som aldrig har trengt å løfte føttene høyere opp enn hva asfalt muligens bukter, ville han nok ikke gjort det. Vi var mer i elven enn ved siden av. Vi raglet rundt på rullesteiner langs elven som fyllebulter. Ikke noe vakkert syn. Men vi overlevde. Og vi elsket det til tross for en innsektsart vi aldrig vært i kontakt med. Myggen.

I 1980 flyttet vi 151 mil nordover til Piteå. Da begynte et helt nyt kapittel i livet mitt. Plutselig sto jeg ved slutten av en av nordeuropes vakkreste elver. Piteåälven. Vi bodde kun få hundra meter unna elvebredden. Jeg kunne bade hvilken tid på døgnet som jeg ønsket. Og det gjorde jeg. I det miljøet ble jeg fostret fra jeg var 11 år. Fritt. Ansvarsfullt. Lekent. Gjedde og abbor var de mest frekventerende artene så langt ned i elva som er over 41 mil lang. Jeg fisket hver dag! Lange netter og tidlige morninger. Jeg hadde den samme intensiteten som i dag. Muligens var jeg redd for å ikke få gjøre det igjen. Det var omtrent det eneste jeg elsket å gjøre.

Den fugl jeg er mest gla i kom inn i livet mitt i denne tiden. Den er et signum for tidlige, kalde, fuktige netter og morninger ved elven. Men også et symbol for frihet og natur. Et friskt miljø der mennesket og naturen harmonierer sammen. Når jeg hører den så er jeg i mitt Nirvana. Da er jeg hjemme. Numenius arquata, Storspoven, Storspove på norsk.

http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3275&grupp=6563&artikel=2777759

Bra skrevet. Ja storspoven er en fantastisk fugl. Våren er en deilg tid. Den beste tiden på året for meg.

[marbakken]

Viktig å kunne mye, uten kunnskap vet man ikke hva og hvorfor man driver med det man driver med.

Jeg liker å gjenkjenne fugler og vegetasjon.

Vite navnet på ting, kunne kartet. Da får man en helt annen forståelse og man ser verdier. Kjenner de.

Barn som reagerer på fugler blir gjerne naturinteresserte resten av livet. Fugler er svært essensielt å like har jeg funnet ut.

Det har noe med at man utvikler empati og at man klarer å "se" utover seg selv. At det er noe i eksistensen som er gjenkjennelig samtidig annerledes og tiltrekkende.

Laksefisker er også noe het unikt, vi kicker på å se de vake og å fange de blir helt besettende.

Når laksen hopper så er det umulig å ikke kjenne noe stort og godt.

Mange idag bryr seg ikke og det er kontoen som teller mest. .Barn idag er mer fremmedgjort til naturen enn noensinne.

Og det kommer til å bli sjeldnere og sjeldnere å se gutteflokker som sykler til abbortjernet i lyse junikvelder. Knebukser og feit markjord under neglene....

Dessverre er det vår natur slik vi kjenner den inne i sitt siste kapittel og når neste generasjon vokser opp er Rolling Stones ferdige med å spille....Leonard Cohen er blitt munk i himmelen....Det er et skifte. Jeg ser hvordan bare lille Mandal endrer seg, hva folk er opptatt av.

De driter i naturen, eneste som betyr noe er å ha hytte på d fineste stedene - noe som bare gjør at stedet ikke er fint for noen andre.

Eie, eie, eie, markere, eie, selge, eie mer, tjene mer, ha mer.....For en tragisk retning dette er egentlig.

Naturen rundt Mandal er fremdeles ganske ok, det er nemlig en stor skog med en haug av sandstrender og det er ganske unikt i norsk sammenheng.....Men jeg frykter at det vil endre seg.

Hvis de som tar over ikke relaterer til naturen, ej heller har referanser til den så er den bare i veien. De unge vil ha kjøpesentre, techno og se ut som overfladiske idoler. Hvor er motkulturen?

[Tom Syversen]

Naturen er vakker ja ... En dag så ønsker jeg å oppleve den uten at bjeffing fra ei eller annen møkkabikje kan høres ... DET hadde vært deilig det.

Det finnes ikke noe som heter en møkkabikkje.Hunden prøver bare å kommunisere.

Enige med de som mener det overfokuseres på stor fisk. Folk som starter med fiske i dag tror at kilosørret bør være vanlig på hver tur. Hvor er fiskergleden i det å bare fokusere på stor fisk?

Hvem er det som gjør det da?

Ta med ungene ut å pilke abbor nå. Skru nå av den j.... mobilen samtidig

Pass på at de ikke fryser for da går opplevelsen i dass.

Mobilen forstyrrer stort sett ikke unger,de synes det er kult.

Tom.

[Gjest Pål Andersen]

Lest tidligere innlegg ?

[Tom Syversen]

Ja,hva mener du egentlig nå?

Tom.