Fluebinding - nye ideer og filosofier?

[.JB]

Gjennom vinteren har en rekke gamle og nye fluebindere postet flotte fluer i flere ulike tråder her på forumet. Mange er fortsatt minst like dyktige som det var ifjor, mens andre har tatt store steg fremover bare i løpet av vinteren. Koblet med fotointeresse er det imidlertid tekniske ferdigheter som fort kommer i høysetet. Det er rent, pent og pyntelig, og gjerne med tekniske c-momenter gjennomført til toppkarakter. Utrolig mange flott bidrag i denne "kategorien".

Men i mengden fluer, så er det en tanke som slår meg; Er det noen rådende filosofi for tiden, noen alternative tanker, nye teknikker, materialvalg, tilnærming til imitasjoner, eller plukker vi mest herfra og derfra ut i fra hva vi har tro på her og nå? For min egen del så er det Pål Krogvold og Staffan som fortsatt inspirerer mest. Enkle, greie og livlige fiskefluer, uten altfor mye stash.

Dette kan bli et svært omfattende tema, men jeg kan forsøke å avgrense det noe ved å stille spørsmålet: Hvilke fluebindere inspirerer deg, og er det noen "filosofier" du har fått større sans/øynene opp for i det siste? Har du noen ideer og filosofier selv, kanskje?

PS! Trenger ikke nødvendigvis være ren imitasjonsbinding da en dragning mot fluer med betydelig attraktorelementer/universale egenskaper også kan være en viktig del av denne inspirasjon.

PS2! Tenker imidlertid på fluer som benyttes for å fange brunørret i ferskvann, tørt som vått.    

     

[Gjest Mergus Merganeser]

FLOTT TRÅD JB!

I løpet av mine år bak stikka har jeg latt meg inspirere av mange! Ikke bare av de som surrer ørretfluer, men først og fremst av fluebindere som representerer nyskapning, perfeksjonisme og i en viss grad av de som prøver å forenkle.. Nå er jeg av den mening av at fluebinding ikke bare er en nødvendighet for å ha noe å knytte på enden av fortommen, men i sin ytterste form også er en kunstform som  krever trening og sikkert litt talent også.

Når jeg sier dette er det ikke ment å fornærme noen, men personlig blir jeg ikke så veldig inspirert av alle fluene med oppadstående vinge, noen tørn hackle og quillkropp... Dette er gode fiskefluer - ingen tvil om det!! Men de forsvinner litt i mengdene og man får ikke en sånn WOW følelse etter å ha sett 1000-vis fra før av!?! Altså; "dette har man (jeg) sett før".... Det blir litt som en Toyota Avensis! De er det mange av, men de kommer selvfølgelig i forskjellige farger!

Wayne Luallen, Steve Fernandez m.fl er fluebindere som representerer perfeksjonismen jeg personlig liker! Disse gutta binder fluer med en materialkunnskap og plan bak hvert eneste tørn bindetråd at det vanskelig kan la seg gjøre bedre!! Det blir rett og slett logisk fluebinding og gir oss andre følelsen "ja selvfølgelig.... Det er slik man gjør det"! Dette er fluebindere som behersker stort sett alle teknikker og gjør dette på den enkleste og mest logiske måten.

Men hva er nyskapende i disse dager?? Det kommer et vell av nye materialer og det er sikkert lett å la seg inspirere, og kanskje imponeres av noe av dette. Men nyskaping dreier seg mer om nye teknikker og løsninger enn i det å bruke alternative evt nye materialer (Mener nå jeg da...). Mye av det nye dreier seg jo om alternativer for de gamle materialene. Så vi har vel aldri hatt et så mange valgmuligheter på hva som skal surres rundt kroken!

John

[.JB]

Nå er jeg av den mening av at fluebinding ikke bare er en nødvendighet for å ha noe å knytte på enden av fortommen, men i sin ytterste form også er en kunstform som  krever trening og sikkert litt talent også.

Ikke overraskende at du ser i denne retning, John  , og du har åpenbart både talent og kunsteriske ferdigheter bak stikka. Sånn sett er du blant dem som gjør fluebinding til en egen aktivitet i seg selv. Vi har i hvert fall et kjent eksempel  på en særdeles dyktig fluebinder, Long Nguyen, som ikke engang fisker med flue, han hadde i hvert fall ikke gjort det for et par år siden. Men du er jo i tillegg fluefiskesidens aller beste fluefisker. 

Selv mangler jeg både talent og ferdigheter, og er dessuten for lat og for lite detaljopptatt til å bli perfeksjonist. Derfor er jeg mer på de enkle fiskefluene, som gjerne kan la seg utføre med et beskjedent materialutvalg. Fluebinding er helt klart en sekundæraktivitet til fluefiske. Hyggelig i seg selv, men uten evne til å stå på egen bein.     

[André_Brµn]

(...) og er dessuten for lat og for lite detaljopptatt til å bli perfeksjonist. Derfor er jeg mer på de enkle fiskefluene, som gjerne kan la seg utføre med et beskjedent materialutvalg.     

Hei, Jørn 

Jeg personlig synes jo absolutt ikke at det er noe motsetningsforhold mellom å være detaljeopptatt og perfeksjonist - og det å ha skåret det ned til enkle fiskefluer over mange år? 

Ei enkel flue, med riktige proposjoner, mengde materialer, bruk av best mulig egnet materiale, få og riktig plasserte surringer kan være veldig komplisert å binde riktig 

[Jostein]

Gjennom denne vinteren så har ikke jeg vert så begeistret for bindinga, blitt litt lei og manglet inspirasjon. Men, nå for noen dager siden kom det tilbake, jeg kikket igjennom noen forskjellige bindeteknikker og bindebeskrivelser i den tråden som Claus startet. Og da fikk jeg sett noen fantastisk lekkre klekkere som Tørrfluepuristen som han kaller seg på forumet hadde bunnet/hekla og jeg ble så fasinert av de fluene at jeg måtte bestille det jeg trengte for og binde dem.

så min filosofi i år er vel at fluene skal være veldig detaljerte, det er ikke sikkert de fisker bedre men jeg har fått mere tro på de fluene det er mitt syn på det

[.JB]

Hei, Jørn  

Jeg personlig synes jo absolutt ikke at det er noe motsetningsforhold mellom å være detaljeopptatt og perfeksjonist - og det å ha skåret det ned til enkle fiskefluer over mange år?  

Ei enkel flue, med riktige proposjoner, mengde materialer, bruk av best mulig egnet materiale, få og riktig plasserte surringer kan være veldig komplisert å binde riktig  

Helt enig! Derfor er relativt enkle mønstre utfordrende nok for meg. Ser ganske ofte teknisk dyktige bindere som gjør litt underlige ting mht f.eks innplassering av vinge og materialvalg, men uten at jeg vil legge meg opp i det. Sikkert en tanke bak.

Ps! Liker mange av mønstrene dine, og materialvalgene. Spesielt sail wing dun!

[Maяɪus_A_Book]

For min del endrer flueboksene mine seg litt for hvert år.

Har etter en del år med fiske fått noen faste grunnmønstre som jeg må ha i boksen uansett. Deretter blir det jo noe nytt i boksen for hvert år, litt for å finne bedre fiskefluer, men også for at fluebindingen skal bli mer givende. Det er jo litt kjedelig å gå i samme tralten år etter år

Men grunnfilosofien min er veldig lik din Jørn, enkle fluer fisker klart best. De siste årene har jeg gått mer back to basics uten noe særlig eksperimentering og forsøkt å gjøre de enkle mønstrene så riktig som mulig. Føler også at jeg har blitt en bedre fluebinder av å gjøre dette.

Har hendt mer enn en gang at jeg har hatt noen fikse ideer som virker som gode i bindestikka, men som i praksis har vist seg ubrukelige Hehe.

Vil gjerne slå et slag for F-fly. Makan til fiskeflue.  

[Gjest Mergus Merganeser]

Hei igjen!

Det er veien fra naken krok til ferdig flue som VIRKELIG skiller klinten fra hveten! Når jeg tenker fluebinding så vet jeg ikke om jeg er helt der hvor kun det funksjonelle i fiskesammenheng teller. Fluebinding for min del betyr MYE mere!! Om det er detaljrikt eller enkelt spiller egentlig ingen rolle. Det er det logiske, funksjonelle, estetiske og rasjonelle som teller i min verden. Om flua er en klassisk lakseflue, en superrealistisk flue eller ganske enkelt en Red Tag(??) spiller egentlig ingen rolle så lenge kunnskapen om materialene, hvert eneste surr og proporsjoner har en baktanke og ikke er tilfeldig. Dvs at jeg like godt kan la meg imponere av de virkelig store kanonene - Steve Fernandez - som binder en Ginger Quill:

...Eller av Sergio Cordobas fantastiske Superrealistiske imitasjoner:

http://elatadorealista.com.ar/?page_id=1775

Begge eksemplene er fluebinding i verdensklasse og enten flua er enkel eller komplisert ligger dyktigheten i hvert eneste tørn bindetråd, materialkunnskapene, proposjoner mv... INGENTING er overlatt til tifeldighetene!

Vi har en rekke dyktige norske fluebindere og mange som bidrar her inne også - ingen tvil om det! Nguyen som nevnt i tråden her er MEGET dyktig, Vegard Tangrand en annen :

http://www.bestclassicsalmonflies.com/vegar-index.html

(ikke sikkert det er mange som har hørt om han, men dyktig OMG!!). Staffan representerer forenkling og det en funksjonelt og rasjonelt i fiskesammenheng. Puristen er dyktig med sine VELPROPOSJONERTE fluer! Andre er kreativ og bidrar til nytenking (tenk det; Gummibein i en Bibio (Hehe)   Robban behersker MANGE teknikker!  Jepp det er mange dyktige fluebindere i Norge!! Listen kunne blitt fryktelig LANG!

For å oppsummere kan man da være dyktig på forskjellig områder og dermed inspirere. Det være seg Teknisk- og Kreativt dyktig. Forenkle fluebindingen og gjøre den rasjonell (Krever også dyktighet). Og så de som rett og slett binder så logisk vha kunnskap at det enkle rett og slett blir genialt..

John

[Hermann]

Hehe, måtte tenke litt på Staffan og den sesongen han bandt bare hvite fluer fordi han hadde fått tak i noen knakende gode vannfaste tusjer. Og det er jo ganske genialt egentlig

Det med farvene på ørretfluer har jeg spekulert en del på gjennom vinteren. Synet og ørretens persepsjon er jo, heldigvis for en kanskje si, noe anderledes for de fleste av oss mennesker (Når jeg tenker meg om så er det kanskje en tre fire stykker på forumet her som ikke er helt forskjellige alikevel)

Ta en Baetis Rohdani. Den er oliven for det meste. Men trenger hele kroppen til en imitasjon være oliven for at ørreten skal la seg lure. Eller er det nok at ørreten kjenner igjen noe som er oliven i flua. Så derfor har jeg bundet en masse døgnfluer i vinter med en helt annen kroppsfarge enn det jeg vil imitere, og bare et punkt på kroppen som ligger fargemessig nærme det ekte insektet. Skal banne på at det fungerer like bra. For eksempel en sulphurea med 90% mørk brun kropp og bare et gult felt midt på kroppen eller bakerst. Og nå merker jeg at det hele begynner å bli ganske "Nerd".

[Jostein]

Ta en Baetis Rohdani. Den er oliven for det meste. Men trenger hele kroppen til en imitasjon være oliven for at ørreten skal la seg lure. Eller er det nok at ørreten kjenner igjen noe som er oliven i flua. Så derfor har jeg bundet en masse døgnfluer i vinter med en helt annen kroppsfarge enn det jeg vil imitere, og bare et punkt på kroppen som ligger fargemessig nærme det ekte insektet. Skal banne på at det fungerer like bra. For eksempel en sulphurea med 90% mørk brun kropp og bare et gult felt midt på kroppen eller bakerst. Og nå merker jeg at det hele begynner å bli ganske "Nerd".

Du har et poeng der, det virka som et utrolig spennende forsøk. Det skal jeg forsøke til sommeren og

[Jon-Erlend Sundnes]

Handler ikke dette bare om hva man gjør det til selv? Noen vil kanskje si at jeg binder mye fluer. Er ekstremt opptatt av detaljer og prøver nye ting hele tiden. Jeg bytter nesten hele kolleksjonen hver sesong ikke fordi jeg må m fordi jeg liker utvikling i min egen binding. Når det er sagt er favoritt fluen min rackelhanen grunnet sin geniale enkelhet, men den må også bindes riktig:P

Ps. Det som inspirerer meg jørn er insektene jeg finner på og ved vannet som er aktuelt måltid for min brune venn;D

Pps. Og guru stokkebekk:P:P

Ppps. Bra tråd.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[-Lars-]

Dette kan bli et svært omfattende tema, men jeg kan forsøke å avgrense det noe ved å stille spørsmålet: Hvilke fluebindere inspirerer deg, og er det noen "filosofier" du har fått større sans/øynene opp for i det siste?

Helt klart Erland Fjell  Vet ikke om han binder fluer, men om han gjør det er de helt sikkert supre 

Selv binder jeg nokså shabby, enkle fluer, som ikke egner seg på bilder, men de funker i praksis, og da er jeg fornøyd.

[.JB]

Handler ikke dette bare om hva man gjør det til selv?

Det er vel det vi svarer på alt i vår tid. Men spørsmålet var altså om noen har noen gjennomgående ideer og tanker om fluebinding å dele? Enten egne eller sterkt inspirerte av andre?

Eller er alle store ideer døde, og alt redusert til teknikaliteter og pragmatisme? I så fall speiler fluebindingen samfunnet for øvrig. 

[Gjest JFL]

Men spørsmålet var altså om noen har noen gjennomgående ideer og tanker om fluebinding å dele? Enten egne eller sterkt inspirerte av andre?

Nå kan jeg bare snakke for meg, men jeg tror vel kanskje det meste er funnet opp fra før. Det må nok en endring til i hva vi fisker med før vi vil se noe helt radikalt her. En krok er en krok, materialvalget er levende men det meste er nok brukt av andre før "jeg fant det opp". Samme med flua til han Steve Fernandez over her også (jeg kjenner ikke til mannen i det hele tatt, men syntes det var en nydelig bundet flue), det er jo i bunn og grunn en versjon av allerede eksisterende mønster fra "the Charmed circle", Catskill. Bare det at han har A; enten brukt en lenger krok enn vanlig er, B; Bundet svært svært tett for å få så lang kropp. Han har også utelatt avstanden fra krokøyet og ned til selve flua. Men som sagt over, nydelig flue og en særegen stil. Men er det ikke det vi alle har eller prøver å legge oss til da? Noe som er oss i det vi driver med?

Og slik tror jeg det er med det meste hva fluebinding angår. Selv har jeg "perfeksjonert" parachute'ene mine etter en ide av Terje Refshal. Denne gjennomgikk en liten endring i år i forhold til i fjor da jeg brukte hvit antron som vinge. Nå har jeg byttet ut den hvite antronen til fordel for medium dun CdC. Etter en hel sesong med dette virket det på meg som om ørreten ikke var så begeistret for den lyse fargen på vingene. Dette konkluderte jeg med da jeg fanget flere ørret året før. Men da hadde jeg mange kjøpefluer i boksen. Jeg har nemlig ikke bundet fluer mer enn i 3 sesonger.

Grunnen til at jeg valgte CdC var at jeg følte selv at antronen veltet flua for lett. CdC ble da ett naturlig valg når jeg har den tilgangen på CdC som jeg har (nesten nabo med Reidar Aasen). Videre har jeg også studert døgnfluene i de elvene jeg fisker, da med tanke på farge, både over og under. Prøver å bruke biot’s i kroppen da dette gir nydelig segmenterte kropper og at man får de i mange spennende farger som matcher mange av de insektene jeg prøver å imitere.

Så parachute’n min føler jeg er mer eller mindre perfeksjonert nå. Jeg bruker 2 og 3 haletråder der imitasjonen krever det, aldri mer, aldri mindre. Jeg bruker bever som haletråd da de gir nydelig avtrykk samt at de ikke er like stive som fibbets men ikke fullt så myke som CoqDeLeon. Jeg surrer en slank kropp, binder opp en CdC fjør og surrer 2 turn med hackle. Dette gir en minimalistisk flue som jeg med min begrensede erfaring har funnet ut å fungere svært godt for mitt fiske.

Men jeg er også en enormt stor tilhenger av Old School fluer, og spesielt Catskill fluene, selve opphavet fra Theodore Gordon, til Art Flick, Walt og Winnie Dette og ikke minst datteren dems, Mary Dette. Disse fluene er hva jeg i hele mitt liv har sett på som fluer. Helt siden min farfar viste meg en gammel boks med noen Catskill klassiskere fra tidlig 1900 tallet, kjøpt på noen av hans mange reiser.

Disse fluene prøver jeg å binde mest mulig i forhold til hvordan de ble bundet på den tiden. Ikke i materialvalg, for det har jeg modernisert kraftig, men i forhold til det rent bindetekniske og proporsjoner. En kraftig hale for å støtte flue oppe, en liten avstand fra krokøye og ned til selve «flua» begynner for å sette balansepunktet lenger bak slik at flua danser lettere på bølgetoppene i de raske partiene av elva. Dette prøver jeg å etterstrebe i enhver surring jeg legger. For det er dette som jeg mener gjør forskjellen.

De klassiske mønstrene binder jeg bare noen få av, slik som Quill Gordon, Light Cahill, March Brown osv. Derimot så binder jeg mange av de mer moderne variantene vi har, slik som Arivillii, Baetis, Rhodani, Ignitia, Vespertina og Marginata. Disse binder jeg på samme old school stil, men med de fargene jeg bruker i parachutene mine istedenfor.

Vi mennesker er enkle, vi ønsker alle å få skryt for det vi gjør. Det er nok derfor jeg har lagt ut så mange bilder i døgnflue tråden. Og det igjen blir nok for mange sett på som gjentagende og kjedelig. Og jeg er nok litt enig, spesielt når det bare er tre-fire stykker som legger ut og som skryter av hverandre, om og om igjen.  Jeg skulle ønske flere la ut bilder, for det er der jeg finner min inspirasjon til å prøve nye mønstre/ideer. Men vi som er mest ivrige ødelegger kanskje for de andre, vi prøver å gjøre det best mulig, jeg i alle fall, med strøkne bilder teknisk og ditto perfeksjonerte fluer. Selv om jeg har lagt ut samme flua 10 ganger før, bare i andre mønstre. Jeg noterer meg dette bak øret og skal heretter ikke legge ut, med mindre jeg virkelig har noe nytt å komme med. Jeg ber så ydmykt om unnskyldning til alle som har følt at det har blitt for mye.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å si noe i denne tråden, følte ikke at jeg hadde noe å bidra med akkurat. Men noen av innleggene her fikk meg til å tenke litt, og jeg kan med hånden på hjertet si at; Ja, mine fluer er gjennomtenkt, de bærer nok ikke spesielt mye til særpreg eller nyvinning, men ja, jeg tenker over surringene jeg legger og jeg tror det er en tanke bak. Når jeg binder en flue, så kan jeg alltid se for meg ørreten i det den slurper den i seg. Om det stemmer er en annen sak.   

Ber også om unnskyldning for dette lange innlegget, takk for at du leste det. 

[Jon-Erlend Sundnes]

Enig m mye av det du skriver jan fredrik, m synes ikke du skal legge ut mindre fluer;D er også enig i at det ikke er lett/mulig å komme opp m noe som egentlig er nytt. Min egen binding er nok kraftig påvirket av grunnprinsippene til swisher og richards samt endel god biter fra lafontaine, men m en moderne vri:-\

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[Victor P]

Vi mennesker er enkle, vi ønsker alle å få skryt for det vi gjør. Det er nok derfor jeg har lagt ut så mange bilder i døgnflue tråden. Og det igjen blir nok for mange sett på som gjentagende og kjedelig. Og jeg er nok litt enig, spesielt når det bare er tre-fire stykker som legger ut og som skryter av hverandre, om og om igjen.  Jeg skulle ønske flere la ut bilder, for det er der jeg finner min inspirasjon til å prøve nye mønstre/ideer. Men vi som er mest ivrige ødelegger kanskje for de andre, vi prøver å gjøre det best mulig, jeg i alle fall, med strøkne bilder teknisk og ditto perfeksjonerte fluer. Selv om jeg har lagt ut samme flua 10 ganger før, bare i andre mønstre. Jeg noterer meg dette bak øret og skal heretter ikke legge ut, med mindre jeg virkelig har noe nytt å komme med. Jeg ber så ydmykt om unnskyldning til alle som har følt at det har blitt for mye.

Dette blir litt OT fra meg:

Jeg har hentet masse inspirasjon og glede fra det du har lagt ut, både når det gjelder materialvalg, farger og teknikk. Jeg synes ikke du skal under noen som helst omstendighet legge ut mindre bilder eller historikk rundt fluene. Jeg setter i alle fall stor pris på det!

Jeg er veldig enig i at flere burde ha mot til å legge ut mer bilder av det de binder. Uansett hva det er, enkelt, strøkent, grisestygt, pjuskete eller hva enn det skulle være. Jeg har tatt opp dette tidligere, men fikk ingen respons på det. Skal ikke tvinge noen til noe som helst, men det er mange som setter pris på det.

[Gjest Mergus Merganeser]

@JFL

Det du postet her var helt fantastisk og vitner om at du har en filosofi bak din fluebinding! Du må for all del ikke føle deg truffet av det jeg skrev ift gjentagelser fordi jeg er 100% sikker på at du inspirerer! Du må for all del ikke slutte med å poste dine kreasjoner her inne - det mener jeg oppriktig!!

De som poster fluer bidrar til å holde liv i forumet og uten dere hadde det fort blitt mer fokus på "hva hører du på nå" eller "hva drikker du nå".... For å si det på en annen måte: Takk for at du og alle andre poster fluer her inne - det trenger vi 

Beklager JFL 

Mvh

John

[Geir Johansen]

Jeg blir inspirert av fluene til JFL og alle andre også .

Men det kan vel bli i meste laget fra meg også .

Men for meg består ikke en døgnflue av så mye mer enn

hale kropp og vinge og noen runder hackel ...

[Jon-Erlend Sundnes]

Nå tråkker jeg sikkert i salaten her, m selv om jeg blander dubbing, tusjer lag på lag ol er jeg ikke veldig opptatt av farge. Tanken bak en flue er først og fremst avtrykk og siluett. Når det gjelder inspirasjon ser det for meg ut som det lille miljøet som er i norge sterkt påvirkes av hverandre og at dette driver utviklingen videre da feks alle i en periode skulle binde buzzere. Et annet eksempel er nedkvitne klekkeren som for min del har fått polyamid hale foam kropp

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[Gjest Erik Eikre]

Min filosofi er enkel, men det tok sin tid å komme dit: Less is more! Problemet er at det er så forbanna vanskelig å gjøre det enkelt.

Men nå snakker jeg om hver enkelt flue. For jeg vil ha mest mulig av gode varianter av hver, men altså så enkle fluer som mulig. Ikke én ting på flua må ha en funksjon den ikke har bruk for. Og da koker det ned til hva MÅ den inneholde og hvor mye av det. Eller jeg vil kanskje heller si det slik: Hvor lite kan den greie seg med for å fungere optimalt.

Pussig nok er det enklere å binde en flott parachute enn en eikre-puppe. Enda så enkel den egentlig er. Likevel er det ikke mange jeg har møtt som bundet den perfekt (i mine øyne og absolutt ikke meningen å være frekk). Til det må man også forstå fullt ut hvorfor flua har akkurat de materialene. Og det med materialvalg er noe som har opptatt meg i en del år. Noe som ser helt likt ut kan ha helt forskjellige egenskaper. Dermed endte jeg opp med å konsentrere meg om materialer og minimalisme mer enn hvor pen flua kunne bli.

Ser at mange fortsatt mener farger ikke har så mye å si. Dem om det. Naturen er i alle fall opptatt av farger og ethvert insekt har farger som er tilpasset deres miljø. Det hadde nok ikke vært nødvendig om det ikke betydde stort. Og fisken hadde neppe hatt fargesyn om den ikke hadde bruk for det. Derfor er jeg også mer opptatt av riktig farge enn av f.eks. vingenes utforming. Om den i det hele tatt trenger det. Mistro meg gjerne, men å bytte farge gir i alle fall meg minst like mye fisk som å bytte størrelse på f.eks. en parachute. Altså ei flue som svært mange mener klarer seg fint i grått. Joda, får da fisk på grått. I alle fall fisk som beiter som bare det. Men hva med den som vaker sjelden eller enda ikke har vist seg? Den store nymfespisende og skye storørreten. Den som kun tar det den vil ha og ikke det som kommer... Nok om det.

Minimalisme i bindingen og stor variasjon i utvalget er altså det jeg har endt opp med. Før skulle ei flue være perfekt og ha alt. Da måtte den jo ha riktig nøkkel uansett hva fisken så etter. Nope, hver flue ble som et nøkleknippe med 20 nøkler - vanskelig å finne den rette blant alle de andre.

Dette er min filosofi og neppe noen ny idé. Fungerer for meg og neppe for alle andre. Og godt er det!  

[Gjest Erik Eikre]

Å du himmelske!

[Tore Slettengen.]

Enig med Erik, og hatten av til Mergus...det måtte bare bli sånn!

[.JB]

Veldig mange interessante momenter du bringer inn her, Erik. Og det med farger er et godt diskusjonstema i seg selv, men at du er opptatt av det, og at det er grunnleggende i din fluebinding, er jo nettopp slike poeng tråden jakter på! 

@Tore; Hyggelig å se deg innom her igjen. Betyr din less-is-more-filosofi at du nå har droppet å binde en sneip inn i munnviken på døgnfluene dine? 

[.JB]

Det kommer fire særdeles dyktige fluebindere til Norge i slutten av mai (http://www.fluefiskesiden.no/index.php?option=com_content&view=article&id=288:fluebinding-master-class-workshop&catid=37:praktisk-fiske&Itemid=69).

Kanskje blir det mer fart i en slik diskusjon etter det?

PS, før tråden dør helt ut:

Generelt tror jeg dagens fluefiskere leser altfor lite, og stuper rett på youtube-videoer og fluedatabaser. Dermed lærer man seg raskt noen mønstre, men får sjelden tak i ideene bak. Det fører til at diskusjonene om fluebinding, fluemønstre, imitasjons-egenskaper, materialvalg og eksperimenter blir fattige. Alt skal bare være gøy og moro. Kanskje putte på litt bling, ohh herrejemeni. Jeg mener at vordende fluebindere bør fylle opp bokhylla før de begynner å surre det fullstendig til med tråd og fjær.

For selv om man klarer å knyte på å en vinge og surre litt hackle rundt, så er det dermed ikke sagt at man kan fluebinding. Det er uhyggelig mye mer avansert enn som så, og krever mange års studier og systematiske ferdighetsøvelser. Så når jeg ser folk født på slutten av 70-tallet, ja endog 80- og 90-tallet, løper rundt og kaller seg "fluebindere", ja da lurer jeg virkelig på om verden er i ferd med å gå av skaftet, eller hva det heter for no'. Nei, ekte fluebindere bør ha et helt liv bak seg av systematisk tenkning og eksperimentering ved elver og vann. Og helst se ut som de eldre utgavene av Oddvar Nordli og Charles Bronson.

[-Lars-]

Er ikke mange andre enn meg som er utlært på hverken fluebinding eller fluefiske har jeg sett, men moro at flere prøver